Reiten - igjen

Han ser nok slutten nå. På en langvarig mobbekampanje. Anført av en særdeles hevngjerrig Arne Strand med god backing fra en av majoritetseierne: Staten v/ Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen. Og stortingsrepresentant Ingrid Heggø ble bønnhørt. Av Gud og Eivind Reiten.

I dag kappes alle medier om å fortelle hvor mye han har fått, skal få og kanskje kan komme til å få. Full forvirring, som vanlig. Noen har tatt med pensjon (uten å vite hvor lenge han kommer til å leve) og noen ikke.

Eivind Reiten har fått godt betalt. Meget godt. Men når man leser kommentarene, (spesielt Arne Strand) virker det som om Reiten bare har kunnet stikke innom lønningskontoret i Hydro og fortelle hvor mye han skal ha. Kritikerne retter i så fall baker for smed.

Det virker ikke som om man forstår at det er styret som er rette mottaker av kritikken. (I den grad det er noe å kritisere).

Det er styret som har fastsatt lønna. Det var styret som vedtok opsjonspakka. Det var styret som vedtok pensjonsavtalen og det var styret som vedtok etterlønna. (Som opprinnelig var enda høyere, men ble nedforhandlet). Når politikere av ymse valører kritiserer etterlønna, så glemmer de at den ble enstemming vedtatt. Med stemmene til ansattes representanter. Og med statens representant i styret.

Han skulle selvsagt gjort det samme som stortingspolitikere, statsråder og statsminister gjør når noen fastsetter lønna deres. Takket pent nei.

Så hvorfor den ensidige mobbinga av Reiten?

Alle medier leter med lys og lykte for å finne ut hvor mange penger han har fått, bare ett hederlig unntak: Dagens Næringsliv forteller hva han har skapt.

Siden han tiltrådte 3. mai 2001 har avkastningen i form av utbytte og verdiendring vært på 142,7 milliarder kroner. Det er en totalavkastning på 146%. Om man sammenligner avkastningen for alle selskap på Oslo Børs i samme periode, så er den på 50%. Hovedaksjene på samme børs har gitt 17%. (Kilde: DN)

Og sjefsmobberne, Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen har fått 49% av denne avkastningen: 70 milliarder. Hadde Hydro hatt avkastning som øvrige selskaper på Oslo Børs, hadde staten fått 24 mill. Eller 8,2 milliarder om man sammenligner med de 20 største. Men Reiten bidro til at de fikk 70 milliarder. Det blir det noen km med vei, sykehjemsplasser og barnehager etc. av.

I fusjonen med Statoil sørget han opgså for at Statoil fikk noe de tydeligvis manglet; god prosjektledelse. Mens Statoil har levert en rekke prosjekter med til dels store overskridelser, har det vært unntaket i oljedivisjonen til Hydro.

Nå er selvsagt ikke alt dette Reitens fortjeneste alene, prisutvikling og dyktige medarbeidere teller selvsagt også. Han har også gjort sine feilinvesteringer og i tillegg har han irritert Staten ifbm. saken om hjemfallsrett.

Men forskjellen på Hydro og de andre er påtagelig. Han må ha gjort en meget god jobb for eierne. Og det har vært jobben hans! Og så takker noen av eierne (Kristin og Jens) med en langvarig mobbing. Ikke av styret som har godkjent utbetalingene, men av mottakeren. Men det er nok Reitens strie holdning som har irritert de rødgrønne mest. Han la seg ikke flat for kritikerne og det fikk han betale for.

Så selv om jeg også synes enkelte av avtalene som ble inngått var i beste laget, så ser jeg ingen grunn til å kritisere Reiten for det. Men på en dag da alle bare ser etter èn ting, synes jeg han fortjener honnør for det han har bidratt med. Selv om det er aldri så mye politisk ukorrekt.