Reiten - igjen

Han ser nok slutten nå. På en langvarig mobbekampanje. Anført av en særdeles hevngjerrig Arne Strand med god backing fra en av majoritetseierne: Staten v/ Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen. Og stortingsrepresentant Ingrid Heggø ble bønnhørt. Av Gud og Eivind Reiten.

I dag kappes alle medier om å fortelle hvor mye han har fått, skal få og kanskje kan komme til å få. Full forvirring, som vanlig. Noen har tatt med pensjon (uten å vite hvor lenge han kommer til å leve) og noen ikke.

Eivind Reiten har fått godt betalt. Meget godt. Men når man leser kommentarene, (spesielt Arne Strand) virker det som om Reiten bare har kunnet stikke innom lønningskontoret i Hydro og fortelle hvor mye han skal ha. Kritikerne retter i så fall baker for smed.

Det virker ikke som om man forstår at det er styret som er rette mottaker av kritikken. (I den grad det er noe å kritisere).

Det er styret som har fastsatt lønna. Det var styret som vedtok opsjonspakka. Det var styret som vedtok pensjonsavtalen og det var styret som vedtok etterlønna. (Som opprinnelig var enda høyere, men ble nedforhandlet). Når politikere av ymse valører kritiserer etterlønna, så glemmer de at den ble enstemming vedtatt. Med stemmene til ansattes representanter. Og med statens representant i styret.

Han skulle selvsagt gjort det samme som stortingspolitikere, statsråder og statsminister gjør når noen fastsetter lønna deres. Takket pent nei.

Så hvorfor den ensidige mobbinga av Reiten?

Alle medier leter med lys og lykte for å finne ut hvor mange penger han har fått, bare ett hederlig unntak: Dagens Næringsliv forteller hva han har skapt.

Siden han tiltrådte 3. mai 2001 har avkastningen i form av utbytte og verdiendring vært på 142,7 milliarder kroner. Det er en totalavkastning på 146%. Om man sammenligner avkastningen for alle selskap på Oslo Børs i samme periode, så er den på 50%. Hovedaksjene på samme børs har gitt 17%. (Kilde: DN)

Og sjefsmobberne, Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen har fått 49% av denne avkastningen: 70 milliarder. Hadde Hydro hatt avkastning som øvrige selskaper på Oslo Børs, hadde staten fått 24 mill. Eller 8,2 milliarder om man sammenligner med de 20 største. Men Reiten bidro til at de fikk 70 milliarder. Det blir det noen km med vei, sykehjemsplasser og barnehager etc. av.

I fusjonen med Statoil sørget han opgså for at Statoil fikk noe de tydeligvis manglet; god prosjektledelse. Mens Statoil har levert en rekke prosjekter med til dels store overskridelser, har det vært unntaket i oljedivisjonen til Hydro.

Nå er selvsagt ikke alt dette Reitens fortjeneste alene, prisutvikling og dyktige medarbeidere teller selvsagt også. Han har også gjort sine feilinvesteringer og i tillegg har han irritert Staten ifbm. saken om hjemfallsrett.

Men forskjellen på Hydro og de andre er påtagelig. Han må ha gjort en meget god jobb for eierne. Og det har vært jobben hans! Og så takker noen av eierne (Kristin og Jens) med en langvarig mobbing. Ikke av styret som har godkjent utbetalingene, men av mottakeren. Men det er nok Reitens strie holdning som har irritert de rødgrønne mest. Han la seg ikke flat for kritikerne og det fikk han betale for.

Så selv om jeg også synes enkelte av avtalene som ble inngått var i beste laget, så ser jeg ingen grunn til å kritisere Reiten for det. Men på en dag da alle bare ser etter èn ting, synes jeg han fortjener honnør for det han har bidratt med. Selv om det er aldri så mye politisk ukorrekt.

Statlig eieravmakt

Jeg er fly forbanna på Statoil. Det var miljøvernsbistandsminister Erik Solheims reaksjon på at StatoilHydro ville øke utslippene av CO2 på Melkøya. Oj sann. Vart du skræmt no, Helge Lund. Neppe.

Denne saken viste med stor tydelighet at selv om Staten eier over 60% av StatoilHydro, så driter Helge Lund i hva Erik Solheim måtte mene. Han kan bli så forbanna han vil. Åslaug Haga må gjerne kåres til landets mektigste kvinne så mange ganger man orker. Hun heller styrer uansett ikke StatoilHydro. StatoilHydro styrer Haga. Og Solheim.

Miljøvernministeren sa han var «fly forbanna» på StatoilHydro, men levnet lite håp om at søknaden om å få utvide utslippet fra LNG-anlegget på Melkøya vil bli avvist.

– Dette er skuffende og alvorlig og tærer på StatoilHydros prestisje. Jeg forventer at man snur hver en stein for å se om det finnes alternativer. SV var imot Snøhvit, og tiden er over for store utbygginger uten å ha løsningen klar for hvordan utslippene skal håndteres, sa Solheim.

Han ville ikke svare på om regjeringen har en grense for hvor store utslippsøkningene kan bli før hele Snøhvit-prosjektet legges på is. Han ønsket heller ikke å forskuttere behandlingen av søknaden fra oljegiganten.

Vel, for å spare Staten for tid og penger, så kan jeg godt avgjøre det her og nå. Søknaden er innvilget. For det blir den.

Er det noen med vettet i behold som tror at en utbygging som foreløbig har kostet 53 milliarder (og øker fortsatt) og som er blitt 50% dyrere enn budsjettert, blir stanset av litt ekstra CO2?

Men jeg forstå Erik Solheims forbannelse. Det er ikke lett å motivere for at du og jeg skal redusere bilbruken med økte avgifter, betale for parkeringsplasser og få en evt. veiprising på toppen, når Statoil kan ture frem som de vil.

De lokale politikerne er allerede kommet på banen. Man biter selvsagt ikke hånden som mater en.

Hammerfest-ordfører Kristine Jørstad Bock (Ap) stiller seg bak Høyres og FrPs krav om at StatoilHydros søknad må godkjennes.

– Vi må ha minst mulig bråk, og la Statoil gjøre jobben med minst mulig utslipp. Godkjenn søknaden, og la oss komme i gang, sier ordføreren.

Klart det. Minst mulig bråk. Man kødder ikke med Statoil.

Men også i andre sammenhenger viser Helge Lund hvem som bestemmer. Stikk i strid med vedtatte planer, har han bestemt seg for at StatoilHydro skal i gang på de utsatte områdene i Lofoten og Vesterålen.

Konsernsjef Helge Lund i StatoilHydro legger betydelig press på politikerne for å få dem til å åpne sokkelen utenfor Lofoten og Vesterålen for oljevirksomhet fra 2010.

Får selskapet ikke gå i gang i dette området vil StatoilHydros produksjon på norsk sokkel falle, sier Lund. Men hvis de snart får slippe til på denne omstridte og uhyre følsomme sokkelen, blant skrei og lofottorsk, lover Lund at selskapet kan holde sin produksjon minst på dagens nivå i flere år fremover.

Dette er en melding de forstår som steller med Statens pensjonsfond, det som en gang kaltes Oljefondet.

I følge Harstad Tidende. Er det noen som tviler på om Helge Lund får viljen sin. Hans dulgte trusler hjelper godt. Han er under hardt press fra finansmarkedet fordi StatoilHydro ikke leverer som forventet. En nedgang i inntektsstrømmen vil derfor være tungt å bære for selskapet. Og Staten vil få reduserte inntekter. Bare i 2006 var utbyttet på 14 milliarder. I tillegg kom verdistigningen.

Bare i Rogaland legger StatoilHydro igjen 42 milliarder kroner til innkjøp av varer og tjenester. Som uttrykt i en leder i Stavanger Aftenblad: "E det løye at me lyttar til Helge Lund?"

Nei, det er ikke "løye".

Uansett om StatoilHydro hadde vært eid 100% av staten og tatt av børsen, så hadde StatoilHydro bestemt. Det er et demokratisk tankekors.

Selskapet legger igjen så mye penger rundt hele kysten at forsøk på å vingestekke selskapet ville vært utelukket. Statoil har alltid bygget sterke relasjoner til politikere. Enten ved å antyde en utbygging eller å true med å trekke seg ut.

Gjøkungen har vokst seg for stor for reiret. Å fusjonere inn Hydros oljedivisjon gjorde ikke Helge Lund mindre "høy og mørk".

Man kan godt forsvare eierandelen i Statoil av rent økonomiske årsaker, men å bringe inn svulstige ord som "samfunnsansvar" duger ikke. I følge Statoil er det som er best for Statoil også best for samfunnet. Punktum.

Det som skjer er en meget klar og tydelig demonstrasjon i statlig avmakt. Statlig eieravmakt.

Så fikk de ham

Eivind Reiten trekker seg som styreformann i StatoilHydro. På en pressekonferanse nå, forklarte han at Libyasaken hadde blitt en så stor belastning for selskapet og siden han selv måtte melde seg inhabil, så var det best for både Hydro og StatoilHydro at han gikk av.

En klok beslutning slik saken nå står. Og en beslutning han har all ære av. Første runde i maktkampen gikk til Helge Lund og regjeringen. Paradokset er at det er Statoils tidligere korrupsjonssak som nå gjør at de må være ekstra på vakt. De har til og med en amerikansk "barnevakt" som passer på dem. Det er Statoil som har erfaring med både direktør og styreformannsbytter i tide og utide. En kultur som har vært fremmed i Hydro.

Nå er det bare å legge frem forslaget på ny styreformann for triumviratet: Jan Bøhler, Audun Lysbakken og Arne Strand. Alle som passerer det nåløyet kan gå til topps.

Mitt tips som ny styreleder er Marit Arnstad. Den politisk korrekte løsningen, men ikke den beste for selskapet.

Har vi ham nå?

Libyia-saken kom som sendt fra himmelen for Reiten-haterne. Akkurat i det bølgene fra opsjonssaken hadde roet seg kraftig og man skulle feire Reitens strategi-trumf. Fusjonen mellom Hydro og Statoil. Jeg er for kynisk til å tro på tilfeldigheter. Timingen var bort i mot perfekt. Man fikk søkelyset satt på Reiten og fest-stemningen ble ødelagt. For noen var det a dream come trough.

Jeg vet ikke noe om Reitens rolle i denne saken. Det vet tydeligvis ikke så mange andre heller, siden blålysene er satt på og full granskning er iverksatt. Men Reiten-haterne vet nok. Nok til å sprengløpe til nærmeste mikrofon eller journalistpenn. Steinar Gullvåg AP-medlem i næringskomiteen var i mange kanaler og til Dagsavisen sier han:

"at saken ikke styrker hans tillit til Reiten."

Tillit, hr. Gullvåg er som graviditet, ikke en gradert sak. Enten har man tillit eller så har man det ikke. At Jan Bøhler henger seg på hylekoret er vel ikke egnet til å forundre.

Da vil jeg gi overraskende ros til SV:

– Man kan ikke ta utgangspunkt i om man liker Reiten eller ikke, og deretter ta stilling til hans rolle i denne saken. Det er en god tradisjon å ikke dømme folk på forhånd, sier Ingvild Vaggen Malvik, næringspolitisk talsperson i SV, til NTB.

Kloke ord som burde synke inn hos deler av regjeringskameratene.

Sist lørdag hadde Magasinet i Dagens Næringsliv (lørdagsutgaven er forøvrig etter mitt syn, en av landets beste aviser) en innsiktsfull artikkel om jakten på Eivind Reiten. Som regjeringen på ingen måte har avblåst, i følge DN. De siste dagers utvikling bekrefter det.

Personlig undres jeg over at dette dukker opp etter å vært gjennom to omfattende due dilligencer, først da Hydro overtok Saga Petroleum og nå i fusjonen med Statoil. At de skarpskodde advokatene og konsulentene som har gjennomført disse due dill-ene ikke har funnet noe, er overraskende. Jeg har selv vært med i en slik prosess ifbm med en børsnotering og det var ikke mange steiner som ikke ble snudd.

Har Reiten enten holdt tilbake informasjon eller gjort noe annet klanderverdig, bør han ta konsekvensene. Men vi skal kanskje følge SVs råd og ikke dømme på forhånd.