Reiten - igjen

Han ser nok slutten nå. På en langvarig mobbekampanje. Anført av en særdeles hevngjerrig Arne Strand med god backing fra en av majoritetseierne: Staten v/ Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen. Og stortingsrepresentant Ingrid Heggø ble bønnhørt. Av Gud og Eivind Reiten.

I dag kappes alle medier om å fortelle hvor mye han har fått, skal få og kanskje kan komme til å få. Full forvirring, som vanlig. Noen har tatt med pensjon (uten å vite hvor lenge han kommer til å leve) og noen ikke.

Eivind Reiten har fått godt betalt. Meget godt. Men når man leser kommentarene, (spesielt Arne Strand) virker det som om Reiten bare har kunnet stikke innom lønningskontoret i Hydro og fortelle hvor mye han skal ha. Kritikerne retter i så fall baker for smed.

Det virker ikke som om man forstår at det er styret som er rette mottaker av kritikken. (I den grad det er noe å kritisere).

Det er styret som har fastsatt lønna. Det var styret som vedtok opsjonspakka. Det var styret som vedtok pensjonsavtalen og det var styret som vedtok etterlønna. (Som opprinnelig var enda høyere, men ble nedforhandlet). Når politikere av ymse valører kritiserer etterlønna, så glemmer de at den ble enstemming vedtatt. Med stemmene til ansattes representanter. Og med statens representant i styret.

Han skulle selvsagt gjort det samme som stortingspolitikere, statsråder og statsminister gjør når noen fastsetter lønna deres. Takket pent nei.

Så hvorfor den ensidige mobbinga av Reiten?

Alle medier leter med lys og lykte for å finne ut hvor mange penger han har fått, bare ett hederlig unntak: Dagens Næringsliv forteller hva han har skapt.

Siden han tiltrådte 3. mai 2001 har avkastningen i form av utbytte og verdiendring vært på 142,7 milliarder kroner. Det er en totalavkastning på 146%. Om man sammenligner avkastningen for alle selskap på Oslo Børs i samme periode, så er den på 50%. Hovedaksjene på samme børs har gitt 17%. (Kilde: DN)

Og sjefsmobberne, Jens Stoltenberg og Kristin Halvorsen har fått 49% av denne avkastningen: 70 milliarder. Hadde Hydro hatt avkastning som øvrige selskaper på Oslo Børs, hadde staten fått 24 mill. Eller 8,2 milliarder om man sammenligner med de 20 største. Men Reiten bidro til at de fikk 70 milliarder. Det blir det noen km med vei, sykehjemsplasser og barnehager etc. av.

I fusjonen med Statoil sørget han opgså for at Statoil fikk noe de tydeligvis manglet; god prosjektledelse. Mens Statoil har levert en rekke prosjekter med til dels store overskridelser, har det vært unntaket i oljedivisjonen til Hydro.

Nå er selvsagt ikke alt dette Reitens fortjeneste alene, prisutvikling og dyktige medarbeidere teller selvsagt også. Han har også gjort sine feilinvesteringer og i tillegg har han irritert Staten ifbm. saken om hjemfallsrett.

Men forskjellen på Hydro og de andre er påtagelig. Han må ha gjort en meget god jobb for eierne. Og det har vært jobben hans! Og så takker noen av eierne (Kristin og Jens) med en langvarig mobbing. Ikke av styret som har godkjent utbetalingene, men av mottakeren. Men det er nok Reitens strie holdning som har irritert de rødgrønne mest. Han la seg ikke flat for kritikerne og det fikk han betale for.

Så selv om jeg også synes enkelte av avtalene som ble inngått var i beste laget, så ser jeg ingen grunn til å kritisere Reiten for det. Men på en dag da alle bare ser etter èn ting, synes jeg han fortjener honnør for det han har bidratt med. Selv om det er aldri så mye politisk ukorrekt.

Skammens dag

19 menn har betalt for vår oljerikdom med helsa si. De er mer eller mindre invalidisert etter å ha jobbet som dypdykkere i Nordsjøen. Uten deres innsats hadde ikke den norske stat vært i stand til å håve inn de enorme inntektene i denne perioden. På grunn av skadene de har pådratt seg, har de stevnet staten.

I dag falt dommen. Staten frifinnes. Det er en skammens dag.

Dommen må selvsagt ikke bli stående. Når Staten ikke har skamvett nok til å gi Nordsjødykkerne erstatning, så må den ankes. Dette kan ikke være punktum i saken.

Noen ganger blir de knusktørre paragrafer i Norges lover til et overgrep mot mennesker. Og selv om jusen i dette tilfellet skulle være riktig, så bør det finnes en moral ett eller annet sted i regjeringen. Les også LOs svik mot dykkerne. Det er flere som bør være skamfulle i dag.

Denne saken viser også at det finnes advokater som ikke bare er opptatt av eget salær. Advokat Marius Reikerås har jobbet gratis med saken i ett år, godt støttet av pensjonert tingrettsdommer og tidligere direktør i Kommunaldepartementet, Henrik Lunde. De fortjener honnør!

Lønn som fortjent?

Lederlønninger et et evig tilbakevendende tema. Det er kanskje det ordet som får frem det verste i en hvilken som helst rødgrønn statsråd. Men bare når det gjelder ledere i det private næringsliv.

Men virkeligheten innhenter også SV. Deres lett bortgjemte fornyingsminister, Heidi Grande Røys argumenterer omtrent på samme måte som en hvilken som helst privateid styreformann:

- Med den harde konkurransen i arbeidsmarkedet har dette vært nødvendig for å rekruttere og beholde gode ledere, sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys (SV).

Jeg synes argumentene er hørt mange ganger tidligere. Forskjellen er at da har man bare fått hånflir og sure kommentarer fra venstresiden.

En helt annen sak er at om ledere i privat sektor, år etter år, hadde bommet på budsjettene og ikke fulgt de pålegg som styret gir dem, så hadde de fått sparken. I helsesektoren får man lønnstillegg. "For å beholde gode ledere"!!!

Kristin Halvorsen satte jo i 2006, premissene for hvor mye ledere burde tjene:

- Jeg møter altfor mange i norsk næringsliv som bare sammenligner seg oppover med internasjonale og amerikanske selskaper, men i Norge burde en se til statsministeren, sier Halvorsen.

Skal næringslivstoppene tjene mer, mener Halvorsen at de må begrunne hvorfor de har en mer ansvarsfull jobb enn statsministeren.

Det skal bli artig å lese begrunnelsene fra statlig sektor.

Massedrap

Vi har etterhvert blitt lullet inn i forestillingen om Staten som den gode forelder som skal ta vare på oss i alle sammenhenger. Mennesket er snart uten noe ansvar for sine handlinger. Og verre skal det bli.

Vel er det riktig at Staten for våre skattepenger skal sørge for en del basisgode, der f. eks. bygging av gode veier inngår. Men når man begynner å snakke om massedrap fordi det ikke er midtdelere på alle ulykkesutsatte veier, da har man passert en grense.

Kjendisadvokat Mona Høiness går sterkt ut i dagens Dagsavisen:

– Alle vet at møteulykkene står for over 40 prosent av alle dødsulykkene i trafikken i Norge. Dette innebærer at 150 liv kunne vært reddet hvert år av noe så enkelt som å sette opp midtskillere mellom veibanene. Når myndighetene har kunnskap om dette, men likevel lar bilene kjøre mot hverandre og lar folk dø i stort antall mener jeg samfunnets medvirkeransvar ved ikke å gripe inn er så grovt at jeg vil kalle det massedrap satt i system, og godkjent av samfunnet, sier Høiness til Dagsavisen.

Jeg skal gi kjendisadvokaten et par saker til som hun kan bruke sin stringente og krystallklare logikk på.

2500 nordmenn dør av røyking årlig. I tillegg dør det ca. like mange av alkohol som i trafikken. Så venter jeg på neste utspill:

"Når myndighetene har kunnskap om dette, men likevel lar mennesker røyke og drikke, og dermed la folk dø i stort antall mener jeg at samfunnets medvirkeransvar ved ikke å gripe inn er så grovt at jeg vil kalle det et massedrap satt i system, og godkjent av samfunnet, Høiness til Vox populi. "

Selvsagt skal staten bygge gode veier. Selvsagt skal det være regler for røyk og alkohol. Men til syvende og sist er det du og jeg som må ta ansvar de handlinger vi foretar. De som ikke klarer det, må man gripe fatt i. At staten blir utpekt til en massemorder er tøv.

Statlig eieravmakt

Jeg er fly forbanna på Statoil. Det var miljøvernsbistandsminister Erik Solheims reaksjon på at StatoilHydro ville øke utslippene av CO2 på Melkøya. Oj sann. Vart du skræmt no, Helge Lund. Neppe.

Denne saken viste med stor tydelighet at selv om Staten eier over 60% av StatoilHydro, så driter Helge Lund i hva Erik Solheim måtte mene. Han kan bli så forbanna han vil. Åslaug Haga må gjerne kåres til landets mektigste kvinne så mange ganger man orker. Hun heller styrer uansett ikke StatoilHydro. StatoilHydro styrer Haga. Og Solheim.

Miljøvernministeren sa han var «fly forbanna» på StatoilHydro, men levnet lite håp om at søknaden om å få utvide utslippet fra LNG-anlegget på Melkøya vil bli avvist.

– Dette er skuffende og alvorlig og tærer på StatoilHydros prestisje. Jeg forventer at man snur hver en stein for å se om det finnes alternativer. SV var imot Snøhvit, og tiden er over for store utbygginger uten å ha løsningen klar for hvordan utslippene skal håndteres, sa Solheim.

Han ville ikke svare på om regjeringen har en grense for hvor store utslippsøkningene kan bli før hele Snøhvit-prosjektet legges på is. Han ønsket heller ikke å forskuttere behandlingen av søknaden fra oljegiganten.

Vel, for å spare Staten for tid og penger, så kan jeg godt avgjøre det her og nå. Søknaden er innvilget. For det blir den.

Er det noen med vettet i behold som tror at en utbygging som foreløbig har kostet 53 milliarder (og øker fortsatt) og som er blitt 50% dyrere enn budsjettert, blir stanset av litt ekstra CO2?

Men jeg forstå Erik Solheims forbannelse. Det er ikke lett å motivere for at du og jeg skal redusere bilbruken med økte avgifter, betale for parkeringsplasser og få en evt. veiprising på toppen, når Statoil kan ture frem som de vil.

De lokale politikerne er allerede kommet på banen. Man biter selvsagt ikke hånden som mater en.

Hammerfest-ordfører Kristine Jørstad Bock (Ap) stiller seg bak Høyres og FrPs krav om at StatoilHydros søknad må godkjennes.

– Vi må ha minst mulig bråk, og la Statoil gjøre jobben med minst mulig utslipp. Godkjenn søknaden, og la oss komme i gang, sier ordføreren.

Klart det. Minst mulig bråk. Man kødder ikke med Statoil.

Men også i andre sammenhenger viser Helge Lund hvem som bestemmer. Stikk i strid med vedtatte planer, har han bestemt seg for at StatoilHydro skal i gang på de utsatte områdene i Lofoten og Vesterålen.

Konsernsjef Helge Lund i StatoilHydro legger betydelig press på politikerne for å få dem til å åpne sokkelen utenfor Lofoten og Vesterålen for oljevirksomhet fra 2010.

Får selskapet ikke gå i gang i dette området vil StatoilHydros produksjon på norsk sokkel falle, sier Lund. Men hvis de snart får slippe til på denne omstridte og uhyre følsomme sokkelen, blant skrei og lofottorsk, lover Lund at selskapet kan holde sin produksjon minst på dagens nivå i flere år fremover.

Dette er en melding de forstår som steller med Statens pensjonsfond, det som en gang kaltes Oljefondet.

I følge Harstad Tidende. Er det noen som tviler på om Helge Lund får viljen sin. Hans dulgte trusler hjelper godt. Han er under hardt press fra finansmarkedet fordi StatoilHydro ikke leverer som forventet. En nedgang i inntektsstrømmen vil derfor være tungt å bære for selskapet. Og Staten vil få reduserte inntekter. Bare i 2006 var utbyttet på 14 milliarder. I tillegg kom verdistigningen.

Bare i Rogaland legger StatoilHydro igjen 42 milliarder kroner til innkjøp av varer og tjenester. Som uttrykt i en leder i Stavanger Aftenblad: "E det løye at me lyttar til Helge Lund?"

Nei, det er ikke "løye".

Uansett om StatoilHydro hadde vært eid 100% av staten og tatt av børsen, så hadde StatoilHydro bestemt. Det er et demokratisk tankekors.

Selskapet legger igjen så mye penger rundt hele kysten at forsøk på å vingestekke selskapet ville vært utelukket. Statoil har alltid bygget sterke relasjoner til politikere. Enten ved å antyde en utbygging eller å true med å trekke seg ut.

Gjøkungen har vokst seg for stor for reiret. Å fusjonere inn Hydros oljedivisjon gjorde ikke Helge Lund mindre "høy og mørk".

Man kan godt forsvare eierandelen i Statoil av rent økonomiske årsaker, men å bringe inn svulstige ord som "samfunnsansvar" duger ikke. I følge Statoil er det som er best for Statoil også best for samfunnet. Punktum.

Det som skjer er en meget klar og tydelig demonstrasjon i statlig avmakt. Statlig eieravmakt.

Julaften kom tidlig i år

Julaften kom tidlig i år. Men julenissen hadde bare med en gave. Til Kjell Inge Røkke. Vi andre må fortsatt vente noen måneder.

Næringsminister Dag Terje Andersen har fått låne pin-koden til statskassa. På vegne av oss alle delte han med raus hånd ut 4,8 milliarder til den verdig trengende Røkke. Jo da, Andersen fikk noen aksjer i Aker Holding for pengene, men det kunne han spart oss for.

Det må være presset på å vise handlekraft som har fått Andersen til å krype inn i kapitalistenes høyborg. Og hjelpe KIR til enda større rikdom. Noen annen fornuftig forklaring finner jeg ikke.

Kjell Inge Røkke på sin side må få ros. Det finnes knapt hans like i landet når det gjelder forhandlingskraft. Han er også en mester i imagebygging. Det siste genitrekket hans er å iføre seg kjeledress et par timer hver torsdag for å selge reker fra egen båt. Slike gutter vil gamle Norge ha.

Så får vi se bort fra at han har solgt ut for 16 milliarder på kort tid. Når Stein Erik Hagen og Eivind Reiten gjør noe lignende, henges de ut til spott og spe. Ja, selv om ordet landssviker ikke blir uttalt, så henger det der i luften ett sted. Men ikke når det gjelder sosialistenes yndlingskapitalist. At han skal sone i fengsel for å kjøpe seg skippersertifikat gjør ham heller mindre spiselig.

Det er ingen gode grunner til å dele ut julegaver i juni. Statens idè om et langsiktig eierskap i Aker Holding er feil, feil, feil. Risikofritt er det heller ikke. Med så mye av landets økonomi bundet til oljeindustrien, så vil et oljeprisfall ramme oss sterkt. Det skal bli spennende å se hva regjeringen gjør dersom oljeprisen stuper og Aker står uten oppdrag. Vedtar de da noen ulønnsomme utbygginger for å holde kunstig liv i bedriften?

Men vel så betenkelig er det et staten sitter på alle sider av bordet. Staten legger premissene for oljeindustrien. Staten er majoritetseier StatoilHydro. StatoilHydro er en av de største kundene til Aker. Det lukter ikke godt.

Det mest bekymringsfulle for meg, er at ikke den næringspolitiske talsmannen i Høyre, Torstein Hansen sørger for å klargjøre Høyres syn på statlig eierskap. Nei, det skal måles og veies først. Og så må man selge noe annet. Dette er værhanepolitikk av verste skuffe. Er det valget som skremmer Høyre fra et klart standpunkt?

Å lokke svenskene med på dette var ikke vanskelig. Å investere vel 1 mrd med den sikringen som Wallenberg har oppnådd i aksjonæravtalen er tilnærmet risikofritt. Timingen er sikkert helt tilfeldig. Det ville være nærmest være injurierende å nevne at JAS Gripen har vært i svenskenes tanker.

Statens oppgaver er å sørge for at konkurransen mellom private næringsdrivende fungerer optimalt. Ved lover, regler og et sterkt konkurransetilsyn. Ikke ved å desavuere det samme tilsynet som i fusjonen Statoil Hydro eller Gilde/Prior-saken.

Den som er i tvil om investeringen i Aker er god kan tenke på følgende. Om han hadde ment at Aker var den beste investeringen han kunne gjøre, så hadde ikke Kjell Inge Røkke solgt.

Andre norske bedrifter har fått oppskriften gratis. Driver du en passe stor bedrift så truer du med at noen slemme utlendinger kommer og kjøper oss. Gjerne russere. Det høres ekstra skummelt ut. Da er kommer Dag Terje Andersen løpende. Det er sikkert samme resepten som utlendinger bruker når Telenor, Hydro, Statoil, Cermaq eller Aker kommer for å kjøpe dem.