Viser innlegg med etiketten Solheim. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten Solheim. Vis alle innlegg

torsdag, oktober 18, 2007

SVs siste sjanse

Skiftene i regjeringen tyder på at et er smått med statsrådsemner i SV. Forsøket med å la Erik Supermann Solheim styre to departementer er et spill med høy innsats. Det kan gå godt og styrke SV frem til valget, men det er like stor sannsynlighet for at å ri to hester kan ende med at Solheim går på trynet. Det har ikke SV råd til. Derfor er det nesten urimelige forventninger til ham.

Derfor ble Heidi Sørensen utnevnt til statssekretær. Hun kunne nok fyllt rollen som statsråd alene. Men man tar ingen sjanser. Bjørnøy var skadeskutt av egen innsats, men også med god hjelp av både statsminister og egen partileder. Det kan ikke ha vært en hyggelig opplevelse.

De som så avskjedstalen til Djupedal, så en bitter mann som aldeles ikke ville gi seg nå. Det er nok med stor sorg Kristin Halvorsen måtte la ham gå. I dette tilfellet stod hensynet til partiet over hensynet til støttespiller Djupedal.

Det var nok et aldri så lite plaster på såret at man innså at departementets spennvidde ble for stor, slik at en deling ble nødvendig. Tora Aasland kjenner forskermiljøet og høyere utdanning og kan helt sikkert gjøre en solid jobb. Bård Solhjell likeså. Sunnfjordinger gjør ofte det. (Ingen premie for å gjette min egen opprinnelse)

Manuela Ramin-Osmundsen var kveldens overraskelse. Ikke bare for meg, men for et samlet kommentatorkorps. Overraskelsen var ikke at Karita gikk, men hvem som kom.

Jeg er tvisynt til å utnevne politiske noviser til statsrådsposter. Når denne novisen i tillegg er kontroversiell gjennom UDI-saken, der hun valgte å trekke seg etter Graver-rapporten som ble lagt frem, så kom mange kritiske røster på banen.

Det positive er at man endelig fant plass til en innvandrer i regjeringen. Det kan styrke denne gruppens selvfølelse og kanskje bidra positivt til integreringsarbeidet. I tillegg er hun så fersk som norsk at departementet måtte sørge for en ekspressbehandling av søknaden om statsborgerskap for å rekke utnevnelsen.

Det ble litt spedt når statsministeren i Redaksjonen En, krampaktig måtte fremheve hennes innsats i Arbeiderpartiet. Som var vaffelsteking på politiske møte og roseutdeling i høyblokkene på Tveita.

Hun kommer til å få en tøff hverdag i Stortinget, der ikke minst Erna og Siv kommer til å gjøre livet surt for henne og hennes manglende politiske erfaring kan få henne til å tråkke feil. Helen Bjørnøy opplevde noe av det samme. Selv om hun hadde erfaring fra tøffe sider av samfunnet, så fikk hun oppleve at politikk er ingen søndagsskole.

Det er mulig regjeringen er styrket, men jeg tviler. Det mest interessante blir å se om den indremedisin som SV har foreskrevet seg selv, vil hjelpe. Mye henger nå på Erik Solheim, men det er ofte lettere desperate, eller ekstreme gamblere som satser på mye på ett kort.

onsdag, mars 21, 2007

Har venstresida hegemoniet?

Erik Solheim inntar dommer-rollen i Dagbladet i dag. Og dømmer den globale høyresiden ut. Dette baserer han på to saker som i følge ham selv er det eneste som definerer det globale samfunnet i dag: Irak og klima.

Det er nok i enkleste laget som analyse betraktet. Solheim overser en meget viktig faktor i globaliseringen. Den markedsliberalistiske tilpasningen som skjer i Kina og bl. a. Vietnam. Disse to landene som til overmål er kommunistisk styrt har gått meget langt i å tilpasse seg kapitalismens lover. Og er blant de raskest voksende økonomier i verden. Kina nr. 1 og Vietnam nr. 3.

Fredag 16. mars var en merkedag i så måte i Kina. Da vedtok Folkekongressen i Kina med overvelvende flertall (2799 av 3000 delegater) en lov som sidestiller privat og statlig eierskap. Dette sikrer den private eiendomsretten. Selv om staten eier all jord, vil den nye loven sikre privates rettigheter til boliger og firmaer. Og ikke minst kompensasjon ved statlige reguleringer.
I dag står den private sektoren for 65% av brutto nasjonalprodukt i Kina og 70% av skatteinntektene. Det må være et paradoks for sosialistene. At kommunistiske styrte land kaster planøkonomien overbord som vrakgods.

I tillegg vedtok man en lov som sidestiller nasjonale og utenlandske beboere med hensyn til skatt. Tidligere betalte utlendinger dobbelt så mye som kinesere. Nå skal begge parter betale 25% skatt.

Dette er noe av det Erik Solheim underslår når han dømmer høyresiden ut i det globale samfunnet. En sterk privatisering basert på markedsliberalisme. Og det skaper større velstand for de fleste innbyggerne. Ikke bare for en priviligert elite.

Det gjør nok vondt for sosialistene å se det som skjer, så vondt at man fortrenger det.