Regelrett

"Jeg fulgte bare reglene". Denne setningen er blitt et mantra for våre folkevalgte tillitsmenn- og kvinner. Selv når de blir tatt med buksa på vei ned, på et av de vakre teppene.

Bjarne Håkon Hanssen fulgte bare reglene. Til punkt og prikke. Men når han gjorde det, kom det et hyl fra politikerstammen: "Vi må endre reglene" Ingen hadde tenkt på muligheten av at han skulle glemme sin sosialdemokratiske morsmelkerstatning og jobbe mot regjeringens standpunkt. Fysj!

Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Anne Grethe Strøm-Erichsen fulgte også bare reglene. Reglene om at det er ikke noe i veien for at statsråder kan ta i mot gaver. Deres embetsverk derimot, er ikke helt til å "stole" på, så der må man ha så strenge regler at de ikke får ta i mot gaver. Det er da forskjell på folk.

Merkelig egentlig. Det norske embetsverket med sine stolte tradisjoner. I hine hårde dager da man skrev brev med penn og blekk, sørget alltid den gode embestsmann for å ha to stykker på pulten. Ett til embedet og ett til private brev. Statsminister og statsråder i dag skiller tydeligvis ikke mellom offisielle og private gaver. Og gavene er mange. Noe som fremgår av gavelista til Jens.

Men Jonas og de andre fulgte bare reglene og ble derfor rimelig forbannet da TV2s Geir Solaas Moen stilte spørsmål om det var slik at embetsmennene hans var mer korrupt enn han siden de måtte ha strengere regler. Et relativt logisk spørsmål gitt forskjellen i reglement.

Som i saken til Bjarne Håkon Hanssen så tålte ikke dagens regelverk en forside i VG. En ikke ueffen syretest på om man har opptrådt sånn nogenlunde fornuftig. (Nå finnes det mange unntak fra denne regelen, men la det ligge). Derfor måtte regjeringens hjulvisp, minister uten portefølje: Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, vispe i gang regelendringer umiddelbart. Nå antar man at politikere er like "korrupte" som embetsverket. Reglene blir like. Og er på plass i Håndbok for politisk ledelse

Nettopp den plutselige regelendringen tyder på at det ikke alltid er godt nok å unnskylde seg med "jeg fulgte bare reglene" Det er ikke mulig å lage vanntette regler for alt mulig eller som dekker alle hvis, hva, hvem etc.

Derfor stiller vi krav til våre topp-politikere om at de kan utøve et sunt skjønn i sin regelbruk. Hadde de gjort det, hadde ikke Schjøtt-Pedersen fått det så travelt. Selv om noe skal vel han også fylle dagen sin med. Dessverre sviktet omdømmet i gavesakene.

Det blir for enkelt å avfeie kritikk mot våre topp-politikere som småligheter. Det er ikke nødvendigvis verdien som setter grenser. Vi må og skal stille strenge krav til våre tillitsmenn og kvinner. Og når regelverket må endres "aber plötslich", er det i seg en innrømmelse av at dette er kritikkverdig og dårlig politisk håndtverk. Ikke minst fra klassens duks, Jonas,  var det nok ventet en bedre håndtering.

Først når politikerne kan forsvare sine handlinger uten å vise til at "vi fulgte reglene", fungerer reglene som de skal.

Nei, jeg har ikke glemt Liv Signe Navarsete. Men i motsetning til de andre fulgte hun ikke reglene.  Det er enda verre.

Dugnadsånd i sosiale medier

Jeg har tidligere blogget om invitasjonen fra Jens Stoltenberg om å gi blogg-råd til regjeringen i forbindelse med Samarbeid for arbeid. Det ble et godt møte.

Når en har blogget i flere år om samfunnsrelaterte saker med ønske om å blir hørt, så er det faktisk en spesiell opplevelse når regjeringen ønsker å lytte til deg. Og for en enkel sjel fra Vestlandet er det stort å sitte ved siden av statsministeren. Selv om jeg kanskje ikke er de rødgrønnes største beundrer. (Desto mer morsomt er det at jeg har begrunnet mistanke om at mitt navn ble spilt inn fra de rødgrønnes rekker)

Det er ikke vanlig møte i 16. etg. hos SMK, kan man bli så preget at det ikke er alle tanker som kommer til skudd. Derfor en liten oppfølger til møtet.

Jeg tror regjeringen har gjort noe klokt i å invitere befolkningen til å komme med innspill. Spesielt i sosiale media.

Jeg ser på dette som en form for dugnad. Dugnad er jeg vokst opp med i Florø. Det var dugnad enten når vi skulle løfte sammen i skole-korpset eller fotball-laget. Eller i andre lag og organisasjoner. Det som kjennetegner dugnad er at man bidrar med det man kan best, men ikke minst med hardt arbeid. Og når mange blir med, kan dugnadsgjengen være et miniatyrsamfunn både i arbeidsinnsats og kompetanse. Og man kan utrette store ting.

Derfor kan Samarbeid for arbeid ha glede av et slikt dugnadsprosjekt. Det finnes så uendelig mange dyktige, kompetente mennesker som kan gi kloke innspill til regjeringen. Og mange har lyst til å delta.

Ett av mine råd til statsministeren var derfor: Å ta godt vare på de beste innspillene. Folk har et behov for å bli sett og hørt. Og få anerkjennelse når det er fortjent. Derfor vil det være en stimulans om regjeringen (og gjerne statsministeren) tar seg tid til å gjøre litt stas på borgere som bidrar. Ikke bare som en symbolhandling (selv om den er viktig nok), men når det kommer spesielt gode innspill som regjeringen vil kikke nærmere på.

Jeg synes prosjektet er spennende og kan danne grunnlag for andre samarbeidsprosjekter. Vi har sett at Samferdselsesdept. opprettet blogg i forbindelse med høringen om Datalagringsdirektivet. Som de får innspill på.  

Mye kan selvsagt forbedres og statsministeren fikk gode råd fra de andre bloggene rundt bordet, men det er bedre å sette igang for så å justere, istedet for å vente på det perfekte. Det beste er ofte det godes fiende. Jeg synes det er positivt at myndighetene går nye veier og så får man heller gjøre som Ferdinand Finne og la veien bli til mens man går. 

Det var også hyggelig at Jens la inn en kommentar fra møtet på bloggen i dag. Uansett om det var en av hans rådgivere som har forfattet det.

Jeg kommer til å bidra med flere bloggposter på Samarbeid for arbeid. Det er ikke sikkert at de blir oppfattet som like hyggelige og positive som møtet på fredag. Men konstruktiv skal jeg forsøke å være.

Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.

14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til "Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv", og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.





Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under enCreative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.

Oppdatert: 50 bloggere har sluttet seg til oppropet:

Liberaleren
Lars-Henrik Michelsen
Carl Christian Grøndahl
Vox Populi
Per Aage Pleym Christensen og på NA24
Bjørn Stærk
Oppviglerbloggen
Fred Rune Rahm
Beate på Rasteplassen
Stian Ludvigsen
Sigrun Tømmerås og på ABC Nyheter og på Verdidebatt
Boye Bjerkholt
The Peace Prize Nation for Ron Paul
Undreverset
Undrelyd
Lothiane
Iskew
Kvinnekongen
Oda Rygh
The loophole
Liv-Marit Davidsen
Kamikaze
Trips and tics
Konrads tankesmie
Sondre Bjellås på Digital Livsstil
Smileygirl83
Erlend Fuglum
Petter Kvinge Tvedt
Haugabloggen
Torkild Strandvik
Dekodet
Hemmelig adresse
Eva Kvelland
Linn Beate Kaald Thoresen
Jonas Stein Eilertsen
Floken i nettet
Frank E. Rundholt
FriBit
Venstresida.net
Simen Eide
Bjørn Magne Solvik
Anne Solsvik
Kyle Finnesand
Borgerrettighetsbloggen
Bjørgen sin blogg
Civita
Kompromissløse meninger
Goodwill
Tronds Orakel
Eidsvoll Venstre

Onar Åm

Sigrid og Helge Rege Gårdsvoll
Hjerter i grønt

Kjellermennesket
Kristiansand Venstre
Hilde W. Wibe
Hjorthen

Oppdatert2: Carl Christian Grøndahl oppsummerte iam.no og Datalagringsdirektivet i Sveip på NRK i dag. Bra jobba.

Fra Soria Moria Slott til Saras Telt

Er det noe regjeringen forsøker å si oss. Er valget av Saras Telt som utgangspunkt for de 4 kommende år, utslag av departemental humor, eller ligger det noen symbolske budskap i det?

For 4 år siden skulle regjeringen fortelle oss om det forjettede sted bak de 7 blåner, Soria Moria Slott. Når vi nå skal høre om de neste 4 år, har de valgt et øltelt i Oslo sentrum. Er det Frps "folk flest"-image man vil etterape? Eller vil man fortelle at vi forsøker 4 år til, men så er det slutt.

Regjeringen har nemlig vedtatt å stenge Saras Telt når kontrakten går ut. I 2013. Ja, statssekretær Wenche Lyngstad i FAD, har til og med kalt serveringsstedet "en skamplett i Oslo sentrum".

Mye tyder på at mange av gjestene er enig. I den offisielle pressemeldingen fra dept. står det at Saras Telt står for fall.

- De aller fleste har ønsket å fjerne denne uteserveringen som skjemmer området, nå gjør vi det, sier fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys.

Men det er altså midt i blinken til å presentere hva regjeringen skal gjøre de neste 4 år. Dette lover ikke godt.

Jeg skal innrømme at jeg i mine yngre dager på 70-tallet, som innflytter til Oslo, hadde noen våte og heftige kvelder på stedet. Det er ikke alt som huskes, men jeg tror ikke det er mye av det jeg sa og gjorde den gang som jeg vil bli minnet på i dag. Ikke minst har jeg hatt noen skikkelige bakrusopplevelser etter å frekventert stedet.

Kanskje det er noen av de assosiasjonene regjeringen legger opp til i dag. Noe Soria Moria er det definitivt ikke.

Merkelig forøvrig, at ikke Liv Signe har gått for et mer perifert lanseringssted. I Senterpartiets desentraliseringsånd. Som f. eks. Potters Cafe og Pub i hjembygda, på Lærdalsøyri. Ett sted med en helt annen atmosfære og beliggenhet. Men akk så usentralt for de styrende i regjering og presse?

Oppdatert: Dumme meg. Nå skjønner jeg hvorfor de har valgt Saras Telt. Det er jo fordi SV skal slippe å gå så langt når de skal demonstrere mot de punktene de er uenig om.

Datalagringsdirektivet og kriminalitet

Det har oppstått en debatt i etterkant av kampanjen mot datalagringsdirektivet. Det er Hablog (Halvor Sevatdal) som forklarer hvorfor han ikke er med på kampanjen. Siden jeg er omtalt eksplisitt i bloggposten hans, vil jeg gjerne gi mitt syn på påstandene til Halvor. Liberaleren omtaler også dette.

Halvor er i sin fulle rett til å skrive og mene det han vil om datalagringsdirektivet og oppropet som er etablert. Jeg har ikke noe mindre respekt for hans meninger selv om de ikke sammenfaller med mine. Men når hans hovedpoeng er at han ikke ser noen avveininger mellom personvern og kriminalitetsbekjempelse, så mener jeg at han tar feil.

"Folk som Knut Johannessen og Heidi Nordby Lunde, som jeg vanligvis er ganske enig med, er blant dem som har protestert mot at politiet skal kunne få tilgang på eposter og sms fra de siste to år når de etterforsker kriminalitet."

Dette er å snu saken på hodet. Det er ikke det jeg protesterer mot. Jeg protesterer mot at alle nordmenns trafikkdata i verste fall skal lagres i 24 måneder. Uten at det er skjellig grunn til mistanke om at vi har gjort noe galt. At dette kan vanskeliggjøre etterforskning i noen tilfeller er altså avveiningen som jeg og mange andre har gjort. Det kalles et proporsjonalitetssyn på direktivet. Og jeg har ikke hoppet på et utspill sånn uten videre. Jeg har jobbet aktivt mot direktivet i over 1,5 år. Dess mer jeg har jobbet med det, dess sikrere er jeg på at jeg er motstander.

Og når Halvor forsøker å fremstille det som om politiet får stadig større problem med å etterforske kriminelle fordi de ikke får tilgang til viktige etterforskningsmetoder, så lurer jeg på hvor han har vært de siste årene. I 2005 fikk vi Lov om endringer i straffeprosessloven og politiloven (romavlytting og bruk av tvangsmidler for å forhindre alvorlig kriminalitet)

Du kan jo også lese Odd Einar Dørums vurdering i denne pressemeldingen.

Halvor skriver også:

Det er heller ikke lenge siden politiet mistet muligheten til å telefonovervåke potensielle terrorister i Norge.

Det er slike utsagn som får meg til å tvile på hvor godt Halvor har satt seg inn i saken. Det PST mistet, var muligheten til romavlytting uten at det forelå skjellig grunn til mistanke. Det betyr selvsagt ikke at de har mistet muligheten dersom det er skjellig grunn til terrorisme planlegges. Fordi planlegging av terrorisme er straffbart.

Når to av landets mest skarpskodde juridiske eksperter konkluderer at denne lovanvendelsen strider mot Grunnlovens §102, må jeg nesten spørre Halvor om han virkelig mener at man skal overse Grunnloven? Finnes det andre tilfeller han kan tenke seg å overse den? Når det gjelder ytringsfrihet? Jeg anbefaler Halvor å lese Metodeutvalgets konklusjoner.

Jeg synes også at de som tror at datalagringsdirektivet skal være et så godt verktøy for politiet, har en noe naiv tilnærming til hvordan terrorister og tunge kriminelle opererer.

Siden jeg ikke er noen teknologiekspert, har jeg vært nødt til å lese meg opp på temaet. Det kan absolutt anbefales alle som har meninger om datalagringsdirektivet.

Når det gjelder e-post er det lett å omgå direktivet. Det er bare å opprette en hotmail (live.com) eller gmail-konto. Siden disse serverene står utenfor Europa vil man ikke kunne spore mail. Selv opprettet jeg kjeltring2009@live.com i dag. Det tok ca. 1 minutt.

Bruk av PET-nettverk (Privacy Enchanging Technology)

Bruker man IP-telefoni via Skype, vil man ikke kunne spores.

Internettoppkobling via biblioteket vil heller ikke kunne spores.

Andre muligheter for å unngå registrering av trafikkdata kan man lese om her. , her. eller her.

Disse mulighetene (+ en rekke andre som ikke er omtalt her) er selvsagt godt kjent blant kriminielle og terrorister på det nivået som datalagringsdirektivet er ment å gjelde for. EuroCop er da heller ikke overbevist om at å innføre direktivet vil gi noen særlig stor effekt.

I en pressemelding i 2005 uttalte presidenten i den europeiske politiorganisasjonen (EuroCop) at datalagringsdirektivet neppe vil hjelpe politiet i kampen mot organisert kriminalitet. Han viste til at kriminelle lett kan omgå overvåkingen, for eksempel ved å kjøpe SIM kort til mobiltelefonen fra andre land og bytte disse ofte. "The result would be that a vast effort is made with little more effect on criminals and terrorists than to slightly irritate them", sier han.

Via Svein Abrahamsens blogg.

Iver Frigaard, ikke ukjent tidligere NK hos PET og senere i Politidirektoratet sa til forfatterne av "Overvåket" i 2008:

Til slutt, hva er din oppfatning av den nye holdningen i politiarbeidet om at en nå skal vite "alt", gjennomføre store screeninger for om mulig å finne fram til suspekte personer?

Jeg har allerede markert en sterk skepsis til at politi, spesialtjenester og myndigheter skal samle, lagre og koble registre - og hvor det finnes bare en grense for hvor mye som kan samles av informasjon om oss alle, nemlig den tekniske. Jeg tror det mest effektive og meningsfulle er å arbeide ut fra konkret mistanke. Men samtidig er det klart at en må vite mye, ofte svært mye, og kunne arbeide i stort tempo for å løse vanskelige saker. Ikke minst alvorlige forbrytelser som er i emning, for eksempel terroranslag. For meg gjelder altså ikke en bastant enten eller-holdning.

Poenget er å ikke bli fanget av ideen om at bare du vet mest mulig om alle og sjekker alle, så vil du lettest løse slike saker. Så enkelt er ikke politiarbeid. Dessuten dukker spørsmålet på nytt opp:Effektive tiltak, ja - men til hvilken pris?

Jeg vokste opp på landet, hvor overvåkning var at nabokona tittet fram bak kjøkkengardinet og gardbikkja flekket tenner, bjeffet og slet i båndet.

Jeg vet ikke hvor vi går hen nå. Jeg er ikke sikker på at jeg liker det jeg ser.

Dette sier altså en av landets mest erfarne politimenn når det gjelder etteretning. Noe til ettertanke for de som ukritisk kjøper argumentet om at overvåkning av alle er det som skal til.

Man kan jo også gjøre seg noen tanker om hvilken effektivitet det vil gi politiet når noen hundretalls aktører skal lagre trafikkdata. Det vil ta relativt lang tid å finne frem den relevante informasjonen.

Det er også en sannhet med modifikasjoner når det hevdes at man ikke skal lagre hvilke nettsteder du har besøkt, bare ip-adresser. Gisle Hannemyr sier følgende:

Dette ser en best når en ser på hvordan direktivet er implementert i dansk lov, der operatørene er pålagt å lagre såkalte IP-adresser for både avsender og mottaker. En IP-adresse kan på trivielt vis gjøres om til en såkalt URL (nettstedadresse). Dermed vil man fra de lagrede data se om noen har besøkt f.eks. en tjeneste for fildeling (som The Pirate Bay), en tjeneste for ulovlig pornografi, ett islamittisk nettsted, eller andre nettsteder som representerer bestemte livssyn eller politiske oppfatninger.

Med mindre det skal investeres store beløp i ny teknologi og ny infrastruktur, så er det vanskelig å se for seg en praktisk implementasjon av direktivet som ikke er basert på lagring av IP-adresser - noe som heter min mening i visse tilfelle langt på vei hvisker ut skillet mellom «trafikkdata» og «innholdsdata».

Til alt overmål vet også at Kripos har en noe lemfeldig omgang med sletting av data, noe som ikke akkurat styrker tilliten til at data ikke misbrukes.

Politiet vil naturlig nok jobbe for på enklest mulig måte få tilgang til teknologi som gjør jobben lettere. Dette var også noe av argumentene for å få økt kameraovervåkning i Oslo sentrum på slutten av 90-tallet. Krimialiteten ville synke var ett av argumentene. En doktoravhandling som ettergikk dette, viste at det ikke stemte.

Vi også at når man først sitter på registre med informasjon så er det enkelt å utvide bruksområdet. Det er alltid gode argumenter. Det har vi sett når det gjelder bomstasjoner. Først kunne man passere anonymt med å betale kontant. Så forsvant den muligheten og myndighetene fant etterhvert ut at dette kunne jo brukes til annet enn å sjekke bompasseringer. Fjell-linjen leverte ut passeringsdata til en sjalu ektemann. Og det siste er at skattemyndighetene har fått tilgang til passeringsdata for å sjekke ut om håndtverkere bruker firmabilen med grønne skilter, til privat bruk. Det var nok ingen som tenkte på når bomstasjonene ble etablert.

Jeg har skrevet en egen bloggpost om det jeg kaller "de små skritts tyranni."

Dette ble et langt svar, men jeg følte at det var nødvendig for å vise at det for min del er har vært en prosess der jeg har veid for og mot datalagringsdirektivet. Ikke minst når det gjelder muligheten til å avsløre organisert kriminalitet og terrorisme. Men konklusjonen min er at EUs datalagringsdirektiv ikke i stor nok grad vil bidra til dette. Ikke nok til å være tilhenger av direktivet. Så når Halvor antyder at jeg ikke har tatt hensyn til dette i min vurdering, så håper jeg å ha dokumentert at han tar feil.

Avslutningsvis vil jeg sitere kardinal Richeliu: “If you give me six lines written by the hand of the most honest of men, I will find something in them which will hang him”.

Oppdatert tirsdag 28. juli: Andreas Wiese har en god artikkel om direktivet i Dagbladet i dag

Gutteklubben Ugrei

Aker-saken kan utvikle seg til å bli en lei sak for Arbeiderpartiet. En ting var det hodeløse kjøpet i 2007, men om man nå finner ut at Røkke har spilt staten et puss og dumpet påskesøpla si i næringsdept., blir det langt verre.

Høyre har endelig kommet seg ut av skyggenes dal og for en stakket stund har man glemt begredelige meningsmålinger og den tilsynelatende manglende lederstriden. Torbjørn Hansen er i overkant tøff i trynet. Når man begynner å bruke ord som "politisk korrupsjon", bør kruttet vise seg å være tørt.

Det som kan bli ekstra problematisk er at Jens Stoltenberg på tross av at han visste om transaksjonen, kastet glansen sin over Aker-dagen sist torsdag. Det var en uklok tilstedeværelse. Å gi ros og politisk legitimitet til en aktør som i neste omgang kan vise seg å ha "lurt" staten, gir ikke noe godt inntrykk.

For meg ble det i overkant klissete da Røkke presenterte sitt forbilde; Einar Gerhardsen. Mer politisk korrekt kan en kapitalist knapt bli. Men det er i sannhet et hav av avstand mellom "Kristi Rolighet" i Bærumsmarka og "Røkkebo" på Oppdal.

Jeg synes forøvrig Røkkes reaksjon da en journalist ringte ham om saken, er helt konge:

- Det er ingen som skal ringe meg på dette nummeret, selv ikke Kongen skal ringe meg på dette nummeret, sier Røkke til Aftenposten.

Jeg er ikke sikker på om man finner noe galt i granskningen. Røkkes tidligere juridiske leiesoldat, Øyvind Eriksen, som nå er konsernsjef i Aker, har nok sørget for at paragrafene er ridd uten urent trav. Han tråkket riktignok feil i Tønnesaken og fikk en bot på 50 000 kr. En sak som i følge varsleren Kari Breirem i stedet burde hatt navnet Røkkesaken:

1,5 millioner kroner skulle utbetales til tidligere helseminister Tore Tønne. Pengene var et oppgjør fra Kjell Inge Røkkes selskap Aker RGI, men skulle betales via BA-HR for å skjule at Tønne hadde mottatt honoraret samtidig som han fikk etterlønn som statsråd.

Forfatteren av boken «På BA-HR bakke» mener Røkkes rolle i saken er blitt undervurdert.

- Dette var ikke en Tønne-sak, men en Røkke-sak, sier Breirem.

Tønne var forøvrig den første som gikk fra Røkke til politikken, vanligvis er det omvendt. Den siste som har funnet seg en arbeidsplass hos oligarken, er Liv Monika Stubholt som går fra statssekretærjobben i Olje og Energi, til Aker. Det blir nesten i familien, med andre ord.

Frp er uvanlig stille om saken. Noe som kan ha sammenheng med at de stemte for statens kjøp av aksjeposten i 2007. Riktignok med et forslag om at staten skulle selge seg ned med samme beløp i andre selskap.

Det skal bli spennende å følge utgangen. Uansett er samrøre-snakket lite gunstig for Ap siden vi nærmer oss valg. Skulle en uavhengig granskning vise at Aker Solutions har betalt overpris, kan dette få konsekvenser.

Røkke er og blir en rendyrket kapitalist. Hvorfor Ap og Jens Stoltenberg har behov for så tette omfavnelser med en spesiell kapitalist, er ufattelig. Tidligere drakk slike pjoltere i Høires Hus. Men der er ikke makta. Nå møtes de i gutteklubben Ugrei.

Mens Stein Erik Hagen ble mobbet og latterliggjort av Jens Stoltenberg, drev "Askeladden" og planla hvordan han skulle få mest mulig ut av sengehyggen med regjeringen. Det kan hende det blir en sur svie av.

Oppdatert: Eva Joly vil ha politiet på banen.

Utfordringen er at det sannsynligvis ikke har foregått noe ulovlig, men at statens representanter enten har sovet i timen eller ikke har forstått konsekvensene av sine handlinger. Det er dumt, men ikke ulovlig.

Oppdatert 2: Brustad mener at avtalen ikke er bindende.

Regjeringen har hatt juridiske vurderinger i departementet, med hjelp fra advokatselskapet Selmer og Simonsen.

- Deres konklusjoner viser at det er stor tvil om saken er behandlet på riktig måte, sa Brustad.

Så får vi se hvor klokt Røkke takler dette. En kamp mot staten er vanskelig å vinne. Men ikke umulig. Er det noen som kan gjøre det, er det Røkke

Vi er ikke ferdig med denne saken. Over påske kommer det garantert mer. Og det gjenstår å se reaksjonen fra Aker.

En rørlegger til statsministerens kontor - snarest

Jens Stoltenberg kan kalles mye, men dum er han nok ikke. Han satser heller på at alle vi andre er det. Det er ikke så mange andre måter å tolke dagens pressemelding på:

"Det er ikke riktig at regjeringen konkluderte med å si ja til hijab i politiet, slik VG skriver. Saken ble drøftet i regjeringen, men det ble ikke trukket noen konklusjon om å si ja til hijab.

Det ble åpnet for å endre uniformsreglementet for å ta religiøse hensyn, men på hvilken måte det kunne skje skulle utredes videre i de berørte departementer."

Snakk om å kløyve ord. Imponerende. Bløff er et ord som ligger nært.

Egentlig så burde jo saken vært død og begravet. Regjeringen konkluderte jo 20. februar etter det statsministeren 2 dager før i Stortinget, kalte en grundig og ordentlig saksbehandling:

Ingen mennesker er feilfrie, heller ikke justisministre. Derfor har justisministeren selv sagt at behandlingen av saken om religiøse hodeplagg ikke var god nok, og derfor har han nå lagt opp til en annen saksbehandling, nemlig at vi skal ha en bred diskusjon. Den skal vi ha, og da mener jeg det er feil – når man nå inviterer til en grundig og ordentlig saksbehandling – å konkludere før saksbehandlingen er avsluttet.

Så kan man jo lure på om dette er prinsippet for "grundig og ordentlig" saksbehandling i regjeringen.

Med det vi vet i dag, så føler vel mange at statsministeren stikker en kniv i ryggen på sin justisminister. Bakfra. Men fordi regjeringen har klart å kløne det til så forferdelig, lever saken videre. Og den er ikke helt begravet ennå.

Alle forsøker å vri og vrenge på ord og utrykk og hvem gjorde og sa hva og hvem som ikke gjorde noe eller sa noe.

Jeg synes faktisk det mest interessante i dag er: Hvorfor lekket noen interne og konfidensielle notater til VG?

Det kan være at det er noen som synes saksbehandlingen har vært hårreisende dårlig. Eller som synes (i likhet med meg) at Jens Stoltenberg har falt sin justisminister i ryggen. Men det kan også være at samholdet i regjeringen knirker såpass at noen fant det opportunt å sende noen røyksignaler. Trond Giske fortalte i DagsnyttAtten at det hadde vært en opphetet debatt i regjeringen. There is something rotten in the Government of Norway.

Jens er tilbake i et bilde vi kjenner ham fra. Fra den tiden da Gerd Liv Valla drev ham fra skanse til skanse. Han viste dårlig lederskap da. Og han gjør det nå.

I stedet for flere statssekretærer og politiske rådgivere, trenger Jens Stoltenberg heller en rørlegger. Slik at igjen blir tett i 15. etasje.

Oppdatert kl. 2310: For de som vil ha en komprimert presentasjon kan vi anbefale denne: (Via Eirik Løkke/Kapitalismus)

Feige kolleger?

Jeg skal ikke henge meg på spekulasjonskjøret om hva, hvem og hvorfor når det gjelder Knut Storbergets sykdom. Vi får tidsnok vite hva som feiler ham. Jeg kan bare ønske ham god bedring og at han håpe at han snart er på beina igjen.

Han stod i det minste oppreist i stormen. Både når det gjaldt blasfemi og hijab. Det er mer enn vi kan si om hans kolleger i regjeringen. Dersom NRK har rett.

Hvis det var slik som NRK meldte i nyhetene kl. 21, så er det mye som tyder på at hijabsaken er behandlet i regjeringen. For en statssekretær sa følgende til NRK 10. februar:

«Regjeringa har hatt sin runde på det her, og vi står bak justisminsterens tilråding i saken. Vi har jo ikke tatt noen dissens, så da står jo regjeringa i utgangspunktet samlet. »

Hvis det er korrekt, så er det ynkelig at ikke flere av Storbergets regjeringskolleger har stått frem og støttet ham, men heller har foret offentligheten med rykter om både statssekretær, politisk rådgiver og/eller en overivrig byråkrat som skal ha tatt saken i egne hender.

Mens det er mye som tyder på at dette var en villedningsmanøver for at det regjeringen trodde var en eksperingssak, vokste til en storm i mediene og blant folket.

Er nyheten i NRK korrekt, er det en ynkelig gjeng i regjeringen som ikke står opp for en kollega. Men det er jo bare 6 måneder til valget, så da må vel man ofre noe.

Jeg er mer imponert over at de klarer å stå oppreist. Uten ryggrad.

Hvem er egentlig justisminister?

" En statssekretær er en stedfortreder. Han/hun gjør fortred i statsrådens sted". C. J. Hambros kjente sitat rant meg i hu i kveld da Anders Magnus kunne berette at Knut Storberget var uvitende om hijab-utspillet 4. februar. Jeg forutsetter at Anders Magnus har gode kilder og er rimelig sikker på at dette er troverdig når han går ut i beste sendetid.

Det var statssekretær Astri Aas-Hansen og politisk rådgiver Hadia Tajik som var pådrivere bak forslaget:

Etter det NRK erfarer var Storbergets nærmeste medarbeidere stassekretær Astri Aas-Hansen og politisk rådgiver Hadia Tajik pådrivere for å få saken gjennom.

Det var bare en aldri så liten hake: Justisministeren visste ikke noe om det.

Selvsagt vil ingen kommentere dette. Men det forklarer kanskje noe av Storbergets opptreden.

Det vakte bestyrtelse i Arbeiderpartiets stortingsgruppe da hijab-vedtaket ble kjent i form av et diktat ingen hadde fått diskutere.

Statssekretærene og rådgiveren i departementet måtte stille til hastemøte etter krav fra tre stortingsrepresentanter og en statssekretær.

På møtet var Aas-Hansen og Tajik ivrige forsvarere av vedtaket om hijab i politiet.

Justisministeren var ikke tilstede, og det var altså heller ikke hans beslutning at et slikt vedtak skulle offentliggjøres.

Som departementets sjef måtte Storberget forsvare det utad, inntil presset fra partiets stortingsgruppe ble så stort at han måtte snu halvveis.

I dag har også statsministeren måttet forsvare for Stortinget et dokument som regjeringen ikke hadde tenkt å offentliggjøre.

Men i dette tilfellet var det altså ikke Storberget som startet problemene.

Det som er trist er at ikke Aas-Hansen eller Tajik forsto at dette ville det bli bråk av. Det tyder på en vurderingsevne som gjør dem uskikket til de posisjonene de har i dag. At de to ikke involverer justisministeren bare understreker dette. Og vi kommer garantert til å få debatt om Tajiks bakgrunn og beveggrunner for å gå så sterkt ut for hijab.

Kan Storberget leve med at det er usikkerhet om hvem som egentlig er justisminister?

Relaterte poster:

Vingle-Knut
Hijab eller bunad
Tilslørte politipiker


Oppdatert: Trekker Storberget hijabforslaget i morgen?

Storberget har spent på seg skiene og er på vei mot hovedstaden. I følge NRK for å skyte ned hijabsaken. Det er da en saksbehandling i tråd med det statsminister Jens Stoltenberg sa i Stortingets spørretime i går:

Ingen mennesker er feilfrie, heller ikke justisministre. Derfor har justisministeren selv sagt at behandlingen av saken om religiøse hodeplagg ikke var god nok, og derfor har han nå lagt opp til en annen saksbehandling, nemlig at vi skal ha en bred diskusjon. Den skal vi ha, og da mener jeg det er feil – når man nå inviterer til en grundig og ordentlig saksbehandling – å konkludere før saksbehandlingen er avsluttet.

Grundig og ordentlig saksbehandling? Ja vel, nei.

Regjeringens krisekurs

Regjeringen har ikke hatt en heldig hånd med alle sine saker i det siste. Blasfemisaken, forlengelse av åremålet til Ingelin Killengren og Hijbasaken kunne nok alle vært behandlet på en noe mer elegant måte.

Jens Stoltenberg har derfor kalt inn en ekspert i problemløsing. Som det eneste nettsted/medie i landet har Vox populi fått tilgang til en video fra den første samlingen. Så vidt jeg kan bedømme, så burde dette være kjent stoff for politikere, men det gjelder å praktisere det man lærer.

Nice Try

Dagbladet gikk skikkelig på limpinnen da de trykte en kronikk skrevet av Kjetil Try. Reklamedirektør og statsministervenn. Try kritiserte i kronikken krisepakkene til Jens og ville gjerne ha en krisepakke til reklamebransjen.

Problemet var at det visstnok ikke var Try som hadde skrevet kronikken. Selvsagt bør Dagbladet få kritikk for sin noe lemfeldige kontroll av hva de setter på trykk. Men ærlig talt. Når regjeringen presenterer en krisepakke (eller tilpasning) i uka, er det da så merkelig at ikke reklamebransjen skulle få sin egen? Så flere enn Dagbladet kunne blitt lurt her.

Forøvrig er teksten skrevet med en stor dose ironi over forbrukssamfunnet. Kan det være Steinar Lem som står bak?

Oppdatert: Jo da, jeg har fått med meg at det er Runar Døving som har gitt seg ut for å være Try. Hadde han vært ørlite smartere og f. eks. brukt navnet Ingebrigt Kjetil Steen Try-Jensen, så kunne jo dette vært litt morsomt.

Støre sa ja til blasfemiloven

Dagsavisen skriver at utenriksminister Jonas Gahr Støre sa ja til kompromisset om blasfemiloven.

Støre bekrefter overfor VG at han aksepterte kompromisset om den utskjelte blasfemiloven som regjeringen i går ble presse til å trekke tilbake.

– Jeg har vært med i diskusjonene om å åpne for en diskusjon om å presisere hatparagrafen til å omfatte hatefulle ytringer basert på religion. Men jeg har ikke vært med på å utarbeide formuleringene i proposisjonen, sier utenriksministeren.

– Kunne leve med det

Men så sent som tirsdag, før Stoltenbergs pressekonferanse, godtok Støre at regjeringens proposisjonstekst ikke ble trukket tilbake.

– Når kompromisset fra underutvalget i regjeringen var som det var, og med presiseringene om at det gjaldt hatefulle ytringer mot enkeltpersoner basert på religion, kunne jeg leve med det, og det ga jeg uttrykk for, sier Støre.

Uklar

I april skal Støre delta på Durban II-konferansen der muslimske land arbeider for at FNs medlemsland skal utvide definisjonen av rasisme slik at religion blir beskyttet mot kritikk.

Støre er uklar når han får spørsmål om han kan være med på å godta et tilsvarende kompromiss internasjonalt.

– Det er en hypotetisk problemstilling, vi jobber ikke med en internasjonal straffelov. Durban II handler om rasisme. Vi ønsker ikke at den skal spore av og vil arbeide mot dem som vil ha inn en tekst som kan begrense ytringsfriheten, sier utenriksministeren til VG.

Det tyder på at bloggposten min: Og bakom synger Midt-Østen, er nærmere blinken enn jeg fryktet. Denne saken er ikke over og vi bør følge vår utenriksminister med argusøyne. Dette lover ikke godt.

Dagsavisen: Støre sa ja til blasfemiloven

"We screwed up"

Fornuften seiret. Regjeringen (v/Sp) har innsett det de fleste andre har sett for lenge siden. Ingen vil ha forslaget til utvidelse av rasismeparagrafen.

De aller fleste følte vel en liten anelse sympati med vår statsminister i går. Han forsøkte så godt han kunne å overbevise folket om at fjerning av en paragraf som ikke har virket på 76 år kombinert med en utvidelse av rasismeparagrafen for å beskytte livssyn og trosretninger, skulle gi oss mer ytringsfrihet. Det var et håpløst prosjekt som måtte gå galt.

Derfor ble hun som angivelig presset Ap i kne, sendt ut i striden i dag. Og måtte ydmykende bekjenne at de hadde rotet det til. Men fortsatt hevder hun hårdnakket at opinionen ikke hadde forstått at Sp egentlig ville gi oss mer ytringsfrihet. Da foreslår jeg at hun og forsåvidt resten av regjeringen tar et kurs i grunnleggende pedagogikk. Og jeg tror ikke alle er helt ferdige med saken selv om den legges død utad.

Liv Signe burde tatt en Obama. Det måtte Gudmund Hernes hjelpe henne med i "Politisk kvarter" i dag.

Eller regjeringen kunne lært noe av fjellvettreglene. I dette tilfellet ville jeg valgt nr. 4: Lytt til erfarne fjellfolk og nr. 6: Bruk kart og kompass. Da hadde man unngått å måtte bruke nr. 8: Vend i tide, det er ingen skam å snu. For da hadde man ikke lagt ut på denne hasardiøse turen.

Det er en god dag for ytringsfriheten og en god dag for demokratiet. Skål.

Relaterte poster (omvendt kronologisk rekkefølge):

Når de røde vågner

Og bakom synger Midt-Østen

Dagens beste innlegg i blasfemidebatten

Nei til straff for religionsfrihet