Staff anmeldt til Advokatforenigen

Tor Erling Staff har i følge Dagbladet blitt anmeldt til Advokatforeningen for uttalelsene sine i lommemannen-saken.

Det er advokat Inger Marie Støen, bistandsadvokat for 3 barn på Jevnaker som sier dette til NRK. De tre barna skal ha blitt utsatt for overgrep av lommemannen for 2 år siden.

Jeg håper Inger Marie Støen normalt gjør en grundigere jobb for barna enn hun har gjort her. Tor Erling Staff er ikke medlem av Advokatforeningen og de kan derfor ikke gjøre noe med saken.

Derfor støtter jeg Staff

Tor Erling Staff står frem som Dr. Stockman i ”En folkefiende” og sier ting som flertallet av oss ikke tåler å høre. Å si at man støtter ham, er ikke commè il faut i den norske opinionen. Jeg gjør det allikevel. Jeg liker ikke det han sier, men jeg forsvarer det han har gjort. Vi er ikke mange.

Det er to sitater fra ”En folkefiende” som jeg synes passer godt til situasjonen. Det mest kjente om at

”Den sterkeste mann i verden er han som står alene”

er ett, men det andre:

"En normalt bygget sannhet lever i regelen en 17-18, høyst 20 år. Sjelden lenger.”

synes jeg er enda mer passende.

Det beskriver litt av utviklingen i overgrepssaker mot barn og kan relateres til Bjugnsaken. Da skaptes det også et massehysteri, og den gang var det de sakkyndige og deres utsagn som var grunnlag for aksjonen. Men det preget ikke bare Bjugn-saken. Det ble en vedtatt sannhet i incestsak etter incestsak og skapte mange tapere. Både blant påståtte offer og påståtte overgripere.

De ansvarlige for feilslutningen den gang, anført av Erik Kreyberg Norman mener den dag i dag at de ikke gjorde noe feil. Men de var forblindet av troen på egne metoder og så ingen motforestillinger.

Bare kort tid etter at Norman fikk avløsning som ansvarlig for avdelingen på Aker Sykehus, ble overgrepssakene dramatisk redusert. Fordi den nye overlegen hadde sett feil ved metodebruken.

Men for påtalemyndighet og rettsvesen var Normans sakkyndighet sannheten. Den varte vel i nesten 15 år. Som Ibsens "sannhet" Og gjorde ubotelig skade.

En pensjonert lagmann, Trygve Lange-Nielsen så til slutt galskapen og engasjerte seg. Han hadde selv dømt i fire incestsaker og alle ble kjent skyldige. Han begynte å gå gjennom bunken med incestsaker og fant tvilsom bruk av sakkyndighet i mange av dem. Han fikk oppklart 24 justismord. For noen kom frikjennelsen litt sent. De hadde valgt å avslutte livet fremfor å bære skammen som incestdømt. Uskyldig dømt, sådan.

Vi har hatt to store barnepornosaker på 2000-tallet der også politiet gikk høyt ut på banen. Pendulumsaken og Eneasaken. I begge saker ble det holdt en serie pressekonferanser der politiet ”markedsførte” sakene med et stort antall mistenkte og siktede. Det ble ikke fullt så mange domfelte etter hvert.

Det finnes også en overgrepsindustri som har stor interesse av at man fokuserer sterkt på denne type saker. Ikke misforstå. De gjør en nyttig og viktig jobb, men de må samtidig slåss for sin berettigelse. Det er ingen Sareptas krukke for disse organisasjonene og fagfolkene.

Overgrep mot barn opprører oss selvsagt. Man trenger ikke ha egne barn for å forstå det. Men fordi det oppfattes som så avskyelig, så formes også opinionens bilde.

En mann som er mistenkt for flere hundre overgrep har i praksis ingen sjanse. Media skylapper gjør at de ser bare rett frem. De har et opplag å tenke på. Man selger ikke mange aviser på motforestillinger. Folket vil ha hevn. Jeg talte over 30 helsider i de to tabloidenens lørdagsnummer.

Det er i denne konteksten jeg ser Staffs handling. Staff gjorde et helhjertet forsøk på å være mannens lynavleder en stakket stund i går. Han minnet om faren for en hekseprosess. Han minnet oss om at det var 14 siktelser. Ikke 150. Med årelang erfaring i hva som bringer frem overskriftene og medias oppmerksomhet.

Han kjemper mot en kompakt majoritet. Han kjemper mot de umiddelbare og primitive følelsene i oss som naturlig sier: korsfest, korsfest. Han kjemper mot politiker-"idiotene". En ordfører som trenger litt oppmerksomhet, men som på tross av at han er advokat fortsatt ikke har funnet paragrafen han skal anmelde ham etter. En FrP-politiker som vil ha livstidsdom. Skikkelig livstid, ikke "fengsel-livstid". Det undret meg at han ikke forslo dødsdom. Det fremstår som mer humant.

Og for en stakket stund var det Staff som var overgriperen. Avskyen fikk en ny adresse for en stund. Han fikk drapstrusler og ble bedt om å begå selvmord.

At mange reagerte sterkt på hans utspill forstår jeg godt. Jeg gjorde det det selv også. Men jeg tror ikke det var Staffs bevisste handling å såre ofrene. Og han blir sikkert ikke trodd når han nå beklager. Jeg oppfatter hans handling som en del av hans forsvarergjerning som et forsøk på å helle litt olje på havet av avsky. Det støtter jeg.

Terrarister må få strafferabatt

Den kjente forsvarsadvokat Tor Erling Straff sier i en pressemelding i dag at de terraristene som er involvert i Terra-skandalen må få en betydelig strafferabatt. De er ofre for en kultur der man setter sin ære i å lure folk, sier den kjente advokaten.

Man kan ikke bruke den samme strafferammen for disse stakkars menneskene. Vi må huske at disse hører til en kultur som har andre æresbegreper enn etiske nordmenn har. Man er under sterkt press hver eneste dag enten fra øvrige ansatte, ledelse eller konkurrenter.

Alle har et press på seg til å finne noen godtroende mennesker eller kommuner som de kan pushe dårlige investorprodukter på. Dette preger deres handlinger og er vanskelig å forstå for de som ikke har bakgrunn fra denne kulturen.

I finanskretser regnes det ikke som en særlig alvorlig forbrytelse å ikke fortelle om risiko eller aller helst lyve om den. Ja, det faktisk mange i kulturen som mener at dette ikke er en forbrytelse overhodet.

Derfor er det viktig at rettsvesenet tar denne kulturforskjellen alvorlig og sørger for at om noen av terraristene blir tiltalt, så må de få en betydelig strafferabatt. Gjerne på flere millioner, sier Straff i et intervju med Vox Populi.