Global oppvarming - avlyst!

Hit, men ikke lenger. 35 cm nysnø var nok.

Jeg har aldri helt forstått den sterke fascinasjonen for å mase seg til fjells når vårsola sprer sine livgivende stråler. Banning i timelange køer, klister alle andre steder enn under skia, for til slutt å bruke 3-4 timer på å spa frem hytta med innetemperatur på -5, er for selvpinere. Ikke meg.

Nå er det ikke noe stort problem, fordi jeg ikke har noen hytte på fjellet. Av forståelige grunner.

Nei, når våren har meldt sin komme, da er det sjøen som trekker. I opptil flere dager tydet været på at vi kunne få en tidlig vår. Derfor ble påsketuren lagt til Tjøme. For å kunne sitte i vannkanten, høre bølgene klukke sine lokkende toner mot stranden. La solen skinne sine D-vitaminer rett på kroppen og prise våren.

Langfredag morgen ante jeg at dette kunne bli noe annerledes enn ventet. Turen ned E-18 ble tilbragt i kolonnekjøring. Problemet var at brøytebilen var bakerst. 100 km/t-skiltene virket noe overdimensjonert der vi sneglet oss avgårde i 40.

Siden det ikker er vanlig med å tilbringe vinterferier på Tjøme, så er det heller ikke vanlig å brøyte hytteveien. Så plutselig var det bråstopp. Uten børstraktor med trekk på alle hjul, var det ikke mulig å komme videre. Bilen ble hensatt på nærmeste parkeringsplass og det ble noen kilometers gange med bagasje. Som til hvilken som helst annen fjellhytte.

Og det snødde og blåste hele langfredag. Ikke noe kos i vannkanten med en duggfrisk en. Istedet ble det peiskos og snømåking.

Det var snøfnugget som fikk begeret til å renne over. Jeg går i kompaniskap med Vampus og avlyser hele klimakrisen. Her maser man med global oppvarming og verdens snarlige undergang og så får vi vinterens kaldeste natt og 35 cm nysnø på Tjøme. Midt i påskeferien. Glem det! Neste år tar jeg med skiene og reiser til Bali.

Reisebrev fra det forjettede land

Tjøme og dets sommerinnbyggere er noe for seg selv. På Tjøme har selv bikkjene dyre designersolbriller. Søndag møtte jeg ett eksemplar av arten. I kledelig cabriolet, selvsagt.

Jeg har henlagt mitt kjødelige legeme til noen dagers otium i finanselitens andedam. For at ikke noen av mine lesere skal tro at jeg har ranet en bank eller vunnet i Lotto, så iler jeg til med å si at jeg har svigerfamiliært meg inn i det riktige selskap. Jeg kan derfor nyte fruktene av et godt giftermål (eller fusjon) som det heter på Tjømeklanens stammesprog.

Søndag måtte jeg ha luft i luken og tok mine håpefulle små med til Tønsberg. De for å se Simpsons. Far for å betrakte feriegjestene. Og kanskje lese aviser.

Vel etablert på Brygga, Tønsbergs egen catwalk, med dagens aviser og en kaffe. På brygga går man enten for å se eller bli sett. Jeg valgte det første. Oppsummert kan man si. Båtene er blitt større, damene er blitt tynnere, mennene er blitt rikere.

Den ene båten større og fetere enn den andre linet opp langs brygga. Utslitte fillipinske praktikanter ble brukt som fendre, mens de arbeidsløse spradet i land. Dyre hårbøyler signert Dior eller Chanel og de små signalene som bare kjennere ser. Det dyre Patek Philippeuret rundt en arm som var i ferd med å brekke i solgangsbrisen.

For det er på Tjøme de arbeidsløse vestkantfruene er på sommerferie. Og det er på Brygga de catwalker. Men kan man kalle det sommerferie når man er arbeidsløs? Vel, de slipper å sitte med et krus for å tigge på Brygga.

Det skjedde forøvrig en nesten-ulykke på torsdag. Polet på Nøtterø gikk tom for Krug 1990. Bare en redningsaksjon med tilhørende helikopterunnsetning bidro til å redde middagen for min gode venn og nabo, Preben Dedekam-Leopoldsen og hans fortryllende kone, Billemor.

Apropos helikopter. På Tjøme surrer og durer det som om du befinner deg i en krigssone. Ialle himmelretninger I følge servitørene på Engø Gaard, er det å ankomme restauranten med hjulvisp, nå siste dille blant pengesterke kunder. Tid er penger må vite. Jeg har selv vært inne på tanken, men en sjekk av bank-kontoen konkluderte med at jeg hadde mer tid enn penger.

En sommer er over og jeg har fått kikket litt inn i det forjettede land. Som man sier på Tjøme: Han kom ikke til sine egne - og de kjente ham ikke. Men gøy er det.


En bloggpost i samme kategori: "Rike barn leker best"