Skammens dag

19 menn har betalt for vår oljerikdom med helsa si. De er mer eller mindre invalidisert etter å ha jobbet som dypdykkere i Nordsjøen. Uten deres innsats hadde ikke den norske stat vært i stand til å håve inn de enorme inntektene i denne perioden. På grunn av skadene de har pådratt seg, har de stevnet staten.

I dag falt dommen. Staten frifinnes. Det er en skammens dag.

Dommen må selvsagt ikke bli stående. Når Staten ikke har skamvett nok til å gi Nordsjødykkerne erstatning, så må den ankes. Dette kan ikke være punktum i saken.

Noen ganger blir de knusktørre paragrafer i Norges lover til et overgrep mot mennesker. Og selv om jusen i dette tilfellet skulle være riktig, så bør det finnes en moral ett eller annet sted i regjeringen. Les også LOs svik mot dykkerne. Det er flere som bør være skamfulle i dag.

Denne saken viser også at det finnes advokater som ikke bare er opptatt av eget salær. Advokat Marius Reikerås har jobbet gratis med saken i ett år, godt støttet av pensjonert tingrettsdommer og tidligere direktør i Kommunaldepartementet, Henrik Lunde. De fortjener honnør!

Statlig misfoster

Tragedien i flere akter, også kalt Nasjonalmusèet for kunst, arkitektur og design viser med all tydelighet at organiseringen av denne type virksomheter er feil. Staten ved kulturministeren betaler gildet, men har på papiret ikke innflytelse over resultatet. Det blir en liksomløsning.

Jeg er ikke sterk tilhenger av statlig styring, men i tilfeller der staten i prinsippet står for alt, må de også styre slik at felleskapets penger ikke sløses på tull og tøys og etterlønn til direktører.

Nasjonalmuseet er organisert som en stiftelse og ledes av et styre. Styret har 7 representanter og 5 av disse velges av et valgorgan. I valgorganet har staten 3 av 7 representanter. Med andre ord. Man betaler hele gildet, men har ikke styringen. Bortsett fra når det går så galt at en inkompetent styreformann ikke har noe annet valg enn å gå til Store Far for bistand.

Nasjonalmuseet skal bygge nytt for milliarder. I den stand museet er nå, burde det ikke bygge for 1 million uten støttekontaker. Les dagens grøsser, rapporten fra Arbeidsforskningsinstituttet. (Kan lastes ned her).

Stiftelsesformen viser sin utilstrekkelighet med en organisasjon som er i full oppløsning. Det eneste logiske er at all makt overføres til kulturdepartementet. Man kan ikke sitte med det overordnede ansvaret og bevilge millionbeløp uten avgjørende innflytelse. Follow the money. Og til styreformannen. Ikke noe snikk snakk, Bjellands avgang takk.

Det finnes flere misfostre blant statens organisasjoner. Helseforetakene er blant disse. Jeg kommer tilbake til det.