Pasientene først. Først i køen altså

Mens Bjarne Håkon Hanssen har drevet samhandling, har sykehusene i Oslo slått seg sammen til Oslo Universitetssykehus. Det har tydeligvis kostet mer penger enn beregnet. Nå er det full krise. Varsellampene lyser blodrødt og styret følger situasjonen tett.


Allerede i november uttrykte opposisjonen sin bekymring for integrasjonen. I spørretimen 12. november stilte Hans Olav Syversen, Krf følgende oppfølgingsspørsmål:

Hans Olav Syversen (KrF) [11:48:31]: Jeg takker for svaret, som jo var mye «prosess». Vi nærmer oss nå avslutningen på denne prosessen, og jeg skjønner at statsråden holder døren åpen for at han som ansvarlig statsråd til syvende og sist kommer inn i bildet.

Når jeg spør om dette, er det også fordi det innenfor politiske rekker i denne byen, som kanskje har mer kjennskap til denne prosessen enn andre, er stilt store spørsmål ved den. Jan Bøhler, som er leder av Oslo Arbeiderparti og nestleder i helsekomiteen, sier følgende til Nordstrands Blad:

«Oslo Arbeiderparti ønsker at Oslo skal være en enhetlig helseregion. Vi ønsker bedre samarbeid innen kommunen, og dette forslaget synes å gå i motsatt retning (…) Jeg kan ikke sitte passivt å se på at Helse‑Norge forandres i en, etter min mening, negativ retning.»

Mitt spørsmål til statsråden er om det hittil er noe i den prosessen, slik han ser det, som gir grunn til en slik fortolkning som representanten Bøhler gir uttrykk for?

For at ordvekslingen mellom Bjarne Håkon Hanssen skal ha noen mening, må jeg nesten ta med hele, selv om sitatet blir noe langt.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:49:41]: Nå gjenstår det jo å se vedtaket. Det har vært en veldig omfattende og bred høringsprosess. Jeg har det veldig klare inntrykk at Helse Sør‑Øst er innstilt på å gå grundig gjennom de høringsuttalelsene som har kommet, med sikte på å justere forslaget dersom man mener det er riktig – med basis i innspill. Så er det jo sånn at disse innspillene spriker noe, så det ligger ikke noen entydig anbefaling i høringsuttalelsene.

Så er det viktig for meg å understreke at hovedstadsprosessen handler om at det skal bli gode og likeverdige helsetjenester til innbyggerne i Oslo, men det skal også komme de andre delene av Helse Sør‑Øst – og faktisk også landet – til gode. Det er dette helhetsperspektivet Helse Sør‑Øst må ha med seg når de nå skal fatte endelig vedtak, og det føler jeg meg sikker på at de vil ha.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:50:48]: Med over 200 høringsuttalelser skal det vel mye til at alle går i samme retning. Samtidig var statsråden nå inne på noe av kjernespørsmålet, nemlig at hovedstadsprosessen er en del av en større reform innenfor en region som nå dekker 2,6 millioner innbyggere.

Saken er jo at selv om det gagner regionen som sådan, kan det kanskje føles som om man svikter lokalt – f.eks. vil kanskje mange i Oslo føle det slik når det endelige resultatet kommer på bordet. Men jeg skjønner altså at for statsråden er det helseregionens samlede resultat fra denne prosessen som er det primære, det som har øverste prioritet, og så må eventuelt de ulike helseforetak og ‑regioner innenfor denne store regionen komme i annen rekke.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:51:50]: Det som kommer i første rekke, er pasienten. Så er resten organisering. Men det er ikke aktuelt å si at her har pasienten i Oslo noen interesser, men av hensyn til organiseringen må pasienten i Oslos interesser vike. Det er uaktuelt. Det vil overhodet ikke være aktuelt for meg å akseptere at Helse Sør‑Øst kommer ut med et endelig opplegg som fører til at pasienter i Oslo får et dårligere tilbud. Så det vil være den overordnede innfallsvinkel for min vurdering og departementets vurdering av prosessene i Helse Sør‑Øst.

Jeg ber leserne legge merke til det som er uthevet her. For det er tydeligvis ikke samsvar mellom det Bjarne Håkon Hanssen sier, og det han gjør.

4. juni holder styret i Oslo Universitetssykehus møte. Den svært negative utviklingen står på agendaen. Fra styreprotokollen kan sakses:

Styret merker seg at administrerende direktør etter første tertial indikerer en risiko for et årsresultat på minus 250 millioner kroner. Styret vil understreke at styringsmålet om et resultat på minus 15 millioner kroner i 2009 står fast.

Så da er det bare å hente frem den største skalpellen man kan frembringe og kutte i vei. 235 millioner må spares.

Når foretak går dårlig kommer styremøtene tett. Allerede 25. juni er neste. Og fra dette styremøtet kan siteres:

1. Styret tar rapporten per mai 2009 til etterretning. Det forutsettes at vedtatte omstillingstiltak gjennomføres og at nye tiltak iverksettes slik at det samlede økonomiske risikobildet for Oslo universitetssykehus kan håndteres.

2. Styret viser til tidligere vedtak knyttet til rapporering av resultater i 2009 senest i sak 79-2009 Rapportering per første tertial 2009.

3. Styret konstaterer at det fortsatte negative resultatet per mai 2009 gjør at foretaket resten av 2009 må ha et betydelig og forsterket fokus på nødvendig omstilling av driften og effektivisering i de tre sykehusene, spesielt er dette viktig ved Rikshospitalet og Ullevål slik at det oppnås et økonomisk resultat for 2009 i tråd med det fastlagte resultatkravet.

Hvilke konsekvenser dette får, kommer også frem:

7. Styret er oppmerksom på at tiltak av denne størrelsesorden vil være krevende for hele organisasjonen. Enkelte pasientgrupper vil kunne merke noe lengre ventetider. Styret legger til grunn at viktigheten av god kommunikasjon til berørte parter og involvering og medvirkning i de pågående prosessene.

Det er ikke snakk om å få ei krone i ekstrabevilgning fra eieren i alle fall. Selv om sjefen har sagt at det ikke skal gå ut over pasientene.

Dagfinn Sundsbø (Sp), statssekretær i Helse - og omsorgsdepartementet, sier helseforetaket ikke kan forvente å få noen ekstramidler.

- Sykehusene og helseforetakene har fått ganske romslige rammer. Bevilgningene økte med god margin fra 2008 til 2009, og da mener vi at helseforetakene har ansvaret for å holde budsjettene, sier han til NTB.

Han er lei for at pasienter har måttet vente på behandling.

Men, vent nå litt. Sa ikke Bjarne Håkon at pasienten kom i første rekke. Var det i første rekke i køen han mente?

I mellomtiden øker køene. Pasienter som trenger rask og livbergende MR-undersøkelse må minst vente til september. I beste fall. I følge NRK så finner man i de interne rapportene operasjonsbord som må stives opp med trestokker, maskiner som er teknisk utdaterte og stor misnøye blant ansatte som daglig må jobbe med utstyr som ikke strekker til.

Jeg har tidligere "rost" Bjarne Håkon Hanssen for å ha valgt en glitrende taktikk med timingen av Samhandlingsreformen. Mens reformen ble utredet, avviste han de fleste angrep med å vente på reformen. Så utsatte han den til siste dag Stortinget var samlet.

Og så er det valgkamp og da kan han vise til at han skal løse problemene som Helseforetakene har, med samhandling. Og Bjarne Håkon fremstår som Helsevesenets Messias. Alt ser ut til å prelle av på den fyren. Kanskje BHH kan gi en god forklaring på hvorfor man har havnet i uføret?

For hvis man ikke er så uheldig å dø på venteliste, så er det mulighet for at det skjer med feilmedisinering. Utrolig nok dør det mellom 500 og 1000 pasienter årlig. Av feilmedisinering alene.

Dessverre har opposisjonen i stor grad latt BHH fått holde på i fred. Det har vært noe knurring om økte helsekøer, men lite annet. Det får bli opposisjonens problem. Men de har mer enn nok å kjøre valgkamp på. Om de vil. Men det ser ikke ut som de får det til.

Vårt helsevesen er tilsynelatende et bunnløst sluk. Noe kan sikkert tilskrives forhold som Samordningsreformen skal løse, men det kan da ikke være hele forklaringen.

Er forklaringen at vi har en statsråd som ikke er i stand til å håndtere oppgaven? Slik hans forgjenger heller ikke var?

Jeg er så drittlei

Jeg er så drittlei idrettsmetaforer og i særdeleshet fotballmetaforer overført til politikkens eller arbeidslivets verden.

Fotballmetaforer passer best på fotballbanen og knapt nok der. Fotballspillere er en gjeng overbetalte og underarbeida personer som skal prestere 1 gang pr.uke. (Oj, nå blir det bråk) Treneren har en tropp som han kan bytte folk ut og inn etter form, taktikk, etc. Slik funker det ikke i virkelighetens verden.

Sist ute i dag er sjefredaktør Helge Simonnes i Vårt Land:

I idrettens verden er det slik at når et lag ligger an til nedrykk fem serierunder før slutt, er det en mulig strategi å kvitte seg med treneren. Med Høyres lederhistorier er det ikke lett, men Erna Solberg selv burde tatt initiativ.

Og andre henger seg på.

Historien viser vel at svært mange lag som skifter trener fordi de ligger an til nedrykk, rykker ned. Kanskje fordi det ikke var treneren det var noe galt med.

Det er riktig at Høyre har falt på meningsmålingene. Det er riktig at Erna sliter. Men å ta utgangspunkt i siste måling og lage fasit av den, viser at Helge Simonnes ikke vil/kan forstå så mye. I april viste høyeste måling for Høyre 17,6%, mens laveste viste 10,8. Begge to er sannsynligvis feil. Men hva blir konklusjonen til Simonnes da? Feil kan også NRKs 11,9-måling være.

Men Krf står sannsynligvis Simonnes hjerte nærmere enn Høyre. Hvorfor vil han ikke sparke Høybråten. Da han ble valgt som leder i 2005 skulle han ta partiet tilbake til valgresultatet i 2001 som var 12,4 %. I april 2009 var oppslutningen 6,0%. Halvparten av velgerne er borte. Men jeg hørte ikke antydning til trenerbytte da. Man er kanskje fornøyd med å være et 6%-parti.

Jeg tror det er en dårlig løsning å bytte trener i Høyre nå. Fordi i motsetning til et fotball-lag som kan velge fritt verden rundt, så må et parti velge mellom sine egne. Jeg ser ikke at det står et stjernelag bak Erna. I alle fall ikke når man ser hva nestlederne driver med.

Men Høyre kan jo hente inn Tom Nordli.

Tabloidjournalisters nye arbeidsantrekk

Unnskyld alle lesere, men jeg kan ikke dy meg. Kan de holde på, kan jeg også.


Denne bloggen har via sikre kilder fått de første bildene av det nye arbeidsantrekket som influensA-journalistene i VG og Dagbladet blir utstyrt med, fra og med i dag. Fienden står kanskje i landet, allerede.

Redaktørene sier i en felles uttalelse at det er viktig at avisene er i stand til å fullføre sitt samfunnsansvar som består i å skremme så stor del av befolkningen som mulig.

Dette faller naturlig inn under vesentlighetskriteriet, understreker de. De har også bestemt seg for midlertidig å gå over fra tabloidformat til det gamle broadsheetformatet. 1000 punkt grotesk-fonter blir litt knuslete i tabloidformat.

Helseminister Bjarne-Håkon Hanssen og hans kriseteam har på sin side forsøkt å dempe frykten med å si at bare 1,2 mill nordmenn kan bli syke og 13 000 kan dø. Eller i verste fall blir halve arbeidsstokken sykemeldt. Som på en vanlig fredag altså.

Men i kveld ber Anne Aasheim og Bernt Olufsen felles kveldsbønn: "Kjære Gud! Vær så snill, la oss få det første norske virusofferet NÅ. Eller senest søndag formiddag, så skal du få Snill gutt-statuetten "


Jo da, jeg vet at det er stygt å sparke noen som ligger nede. Jo da, jeg vet at det er stygt å mobbe. Jo da, jeg vet at noen synes hysteriske bloggere er verre enn hysteriske medier. Men dette er i selvforsvar.

Oppdatert: Jeg glemte å si at dette ikke er første forsøket på pandemi-mobbing av influsensasmittede norske journalister. Blodtåka er byttet ut med viruståke.

Dette innlegget inngår i en kampanje. "Hysterisk blogger mot hysteriske medier". Du kan lese noen av de andre her:

Tabloidpandemi er noe svineri

Til minne om Davis Lewis

Memento mori, Dagbladet

Danmark - Norge: 1-0

Oppdatert II:

Ekstrabladet, som er Danmarks ledende tabloidavis, har en interessant leder i dag. Lad os gå i panik - for en sikkerheds skyld.

Ekstrabladet har for øvrig en norsk redaktør for webavisen sin: ekstrabladet.no, Geir Terje Ruud. Han er også på twitter.

Oppdater III:

Falsk alarm. Redaktørene ble ikke bønnhørt. Pasienten i Trondheim hadde ikke svineinfluensa.

Men VG gir ikke helt opp håpet. De skviser sitronen fra Folkehelseinstituttet helt tom: "Folk vil dø her også". Ja visst. Det er vel omtrent det eneste sikre. Gad vite hvor mange spaltemeter vi har fått med død og fordervelse uten at noe har skjedd. Det er vel snart bare redaktørene som ikke ser hvor latterlig det fremstår som.


Bildet viser redaktør Anne Aasheim på pigwalken i det nye pandemiantrekket til journalistene.

Regjeringens krisekurs

Regjeringen har ikke hatt en heldig hånd med alle sine saker i det siste. Blasfemisaken, forlengelse av åremålet til Ingelin Killengren og Hijbasaken kunne nok alle vært behandlet på en noe mer elegant måte.

Jens Stoltenberg har derfor kalt inn en ekspert i problemløsing. Som det eneste nettsted/medie i landet har Vox populi fått tilgang til en video fra den første samlingen. Så vidt jeg kan bedømme, så burde dette være kjent stoff for politikere, men det gjelder å praktisere det man lærer.

Statlig misfoster

Tragedien i flere akter, også kalt Nasjonalmusèet for kunst, arkitektur og design viser med all tydelighet at organiseringen av denne type virksomheter er feil. Staten ved kulturministeren betaler gildet, men har på papiret ikke innflytelse over resultatet. Det blir en liksomløsning.

Jeg er ikke sterk tilhenger av statlig styring, men i tilfeller der staten i prinsippet står for alt, må de også styre slik at felleskapets penger ikke sløses på tull og tøys og etterlønn til direktører.

Nasjonalmuseet er organisert som en stiftelse og ledes av et styre. Styret har 7 representanter og 5 av disse velges av et valgorgan. I valgorganet har staten 3 av 7 representanter. Med andre ord. Man betaler hele gildet, men har ikke styringen. Bortsett fra når det går så galt at en inkompetent styreformann ikke har noe annet valg enn å gå til Store Far for bistand.

Nasjonalmuseet skal bygge nytt for milliarder. I den stand museet er nå, burde det ikke bygge for 1 million uten støttekontaker. Les dagens grøsser, rapporten fra Arbeidsforskningsinstituttet. (Kan lastes ned her).

Stiftelsesformen viser sin utilstrekkelighet med en organisasjon som er i full oppløsning. Det eneste logiske er at all makt overføres til kulturdepartementet. Man kan ikke sitte med det overordnede ansvaret og bevilge millionbeløp uten avgjørende innflytelse. Follow the money. Og til styreformannen. Ikke noe snikk snakk, Bjellands avgang takk.

Det finnes flere misfostre blant statens organisasjoner. Helseforetakene er blant disse. Jeg kommer tilbake til det.

Vårt syke helsevesen

Sylvia Brustad har slått i bordet. Sannsynligvis var hun selv den eneste som ble skremt. Nå skal budsjettene holdes eller så… Hørt det før?

Det fremstilles nærmest som verdens undergang, eller i beste fall en katastrofe for Kongeriket Norge at våre helseforetak går med 1,5 milliarder i underskudd. Det er det selvsagt ikke.

La oss se på fakta:

Totalbudsjettet for helseforetakene er på 85 milliarder kroner. Overskridelsen er på enorme 1,5% av totalen. Helse Størst (også kalt Sør-Øst) står for 1 milliard eller nesten 2% av sitt budsjett. I en hvilken som helst annen bedrift ville et avvik på 1,5% være innenfor akseptabelt avvik. 1,5 milliarder er sånn ca. 1,5 dags inntekt fra oljeproduksjonen vår bare for å sette det litt i perspektiv.

Her er en av årsakene til overskridelsene: Økte pensjonskostnader. Dette er hva Sylvia Brustad sa i forbindelse med høringen om økonomien i helseforetakene, 15. november i fjor:

Jeg vil avslutningsvis informere Helse- og omsorgskomiteen om en vesentlig økning av helseforetakenes pensjonskostnader i 2007 og 2008. Helseforetakene er pålagt å følge regnskapsloven. Norsk regnskapsstiftelse har vedtatt en veileder for fastsettelse av økonomiske forutsetninger ved fastsettelse av ytelsesbaserte pensjonsordninger som innebærer at helseforetakenes pensjonskostnader vil øke med om lag 3,2 mrd. kroner i 2007 og med om lag 2,2 mrd. kroner i 2008 i forhold til det kostnadsnivået som ble lagt til grunn ved utarbeidelsen av statsbudsjettet for disse to årene.

Dette er forhold som verken departementet eller helseforetakene direkte rår over. Departementet er også gjort kjent med at også private ideelle institusjoner som er etablert innenfor de regionale helseforetakenes ”sørge for” – ansvar vil få økte pensjonskostnader.

Et annet eksempel som viser hvort sykt det egentlig er, er historien om lokalsykehuset i Florø. Helse Førde (som inngår i Helse Vest) foreslo å legge ned dette lokalsykehuset. Siden det har vært en årelang seigpining av dette lokalsykehuset, så ville faktisk vært en human avslutning å legge det ned. Det kan man ikke gjøre fordi man har lovt i Soria Moria-erklæringen sier at ingen lokalsykehus skal legges ned i perioden 2005-2009

Det Sylvia Brustad i sin overmåte klokhet da gjør, er å fjerne alle sengepostene. Har noen hørt om et sykehus uten sengeposter? Eller med åpningstid mellom 08-16? Tenkte meg det. Men i følge Brustads tankeverden har hun ikke lagt ned sykehuset, bare sengene.

Og mangel på nedlegging av lokalsykehus er et symptom på et sykt helsevesen. Jeg har selv i sin tid stått på barrikadene for lokalsykehuset i Florø, men med dagens infrastruktur, så må de fleste innse at man kan ikke opprettholde gårdagens løsning.

Selvsagt finnes det potensiale for innsparing på sykehusene, og selvsagt skal det stilles krav til hvordan man bruker pengene, men vi må slutte å betrakte sykehus med samme briller som en hvilken som helst annen bedrift. Det blir helt feil. Og her er man ved sakens kjerne. Hvorfor sykehus går med underskudd.

Jeg har lenge vært meget skeptisk til at man kan betrakte sykehus på samme måte som en hvilken som helst forretningsmessig styrt bedrift. Det er forskjell på å drifte Orkla, Rimi eller Hydro enn en ”trøste og bære”-bedrift som et sykehus er.

En forretningsmessig drift går ut på å maksimere overskudd. Det er jeg sterk tilhenger av når det gjelder vanlig forretningsdrift. Det høres bare litt feil ut når det gjelder et sykehus.

Noe av denne skepsisen er ikke blitt mindre etter at professor Bjarne Jensen ved Høgskolen i Hedmark la frem en rapport om det samme. Her konkluderer han med at dersom helseforetakene hadde rapportert på samme måte som kommunene, så hadde det ikke vært et akkumulert underskudd, men overskudd. Hovedårsaken ligger hovedsakelig i avskrivninger.

For en ”vanlig” bedrift er det å foreta omstillinger vanlig. Det medfører kanskje at noen produktgrupper og avdelinger legges ned. I verste fall mister noen arbeidsplassen sin. I helsevesenet medfører kanskje det samme at noen mister livet sitt. En smule mer dramatisk, kanskje

Og som dette ikke er nok, kommer pinadø Erna Solberg og roper på en reform av helseforetakene. Som om det ikke har vært reformer nok. Det er ikke en partileder i Høyre verdig. For et avvik på 1,5 % skal man altså starte nye reformer. Det måtte i så fall være å fjerne forretningselementet.

For å vise handlekraft bytter man nå ut styrer. Det løser selvsagt alle problemer. Tror man. Min påstand er at om ett år kommer vi til å debattere hvorfor sykehusene gikk med underskudd i 2008 også.

Min utfordring til Sylvia Brustad og Erna Solberg m. flere er: Kan dere være så snille å fortelle sykehusene hva de ikke skal prioritere. Hvilke pasienter skal vente lengre, hvilke pasienter skal man slutte å behandle. Hvilke nye behandlingsformer skal man vente med? Hvilke dyre medisiner skal man kutte ut. Hvor mange flere dødsfall aksepterer dere for å gå i balanse.

Om dere ikke kan, eller vil svare, så er det et større problem enn om sykehusene har 1,5% høyere kostnader enn budsjettert.