Hva mer, Djupedal?

Jeg må komme med en liten innrømmelse. Jeg har ikke vært medlem av fanklubben til Øystein Djupedal. Men nå fortjener mannen og hans parti ros. Hans avbikt i VG i går gjorde sterkt inntrykk.

Det eneste som gjorde meg litt tvilende var tidspunktet. 1. pinsedag er jo kjent som dagen da den Hellige Ånd kom over disiplene og fikk dem til å tale i tunger. Kunne det være at den Hellige Ånd i farten hadde bommet på en disippel eller to og fått Øystein til å si noe han ikke forsto? Nei, tvilen får komme tiltalte til gode.

Det gjorde godt for en høyreavviker som i årevis har trodd på at man ikke kan leke seg til kunnskap, men at læring hjelper. Det har vært tider da tvilen har kommet snikende, men jeg har vært fast i troen. Og har nå fått en fersk trosfelle. Det varmer.

Men så kommer man jo i tanker om det kan være noe mer for SV å gjøre avbikt på. Kanskje privatskoler er en fordel for skolevesenet, bare Øystein får tenkt seg om. Eller at markedsliberalistiske prinsipper er det som får verden til å gå rundt. Eller kanskje privatisering av helsevesenet?

Vel vi får nøye oss med en god start. Øystein, du har gitt Pinsen nytt innhold.

Never trust a man that doesn`t drink

Øystein Djupedal er ikke den første politikeren som har gjort dumme ting i fylla. (Jeg synes faktisk han gjør mer dumme ting i edru tilstand, men det er en annen skål.) Han blir ikke den siste heller.

Forskjellen er at nå bringer mediene informasjonen ut til folket. I detalj. Umiddelbart. Før var ofte journalistene like dritings som politikerne. Derfor ble det ikke publisert. Ikke før politikerne var gått av. Da kom det gjerne en biografi som gav oss informasjonen. Nå går man lenger og gir oss detaljene der og da. Jeg vet ikke om jeg vil vite det.

En vis mann har sagt: ”Never trust a man that doesn`t drink”. Det er noe i det.

I 1979 var hele AP-ledelsen på tidenes fuktigste tog-tur, mellom Oslo og Trondheim. Både politikere og journalister druknet i glasset. Bare en var edru (Jens Solli) og han fikk et kjempescoop om at finansminister Per Kleppe og Ap-regjeringen ville fjerne rentefradraget. Men ingen skrev om hvem som var full eller ikke. Før mange år senere

Winston Churchill drakk en flaske whisky om dagen og banket avholdsmannen Hitler nesten helt alene. Ingen ville den gang komme på tanken om at han var en dårlig rollemodell for det britiske folk.

Tilbake til Djupedal. Jeg har aldri likt mannen eller den politikken han står for, men det går an tenke noen prinsipielle tanker for det. Jeg orker ikke å frembringe de harmdirrende moralske anfektelser over hans eventuelle fyllekule på landsmøtet. Det blir bare dumt og kunnskapsløst når noen kommentatorer bringer inn hans eventuelle rollemodell for den oppvoksende slekt, som han er minister for. Bullshit, er et dekkende ord for det.

Vi skal passe oss litt for denne moralistiske, fordømmende holdningen og tenke gjennom hva slags mennesker er det vi ønsker oss i politikken.

Journalister og redaktører kan kanskje granske sin egen lever og tenke gjennom det de gjør med denne sterke personfokuseringen. Hvorfor skal noen utsette seg for denne eksponeringen frivillig? Kan personfokustyranniet gjøre at vi mister de gode talentene. De som ikke synes det er verdt en helside i Dagbladet eller VG, bare på grunn av litt høy grunnpromille.

Uavhengig av mitt politiske ståsted vil jeg ikke ha politikere som ikke er menneskelige og gjør menneskelige feil. Jeg vil ikke ha et dydsmønster som ikke har tryna skikkelig en gang i blant. Jeg tror ikke noen blir dårligere politikere om de har tatt seg en dram for mye. Selv på et landsmøte. Snarere tvert i mot.

Jeg er mer skremt av utsiktene til å bli styrt av en politisk robot med fortid fra søndagsskolen. Og som aldri gjør en feil. Sett med egne øyne.

I Djupedals tilfelle synes jeg politikken han står for, er et større problem enn at han har tatt seg en pinne for mye. Kanskje han skulle blitt kunstner i stedet. De skryter heller på seg en fyllekule eller flere.