Denne saken viste med stor tydelighet at selv om Staten eier over 60% av StatoilHydro, så driter Helge Lund i hva Erik Solheim måtte mene. Han kan bli så forbanna han vil. Åslaug Haga må gjerne kåres til landets mektigste kvinne så mange ganger man orker. Hun heller styrer uansett ikke StatoilHydro. StatoilHydro styrer Haga. Og Solheim.
Miljøvernministeren sa han var «fly forbanna» på StatoilHydro, men levnet lite håp om at søknaden om å få utvide utslippet fra LNG-anlegget på Melkøya vil bli avvist.
– Dette er skuffende og alvorlig og tærer på StatoilHydros prestisje. Jeg forventer at man snur hver en stein for å se om det finnes alternativer. SV var imot Snøhvit, og tiden er over for store utbygginger uten å ha løsningen klar for hvordan utslippene skal håndteres, sa Solheim.
Han ville ikke svare på om regjeringen har en grense for hvor store utslippsøkningene kan bli før hele Snøhvit-prosjektet legges på is. Han ønsket heller ikke å forskuttere behandlingen av søknaden fra oljegiganten.
Vel, for å spare Staten for tid og penger, så kan jeg godt avgjøre det her og nå. Søknaden er innvilget. For det blir den.
Er det noen med vettet i behold som tror at en utbygging som foreløbig har kostet 53 milliarder (og øker fortsatt) og som er blitt 50% dyrere enn budsjettert, blir stanset av litt ekstra CO2?
Men jeg forstå Erik Solheims forbannelse. Det er ikke lett å motivere for at du og jeg skal redusere bilbruken med økte avgifter, betale for parkeringsplasser og få en evt. veiprising på toppen, når Statoil kan ture frem som de vil.
De lokale politikerne er allerede kommet på banen. Man biter selvsagt ikke hånden som mater en.
Hammerfest-ordfører Kristine Jørstad Bock (Ap) stiller seg bak Høyres og FrPs krav om at StatoilHydros søknad må godkjennes.
– Vi må ha minst mulig bråk, og la Statoil gjøre jobben med minst mulig utslipp. Godkjenn søknaden, og la oss komme i gang, sier ordføreren.
Klart det. Minst mulig bråk. Man kødder ikke med Statoil.
Men også i andre sammenhenger viser Helge Lund hvem som bestemmer. Stikk i strid med vedtatte planer, har han bestemt seg for at StatoilHydro skal i gang på de utsatte områdene i Lofoten og Vesterålen.
Konsernsjef Helge Lund i StatoilHydro legger betydelig press på politikerne for å få dem til å åpne sokkelen utenfor Lofoten og Vesterålen for oljevirksomhet fra 2010.
Får selskapet ikke gå i gang i dette området vil StatoilHydros produksjon på norsk sokkel falle, sier Lund. Men hvis de snart får slippe til på denne omstridte og uhyre følsomme sokkelen, blant skrei og lofottorsk, lover Lund at selskapet kan holde sin produksjon minst på dagens nivå i flere år fremover.
Dette er en melding de forstår som steller med Statens pensjonsfond, det som en gang kaltes Oljefondet.
I følge Harstad Tidende. Er det noen som tviler på om Helge Lund får viljen sin. Hans dulgte trusler hjelper godt. Han er under hardt press fra finansmarkedet fordi StatoilHydro ikke leverer som forventet. En nedgang i inntektsstrømmen vil derfor være tungt å bære for selskapet. Og Staten vil få reduserte inntekter. Bare i 2006 var utbyttet på 14 milliarder. I tillegg kom verdistigningen.
Bare i Rogaland legger StatoilHydro igjen 42 milliarder kroner til innkjøp av varer og tjenester. Som uttrykt i en leder i Stavanger Aftenblad: "E det løye at me lyttar til Helge Lund?"
Nei, det er ikke "løye".
Uansett om StatoilHydro hadde vært eid 100% av staten og tatt av børsen, så hadde StatoilHydro bestemt. Det er et demokratisk tankekors.
Selskapet legger igjen så mye penger rundt hele kysten at forsøk på å vingestekke selskapet ville vært utelukket. Statoil har alltid bygget sterke relasjoner til politikere. Enten ved å antyde en utbygging eller å true med å trekke seg ut.
Gjøkungen har vokst seg for stor for reiret. Å fusjonere inn Hydros oljedivisjon gjorde ikke Helge Lund mindre "høy og mørk".
Man kan godt forsvare eierandelen i Statoil av rent økonomiske årsaker, men å bringe inn svulstige ord som "samfunnsansvar" duger ikke. I følge Statoil er det som er best for Statoil også best for samfunnet. Punktum.
Det som skjer er en meget klar og tydelig demonstrasjon i statlig avmakt. Statlig eieravmakt.
