Regelrett

"Jeg fulgte bare reglene". Denne setningen er blitt et mantra for våre folkevalgte tillitsmenn- og kvinner. Selv når de blir tatt med buksa på vei ned, på et av de vakre teppene.

Bjarne Håkon Hanssen fulgte bare reglene. Til punkt og prikke. Men når han gjorde det, kom det et hyl fra politikerstammen: "Vi må endre reglene" Ingen hadde tenkt på muligheten av at han skulle glemme sin sosialdemokratiske morsmelkerstatning og jobbe mot regjeringens standpunkt. Fysj!

Jens Stoltenberg, Jonas Gahr Støre og Anne Grethe Strøm-Erichsen fulgte også bare reglene. Reglene om at det er ikke noe i veien for at statsråder kan ta i mot gaver. Deres embetsverk derimot, er ikke helt til å "stole" på, så der må man ha så strenge regler at de ikke får ta i mot gaver. Det er da forskjell på folk.

Merkelig egentlig. Det norske embetsverket med sine stolte tradisjoner. I hine hårde dager da man skrev brev med penn og blekk, sørget alltid den gode embestsmann for å ha to stykker på pulten. Ett til embedet og ett til private brev. Statsminister og statsråder i dag skiller tydeligvis ikke mellom offisielle og private gaver. Og gavene er mange. Noe som fremgår av gavelista til Jens.

Men Jonas og de andre fulgte bare reglene og ble derfor rimelig forbannet da TV2s Geir Solaas Moen stilte spørsmål om det var slik at embetsmennene hans var mer korrupt enn han siden de måtte ha strengere regler. Et relativt logisk spørsmål gitt forskjellen i reglement.

Som i saken til Bjarne Håkon Hanssen så tålte ikke dagens regelverk en forside i VG. En ikke ueffen syretest på om man har opptrådt sånn nogenlunde fornuftig. (Nå finnes det mange unntak fra denne regelen, men la det ligge). Derfor måtte regjeringens hjulvisp, minister uten portefølje: Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, vispe i gang regelendringer umiddelbart. Nå antar man at politikere er like "korrupte" som embetsverket. Reglene blir like. Og er på plass i Håndbok for politisk ledelse

Nettopp den plutselige regelendringen tyder på at det ikke alltid er godt nok å unnskylde seg med "jeg fulgte bare reglene" Det er ikke mulig å lage vanntette regler for alt mulig eller som dekker alle hvis, hva, hvem etc.

Derfor stiller vi krav til våre topp-politikere om at de kan utøve et sunt skjønn i sin regelbruk. Hadde de gjort det, hadde ikke Schjøtt-Pedersen fått det så travelt. Selv om noe skal vel han også fylle dagen sin med. Dessverre sviktet omdømmet i gavesakene.

Det blir for enkelt å avfeie kritikk mot våre topp-politikere som småligheter. Det er ikke nødvendigvis verdien som setter grenser. Vi må og skal stille strenge krav til våre tillitsmenn og kvinner. Og når regelverket må endres "aber plötslich", er det i seg en innrømmelse av at dette er kritikkverdig og dårlig politisk håndtverk. Ikke minst fra klassens duks, Jonas,  var det nok ventet en bedre håndtering.

Først når politikerne kan forsvare sine handlinger uten å vise til at "vi fulgte reglene", fungerer reglene som de skal.

Nei, jeg har ikke glemt Liv Signe Navarsete. Men i motsetning til de andre fulgte hun ikke reglene.  Det er enda verre.

Att angöra en Haga

Husker dere Hasse & Tages elleville komedie, "Att angöra en brygga". Hvor vanskelig noe så enkelt som å legge til en brygge kan bli. Men det var også duoens harselas med det grå og kjedelige mønstersamfunnet og ikke minst paragrafer og retningslinjer.

Slik sett er ikke filmen så ulik Åslaug Hagas lettvinte omgang med lover og regler og retningslinjer. Enten det gjelder et OL, en brygge, ett stabbur eller en konsulentansettelser. Hagas forsøk på å "angöra en brygga" begynner å bli mange. Foreløbig mer tragisk enn komisk.

Statsministeren synes ikke Haga er særlig skadeskutt. Han mener hun må dømmes for den statsrådjobben hun gjør, ikke på om hun er flink på å følge lover og regler. Om jeg skal tolke Dagsrevyinnslaget riktig. Og folk flest nikker gjenkjennende. Hvem har ikke et lite påbygg som ikke byggemeldt. Men når en statsråd går vill i reglene hun er satt til å vokte over, da må jo folk flest kunne gjøre det?

Da Hasse & Tage lanserte filmen i utlandet, så ledsaget de den med paragrafer.

"What the world should know about Att angöra en brygga".

Paragraf 8: "We wanted to make a film about as little as possible. Four people in a boat try to reach three people on an island. This is what the film is about."

Paragraf 9: "If you want to, you can think of the film as an antique tragedy: just as pure in its outline - bound to unities of time, place and plot - and just as amusing. The most normal reaction is to see the film as an alternative to life, but funnier."

Kanskje noe å tenke på for Åslaug når hun bryter lover og regler. Kanskje hun trenger en enkel "bruksanvisning" hun også.