Ventelister og ventelister er to forskjellige ting

Offentlige ventelister har ulik verdi. Noen må være 100% oppnådd til enhver tid. Andre er det ikke så farlig med. Det er vanskelig å tolke de forskjellige utspillene de siste dager, annerledes.

Tora Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister, vikarierer også som kunnskapsminister om dagen. Det har medført at hun refser kommuner som ikke har oppfylt Kristin Halvorsens løfte. Nå er det slutt på tålmodigheten og gulrøttene. Pisken skal frem. Pisk er tydeligvis et underkjent middel til å få folk til å yte noe.

Jeg trodde Tora Aasland hadde hendene fulle med å skaffe forskningen bedre kår.

Det er selvsagt de borgerlige styrte Oslo og Bergen som får gjennomgå. "Englebarna" Tromsø og Trondheim fremheves. Uten at Aasland klarer å reflektere over at det i perioden 2003-2008 har vært en vekst i antall barn i aldersgruppen 0-5 år på nesten 11% i Oslo. Fra 62 974 i 2003 til 69 761 i 2005. (Kilde SSB).Vi vet at byggemarkedet og tomtearealet i Oslo er sterkt presset og de fleste fornuftige mennesker ser at det er en nærmest umulig oppgave for kommunen å nå målet. Ingen andre kommuner er i nærheten av den vekstraten.

VG henger seg på i lederartikkelen i går og har vanskelig for å forstå at f. eks. Oslo ikke klarer å gi alle barn plass i barnehagen. Nå er det mye VG ikke forstår, så det får ligge.

Men det paradoksale er at regjeringen har en annen venteliste som de har 100% kontroll over. Ventelisten til helseforetakene. Den øker kraftig på de aller fleste sykdomsområder. Hvorfor ikke piske Bjarne Håkon Hansen og gjerne Sylvia Brustad?

Det er altså viktigere for denne regjeringen at det ikke står friske barn i kø til en barnehage enn at det står syke barn i kø for å få en psykologitime. Hva det koster av lidelser og i kroner og ører for samfunnet, er kanskje ikke fullt så viktig? For det er vel like enkelt å ordne opp i denne køen som i barnehagekøen?

Men paradoksene er flere. I sin iver etter å nå 100% barnehagedekning har man ingen skrupler med å overlate barna i privatkapitalismens hender. Men de samme private løsningene er en vederstyggelighet når det kommer til barnevernsinstitusjoner eller som en avlastning av det offentlige helsetilbudet. Da får heller noen vente i lidelse og smert. Noen som vil forklare?

Men en ting er sikker. Du vet at du bor i verdens rikeste land, når statministerens viktigste oppgave er å sørge for at "gullungen" får det rette navnet.

Og ennå strever Martin Kolberg med å knekke Frp-koden.