Men jeg kan skrive mye pent om initiativet og bakgrunnen for boka (eller pamflett, som kanskje er mer dekkende). Det er et imponerende og beundringsverdig initiativ av 19-årige Tor Økland Barstad. 50 000 kr. av egen lomme har han brukt for å få markedsført budskapet sitt. Det i seg selv avtvinger den største respekt. Han har fått omtale i Dagbladet og vært på besøk hos Christian Strand i NRK. Økland Barstad har også opprettet en blogg til formålet:
Tor Økland Barstad har en lang argumentrekke for at bistand har gitt omfattende resultater:(hentet fra boka:)
• Utdeling av vitamin A-kapsler, som i stor grad blir gjort gjennom bistand, bidrar årlig til å redde en halv million barn.
• UNICEF, WHO, Røde Kors, og flere har i samarbeid med afrikanske myndigheter oppnådd imponerende resultater i kampen mot meslinger. I år 2000 alene døde rundt 396 000 mennesker på kontinentet av denne sykdommen. I 2006 hadde dette tallet allerede blitt redusert med 91 %, til om lag 36 000.
• To millioner mennesker i utviklingsland får nå livsforlengende behandling mot AIDS. Hovedsaklig takket være bistand.
• De globale anstrengelsene mot polio, startet i 1988 av WHO, UNICEF og Rotary Foundation, har redusert antall diagnostiserte tilfeller av sykdommen fra hundretusener til rundt tusen i året.
• Det er estimert at utryddelsen av kopper, som ikke ville blitt oppnådd uten bistand, har forhindret 45 millioner dødsfall de siste 30 årene.
• Flere titalls millioner mennesker har fått utdanning takket være bistand.
• Millioner av mennesker har blitt løftet ut av fattigdom ved hjelp av mikrokreditt.
Dette har nok Barstad rett i. Men jeg synes det blir litt i tynneste laget. Det ville vært tragisk om ikke de ca. 600 milliarder kroner som gies årlig, ikke skulle gi resultater. Og Norge er i verdenstoppen pr. capita. Med 1% av BNI. Totalt over 20 milliarder kroner. Hadde alle vært på vårt nivå så hadde ikke Økland Barstads bok vært skrevet. I 2007 ble det gitt utviklingshjelp som utgjør 0,28% av samlet BNI hos giverlandene. (Kilde SSB)
Men mens Økland Barstad som sagt har en lang rekke argumenter for hvorfor vi skal øke bistand/utviklingshjelp, så farer han lett over motforestillingene. For de finnes og de er lett tilgjengelig for den som vil bruke dem.
Så mye av min innvending går på at når man først skal gi bort oljefondet, om så til et aldri så godt formål, så bør man være sikker på at man får det som forventes.
Hvorfor har det vært så lite utvikling selv etter 10-år på 10-år med milliardbeløp til formålet? Skyldes det at pengene ikke kommer frem, brukes feil eller er det andre årsaker. Dette er spørsmålstillinger som ikke Økland Barstad vier særlig omtanke. Han burde f. eks. lese hva Yash Tandon i utviklingslandenes tenketank Sør-Senteret sier om bistand:
Bistand er et instrument for å skape fattigdom, og ikke lindre den. Hvorfor? Fordi bistand er nok et våpen i arsenalet industrialiserte land bruker for å få utviklingsland til å tilpasse sin politikk, og denne politikken har ikke vært utviklingsvennlig.Og Tandon har noen tankevekkende påstander om hvorfor vi holder på at utviklingshjelp/bistand virker:
Det finnes tre hovedårsaker:
* Populære oppfatninger i nord om at bistand er veldedighet og veldedighet er bra (kristne og åndelige verdier).
* Populære oppfatninger i sør om at uten bistand kan det ikke bli utvikling (bistandsavhengighetens psykologi).
* Ideologiske begrunnelser i nord om at nord skylder verden å ordne opp i sør.
Tandon sa også på et symposium i Basel:
Bistand har vært drevet for lenge. Etter mer enn 50 år er det på tide å begrave selve ideen om «bistand» fullstendig og ugjenkallelig. Den er åpenbart ikke det dens tilhengere hevder, nemlig et redskap for utvikling. Den er mer trolig et redskap for underutvikling. Når en ide har overlevd sin tid, når den har slitt seg selv ut, må den tillates en fredelig og ærlig begravelse for aldri mer å gjenoppstå.»Ganske sterke påstander.
Et annet tankekors som ikke Økland Barstad tenker på er f. eks. at britiske Oxfam har beregnet at Afrika vil få inntekter på rundt 70 milliarder dollar dersom de afrikanske landene øker sin andel av verdenseksporten med 1 pst. Beløpet utgjør omtrent fem ganger det kontinentet mottar samlet i årlig bistand. Med 1% økning. Så å sørge for at bistandsland er i stand til å sørge for økonomisk vekst, er kanskje vel så viktig som å strø rundt oss med milde gaver.
Det bør også være et innspill til debatt, det tidsskriftet Kapital har avdekket i de to siste nr.: ca. 20% av den norske bistanden kommer aldri ut av landet, men havner i Norge. Vi har en meget sterk norsk "bistandsmafia" som i kombinasjon med en relativ ukritisk presse lar org. slippe billig unna.
Som sagt skjemmes boken av manglende motforestillinger. Økland Barstad vil uansett møte dem når han vil gi bort et helt oljefond. Men det er mulig at hans idealisme og brennende ønske om dette skal utgjøre en forskjell, blender litt.
En helt annen ting som også taler i Økland Barstads disfavør er at det er lite sannsynlig at det er flertall i folket for å fullføre hans ønsker. Selv med bistandsminister fra Krf. Dessuten ville kanskje Økland Barstad oppnå noe utilsiktet. Oljefondet er et engangsfenomen, mens årlige bevilgninge er bedre tilpasset en mer fornuftig tidshorisont.
Selv mener jeg at det ville umoralsk om ikke rike Norge bidro. Men jeg er sterkt kritisk til hvordan vi bruker midlene. Noe som sikkert preger min anmeldelse. Jeg skulle så gjerne vært mer positiv, men det ville være å gjøre Økland Barstad en bjørnetjeneste, å ikke være ærlig.
Andre bloggere som har anmeldt boka:
Filip Rygg
Virrvarr (Ida Jackson)
Jan Simonsen
Paul Chaffey
13 kommentarer:
(Artig måte å skrive Filip Rygg på;)
KrF ønsker som kjent å øke bistanden. For bistand funker, men jeg er enig at det ofte blir for lite effektivt. Noen mener man bør kutte ut bistand fordi så mange penger forsvinner i gale hender. Mye penger i helsevesenet forsvinner også, men vi stopper ikke å behandle pasienter for det om.
Idag gir Norge bistand til langt over 100 land. Det er med på å gjøre det veldig lite oversiktlig og det er vanskelig å følge opp alle plasser. Jeg tror vi gjør lurt i å konsentrere oss mer om enkelte land (selv om det innebærer kutt i bistand til mange). Ved å gå over til å gi bistand til 48 fattigste landene vil pengene brukes mer effektivt. Vi vil redde flere liv ved å gi skikkelig hjelp til de aller mest trengende.
Takk for anmeldelse! Jeg har svart på anmeldelsen her: http://oljefondettilbistand.wordpress.com/2009/06/29/vox-populinor-knut-johannessen-anmelder/
Og her er en hyperlink til svaret ;)
ser ut til at de røde vinner her i røysa ja. DET er jo ikke noen bombe. i norge er det jo opplest og vedtatt at kun sosialistene er menneskeverdig, det viser jo historien fra sosiaistene hitler ,stalin, røde khmer med fler...
heia kapitalismen!
Hensikten med å sette Statens inntekter fra oljevirksomheten på et eget fond var at det gikk et lys opp for politikerne at den sosialdemokratiske fordelingspolitikken så langt i fra er bærekraftig av seg selv! Noe også svenskene vil smertelig erfare, men de blir nødt til erfare det gjennom å sette tæring etter næring. Norge blir dermed det eneste landet på jorda som kan gjennomføre denne politikken og komme relativt helskinnet fra det og så vil de rødgrønne med KrF pluss bokforfatteren på slep, gjøre alt de kan for å tømme dette fondet for midler!
Observator
Et poeng er vel at etter 50 år med uhjelp så er situasjonen forverret i Afrika. Samtidig har store deler av Asia nærmet seg vestlig levestandard, og det helt uten uhjelp.
Jeg tror vi kommer langt om vi slutter å konkurrere om å bruke mest mulig penger, og heller prøver å oppnå resultater.
Handel er en åpenbar løsning, og kan gjerne hjelpes frem av å bygge opp infrastruktur, rettsvesen, helevesen osv.
Desverre går mye av uhjelpen i dag til helt andre ting, politikerturisme feks.
t!g
t!g: Jeg anbefaler deg å lese mitt svar til Vox Populi og kapittel to boken min. Begge deler finner du her: http://oljefondettilbistand.wordpress.com/2009/06/29/vox-populinor-knut-johannessen-anmelder/ Både kapittel to i boken min og mitt svar til Vox besvarer argumentene dine.
Bistand er den vestlige verdens avlat. Vi tråkker på de fattige landene ved å stenge dem ute av markedet, og så gir vi dem litt penger for å lette vår egen samvittighet.
Jeg tror faktisk ikke at vi skal avvise tanken på å investere i fattige land - om enn på andre måter enn jeg formoder at Tor vil.
Det er tross alt en ganske stor kapitalmangel, og dersom vi investerer riktig, vil vi kunne påvirke samfunnsutviklingen i fattige land slik at den blir mer som vi vil ha den.
Eks: Miljøriktige boligløsninger i stedet for uhemmet og uansvarlig utbygging fra en skog av privatkapitalister som totalt sett fører til arealintensive løsninger som koster dyrt i form av regnskog.
Oljefondet kan brukes imperialistisk - og kanskje er det ingen dårlig idé?
Olav: Et av argumentene jeg har fått mot boken son jeg ikke hadde ventet er "fordi handel er viktig må vi ikke gi u-hjelp"-argumentet. Det er fullstendig ulogisk. Så klart må de fattige landene få bedre tilgang på markedene våres (dette temaet bruker jeg et helt delkapittel på i boken), men ved å gi mye bistand kan vi løse mange problemer i de fattige landene og gjøre situasjonen betydelig bedre enn den ellers ville vært. Det er ikke hensikten med u-hjelp som teller, men resultatene. Avlat er vel og bra, så lenge resultatene er positive for mottakerne.
Anonym: Det er absolutt ikke en tanke som bør avvises nei. Som jeg skriver i mitt svar til Vox Populi:
"Kanskje er Vox Populi positiv til noen av disse ideene?:
1. Bruke oljefondet utelukkende på former for bistand som vi begge er enige om at sikkert virker. Feks. helsebistand, støtte til infrastruktur, støtte til utdanning, modernisering av jordbruket, støtte til å gi fattige tilgang på rent vann eller mikrokreditt.
2. Bruke hele oljefondet til å innvestere utelukkende i de fattigste landene (de såkalte MUL-landene). At det er viktig for fattige land i Afrika at det innvesteres er det vel ingen som er uenig i? Hvis vi bruker oljefondet til å innvestere i fattige land (evnt. hvis det ikke lar seg gjøre å innvestere så mye penger i MUL-landene; kombinere innvesteringer i fattige land med innvestering i fornybar energi) vil det kunne utgjøre en stor forskjell.
3. Bruke hele oljefondet til å finansiere forskning rundt om i verden. Verden drives jo tross alt fremover av forskning. Og desto mer menneskeheten forsker, desto fortere drives verden fremover. Det finnes nok av spennende og viktige ting å forske på.
4. Bruke oljefondet til å bekjempe klimaendringene. Dette kan vi gjøre ved å støtte forskning på fornybare energikilder og ved å støtte rensning av kullkraft og gasskraft i utlandet.
Selv hvis man er uenig i at bistand virker (og ikke kommer på bedre tanker etter å ha lest kapittel to fra boken min) burde man være enig i at det finnes drøssevis av formål vi kan bruke oljefondet på som vil utrette langt mer for menneskeheten enn å dekke fremtidige pensjoner i et av verdens rikeste land."
All honnør til Tor Økland Barstad for initiativet! Det står det respekt av. Ungdom er jo generelt veldig opptatt med å holde seg oppdatert på Facebook og engasjere seg i kampanjer for ulike smaksvarianter av Fanta, eller for at Grandiosa skal være med eller uten paprika (det er egentlig skremmende jeg, i en alder av 27 år, stadig tar meg selv i å bruke oppgitte "ungdommen i dag"-floskler, men jeg kan ikke la være).
Jeg har ikke lest Økland Barstads bok, så kan ikke uttale meg om den. Likevel, jeg synes du er inne på mye fornuftig i denne anmeldelsen. Selvsagt er det viktig at bistanden virker. Imidlertid synes jeg du har et merkelig perspektiv på det hele, da du framstiller det som om det å gi 1 % av BNI er et problem. Lykkeforskning viser entydig at i rike land bidrar ikke økonomisk vekst (eller egentlig: økt kjøpekraft i befolkningen) til at vi blir lykkeligere. Det gjelder for utviklede land i Europa, Nord-Amerika, Australia og Asia. Den empiriske bevismengden er overveldende. Mye tyder altså på at all økonomisk vekst i Norge de siste tiårene (jeg vil anta fra 50- eller 60-tallet) har vært bortkastet, i den forstand at den ikke har forbedret livskvalitet. Tar man med den økte miljøbelastningen økt forbruk har ført med seg, blir netto virking på livskvalitet garantert negativ. Tenk hvor mange ressurser som - helt bortkastet - har gått med til å øke folks kjøpekraft i rike land! Sammenlignet med dette, hvor katastrofalt er det egentlig at noe av bistanden ikke har virket? Og hvorfor er det å gi bort penger i det hele tatt et problem, for ikke å snakke om et stort problem?
Montag: Takk for hyggelig kommentar. Les gjerne mitt svar på Vox Populi sin anmeldelse ;)
Fant forøvrig nettopp ut at Yash Tandon er marxist. Dette bekreftet min sterke misstanke (som jeg fikk når jeg leste den latterlige kronikken hans som kommer med ville påstander som den ikke argumenterer logisk for) om at han er en idiot, og at det at han mener noe ikke er et argument eller noe som tillegger en mening tyngde. At han vet spesielt mye om bistand (feks. mer enn meg) tviler jeg på, men man vet jo aldri.
Legg inn en kommentar