Denne holdningen er selvsagt ikke noe som er spesielt for Frp. Høyre har i mange år hatt sine elitekurs sikker over samme lest. Og sikkert Ap også. Og de andre.
Det fikk meg til å tenke. Med all verdens tid og en kald pils innen rekkevidde på terrassen. Jeg skulle ikke delta i noen debatt. Ikke med noen andre enn meg selv i alle fall. Så jeg kan tillate meg litt luksus. Som å tenke.
Jeg møtte noen Unge Høyre-spirer under landsmøtet deres. Der jeg vandret litt rundt for å fornemme det politiske livet. Det som slo meg var at de snakket så utrolig fort. Fikk de et stikkord: f. eks. skole, så rant det bare ut. Ferdigtenkte argumenter i rasende fart. Alle innvendinger ferdig behandlet og avvist. Det skremte meg litt.
Da faller en treg og ikke så oppegående person som meg, av lasset. Jeg må i det minste tenke litt gjennom hva min motdebattant sier. La hans/hennes argumenter få en tankemessig behandling først. Og i noen tilfeller vinner faktisk motstanderen.
Det er da jeg forstår at jeg aldri ville egnet meg som politiker. At jeg ville strøket på debattskolene. Der det handler om å automatisere tankerekkene.
Trond Birkedal vet hvordan man forbereder seg til en debatt (kilde Morgenbladet):
-Velg tre ting du skal ha fokus på. Uansett hva du blir spurt om, skal du svare innenfor de tre temaene. Klarer du å vri det inn til de tre temaene, styrer du debatten, forteller Birkedal, og presenterer "Oppskrift for deltagelsen i debatter"
-Setninger. Jobb med setninger. Punchlines, som det heter på engelsk. Det verste du kan gjøre er å sitte og tenke under en debatt. Det kan fort gå galt. Tenkningen skal du ha gjort på forhånd"
Og jeg tenker at det er nok gode råd til politikerspirer. Så lenge du ikke har den intellektuelle kapasiteten til Kåre Willoch.
Er det slik vi vil ha våre politikere? Ferdigprogrammerte for den mediale virkeligheten de skal møte. Der man aldri har tid nok til en fullendt tankerekke. Og der presserådgivere og spindoctors forer deg med innspillene. Politikere som ville blitt spist til lunsj om de fikk gjesteopptreden i Houses of Parliament. Der man både må ha en rask hjerne og skarp tunge.
Selvsagt vil jeg ha skolerte politikere. Politikere som kan sitt fagfelt og som kan formidle dette selv. Men politikk er så mye mer enn å sprute ut sin ferdigtygde argumentrekke uten kontakt med hverken venstre og høyre hjernehalvdel.
Slik det er nå, virker det som om de blir støpt i samme form. Så programmert at de sannsynligvis kunne omprogrammeres til å representere ett annet parti. Som rene partiroboter.
Men jeg er redd for at jeg befinner meg i fossilavdelingen og at mine kjetterske tanker er gått ut på dato. Men de er i alle fall mine egne. Og ikke rådgiveren sine.
15 kommentarer:
Dessverre er politikken full av gamle og unge broilere som er alet opp i partiorganisasjonen. Til nød har de et hovedfag/bachelor og resten av livet har vært i partiets tjeneste. Blir det bra politikere av noe sånt ?
Du har et veldig godt poeng her Vox. Hvordan er det da med muligheten for nye ideer hos noen som har sittet 28 år på Stortinget - som den lengst tjenende representanten har?
Det bør diskuteres om ikke begrensning i antall perioder ville være en idé. Det kan f.eks. være en begrensning på tre innvalgte sammenhengende perioder (tolv år) - hvoretter representanten må være ute i åtte år før den kan gjenvelges. Kanskje det hjelper på åpenheten for nye ideer?
Carl Ivar hadde alltid ordene "lavere skatter og avgifter" med, uansett hva han ble spurt om, ja og kanskje litt om kriminalitet og innvandrere.
Kjenner godt til problemstillingen du tar opp her. Jeg har selv både vært på mediekurs der man nettopp lærer å si det du vil si -uansett hva man blir spurt om og det å være journalist og få automatmeldingene opplest -uavhengig av hva jeg spør om.
Som talsperson så fungerer det til dels, man får igjennom argumentrekkene sine hvis man bare gjentar dem mange nok ganger. Man kan også få gjennomslag for bruken av visse verdiladede begreper.
Som journalist hater jeg det dypt og inderlig. Jeg skjønner ikke hvorfor de gidder. Gi meg heller en pressemelding med de argumentrekkene og så kan vi heller ha en samtale mellom mennesker! De politikerne man får respekt for er de som faktisk svarer på det man spør om og som står for politikken/ideologien på en slik måte at de også kan bruke de ideologiske linjene i en slik setting.
Men som jeg sa, det kan også fungere. Min oppfatning er at dette forflater den politiske debatten og gjør det vanskelig å omtale en del emner.
Godt skrevet.
Nå kan jeg ikke si det sikkert for andre enn meg selv, men nei, jeg tror ikke vi vil ha våre politikere slik. Men folk tar det de får, og jeg ser ikke bort fra folk flest - selv om de egentlig ikke ønsker robotlignende politikere - tenderer til å stemme på nettopp robotene. Komfortable liv, det er det vi vil ha. Punchlines er greie. Å tenke er brysomt.
I min verden er det direkte frekt å ikke tenke over spørsmål eller poeng andre kommer med. For å sette det veldig på spissen: Vi er iferd med å få to typer mennesker i samfunnet: 1) De som ikke har tatt medie- og debattkurs, som viser respekt for dem de er uenige med, svarer etter beste evne på det de blir spurt om og tar inn over seg andres argumenter. 2) De som har tatt kurs, som systematisk lurer seg unna å svare direkte på kritiske spørsmål, som sier det som passer dem (nesten) uavhengig av hva andre ønsker å diskutere, som ikke er interessert i å vurdere andres argumenter og følgelig heller ikke istand til å revurdere sine meninger.
Debattkurset til Birkedal har jeg nok sett eksempler på andre steder også, det er helt sikkert riktig at dette er teknikker som alle partiene forsøker å tilegne seg sine broilere. Og vi ser jo på nyhetene stadig vekk at teknikken er mye brukt også.
Men ser man på hvordan Obama, som jo har blitt idealet for hvordan en politiker skal opptre virker det som, opptrådte i valgkampen i USA, så er det da rom for å tenke også under debattene?
Noen må lære disse folka at det er vel å bra å velge hva man skal fokusere på, og styre debattene, men de skal passe seg vel for å fremstå som varianter av telefonselgere med ferdig innøvde setninger som de lirer av seg uansett hva motstander eller debattleder spør om. Det er jaggu noe av det verste du kan gjøre spør du meg.
Jepp, Obama ble valgkampen beskrevet som en dårlig debattant fordi han var "treig": han kom motstanderen i møte og resonnerte høyt i stedet for å spytte ut et ferdigtygd svar.
Du tar opp et viktig poeng. Og i den grad du har gjengitt (eller Trond Birkedal er gjengitt) korrekt så er jeg ikke enig i poenget.
Selvfølgelig er det viktig å være forberedt og ha fokus, jeg vil også sågar si punchlines. Men uten evne til å vurdere, tenke underveis i en debatt, så vil du i de fleste tilfeller fremstå som utillstrekkelig. Som også Hjorten påpeker.
Når det gjelder valgkampen i USA, så var jo Obama mye mer frisert, enn hva McCain hva. McCains store styrke var jo nettopp å dra rundt å møte folk og snakke fra levra, dessverre ble han delvis ødelagt av sine egne rådgivere. Synd at Obama sa nei til å bli med McCain på townhallmeeting tour rundt om i Amerika.
Bra, Vox! Noe av det verste er naturligvis at disse ungdommene skal gi andre ungdommer dere første møte med politikk, ved skoledebattene som arrangeres på vgs. før skolevalget - som ifølge valgforskerne er en viktig pekepinn om hvor valgvindene blåser i det egentlige valget.
Jeg mener at skal det representative demokratiet bevares bør skoledebatten endre form totalt, eller avskaffes.
Istedenfor å arrangere prøvevalg på vgs, bør elever med stemmerett få anledning til å forhåndsstemme, på den skolen der de går. Dette kunne øke valgdeltagelsen, og kanskje gi mer edruelig informasjon fra partiene - også på de videregående skolene.
Foreløbig vegrer de lokale valgstyrene seg for å utvide stemmegivningen til å foregå også på vgs.
http://www.liberaleren.no/2009/06/23/skolevalg-eller-valg-pa-skolene/
Jeg har da sett politiske debatter fra den tiden fjernsynet sendte i sort-hvitt, der gubbene sitter og diskuterer saklig med det formål å finne gode løsninger, mens de røyker pipe.
Et eller annet gikk galt underveis. Muligens var det det populistiske Fremskrittspartiet som startet hele karusellen. Da måtte også de andre partiene heve stemmen og forenkle problemstillingene. Å gi politikere terningkast i etterkant av en fjernsynsdebatt, slik det ofte gjøres idag, bidrar neppe til å redusere problemet.
Jeg er veldig enig i din frykt for partiroboter (de er det en del av). Men jeg tror ikke det er noen god ide å ha makstid på hvor langt tid man kan sitte på stortinget. Jeg tror hvor mange nye ideer man kommer med og hvor mange nye tanker man tenker i større grad preges av hvem man er, enn hvor lenge man har sittet på tinget. Dessuten er det bra å ha folk som vet mye og har mye erfaring.
gode poenger. Men jeg er redd det blir enda verre til høsten enn tidligere. Hovedproblemet er i mine øyne ikke politikerne men pressen. Med få unntak er den kun opptatt av god tv, leseverdige oppslag mm. Innholdet settes i andre eller tredje rekke.
Mye av dette skyldes jo også journalistenes arbeidsmetode:
1. ta et utsagn fra en politiker og tolk det på verst mulig måte.
2. oppsøk andre politikere for å få en uttalelse.
Så lenge det er denne simple arbeidsmetoden som er gjeldende så må jo alle utsagn og meninger være utarbeidet grundig på forhånd for i størst mulig grad å forhindre at de kan misbrukes.
Jeg vet ikke helt hva som gjør meg mest oppgitt, at journalistene får sette dagsorden på denne måten eller at politikerne går med på å følge disse spillereglene.
Jeg tror denne formen for "glatt og profesjonell kommunikasjon" kan settes på listen over gode årsaker til politikerforakt. De politikerne som tar folks spørsmål på alvor vil få sympati.
Men når jeg leser denne listen med kommentarer slår det meg også at det er svært få som her peker tilbake på media og journalister.
Er det ingen som ser noen sammenheng mellom den tabloide, konfliktorienterte, ekstremt oversktiftsbaserte medieverden vi lever i på den ene siden og betingelsene for kommunikasjon på den andre?
Det som fascinerer meg er at jeg stadig treffer både politikere og journalister som er frustrerte over hvordan det har blitt...
Vi lever i en mediestyrt verden,
hvor politikere lar seg bruke
velvilligst. Media vil ha brød
og sirkus - mate bermen med det de vil ha. Dramatikk og spissformuleringer. Skittkasting.
Da blir det ikke plass til annet enn roboter som gnåler på de samme
ordene. Problemet i Norge er at
de fleste partier har de samme målene, men
midlene til målet er forskjellige.
Politikere burde ta et kurs i
kommunikasjon med sine velgere og
ikke internt partiene seg imellom.
Tenke butikk og ikke partistrategier på bakrommet.
Legg inn en kommentar