Tåkelegging?

Det er en alvorlig sak VG har avdekket på Asker og Bærum Sykehus. Selv om avisen antyder at flere hundre pasienters liv kan ha vært i livsfare, eller at pasienter har mistet livet på grunn det som har skjedd, så vet vi ikke. Foreløbig er det spekulasjoner.

Det som er interessant er den handlekraft og aktive saksbehandling som skjer. Det er en jakt på den/de skyldige eller på syndebukker. Allerede nå antydes det politianmeldelse. Noe som er selvsagt om det har foregått overlagte og bevisste feil eller endringer i pasientjournaler.

For andre som kjenner til sykehusdrift generelt og Asker og Bærum Sykehus spesielt, er ikke overraskelsen like stor. Man har ventet at dette kan skje, men det er ikke noe som er populært å varsle om.

Kanskje man bør se på hvilke krav til innsparing som stilles. Om sekretærstillinger som blir borte og der arbeidspressede leger må utføre sekretærfunksjonen selv. Med de muligheter for feil som det medfører.Kanskje det er en like sannsynlig årsak som at noen bevisst har manipulert journaler. Men en politianmeldelse passer noen bra. Spesielt den politiske ledelse. Det bidrar til at saken roes og man får den nødvendige tid til glemsel. Og slukker søkelyset for en periode.

En overlege ved Oslo Universitetssykehus, Ole Windingstad, tar bladet fra munnen og fyrer av en salve i dag:

Så er vi igang igjen.

Vet man noe sikkert? Nei.

Insinuerer man noe enormt? Ja.

Spillet er som det alt for ofte er: Det er utdelt tre roller: Offer, Helt og Drittsekk. La oss se: Offeret? Kreftpasienten som ikke får den oppfølging de skulle ha hatt. Ja. Flere ofre? Sikkert.

Heltene? De vanlige som melder seg selvsagt: Fylkeslege Petter Schou er på saken velkjent fra skandalen om ambulansen i Sofienbergparken hvor i kjent stil konkluderer friskt om drittsekkene for senere å vise seg totalt feil. Så er Helsetilsynet "tungt inne". Helseministeren blåser opp saken som frykt for enorm skandale. Trykket øker. Og så: Superhelten Siv Jensen entrer banen og krever total gjennomgang. Ikke lite der nei.

Og drittsekkene? Noen ansatte har endret innkallingsrutinene. De må røykes ut, rulles i tjære og fjær, jages i gatene hvor de skal slås med stokker og pipes ut. Hurra. Saken løst!

Dette er for dumt.

All forskning om systemsvikt tilsier at den har sammensatte og komplekse årsaker. Dårlig og inkonsistent lovverk, dårlige rammebetingelser for driften av avdelingen som hastverk, for lite ressurser, feil bruk av ressurser, for dårlig internkontroll og generelt kvalitetsarbeid, budsjettkutt og så må man begynne å kutte noen svinger. Hele regimet med å helseforetakene, pengefokuset og lite politisk og faglig avklaring av hva som er viktigst og hva som mindre viktig. Og hva som skal gjøres når røde lamper burde lyse.


Dette er velkjent. Budsjettene skal holdes og ingen liker røde lamper. Varsling og lage problemer omkring å få jobben gjort er uønsket. Ingen ønsker å ”være et problem” så da later man som ingen ting, gjør jobben sin og risikoen utvikler seg til uheldige hendelser skjer. Som oftest med mange forvarsler som ble ignorert.

Det er ikke sikkert vi får vite hva som har skjedd her. Til det er interessene på spill for store og for mange som skal sikre sin egen rygg.

Ole Windingstad
Overlege Oslo Universitetssykehus HF

Hvis Windingtad har rett, blir kanskje saken løst ved å finne en syndebukk eller to. Til neste gang.


Oppdatert 29.01: 

Den første syndebukken er funnet. Og alle bedyrer at det ikke har sammenheng med saken. Nei, vel ja.

Barneporno eller personvern?

Dersom Norge ikke innfører datalagringsdirektivet vil landet legges åpent for all verdens kriminelle, med hovedvekt på de som driver med barneporno. Om man skal tro tilhengere av direktivet. Jeg har knapt sett noen andre argument, enten man er justisminister, nestleder i Arbeiderpartiet, leder i Politiets Fellesforbund eller statsadvokat i Eurojust.

Siste par ut i øvelsen ”Uten DLD blir Norge en fristat for barneporno” er stipendiatene ved UiB, juridisk fakultet: Bjarne Kvam og Birthe Taraldset, i denne kronikken i Bergens Tidende. 

Vi aner allerede i overskriften hvor dette bærer av sted: ”Fritt frem for barneporno?”.  Fulgt opp med et skikkelig stråmannsstandpunkt: ”Enkelte hevder  at det er så viktig å unngå datalagring at det ikke spiller noen rolle at samfunnets mulighet til å bekjempe kriminalitet reduseres”. Legg merke til at radarparet ikke viser til noen konkrete debattanter eller innlegg. Det kan ha sine årsaker. Sannsynligvis fordi de ikke finnes annet enn som stråmenn.

Jeg er motstander av datalagringsdirektivet. For 2 år siden tok jeg initiativet til et opprop mot DLD som har samlet over 12000 underskrifter. Jeg var også initiativtaker til organisasjonen Stopp datalagringsdirektivet, der jeg nå sitter i styret.

Jeg har aldri tenkt i de baner som Kvam og Taraldset indikerer. Og jeg tror knapt jeg har møtt noen motstandere som mener det heller. Og forsøker å ta debatten uten de karakteristika som Kvam/Taraldset bruker: ”ekstremt polarisert, svakt faglig forankret – og til dels misvisende” En nyttig påminnelse også for de to.

Kvam/Taraldset etterlyser alternative metoder til å etterforske kriminalitet relatert til elektronisk kommunikasjon. Vel, som stipendiater ved juridisk fakultet, trodde jeg at de f. eks. hadde lest straffeprosessloven. Eks. § 210, § 203 og §216b – målrettede metoder for bl.a. frysning av trafikkdata tidlig i etterforskninen. Det viser at vi ikke er helt uten midler til å etterforske historiske trafikkdata. I den grad det måtte hjelpe etterforskningen.

Problemet når politet etterforsker barneporno er sjelden tilgang til trafikkdata. Det er politets tekniske og mannskapsmessige kapasitet til etterforskning som setter begrensningene. I en nylig avdekket sak i Bodø sa kriminalsjefen at de hadde så mye informasjon at de måtte gå sakte frem. I forbindelse med Enea-saken gikk etterforskningen så tregt at Karita Bekkemellem stilte spørsmål i Stortinget om politets arbeidsmetoder. Politioverbetjent Harald Skjønsfell i Kripos sa den gang at det omfattende bildematerialet gjør etterforskningen vanskelig.

Vi vet at  EUs datalagringsdirektiv ikke omfatter det som skjer på Microsofts chattesider, ei heller e-post med hotmail eller gmail-konto eller ip-telefoni via internett. De som ønsker det, kan veldig lett skjule sin identitet via en proxy eller anonymiseringstjeneste. Da blir det illusorisk å tro at bare man innfører DLD, så løser man politiets etterforskningsproblem. (Siste kjente tilfelle er trusselen mot Kongsbakken VGS i Skole, der trafikkdata endte i en server i USA og så langt umulig å avsløre.)

Men det er når stipendiatene omtaler våre forpliktelser i forhold til FN og barnekonvensjonen at det blir en smule interessant. For i en rapport til FNs menneskerettighetsråd har spesialrapportør Martin Scheinin bl.a. sagt ” - Den pågående bølgen av tiltak med bekjempelse av terrorisme som begrunnelse, bør møtes med en global erklæring om beskyttelse av data og privatliv. ” Og han nevner DLD. Som ifølge forarbeidene til, ble innført pga terroraksjonene i Madrid og London. Uten de to hendelsene hadde det ikke vært noe datalagringsdirektiv.

Det er også verdt å merke seg at ”den luftige ideologiske tilnærmingen” som mange av oss motstandere har til direktivet, støttes av blant annet Den internasjonale juristkommisjonen i Norge og Europa. I Norge ledes ICJ av ikke ukjente høyesterettsdommer Ketil Lund. Som med sin dype kunnskap om nettopp dette fagfeltet fra Lund-kommisjonen, er en sterk motstander av direktivet. Et annet styremedlem der, advokat Jon Wessel-Aas har skrevet utførlig om temaet på sin nettside: uhuru.biz.

Alle EUs datatilsyn er sterkt kritiske i tillegg til vårt eget. Personvernkommisjonen var også motstander av direktivet.


Og når det gjelder politiet, så bør det være et tankekors for Kvam og Taraldset at sjefen for Eurocop (European Confederation of Police) Heinz Kiefer sa følgende om direktivet:

“The result would be that a vast effort is made with little more effect on criminals and terrorists than to slightly irritate them”?

Ja, det er et dilemma at vi i avveiningen av proporsjonaliteten mellom å sikre politiet gode etterforskningsmuligheter og sikre den enkeltes rett til personvern, må gjøre noen valg. Det betyr ikke at vi som er motstandere av direktivet er følelseskalde mennesker som med åpne øyne godtar overgrep mot barn. Å registrere trafikkdata for alle landets innbyggere i tilfellet noen skulle gjøre noe galt, er ikke innenfor den proporsjonalitet vi kan akseptere.

Det er de samme samme overveielser som gjør at vi kunne avverget de aller fleste overgrep mot barn og partnere dersom vi hadde videoovervåket alle hjem. Opptakene kunne lagres og kun benyttes hvis det senere oppsto mistanke. Det er også et valg. Er man villig til å gå så langt? Spørsmålet er bare hvor setter Kvam og Taraldset grensen?

Hvor lenge vil de lagre trafikkdata?  Hvorfor ikke lagre innhold, fordi det er jo det som er kjernen i barneovergrepssaker. Det er datamaskinens ip-adresse man lagrer, ikke hvem som har brukt den. Det er mobiltelefonens lokasjonsdata, -nummer mv. som lagres,ikke hvem som snakket i den.

De troverdige alternativene til datalagringsdirektivet finnes allerede i dagens lovverk. Det man ofrer med datalagringsdirektivet er et alternativ til et godt personvern.

(Denne posten er også publisert 22. januar i Bergens Tidende, som mitt tilsvar til kronikken:"Fritt frem for barneporno" )

Den foreldreløse fiaskoen

Å omtale NAV-reformen som en fiasko er kanskje en smule overdrevet. Men den bærer en del tegn på at den kandiderer til betegnelsen. Spesielt fordi de som bar barnet til dåpen, satte fosterforeldrene på tiltalebenken i forrige uke. Høringen var som høringer flest. Skuebrød.

Kritikken fra opposisjonen kunne ikke være for sterk. De hadde jo selv vært med legge premissene for oppdragelsen. Derfor måtte regjeringen finne seg i en passe dose kritikk, samtidig som man kunne begynne syndebukkletingen. Akkurat nå heter han Tore Saglie. Tor Saglie. Og lever et utrygt liv som direktør i Nav. Urettferdig eller rettferdig? Spiller ingen rolle.

Problemet er at det var feil folk som satt på "tiltalebenken". Og feil folk som var "anklagere".Samtlige politiske partier burde svart for seg. Og utspørrere burde vært ansatte og brukere. Da hadde det kanskje kommet noe fornuftig ut av det. Selv om jeg tviler.

Da kunne de f. eks. spurt om hvorfor et samlet storting mot to utvalgs klare råd valgte å slå sammen Aetat, Trygdeetaten og sosiale tjenester. Det skulle bli så mye enklere med bare én dør. Selv om det bare var 15% av klientene som brukte alle tre dørene. Politikerne i 2005 var manisk opptatt av supergeneralisten som skulle løse alle problemene. Men som pga politikerenes feilgrep skaper flere nye.

Det ble gjennomført pilotprosjekt i 15 kommuner og erfaringen var entydig i følge en av forskerne, Geir Møller:

- De kommunene som testet modellen som var slik Nav er i dag, måtte bare legge tanken fra seg. Den ble altfor stor og krevende, sier Møller.
Han ledet evalueringen av pilotprosjektene.
- Det var dårlige erfaringer med modellen. De viste at den er veldig ressurskrevende, og kompetansemessig er det vanskelig for de ansatte å strekke seg over alle fagfeltene de sammenslåtte etatene representerer, sier Møller

De dårlige erfaringene man hadde med testene da, er opp av dage de problemene vi ser i Nav i dag.

Møller og hans forsker-kolleger var en smule overrasket over politikernes neglisjering av resultatene:

- Rart de ikke tor mer hensyn til advarslene.

Et enstemmig Storting vedtok - til tross for advarslene - Nav-reformen i 2005, som innebar en sammenslåing av Aetat, Trygdeetaten og sosialtjenestene. Dette overrasket Møller.
- Jeg ble veldig overrasket over at Stortinget valgte denne modellen og synes det er rart at det ikke ble tatt mer hensyn til advarslene.


Møller forteller om en adskillig enklere modell som ga de beste resultatene.
- Den største effekten kom av at de ansatte fra de ulike etatene bare satt ved siden av hverandre. En samlokalisering kunne altså ha gjort mye, men en total sammenslåing er å gå for langt, mener han.

Men politikerene hadde ikke fått med seg at universalgeniet døde med Leonardo Da Vinci. Men de husker selvsagt ikke noe av dette i dag. Symptomatisk er følgende uttalelser:

Dette stiller Eva Kristin Hansen (Ap), som var saksordfører i arbeids- og sosialkomiteen da reformen ble vedtatt, seg uforstående til.
- Jeg kjenner meg ikke igjen i det bildet som blir tegnet av situasjonen, jeg kan ikke huske at noen advarte oss, sier hun og legger til at Stortinget forholdt seg til den informasjonen som regjeringen la frem.


Og at Nav-reformen er for ekstrem, er hun ikke enig i. - Jeg synes egentlig ikke at vi har gått så veldig langt, mener Hansen

Når hun får hodet opp av sanden, så ser hun kanskje det samme som de fleste andre.

Professor og fastlege Steinar Westin, som var en av de som advarte mot reformen, har et godt bilde på situasjonen. Som han har hentet fra en kinesisk legende: At når du ser et økende antall druknende komme seilende nedover langs elva, kan du få fatt i flere livreddere. Men det kunne være en bedre idé å sende noen oppover langs elva for å se hvem som puffer dem uti.

Det er tid for våre politikere å gå oppover elven. Situasjonen er alvorlig. 1. mars skal en ny delreform på plass: Arbeidsavklaringspenger. De ansatte er redde for at det går til helvete. De mangler bl.a. datasystemer for å håndtere dette. I dag sliter man med 3 system. Det eldste visstnok tilbake til 70-tallet. Jeg hadde nesten glemt at man hadde dataløsninger da.

Siden 2007 har etaten utbetalt 980 millioner feil. Og det er bare 0,1% av pengene de har forvaltet. Da skjønner vi at fallhøyden er stor.

Og vi kan takke høyere makter for at vi har Nordsjøen full av muligheter til å glatte over fadesene. Tenk dere en arbeidsledighet på linje med Sverige behandlet av NAV. Nei, la oss glemme det. 

Etter å hørt noen av forklaringene fra høringen er jeg i tvil om våre folkevalgte forstår alvoret. Dersom NAV svikter ytterligere er hele velferdsmodellen vår i fare. Men først skal våre folkevalgte vise handlekraft og sparke en NAV-sjef og kanskje en statsråd. Det løser jo alt.

Jeg beundrer de ansatte i NAV og håper de holder ut slik at vi på tross av våre folkevalgte kan få reformen til å fungere. Noe annet vil være en katastrofe. 

Men det farligste er at mens det brenner i førsteetasjen, så skal en ny reform flytte inn i toppetasjen. Samhandlingsreformen. Den har alle elementer i seg til å bli en ny fiasko.

Snart kommer det nok en høring om NSB og jernbanetilbudet vårt. Som også skyldes årelange unnlatelsessynder. Ikke fra de ansatte, men fra våre politikere som ikke har fulgt opp ord med handling.

"Money talks - bullshit walks"

Men jeg tror det må litt galgenhumor til nå, så jeg leser litt om løsningen på 5080.no:
 "Regjeringen leier inn frisører til NAV. - Folk må klippe seg og komme i arbeid."

For de som er interessert i mer dybdekunnskap om reformen kan jeg anbefale nettsiden til Rokkansenteret som evaluterer reformen. Legg bort Stephen King. Her er grøss nok til alle.

Og vil man lære litt om unnfangelsen, kan masteroppgaven til Kaja Reegaard være interessant.

Vox leser fredagslyrikk - Tor Jonsson

Tor Jonsson fant opp bygdedyret. Han møtte det selv og det bidrog nok til å formørke sinnet. Aktuell i disse dager når Hedmark Teater setter opp "Pingviner i Sahara" en fabel der Alf Prøysen og Tor Jonsson møtes i det hinsidige. "En deprimert gledesspreder fra Hedmarken møter en oppegående selvmorder fra Gudbrandsdalen", som regissør Lennart Lidstrøm karakteriserer de to. Og det er nok Jonsson selv som er grana i dette diktet.

NORSK KJÆRLEIKSSONG

Eg er grana, mørk og stur.
Du er bjørka. Du er brur
under fager himmel.
Båe er vi norsk natur.

Eg er molda, djup og svart.
Du er såkorn, blankt og bjart.
Du ber alle voner.
Båe er vi det vi vart.

Eg er berg og naken li.
Du er tjørn med himmel i.
Båe er vi landet.
Evig, evig er du mi.

Vox leser fredagslyrikk - Jan-Magnus Bruheim

At det er fredag og 1. første dag i det nye året passer jo bra. Og dere må tro meg når jeg sier at dette diktet ble valgt før statsminister Jens holdt sin tale.  Mine ord av Jan-Magnus Bruheim.

Mine ord

Mine ord skulle vera

som dogg um morgonen

glitrande over

skjelvande blome-venger.

Som varme solstråler

over dei rimkvite enger

skulle dei vera.

Som greiner på treet

voggande fyrste vårfugl.

Og liksom drivande skyer

du ser mot ein bakgrunn

av vårblå himmel.

Eg ville dei skulle stå

som ei øy i havet

brenningen bryt imot.

Som ljos gjennom myrkret

visande fárleid

og veg til hamn.

Som ein ljodbøye kling

for farlege skjer,

skulle dei vera.

Stille skulle mine ord vera.

Så stille at du kjende

eit sinn røre seg

og høyrde eit hjarta slå.