Den foreldreløse fiaskoen

Å omtale NAV-reformen som en fiasko er kanskje en smule overdrevet. Men den bærer en del tegn på at den kandiderer til betegnelsen. Spesielt fordi de som bar barnet til dåpen, satte fosterforeldrene på tiltalebenken i forrige uke. Høringen var som høringer flest. Skuebrød.

Kritikken fra opposisjonen kunne ikke være for sterk. De hadde jo selv vært med legge premissene for oppdragelsen. Derfor måtte regjeringen finne seg i en passe dose kritikk, samtidig som man kunne begynne syndebukkletingen. Akkurat nå heter han Tore Saglie. Tor Saglie. Og lever et utrygt liv som direktør i Nav. Urettferdig eller rettferdig? Spiller ingen rolle.

Problemet er at det var feil folk som satt på "tiltalebenken". Og feil folk som var "anklagere".Samtlige politiske partier burde svart for seg. Og utspørrere burde vært ansatte og brukere. Da hadde det kanskje kommet noe fornuftig ut av det. Selv om jeg tviler.

Da kunne de f. eks. spurt om hvorfor et samlet storting mot to utvalgs klare råd valgte å slå sammen Aetat, Trygdeetaten og sosiale tjenester. Det skulle bli så mye enklere med bare én dør. Selv om det bare var 15% av klientene som brukte alle tre dørene. Politikerne i 2005 var manisk opptatt av supergeneralisten som skulle løse alle problemene. Men som pga politikerenes feilgrep skaper flere nye.

Det ble gjennomført pilotprosjekt i 15 kommuner og erfaringen var entydig i følge en av forskerne, Geir Møller:

- De kommunene som testet modellen som var slik Nav er i dag, måtte bare legge tanken fra seg. Den ble altfor stor og krevende, sier Møller.
Han ledet evalueringen av pilotprosjektene.
- Det var dårlige erfaringer med modellen. De viste at den er veldig ressurskrevende, og kompetansemessig er det vanskelig for de ansatte å strekke seg over alle fagfeltene de sammenslåtte etatene representerer, sier Møller

De dårlige erfaringene man hadde med testene da, er opp av dage de problemene vi ser i Nav i dag.

Møller og hans forsker-kolleger var en smule overrasket over politikernes neglisjering av resultatene:

- Rart de ikke tor mer hensyn til advarslene.

Et enstemmig Storting vedtok - til tross for advarslene - Nav-reformen i 2005, som innebar en sammenslåing av Aetat, Trygdeetaten og sosialtjenestene. Dette overrasket Møller.
- Jeg ble veldig overrasket over at Stortinget valgte denne modellen og synes det er rart at det ikke ble tatt mer hensyn til advarslene.


Møller forteller om en adskillig enklere modell som ga de beste resultatene.
- Den største effekten kom av at de ansatte fra de ulike etatene bare satt ved siden av hverandre. En samlokalisering kunne altså ha gjort mye, men en total sammenslåing er å gå for langt, mener han.

Men politikerene hadde ikke fått med seg at universalgeniet døde med Leonardo Da Vinci. Men de husker selvsagt ikke noe av dette i dag. Symptomatisk er følgende uttalelser:

Dette stiller Eva Kristin Hansen (Ap), som var saksordfører i arbeids- og sosialkomiteen da reformen ble vedtatt, seg uforstående til.
- Jeg kjenner meg ikke igjen i det bildet som blir tegnet av situasjonen, jeg kan ikke huske at noen advarte oss, sier hun og legger til at Stortinget forholdt seg til den informasjonen som regjeringen la frem.


Og at Nav-reformen er for ekstrem, er hun ikke enig i. - Jeg synes egentlig ikke at vi har gått så veldig langt, mener Hansen

Når hun får hodet opp av sanden, så ser hun kanskje det samme som de fleste andre.

Professor og fastlege Steinar Westin, som var en av de som advarte mot reformen, har et godt bilde på situasjonen. Som han har hentet fra en kinesisk legende: At når du ser et økende antall druknende komme seilende nedover langs elva, kan du få fatt i flere livreddere. Men det kunne være en bedre idé å sende noen oppover langs elva for å se hvem som puffer dem uti.

Det er tid for våre politikere å gå oppover elven. Situasjonen er alvorlig. 1. mars skal en ny delreform på plass: Arbeidsavklaringspenger. De ansatte er redde for at det går til helvete. De mangler bl.a. datasystemer for å håndtere dette. I dag sliter man med 3 system. Det eldste visstnok tilbake til 70-tallet. Jeg hadde nesten glemt at man hadde dataløsninger da.

Siden 2007 har etaten utbetalt 980 millioner feil. Og det er bare 0,1% av pengene de har forvaltet. Da skjønner vi at fallhøyden er stor.

Og vi kan takke høyere makter for at vi har Nordsjøen full av muligheter til å glatte over fadesene. Tenk dere en arbeidsledighet på linje med Sverige behandlet av NAV. Nei, la oss glemme det. 

Etter å hørt noen av forklaringene fra høringen er jeg i tvil om våre folkevalgte forstår alvoret. Dersom NAV svikter ytterligere er hele velferdsmodellen vår i fare. Men først skal våre folkevalgte vise handlekraft og sparke en NAV-sjef og kanskje en statsråd. Det løser jo alt.

Jeg beundrer de ansatte i NAV og håper de holder ut slik at vi på tross av våre folkevalgte kan få reformen til å fungere. Noe annet vil være en katastrofe. 

Men det farligste er at mens det brenner i førsteetasjen, så skal en ny reform flytte inn i toppetasjen. Samhandlingsreformen. Den har alle elementer i seg til å bli en ny fiasko.

Snart kommer det nok en høring om NSB og jernbanetilbudet vårt. Som også skyldes årelange unnlatelsessynder. Ikke fra de ansatte, men fra våre politikere som ikke har fulgt opp ord med handling.

"Money talks - bullshit walks"

Men jeg tror det må litt galgenhumor til nå, så jeg leser litt om løsningen på 5080.no:
 "Regjeringen leier inn frisører til NAV. - Folk må klippe seg og komme i arbeid."

For de som er interessert i mer dybdekunnskap om reformen kan jeg anbefale nettsiden til Rokkansenteret som evaluterer reformen. Legg bort Stephen King. Her er grøss nok til alle.

Og vil man lære litt om unnfangelsen, kan masteroppgaven til Kaja Reegaard være interessant.

Gir de store pengene bedre velferd?

"Vi bruker de store pengene til mer velferd istedet for skattelette" Dette er mantraet Jens Stoltenberg gjentar om og om igjen. Han har også forelsket seg i uttrykket voodoo-økonomi. Et uttrykk som misbrukes nesten like ofte som det brukes. I debatten på onsdag gjorde han følgende "tankespinn":

Det er en fabelaktig meningsløs utrolig økonomisk teori. George Bush Senior kalte Ronald Reagan sin økonomiske politikk, som argumenterte akkurat som deg, at det var «voodoo-økonomi». Det er en slags fantasiøkonomi. Om det blir høyere skatteinntekter av å redusere skattene, hvorfor stopper du da ved 20 milliarder. Hvorfor ikke da gi 40–50 eller 60 milliarder, spurte Stoltenberg.

Cand oecon Jens Stoltenberg vet nok svaret.

Men vi kan jo snu Stoltenbergs argumentasjon. Hvis det er slik at de store pengene gir mer velferd, hvorfor holder han da skattenivået på 2004-nivå? (etter store skattekutt fra Bondevik II der Stoltenberg stemte for 2/3 av dem.) Da burde han heve jo heve skattenivået slik at han får 20-40-50 eller 60 milliarder ekstra til mer velferd.

Men Jens vet nok at det ikke nødvendigvis blir bedre velferd av mer penger. Du kan lese litt mer om det her.

Skole og helse er jo gode eksempler på dette. Vi er i verdenstoppen når det gjelder per capita-kroner både til skole og til helsesektoren. for å ta to aktuelle områder.

Problemet er at vi er langt unna verdenstoppen når det gjelder resultater. Vi ser det på PISA-prøvene og i helsesektoren er vi ikke på Norden-toppen en gang. Så kanskje det er vel så viktig å stille spørsmål ved hva vi får for de "store pengene". Hvorfor gir de ikke enda bedre resultater. Brukes de effektivt nok? Staten har jo selv funnet ut at man med enkle midler kan spare milliardbeløp. Men somler.

Så neste gang Jens snakker om de store pengene kontra skattelette, eller at de borgerlige vil rasere velferden, bør vi kanskje være litt mer skeptiske. Kanskje vi kan få like god velferd for litt mindre penger?

Hadia Tajik forteller skatteeventyr

Skal man tolke Hadia Tajiks kronikk i Dagbladet på fredag, så virker hun ganske desperat. Er det utsiktene til ikke lenger å sitte ved maktens føtter eller ikke å bli innvalgt på Stortinget, som preger henne?

Hun er ikke alene. Det er flere på den rødgrønne side som nå har dratt opp det knallrøde:"Skattelette-vil-ruinere-velferdsstaten"-kortet. I en twittermelding ba Hadia om tilbakemelding. Vel, her er min.

"Da det ble regjeringsskifte i 2005 hadde valgkampen handlet om skattekutt eller velferdsøkning. Velgerne valgte mer velferd. De ville ha skattene på 2004-nivået, og ønsket ikke kutt som kunne ramme skoler eller helsevesen."

Her må Tajik uttale seg mot bedre vitende. Høyre, Krf, Venstre og Frp fikk 1 287 338 stemmer. De rødgrønne fikk 1 265 628 stemmer. Siden vi har en valgordning der busker og kratt teller mer enn personer, for å sette det på spissen, så bidro valgordningen til at de rødgrønne tok over.

Dessuten er dette med 2004-nivå interessant. Til 2004 hadde Bondevik II sørget for vel 20 milliarder i skattelette. Mange av disse milliardene hadde til overmål Arbeiderpartiet stemt for. Så da truet ikke skattenivået velferden?

Det er også verdt å merke seg at da meningsmålingene i 2001 var dårlige for Ap, så kom Stoltenberg på banen med forslag om 10 milliarder i skattekutt. Totalt foreslo Stoltenberg I skattekutt på 12 milliarder. Uten at vi hørte ett ord om at det ville rasere velferdsstaten.

Direkte uredelig blir Tajik når hun skriver følgende:

På Fremskrittspartiets landsmøtet brukte avgiftspolitiker Gjermund Hagesæther talerstolen til å love 50 milliarder i skattekutt over fire år, dersom de kom til makta. For illustrasjonens skyld: Det koster om lag 100 milliarder kroner hvert år å drive sykehusvesenet. Fremskrittspartiets besnærende løfter om skattekutt tilsvarer dermed også et smertefullt velferdskutt: Tilsvarende halve sykehusvesenet

En ting er at dette er et representantforslag som ikke er partiets, men lar det ligge i denne sammenheng. Det interessante er sammenligningen Tajik gjør.

Hun forsøker å fremstille og skremme med at man må kutte halve sykehusvesenet om forslaget går igjennom. Den som leser nøye, vil oppdage bløffen. Hagesæthers forslag er i hele perioden på 4 år. 100 milliarder til sykehusene er for 1 år. For en redelig sammenligning blir forholdet 50 milliarder mot 400 milliarder, altså ikke halvparten, men en 1/8-del. Litt forskjell?

I tillegg forutsetter Tajik at 1 krone i skattelette er 1 kr. mindre til felleskassen. Når man er på et nivå som personlig sekretær i et departement, så må man forutsette at man har et minimum av kunnskap om det man skriver kronikk om. Eller tar jeg feil? Jeg velger å tro at Hadia Tajik vet, men at hun velger å skjule det.

SSB viste i en undersøkelse i 2008 beregnet i LOTTE (SSBs skatteberegningsprogram) at man for 1 kr. i skattelette fikk 56 øre tilbake i form av økt arbeidsinnsats. Da er ikke langtidseffekten beregnet.

I et dokument 8-forslag som ble lagt frem i Stortinget, der man ba om at effekten av dynamisk skatteløsning på inntekt og formue ble undersøkt, ble stemt ned av de rødgrønne. Man kunne jo få vite noe man ikke likte.

Et annet fremtredende trekk ved Tajiks argumentasjon er at staten er den suverene forvalter av pengene våre og at våre skattekroner ikke sløses bort, men går uavkortet til helse, skole og barnehager. I alle fall er ikke du og jeg i stand til å forvalte de godt nok.

Da vil jeg be Hadia Tajik lese Riksrevisjonens Dokument 1. 216 sider med forbedringspotensiale for regjeringen.

Eller det holder egentlig lenge å lese det som omhandler Tajiks eget departement:Arbeids- og inkluderingsdept. Det inneholder bare 21 sider. Men ganske mange kroner å spare.

Eller når politikere sløser bort 5 milliarder på MTBer på tross av at forsvarssjefen takket nei. Men våre politikere vet selvsagt bedre. Rett skal være rett, det var Høyre og Kristin Krohn Devold som var minister, men dette var et forlik der alle unntatt SV var med. Og jeg synes Johan J. Jacobsen gir oss en god begrunnelse for å sløse bort over 5 mrd:

Johan J. Jakobsen, tidligere leder i Senterpartiet, sier det rett ut: Det dreide seg nok mest om næringspolitikk da vedtaket kom

Men denne saken er jo gammel, vil mange hevde. Jo da, men politikerenes prioriteringer i dag er ikke så veldig forskjellig. Og ikke alltid rasjonelle.

Vi kan ta nytt nødnett. Prisberegnet til 3,6 milliarder. Som nå er kraftig forsinket, men som til gjengjeld kan bli dobbelt så dyrt.

Eller vi nevne noen milliarder til Kjell Inge Røkke.

Og siden noen av våre skattekroner skal finansiere skolene og eldreomsorgen, så er det jo fint at kommunene våre bruker pengene på aller beste måte. Bortsett fra at noen har gjort noen dårlige investeringer. Terra er visst et stikkord i den sammenheng.

Det finnes flere eksempler på utmerket styring av kommuneøkonomien, ett annet eks. som har kostet innbyggerne i form av eiendomsskatt er av det mer kuriøse slaget, men viser hvor galt det kan gå og hvor godt våre skattepenger forvaltes:

Vågsøy Kommune ville arrangere Tall Ships Race. Det ble en heidundrende fest. Men en fryktelig stygg bakrus. Fordi det rådmann og kommunestyre trodde skulle koste 500 000, endte på 15 millioner i minus. Det er nesten 3000 kr. pr innbygger. Hadde Oslo gjort samme brøler hadde det kostet 1,5 milliarder.

Det offentlige har utgifter på ca 1000 milliarder. Om man bare klarte å effektivisere med 1%, så utgjør det 10 milliarder. 1 enslig prosent. Uten at det truer helse og velferd?

"Hvis vi skal anta at Høyre vil gjennomføre omtrent det samme som sist de satt i regjering betyr det cirka 27 milliarder kroner mindre til velferd for alle."

Men siden Ap var med på mange av disse kuttene, var de da også med på å redusere velferden i perioden 2001-2005? Jeg er spent på svaret.

Vi har dessuten en av de rødgrønnes store supportere, Arne Strands ord for at regjeringen Stoltenberg II kom til dekket bord:

"Vanligvis må en ny regjering rydde opp i det økonomiske rotet forgjengeren etterlot seg. Ikke slik denne gangen. Aldri har noen norsk regjering kommet til et så dekket bord som Ap SV og Sp nå gjør. Utgiftene til Folketrygden synker i takt med redusert sykefravær. Den høye oljeprisen gjør at staten bader i oljemilliarder. Selv om man tviholder på handlingsregelen om bruken av oljepengene vil oljemilliardene fosse inn på statsbudsjettet. Det er ikke en regjering i verden som har så stor økonomisk handlefrihet som den norske. Det skal godt gjøres å rote dette til. "

Selv etter at de hadde satt den norske velferdsmodellen i største fare ved å innfri over 20 milliarder i skattelette.

Tadjik avlegger også formuesskatten en visitt:

Et av Høyre og Fremskrittspartiets viktigste kjennemerker er fjerning av formuesskatten. Hvis vanlige folks økonomi er viktigst, er skattepolitikken til høyresiden svært lite treffsikker. Snarere tvert i mot er den en gedigen pengeoverføring til dem som har mest fra før. Halvparten av all formuesskatt betales av de 2,5 prosent rikeste.

Beregninger viser at det er et skattekutt som vil gi hundre ganger mer i skattelette til dem som tjener én million sammenlignet med dem som tjener 150.000 kroner. Til sammenligning har regjeringen hatt diametralt motsatt tilnærming til hvordan skattekutt skal fungere. Formueskatten er skjerpet for dem som har mest, samtidig som bunnfradraget er økt.

Formuesskatt er interessant. Spesielt fordi de rødgrønne ikke forteller hele sannheten om formuesskatt. Det er de rikeste og smarteste som har mulighet til å redusere formuesskatt. Det skyldes to ting. Formuesobjekter har ikke lik verdi. Noe som gjør det lett å tilpasse seg. Jeg skal gi Tadjik et eksempel:

Har du 50 millioner i banken så er formuesverdien av innskuddet 100%. 50 millioner i banken er 50 millioner som formue. Men om du tar ut de 50 millionene og kjøper deg en ekstremt flott bolig for pengene, så er formuesverdien redusert til mellom 5% og 20%. Altså verdsettes boligen til mellom 2,5 til 10 millioner i formue. Selv om markedsverdien er 50 mill. Dersom du da låner tilsvarende beløp som ligningsverdien, så blir formuesverdien 0. Vips, så har man tryllet bort formuen sin.

Derfor er salg av ekstremt dyre boliger og fritidseiendom sjelden noe problem. For kjøper er det en enkel måte å krympe formuesskatten. Noe av det samme gjelder ikke-noterte aksjer. I tillegg har man utslagene for næringslivet. Der regjeringskamerat Senterpartiet vil fjerne formuesskatt for næringslivet.

I fjor betalte vi 6,8 milliarder i formuesskatt. Fordelt på 680 000 skatteytere. Alle disse er ikke rike, Tadjik.

Det er noe med å tro at det offentlige er så mye bedre forvalter, mens de rike bare suser og duser bort pengene i stedet for å investere de i andre virksomheter som gir økt verdiskapning i samfunnet.

Velferd er viktig. Derfor er det stor politisk enighet om at staten skal finansiere dette. Det er ingen regjering som vil rokke ved grunnprinisippene i dette. Men det kan godt hende at en annen regjering vil se på hvordan staten bruker sine totale inntekter. Noe som er en sunn øvelse.

Så når de rødgrønne forsøker å skremme velgerne med at det er et valg mellom skattelette og velferd, så er det en ren bløff. Det er mulig at Hadia Tajik tror på det selv. Da er det et stort problem at hun har den posisjonen hun har. Alternativet til at hun ikke tror det, vil jeg helst ikke tenke på.

Oppdatert 5/7 kl. 2255:

Jeg har fått en rekke twittermeldinger, blant annet fra statssekretær Torbjørn Giæver Eriksen ved statsministerens kontor.

Som gjengis her: (For dere som ikke har twitterkonto)
@carlchristian @voxpopulinor @HadiaTajik uomtvistelig at skattekutt vs velferd er et hovedskille ved valget. 50 mrd i sk.kutt går utover noe

@carlchristian @voxpopulinor @HadiaTajik frps skattepolitiske talsmann mener 50 mrd lavere nivå det fjerde året

@voxpopulinor enig. det går ut over veier, jernbane og alle andre utgiftsposter også, ikke bare velferd
@voxpopulinor feil. nivået skal ned med 50 mrd, og han vil bruke fire år på å klare det. sier selv at de ett enkelt år klarer 25-30 mrd

Siden det hersker en viss forvirring rundt dette, kan jeg sitere hva Hagesæter sa til pressen:

-50 milliarder kroner i lavere skatter og avgifter bør være et realistisk mål for hva en ren Frp-regjering kan få til på fire år, sier Hagesæter til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB). Dette er min personlige mening. Stortingsgruppa har ikke bestemt noen tallfesting av skatteløftene våre, sier Hagesæter.

Så derfor er det uredelig å sammenligne skattelette på 50 mrd over 4 år mot sykehusbudsjett på 100 mrd i 1 år.

Men det viktigste poenget som både Hadia Tajik og Eriksen med stor velvilje velger å overse, er at dette ikke er Frps uttalte politikk. Ikke er jeg medlem av Frp eller stemmer på partiet, men rett får være rett: Ledelsen i Frp ved Siv Jensen sier følgende til Hagesæthers utspill:

Frp-leder Siv Jensen ønsker på sin side ikke å tallfeste partiets skatteløfter.

- Det er det helt umulig å svare på. Vi tilpasser våre skatte- og avgiftslettelser ut fra hvordan den økonomiske situasjonen til enhver tid er, sier Jensen.

Men det passer selvsagt ikke inn i argumentasjonen til Tajik og Eriksen. Ikke spesielt tillitsvekkende.

Mer skatt, til hva da?

Jeg får ikke allergiske reaksjoner av å betale skatt. Det er drøyt å si at jeg betaler med glede, men ser behovet for et visst bidrag til felleskapet. Jeg er også tilhenger av en viss offentlig velferd.

Men når politikerne snakker om å øke skattene i 2009, så vil jeg gjerne vite hvorfor? Ja da, jeg har stilt spørsmålet tidligere, men har ikke sett et fornuftig svar.

Jeg er bekymret over at det mange steder er et misforhold mellom privat velstand og offentlig armod,

sier Torgeir Michaelsen som sitter i Arbeiderpartiets programkomité.

Hvilken armod? Staten skal bruke ufattelige 771 494 000 000 kroner i 2008. Det er ca. 160 000 pr. innbygger. Til sammenligning har Sverige budsjettert med 650 milliarder (omregnet til norske kroner) Det er ca. 71 000 kr. pr svenske. Da burde jo hele Sverige vært på fattigkassa?

Det er ingen armod i det offentlige Norge. Statskassa renner over av penger. I forrige uke salderte regjeringen budsjettet for 2007 og Eureka. Vi gikk i balanse selv om vi korrigerte for oljen. Vi har et overskudd på statsbudsjettet på over 300 milliarder kroner. Skatteinngangen økte med over 40 milliarder. Altså får vi inn langt mer skattepenger enn i 2004. Men regjeringen vil ikke bruke de ekstra pengene.

Men mer skatt ønsker de. Ikke fordi de trenger det, men fordi det er noen som tjener litt for mye penger. Som igjen investerer dette i et næringsliv som går som aldri før og som generer de økte skatteinntektene. En god sirkel. Ikke en ond, slik enkelte rødgrønne ynder å fremstille det som.

Vi er derimot utrutstet med politikere som ikke evner å bruke penger på best mulig måte. Derfor får vi altfor lite velstand for de nesten 800 mrd vi bruker. Det skaper den synlige armoden. Fordi vi ikke evner å prioritere. I Norge skal alt nivelleres i samme høyde.

Vi gjør det dårligst i Europa i skole-tester. Men vi bruker mest på skole. Allikevel råtner skolebyggene på rot. Finnene er best i Europa på skole og bruker langt mindre penger enn oss.

Vi er i verdenstoppen når det gjelder forbruk på helse og omsorg. Med lange køer som resultat. Og bestemor på lager. Selv fattigdommen klarer ikke regjeringen å gjøre noe med. Til tross for alle løftene og alle pengene. Det er en skam.

Vi gir 2000 statsansatte gullkantede ventelønnsordninger uten tidsbegrensing, mens ansatte privat sektor må nøye seg med reglene for dagpenger.

Alle pengene i offentlig sektor er i ferd med å gjøre oss sløve og apatiske. Om vi og politikerne ikke skjerper oss, kommer det ikke til å være nok med 1000 milliarder heller. Vi er nødt til å se kritisk på hvordan vi bruker felleskapets penger. Da er ikke svaret mer skatt.

Hvorfor velger de rødgrønne private løsninger?

The heat is on. Daglig fores vi med skrekkscenarier om hvilke ulykker som vil vederfares den norske borger og vårt land, dersom man i det kommende valg stemmer på partier som går inn for private løsninger innen omsorgstjenester. Martin Kolberg er korstogets fanebærer. Det store paradokset er at de rødgrønne velger private løsninger til å ta hånd om våre kjære små.

Nå bør man kanskje ikke overraskes over at sosialister ønsker offentlige løsninger. Det som imidlertid overrasker er at så fort en tjeneste er privat så er den pr. definisjon dårligere enn en offentlig. For å få en indikasjon på om dette stemmer, så kan man jo lese Helsetilsynets diverse tilsynsrapporter fra det offentlige tjenestetilbudet.

Men det store paradokset er at når man snakker om ”bestemor på anbud” og fordømmer at private tilbyr tjenester innen eldreomsorg, så snakker ikke Martin Kolberg om ”barn på anbud”.

Pr. 15. desember 2006 var det 235 000 barnehagebarn i Norge. Av disse befant 46% eller 108 000 seg i private barnehager. Private barnehager hadde desidert sterkest vekst fra 2005 til 2006 med 63%. Offentlige barnehager økte med 37%. I følge SSB.

I Soria Moria-erklæringen har Regjeringen løfter om felleskap, velferdsstat og det offentliges ansvar. På tross av dette beholdt de den forrige regjeringens målsetning om at 70% av utbyggingen skal skje i privat regi. Et aldri så lite paradoks.

Øystein Djupedal har gått mot private skoler fordi "kommersielle skoler" truer den offentlige skolen. Jeg har ikke hørt noe om at private barnehager truer de offentlige. I denne sammenhengen kan vi trygt si at "hensikten helliger middelet"

Kan noen gi meg en god forklaring på at det er helt ok at private tar seg av våre kjære småbarn og tjene penger på dette, men skal holde seg langt unna bestemor?