Kurs i statlig eierskap

I dag kl. 1130 starter et kurs i hvordan man ikke utøver statlig eierskap. Det er kontroll og konstitusjonskomitèen som inviterer. Blant foredragsholderne finner vi nærings- og handelsminister Sylvia Brustad og tidligere næringsminister Dag Terje Andersen.

Det har rent mye vann i havet siden Dag Terje Andersen stolt poserte sammen Kjell Inge Røkke og Marcus Wallenberg, i 2007. Han hadde utvist stor handlekraft og kjøpt aksjer for 4,8 mrd. i det som den gang var Aker Kværner. Handlekraften var dessverre kombinert med stor inkompetanse. Derfor fikk vi Aker-saken. Se forøvrig fra pressekonferansen i 2007 her.

I går fikk vi en evaluering av avtalen, foretatt av 4 kompetente jus-professorer med selskapsrett som spesiale. Det var ikke god lesning for statsråden.

Harald Stanghelle har en bra kommentar i Aftenposten i dag og stiller spørsmålet mange av oss har undret på: Hvorfor gjorde Jens Stoltenberg og Sylvia Brustad knefall for Kjell Inge Røkke. Hvordan kan en industrileder stille statsminister og næringsminister i største forlegenhet og komme unna med det. Vet Røkke noe han ikke burde vite? Noe som ikke bør komme velgerne til kunnskap?

Eller var det payback-time etter at Jens Stoltenberg satte foten ned for Røkkes oljedrøm?

At Berit Kjøll i dag trekker seg fra Aker Holdings styre er en naturlig konsekvens av ikke å ha gjort jobben sin.

Men realpolitisk endrer ikke dagens høring på noe som helst. Sylvia Brustad blir sittende, dog noe skadeskutt og brannskadet etter grillingen. Det samme gjør Dag Terje Andersen. Men det gror fort. Slike ministre vil tydeligvis Norge ha. Eller?

Men uansett så er en høring som kun går ut på å sine politiske motstander til å se mest mulig inkompentent ut, lite verdifull. Men om man klarer å lære noe av det, slik at staten kommer bedre ut av fremtidige avtaler, så er jeg mer fornøyd.

Som bestilt

I går fikk Sylvia Brustad skikkelig juling. I alle kanaler. Etter at hun først var forbanna og skulle reversere alt, så hadde helgens forhandlinger med Røkke fått henne på bedre tanker. Full retrett. Som Are Slettan skrev i går; Røkke vant fordi han hadde god tid. Det hadde ikke regjeringen, med valget bare 4 måneder unna.

Selvsagt blir det bråk av slikt, men Arbeiderpartiet tar vare på sine egne.

For å helle litt olje på det opprørte havet og dempe kritikken noe så kunne de fleste som leste nettaviser i dag, våkne opp til den strålende nyheten: Flertall for statlig eierskap.

Om noen tror på tilfeldighetenes spill, så fortsett gjerne med det. Meningsmålingen kom som bestilt. Den var tatt opp 21.-23. april, like etter at Akersaken var på sitt varmeste. Og strategene i Ap la den parat til publisering. Fordi de visste hva som ville komme. I dag passet det veldig bra.

Det morsomme med meningsmålinger på bestilling er at de som ikke stemmer med oppdragsgivers agenda, havner i makulatoren. De andre sendes avisenes redaksjoner.

I dette tilfellet visste Ap hva de fikk. Selv jeg med min motstand mot statlig eierskap, er ikke fanatiker. Å svare på spørsmål om jeg er for eller mot statlig eierskap, er på nivå med "skal du slutte å slå din kone". Resultatene på denne målingen er litt vanskelig å tolke, så jeg skulle gjerne sett underlaget. "Flertall" har man kommet frem til ved å summere de som er enig i statlig eierskap (28%) + de som er delvis enig (50%). Litt kreativt kanskje.

Den beste kommentaren fant jeg på Helga Pedersens twittermelding:

"Det er fortsatt bred oppslutning i befolkningen om statlig eierskap!"

Ja, selv etter at Dag Terje Andersen og Sylvia Brustad har gjort sitt ytterste for å ødelegge den. Men Aps spin-doctors fikk en god dag. Men selv ikke størrelsen på snurrebassen til Lars Sponheim er nok til å få oss til å glemme Aker.

Sirkus Hydro fortsetter

Næringsministeren fikk sin syndebukk til slutt. BA-HR gav ham det halmstrået han trengte til å presse Reinås ut. Noen annen utgang var ikke mulig slik saken utviklet seg. Det var godt at den som har vettet, brukte det.

Om Næringsministeren skulle tro at dette løste alle problemer, så tar han feil. Styrets fungerende leder, Elisabeth Grieg, er en tøff dame. Hun står fast på at styret handlet riktig. Sirkus Hydro fortsetter.

Det som er i ferd med å gjøre dette til en farse, er uttalelsen til spesialist i selskapsrett, professor dr. juris Tore Bråthen til Dagsavisen i dag:

– Om man konkluderer med at styrets vedtak er ulovlig, slik som BA-HR, vil de opprinnelige opsjonsavtalene fortsatt ligge der. Dermed vil aksjekursen kunne stige og de framtidige utbetalingene til Hydro-toppene bli enda større. Dette kan utvikle seg til litt av et sirkus om ordningen ikke avvikles nå, sier Bråthen.

Bråthens konklusjon er at styret bør betale de 210 millionene.

Dersom dette blir resultatet så er skandalen et faktum. Da har vår næringsminister virkelig tråkket i BA-HRet (He, he, det er ikke bare VG som kan).

Er det flere enn meg som lurer på hvorfor BA-HRs rapport har større betydning enn Selmers?

Dersom opposisjonen skal finne noe å ta ministeren for, skal de få et tips. De bør sjekke hva som foregikk fra og med 27. juli da Selmer fikk oppdraget med å granske og frem til 31. juli, da BA-HR ble bedt om å kvalitetssikre, og ikke minst hvorfor departementet ventet så lenge med å be BA-HR om råd.

Kristin Normann i Selmer sier at de hadde løpende dialog med departementet uten å fortelle hva de snakket om. Dersom Selmer på et tidlig tidspunkt ga signal om at de ikke fant noe mistenkelig, så kommer BA-HRs "kvalitetssikring" utrolig beleilig for departementet. BA-HR har jo ikke alltid vært så nøye med formaliteter.

Det er også litt merkelig at BA-HR fikk tilgang til Selmers rapport før offentliggjøring, men Selmer fikk ikke tilgang til BA-HRs. Reinås antydet også i intervju i dag at ikke alt var som det skulle være med BA-HRs rapport.

Denne saken har overbevist meg om to ting. Staten skal ikke drive næringsvirksomhet og Dag Terje Andersen oppfyller kravene til Peter-prinsippet.

Forresten, er det noen som sett statsministeren?