Samråd med Jens

Blogging kan føre til så mangt. Som til et møte med landets statsminister. Siden det ikke er dagligdags for meg, så man skvetter en smule når det plutselig dukker opp en mail med tittel: "Møte med statsministeren?" Og der meldingen er at man skal ringe en av hans medarbeidere så fort som mulig. Det tar noen timer før det oppnås kontakt og man tenker på så mangt.

Siden jeg ikke har fremstått som spesielt vennlig innstilt til den rødgrønne regjeringen, regnet jeg ikke med at at Jens hadde sparket Giske og ville tilby meg jobben som næringsminister. Nei da, men han ville ha råd av meg. Og 4 andre bloggere.

I det 45 min. lange møtet som er planlagt er det satt av 5 min til hver av oss der vi skal fortelle om bloggen, engasjementet og erfaringer som blogger. Og ikke minst hvilke saker vi erfarer skaper engasjement hos andre. I tillegg er vi oppfordret til å si noe om temaene under samarbeid for arbeid. Vår vurdering av hva folk er opptatt av. Og generelt vil statsministeren gjerne ha råd om hvordan staten kan bli mer aktiv i nettkommunikasjonen.

Så dersom noen av mine faste lesere har gode innspill som jeg kan ta med meg, er jeg takknemlig for det. 

Bloggere setter dagsorden

Til de særdeles tungnemme der ute som ennå ikke har innsett at det er bloggere, twittrere eller andre sosiale-medie-aktører som nå setter dagsorden, så følger dere uhyre dårlig med.

I går ettermiddag/kveld utspant det seg en særdeles underholdende ordkamp mellom blogger/twittrer Bjørn Jarle Røberg-Larsen (som jeg dessverre på en dårlig dag har kalt Aps Komiske Ali) og lovens lange arm, Morten Drægni. Også han en blogger og nå twittrer.

Det hele startet med at Røberg-Larsen gjorde sitt beste til å drite ut mer enn 12000 fagorganiserte politifolk på bloggen sin. En relativt selsom opplevelse på en blogg med det tradisjonstunge navn"Sosialdemokraten". Aner jeg en smule tenners gnissel hos hans partifelle Fredrik Mellem som har bloggen "Sosialdemokratiet"? Stilen er litt forskjellig, om man kan si det slik.

Tastaturene gikk varme i takt med nivået på ordvekslingen. Jeg tror Drægni tok noen sekunders stående telling da Røberg Larsen kalte ham "Uredelige SV-faen". Visstnok det styggeste Røberg Larsen kan tenke seg å kalle en SVer. Og Røberg-Larsen utdypet også sitt generelle syn på SV og deres posisjon i regjeringen. Vi kan vel si det slik: Røberg-Larsen ble ikke spurt da SV ble invitert til Soria Moria-drøftelser.

Selv hadde jeg planlagt andre aktiviteter i går kveld, men satt fjetret eller heller twittret til PCen i påvente av kampens gang. Dessverre avbrutt av at Røberg-Larsen måtte ut og ta en øl eller to. Med noen x-SVere. Men kjenner jeg ham rett, er han sterkere tilbake i dag. Har du ikke fått deg en twitterkonto ennå, så ikke nøl. Stor underholdning garanteres. Gratis billetter.

Og som vanlig kom de tradisjonelle medier etter. Det begynner å bli en vane.


Oppdatert kl. 1045:

Jeg innser nå at dette var et særdeles mislykket forsøk på å ironisere over bloggeres evne til å sette dagsorden. Denne twittermeldingen fra nyhetsredaktør Ole K. Bjellanes i NTB (@bjellanes) fikk meg til å innse det:

"RT @jonwesselaas: RT @voxpopulinor: Et fryktelig dårlig eksempel. Det var ikke dagsordensettende i det hele tatt. Hvem snakker om dette?

Beklager folkens, ironi er vanskelig. 'Både å formidle og forstå. Jeg er enig med Bjellanes. Et fryktelig dårlig eksempel. 10 piskeslag er innvilget.

Hvem lurer hvem?

Meningsmålinger er stor komikk. Ikke selve meningsmålingene, men måten de presenteres på. Hver måned kommer det ca. 10 forskjellige målinger som viser forskjellig resultat.

Og mediene presenterer resultatene med det største gravalvor. Som om man kan stole på resultatet. Det kan man jo ikke. Journalistene vet det. Politikerne vet det. Mange av lytterne, leserne og seerne vet det. Derfor blir det komisk.

Ikke for å henge ut noen spesielt for alle er like ille, men i går var det TV2s tur.

I et oppslag skriver Kjetil Løset at: "Nå smiler Stoltenberg" og grunnen er følgende:

Arbeiderpartiet får med 34,4 prosent (+ 2,0). Det er partiets høyeste oppslutning på to år. Bakgrunnstallene viser at flere tidligere Ap-velgere nå slutter opp om partiet, mens færre sitter på gjerdet.

Problemet er bare at feilmarginen på denne målingen fra TNS Gallup er på +/-2,8 prosentpoeng. Så derfor vet vi egentlig ikke om AP har gått fram eller tilbake. Bloggposten til Kjetil Løset som er skrevet noenlunde samtidig har en bedre tittel: "Stoltenberg tør ikke juble".

Og bloggerne kaster seg på. Spesielt de som er partimedlemmer finner en anledning til å feire en meningsmåling. Likedan er det på partienes hjemmesider. Men bare når målingene viser fremgang. Selv om det er totalt meningsløst:

Sosialdemokratiet.no : Rock´n roll
Filip Rygg: Ny politikk og ny regjering
Piketten: Ny måling viser rød-grønt flertall
Sosialdemokraten.no: AP 34,4% og rødgrønt flertall i ny måling
Fjoseberg: Hva skjer etter valget 2009

Og Dagsavisen/Arbeiderbladet er ikke mye bedre. I en annen meningsmåling fra Nationen/Klassekampen viser 34,8% for AP. Fremgang på 3,3 prosentpoeng. Og det må selvsagt kommenteres:

Aps partisekretær, Martin Kolberg, mener partiet nå profitterer på den autoritet og trygghet det har vist i tidligere krisetider.

– De gode resultatene på målingene viser at folk setter pris på vår politikk med en sterk stat og nødvendig politisk styring av markedet, sier Kolberg.

Selv om feilmarginen betyr på at man like gjerne har gått tilbake?

Jens Stoltenberg kan heller ikke dy seg:

Fremskrittspartiet går tilbake nærmere 1 prosentpoeng på målingen og får en oppslutning på 22,4 prosent.

Statsministeren mener tilbakegangen er et uttrykk for at folket har innsett at markedet trenger politisk styring.

Men i realiteten kan Frp ha gått frem med 1-2 prosentpoeng. Er det rart det blir dumt.

Det er det samme for de andre mediene. Man bestiller en meningsmåling og selv ganske små avvik kan skape store overskrifter. Som ikke er så lett å forstå for de av oss som vet hvordan en meningsmåling lages. Men siden de har betalt så mye for en måling så må den jo brukes, selv om det blir aldri så misvisende.

Ørjan Nordhus Karlsson skriver om "Nyheten om en ikkenyhet"

En av de som kan mest om valgforskning og meningsmålinger, Professor Bernt Aardal er ganske nådeløs mot meningsmålingstullet. Han mener at "mediene lurer velgerne"

Han mener resultatet ofte er bombastiske nyheter uten rot i virkeligheten, og er grundig lei nyheter hvor prosenttall fra meningsmålinger serveres som fakta uten forbehold.

- En del av det som presenteres som nyheter, er ikke nyheter.

Og han er også bekymret for at en slik presentasjon kan få debatter til å komme ut av kurs

- Er det så farlig at man melder at et parti går opp eller ned et par prosent?

- Akkurat når det gjelder partimålingene kan du si at effektene av en enkelt måling i det totale bildet ikke er veldig stor. Men samtidig legger undersøkelsen et viktig premiss for den etterfølgende debatten. Og hvis det premisset egentlig er helt feil, kan debatter komme helt ut av kurs.

Skal man få noe fornuftig ut av meningsmålinger, så er hjemmesiden til Bernt Aardal et meget godt utgangspunkt. Blant annet viser han en sammenstilling av 10 meningsmålinger hver måned og snittet av disse gir et langt bedre bilde enn en enkeltmåling.

Min egen hemmelige meningsmålingsdrøm er følgende:

En journalist ringer Erna Siv Jensen Solberg i FremskrittsHøyre:

J: Vår siste meningsmåling fra Meningsmålingstull viser at Frh raser 2,5 prosentpoeng til 24,2 %. Er det krisestemning i partiet nå?

ESJH: Unnskyld meg, men hvor stor feilmargin er det på målingen deres?

J: Hva har det med saken å gjøre, vel den er +/- 3,1 prosentpoeng

ESJH: Da kan du ta den målingen din og putte den opp et sted solen aldri skinner. Det betyr jo at vi like gjerne kan ha gått frem. Skjønner du det, din patetiske bladfyk. Stikk og kom tilbake når du har lært hjemmeleksa di.

Applaus! Men det blir en drøm. Politikere svarer høflig på alle spørsmål nesten uansett hvor dumme spørsmålene blir. Men den politiske andedammen er liten og politikere elsker jo å være i rampelyset. Spesielt når meningsmålingene er gode. Feilmargin eller ikke.

Men dette er en av mine kjepphester, og jeg kommer nok til å kjempe en forgjeves kamp mot vindmøllene. Men jeg gir ikke opp. Et minimum er at alle medier begynner med å oppgi utvalgsstørrelser og feilmarginer.

Vil du vite litt mer om meningsmålinger, hvordan de utarbeides, om utvalgsstørrelser, feilmarginer, vekting etc. så er denne offentlige utredningen fin: "Påvirkes velgerne av meningsmålinger. "

Vi får de meningsmålingene vi fortjener!

Bloggere skaper medierevolusjon i Sverige

Martin Jönsson, ansvarlig for næringslivseksjonen i Svenska Dagbladet, fastslår i sin blogg i dag at om det er noen som skal ha æren for å ha bremset innføringen av den nye FRA-loven, så er det den svenske bloggosfæren. Og han konstaterer at vi er vitne til en liten medierevolusjon. Det er bloggere som har kjørt denne saken. Ikke MSM. Ingen dårlig attest fra en som er på innsiden av MSM.

Jeg har fulgt saken tett en stund. Fordi temaet er interessant med relevans til Datalagringsdirektivet, men ikke minst for å få et innblikk i hvordan vi kan lære av det som skjer i Sverige. Det har i alle fall manifestert at bloggere kan utgjøre en sterk maktfaktor og direkte påvirke politiske prosesser. Så kan det igjen selvsagt utløse en debatt om dette er i tråd med demokratiske prosesser. På samme måte som man diskutere det om en hvilken som helst lobbyorganisasjon. Et viktig element i den svenske suksessen er utvilsomt bloggportalen Knuff.se

Nå kan selvsagt med kritiske øyne si at loven blir jo innført allikevel, selv om man må noen ekstrarunder, så hva har bloggerene egentlig bidratt med. Relevant nok, men det liten tvil om at loven hadde glidd rett gjennom Riksdagen uten innsigelser om ikke bloggerne hadde intervenert. Og politikere fikk for første gang føle et direkte og sterkt press. Online, hele tiden.

Vi har lenge sett med store våte øyne til USA og den innflytelse bloggere har hatt der, og man har spekulert i når vi får noe tilsvarende i Norge. Nå er det mange grunner til at det ikke er mulig å sammenligne. Ikke minst fordi mediaverden og ikke minst folks lesevaner er så diamentralt forskjellige. Samtidig har et manglende "gjennombrudd" for bloggere fått journalister til å harsellere over bloggosfæren. Senest ute var Reidar Spigseth i Dagsavisen på fredag i "Hulk knuser blogg"

Kampen mot FRA-loven har i alle fall vist oss at det er mulig at bloggere uansett hvor uensartet vi måtte fremstå, kan utgjøre en forskjell. Og vi kan påvirke.

Som Jönsson skriver:

Det bloggosfären bidragit med är att göra frågan personlig och påtaglig. Den har fått politikerna att inse att den nya politiska verkligheten är dubbelriktad, inte enkelriktad som tidigare. De politiker som använt sig av nätet för att föra ut sina budskap och profilera sig har märkt att den kommunikationen också innebär förpliktelser. Man blir, vilket medierna tvingats lära sig de senaste åren, omedelbart granskad, ifrågasatt och avkrävd konsekvens och ansvar.

Slik sett er det som skjer i Sverige en inspirasjonskilde for oss som blogger, fordi vi har et budskap og som gjerne vil påvirke. Gjennombruddet kommer den dagen MSM forstår hvordan en symbiose med bloggere kan utvikle deres eget produkt. Ikke bare for å være linkefyll og tilføre klikk, men for å utvide mediesfæren. Det er ikke lenger nok med "content is king". Kommunikasjon er i ferd med å overta tronen.