Tvitrende klassers samsnakk

Bjørgulv Braanen i Klassekampen har skrevet en leder om sosiale medier med utgangspunkt i Twitter. Den er spissformulert og derfor lett å angripe. Men Braanen er ikke uten poeng.

Braanen skriver at twitter ikke er et virkelig massemedium der definisjonen han bruker er at det ikke er for "folk flest". Det er riktig. På samme måte som han da også utdefinerer Klassekampen som et media for folk flest. Klassekampens leserprofil er kanskje ikke så forskjellig fra den han tegner for Twitter. Et morsomt forsøk på å bytte ut "Twitter" med "Klassekampen" i teksten, blir derfor ikke mer enn det; morsomt.

Samme forhold gjør seg ogå gjeldende for et annet sosialt medie:Facebook. Det er heller ikke folkemeningen som fremstår der, selv om 100 000 støtter en sak. Vi så det i Maria Amelie-saken. Vi har sett det i "Bevar Hardanger"-aksjonen der FB-siden har over 100 000 medlemmer. Det samme som aksjonen for lavere bensinpriser har.

I Norge har Twitter liten innflytelse på samfunnsdebatten og setter sjelden dagsorden.  Et godt eks. på det er motstanden mot datalagringsdirektivet. Den er relativt massiv på twitter. Utenfor og blant folk flest er det relativt lite interesse for temaet, dessverre. Og på twitter er det stort sett (med noen hederlige unntak) en skyttergravskrig. Men det er få falne. Og ingen har heist det hvite flagget ennå. Som dedikert motstander av DLD synes jeg det er synd, men registrerer at sånn er det.

Det fører meg over på at Braanen har et poeng når det gjelder at det oppstår twitterklaner av mennesker som føler tilhøringhet i sak, politisk ståsted eller annen samhørighet. Og opinionsdannerne er ofte (men ikke alltid) de samme som i tradisjonelle media. Samsnakking er heller ikke et ukjent fenomen. DLD har jeg nevnt. Vi så det også tydelig i Maria Amelie-saken. Det er/var en klar majoritet av tvitterfolket som støttet henne. Langt større andel enn blant folk flest. Men det var ikke  deltagelsen og diskusjonen på twitter som fikk enkelte kommentatorer til å bomme på realitetene.

Dessuten synes jeg mye av kritikken mot Braanens leder, understreket noen av poengene hans. Ikke alle kommentarene han fikk var saklige. Mange gikk i skyttergravene. Og vi som gav Braanen betinget støtte, var i desidert mindretall.

Twitter er kjapt og kort. I mange tilfeller går ikke ordene omveien om hjernen før de treffer tastaturet. Og 140 tegn er ikke egnet for nyanser og gråtoner. Det er ulempen, men i noen tilfeller også fordelen med Twitter. Skal man utdype har man andre muligheter. Som en bloggpost. Eller en leder i Klassekampen. 

Jeg må innrømme at jeg av og til ikke bare får lyst til, men også opptrer som djevelens advokat i noen twitterdiskusjoner, (ikke denne) når jeg føler den kompakte majoritet blir for klam. Som raskt får resultater i form av avfølging. Noen vil leke med like barn. 

Men skal man få oversikt, må man ofte opp i høyden. Og ha 360 grader utsikt. Siden Braanen bare følger 289 tvitrere og disse er godt plassert i den tvitrende eller kjatrende klasse, så ser selvsagt Braanen det han ser, men synsfeltet og oversikten er sterkt begrenset.

Selv har jeg utbytte av twitter i de 3 årene jeg har deltatt. Jeg følger mange som ikke mener det samme som meg og får brynt meg i diskusjoner. Jeg får tilført ny kunnskap fra fagfolk og andre som villig deler linker. Og når jeg retweeter noe, er det ikke nødvendigvis fordi jeg liker det. Det kan godt være fordi jeg mener det er et viktig innspill, selv om jeg er sterkt imot det.

Og noen ganger er ikke twitter noe annet enn tidtrøyte der man kommenterer med et skjevt blikk og et dårlig forsøk på å være morsom. Blott til lyst.

De mange nyansene bidrar imidlertid ikke til debatt og passer ikke i Braanens spissformulering. Jeg mistenker ham allikevel for å ha sett de, også blant de han følger. 

Twitter inneholder mye av det Braanen kritiserer det for, men også langt mye mer. Twitter er ikke et massemedium for folk flest. Men det gir folk flest lett adgang til mediet hvis de ønsker. I motsetning til Klassekampen, der terskelen er langt høyere. Og på twitter er det ikke nødvendigvis hvem du er som er viktig, men at du har noe fornuftig å si. Det er styrken ved sosiale medier.

Tvitterfolket har imidlertid godt av at noen utfordrer og stiller kritiske spørsmål. Noe man ikke trenger å ha skrevet 10 000 tweets eller følge 1000 for å gjøre.

Stortinget, twitter og folkeskikk

Stortingsrepresentanter får kritikk for at de kommuniserer med sine undersåtter, mens trontalen pågår.

Det er mangel på god folkeskikk, mener professor og twitterskeptiker, professor Anders Todal Jenssen:

- Det er ikke mye inspirerende for den som har ordet hvis alle sitter og fikler med mobilene sine. Spørsmålet er om det er god møteskikk å signalisere så tydelig at man er lite interessert i det som skjer på talerstolen, sier han.

Jeg synes det er en sunn reaksjon på alt den ferdigtygde grauten som stortinget må igjennom. Improvisasjonen og de gode replikkene er ofret på forutsigbarheten og kjedelighetens alter.

Derfor er det helt i orden at Erna og andre politikere sender sine umiddelbare reaksjoner til folket.

Men professor Todal Jenssen burde kunne sin stortingshistorie. En av det mest markante politikere var Carl Joachim Hambro. Og var kjent for sin enorme effektivitet. Han fulgte debatten med falkeblikk og slo ned på ethvert avvik fra stortingets reglement. Samtidig som han drev oversettelse av franske bøker til norsk. Og ingen stilte spørsmålet om "folkeskikk"

Johan Nygårdsvold som var stortingspresident en kort periode, klagde han på at han ble trett av å skulle følge debatten påpasselig hele tiden. Om Hambro sa han:

"Men når Hambro er på stolen, oversetter han en bok, mens han leder samtidig møtet meget bedre enn jeg gjør det, og han er ikke det minste trett når han går ned"

Kilde: "C. J. Hambro - Liv og drøm (Johan Hambro)

Så kan man jo undre på om ikke Hambro hadde twittret i tillegg om han hadde muligheten.

Idiotisk bruk av E24s kommentatorspalte

Paal Espen Hambre skriver kommentarer for E24. Nå har han tatt for seg twitter. Der han fremstår som det lille barnet som forsøker å rope til oss andre at keiseren har jo ingen klær på.

I keiserriket for øvrig tør ingen å si noe i frykt for å fremstå som dumme og uvitende, helt til et barn helt korrekt påpeker at mannen faktisk er naken.

Hambre irriterer vettet av seg fordi noen bruker Twitter på en måte som ikke passerer Hambres smaksdom:

Jeg nekter nemlig å tro at flere hundre tusen norske Facebook- og Twittermedlemmer innbiller seg at venner, bekjente, forretningsforbindelser og andre har interesse av å vite at vedkommende «satte seg nettopp i sofaen med en kaffe latte» eller «gleder seg til helgen».

Men likevel har det sikkert blitt foretatt en liten haug slike unyttige og uvesentlige oppdateringer i kontaktlisten din bare mens du har lest disse få linjene. Jeg lurer på om ikke avsenderne egentlig føler seg litt dumme etter å ha tastet «Enter». «Tente meg akkurat en røyk», fikk jeg på listen min over oppdateringer nå nettopp, skrevet av en med mobil tilgang på Twitter. Jaha?

Ut fra dette skulle man tro at hr. Hambre er en meget ivrig twitter. Som har en haug med venner (followers) eller som selv følger mange. Det er vel det som gir ham grunnlag for å uttale seg?

Paal Espen Hambre har mellom 6. april og 24. juni ( som er sist han kvitret) skrevet 10 meldinger. Han følger 5 personer og har selv 23 stk. som følger ham (sannsynligvis fått noen i dag). Så oppdatert er Hambre at han ikke har endret webadressen i profilen sin (bare linken)

Og når Hambre er drittlei av totalt meningsløse meldinger som han mener ødelegger bruken av Twitter, så har han selv begått åndfulle dypsindigheter på Twitter. Vi nevner i fleng (de er så få at de alle kan tas med):

"Viewing the Oslo skyline"

"Is at mrgreen.com for the moment...."

"is looking for some good sales and administration staff at www.kellyservices.no"

"is typing these letters on my brilliant and fancy new Toshiba M800 Notebook"

"just logged in to my new Tosh notebook using face recognition. Cool!!"

"just watched 25 people having a joint epileptic seizure in mid Oslo. See for yourself: http://bit.ly/18OLo6"

"Preparing for what will soon happen in the Norwegian PR sphere..".

"just launched ARCTIC PUBLIC RELATIONS, a merge between Hambre & Partners and Salt PR"

"will definitively be buying this nice gadget: http://bit.ly/er3Er"

"@phunkstar Hæ, du fikk jo med deg en herfra for ikke lenge siden??"

For å si det som Hambre: Jeg nekter å tro at venner, bekjente, forretningsforbindelser og andre har interesse av å vite at Hambre «just was viewing the Oslo Skyline».


Vel, alt er ikke like meningsløst kanskje? Og det er selvsagt mulig at Kelly Services og Toshiba står på kundelisten til firmaet som Hambre er medeier i, Arctic Public Relations. I følge hjemmesiden:

Vår kundeportefølje består av noen av Norges og verdens ledende bedrifter og organisasjoner i ulike segmenter – innen privat så vel som offentlig sektor.

Mitt råd til Hambre er at han kanskje skaffer seg en litt bedre oversikt og innsikt i temaet før han taster i vei. På sin Toshiba M800 Notebook. For noen er Twitter det han beskriver. Da foreslår jeg at han gjør som meg. Overser trivialitetene og finner de gode twitterene. I stedet for å forbanne mørket, kan han prise lyset.

Selv er jeg mer drittlei av selvutnevnte pr-guruer som tror de forvalter sannheten om hvordan sosiale medier skal brukes/misbrukes. Noe sier meg at Hambre ikke har allverdens innsikt i temaet. I dette tilfellet er det Hambre som står uten klær.

Oppdatert fredag 24 kl. 0030:

Ja visst befinner Mr. Green, Kelly Services og Toshiba seg på kundelisten. Det forklarer jo hyllesten av "the brilliant and fancy new Toshiba M800 Notebook". Greitt å vite at det er en betalt twittring og ikke en forbruker som er veldig fornøyd med et produkt han har kjøpt.

Bloggere setter dagsorden

Til de særdeles tungnemme der ute som ennå ikke har innsett at det er bloggere, twittrere eller andre sosiale-medie-aktører som nå setter dagsorden, så følger dere uhyre dårlig med.

I går ettermiddag/kveld utspant det seg en særdeles underholdende ordkamp mellom blogger/twittrer Bjørn Jarle Røberg-Larsen (som jeg dessverre på en dårlig dag har kalt Aps Komiske Ali) og lovens lange arm, Morten Drægni. Også han en blogger og nå twittrer.

Det hele startet med at Røberg-Larsen gjorde sitt beste til å drite ut mer enn 12000 fagorganiserte politifolk på bloggen sin. En relativt selsom opplevelse på en blogg med det tradisjonstunge navn"Sosialdemokraten". Aner jeg en smule tenners gnissel hos hans partifelle Fredrik Mellem som har bloggen "Sosialdemokratiet"? Stilen er litt forskjellig, om man kan si det slik.

Tastaturene gikk varme i takt med nivået på ordvekslingen. Jeg tror Drægni tok noen sekunders stående telling da Røberg Larsen kalte ham "Uredelige SV-faen". Visstnok det styggeste Røberg Larsen kan tenke seg å kalle en SVer. Og Røberg-Larsen utdypet også sitt generelle syn på SV og deres posisjon i regjeringen. Vi kan vel si det slik: Røberg-Larsen ble ikke spurt da SV ble invitert til Soria Moria-drøftelser.

Selv hadde jeg planlagt andre aktiviteter i går kveld, men satt fjetret eller heller twittret til PCen i påvente av kampens gang. Dessverre avbrutt av at Røberg-Larsen måtte ut og ta en øl eller to. Med noen x-SVere. Men kjenner jeg ham rett, er han sterkere tilbake i dag. Har du ikke fått deg en twitterkonto ennå, så ikke nøl. Stor underholdning garanteres. Gratis billetter.

Og som vanlig kom de tradisjonelle medier etter. Det begynner å bli en vane.


Oppdatert kl. 1045:

Jeg innser nå at dette var et særdeles mislykket forsøk på å ironisere over bloggeres evne til å sette dagsorden. Denne twittermeldingen fra nyhetsredaktør Ole K. Bjellanes i NTB (@bjellanes) fikk meg til å innse det:

"RT @jonwesselaas: RT @voxpopulinor: Et fryktelig dårlig eksempel. Det var ikke dagsordensettende i det hele tatt. Hvem snakker om dette?

Beklager folkens, ironi er vanskelig. 'Både å formidle og forstå. Jeg er enig med Bjellanes. Et fryktelig dårlig eksempel. 10 piskeslag er innvilget.

Pst....pst..

Er det nå man skal bli engstelig. Eller smigret?
Det er kanskje i tidligste laget å sende inn søknad om "mappe-erstatning"? Men jeg er i godt selskap

(Beklager, men lenken fungerer bare for de som har Twitter-konto)

Twitter er så 2008

Jeg har i øyekroken registrert en viss harme mot professorale utspill i Dagens Næringsliv. Mye er sagt og mye er skrevet etter Hege Skjeies skriverier om Twitter. Men når det omtales som en "nettstorm", skylder jeg mine lesere som ikke er så bevandret i bloggeres ordbruk å forklare at en nettstorm for bloggere kan oversettes med en fjert. Vindstyrken kan sjelden måles, men den kan av og til kjennes på lukta. (Nå må ingen av twitterdebattantene føle seg truffet. Dette er en generalisering)

Jeg har lest Skjeies artikkel noen ganger og synes det er lite å hisse seg opp over. Bortsett fra at hun kunne spart seg en setning. Om at Twitter er tull.

Jeg er selv twitterbruker og synes det absolutt har sin sjarm og ser også nytte i mediet, men synes det hausses vel mye. Ikke tror jeg det gjør noen forskjell i samfunnet og ikke tror jeg det vil ha noen stor påvirkning i det politiske landskapet. Den største utfordringen er faktisk å vite om den man kommuniserer med er den man tror det er.

Noen tror at det var sosiale medier som vant presidentvalget i USA og ikke Obamas budskap, politikk, finanskrise og Bush upopularitet. Men i 1960 trodde faktisk mange at det var TV som gjorde at Kennedy vant valget. Så intet er nytt under solen.

Jeg tror Marie Simonsen er inne på noe i gårsdagens Dagbladet. Nå er det vel hennes tur til å skape "nettstorm"?

Twitter er uansett bortkastet i jakten på de unge. Det er det foretrukne sosiale medium for førtiser som tror de er med.

En rask meningsmåling med stor feilmargin blant egne håpefulle, en på 17 og en på 14 år, viser at Twitter - nei, det gidder vi ikke.

En annen "meningsmåling" i Dagbladet viser noe av problemet, (se illustrasjonen)samtidig som den også viser noe av potensialet i hva sosiale medier kan være når man leser artikkelen avstemmingen er relatert til.





















Men denne posten er ikke noe angrep på verken Twitter eller twitterfans. Bare noen sammenraskede tanker om ett verktøy for kommunikasjon. Blant mange. Og om at vi kanskje overdriver betydningen. Så vær snill å ikke nettstorme meg.

Men folkens, glem microblogging,Twitter og Hege Skjeie. Nå er det nanoblogging som gjelder. Flutter er det nye hotte. For de som synes 140 tegn tar for lang tid når 26 tegn rekker. Og som forventer effektivitet. Ikke hørt om det? Sjekk her:



God påske med eller uten kvittring. :-)

The Guardian kun på twitter?

Etter 188 år med trykksverte, meldte Guardian i dag at de fra nå av kun skal publiseres på Twitter. "Eksperter" mener at enhver historie kan fortelles med 140 tegn. En ellevill aprilspøk, selvsagt. Men ikke for alle.

I Sverige gikk Anna Serner på limpinnen. Who the f.... is Anna Serner, sier kanskje noen. Jo, hun er VD i arbeidsgiverforeningen Tidningsutgivarna. På bloggen sin skriver hun:

The Guardian gör det nu. Lägger ned sin tryckta upplaga och använder bara Twitter för att nå läsarna. De vågar något helt nytt, och risken är att det inte är de som kommer gå ut som vinnare för sitt mod. Det finns ju ett talesätt som heter “The second mouse gets the cheese”.

Det er greitt at panikken har begynt å spre seg blant avisutgivere, men når sjefen for deres egen forening ikke er i stand til å skille spøk fra virkelighet, står det ganske ille til.