Redaksjonell skivebom

EU er for mange roten til all djevelskap som måtte vederfares vårt fedreland. Nå er det EUs postdirektiv som truer med å legge landet øde. I alle fall om man skal tro på Dagsrevyen og Bergens Tidende.

Onsdag la Oslo Economics frem rapporten "Leveringsplikt på postområdet" En interessant rapport og ikke minst like interessant er det hvordan Samferdselsdepartementet utformer sin pressemelding.

Postdirektivet gjer leveringspliktige posttenester dyrare for staten

Ein ny rapport viser at innføringa av postdirektivet vil gjera dei leveringspliktige posttenestene dyrare for staten. 

lyder overskrift og ingress.  Og leser man ikke særlig mer får mange bekreftet sine antagelser om at det mangehodede trollet i Brussel kommer til å tømme statskassa eller rasere posttilbudet i vårt lange og grisgrendte land. Men det er en sannhet med nesten bare modifikasjoner. For langt nede i pressemeldingen finner vi følgende setning:

Samstundes peikar rapporten på at den største auken i statleg kjøp av posttenester er uavhengig av direktivet. Dette skuldast marknadsutviklinga med fallande brevvolum.

Det gjorde meg nysgjerrig nok til å lese rapporten. I kortform så fremfører OE flere scenarier og ett av de er at dersom ikke staten femdobler støtten inntil 2,8 milliarder i året. Men EUs postdirektiv står for 322 millioner av disse 2,8 milliardene. 88% av subsidiene er det altså din og min manglende kjøp av post-tjenester i 2020, mens 12% skyldes EUs postdirektiv. 

Derfor blir det mer enn pinlig når NRK Dagsrevyen onsdag kveld serverte følgende røverhistorie:

Klippet starter 14:56 i programmet: http://www.nrk.no/nett-tv/klipp/648108/

"Posten skal fram heiter det, men mange nordmenn risikerer i framtida å få post bare ein dag i veka" Nyhetsanker Ingvild Bryn.

"-Posten får større konkurranse hvis EUs tredje postdirektiv blir gjennomført i Norge. Det viser en fersk rapport," supplerte Knut Olsen

I innslaget sier reporter Erlend Kinn at: 

"Posten får større konkurranse hvis EUs tredje postdirektiv innføres. Dette vil svekke postens inntektsgrunnlag kraftig." 

Dette er altså tull og tøys. Servert oss av seriøse NRK.  Det er ikke EUs tredje postdirektiv som er problemet, men at vi sender mindre og mindre post. Og det kan vi vel ikke skylde EU for?

Bergens Tidende er ikke særlig bedre. I en lederartikkel i dag i går, skriver avisen:

Problematisk postdirektiv

Også Posten må tåle omstillinger. Men EUs postdirektiv utfordrer det norske prinsippet om like posttjenester over hele landet. 

Dette er uredelig og journalistisk latskap. Redaksjonen i BT kan umulig ha lest rapporten siden dette er konklusjonen.

Posten har pga stadig fallende volum vært gjennom store endringer. Mange postkontor har blitt nedlagt som følge av dette og flere blir det. Vårt postkontor ble nedlagt for flere år siden. Og vi fikk post i butikk i stedet. Takk og pris for det. Nå kan jeg utføre post-tjenester i min lokale Kiwi-butikk frem til kl. 2300. Jeg tror helt sikkert at man finner kreative løsninger for fremtidens postdistribusjon. Men ikke skyld det på EU.

Det er trist når to store og seriøse medier som NRK og BT formidler fordommer fremfor fakta. Fakta er at det er vår manglende bruk av Posten som truer det fremtidige posttilbudet. Ikke EUs postdirektiv.

En totalt mislykket strategi

Det var kuldegrader da jeg tuslet til postkassen i dag tidlig for å hente Aftenposten. Det tok ikke lang tid før varmen spredte seg i kroppen. Grunnen var en pensjonert høyesterettsdommer og hans bekjennelser.

"Det har vært rystende å erkjenne hva jeg egentlig har vært med på i kampen mot narkotika"

Og konkluderer med at det har vært en totalt mislykket strategi. Jeg anbefaler alle å lese intervjuet med Ketil Lund. Det inneholder også en historisk gjennomgang av hva krigen mot narkotika har kostet av lidelse og penger og hvor mislykket den har vært.  Men det er ikke første gangen at paragrafenes voktere har gått inn for avkriminalisering. Strafferettens orakel: Johs Andenæs gjorde det i 1995. Da sa han til Klassekampen:

"Det er ikke all uønsket atferd som egner seg til å bekjempes med strafferettslige virkemidler. Kan hende vil framtidens dom være at narkotikapolitikken har vært århundrets største feilinvestering i straff".

Straffelovskommisjonen foreslo også avkriminalisering av eget bruk i 2002. Men politikerne takket nei. Det gjør de også oppskriftsmessig til Ketil Lunds utspill:

Å legalisere flere rusmidler vil føre til økt forbruk og dermed økte skader. Vår forbudslinje er vellykket med tanke på hvor liten andel av ungdom som bruker cannabis, sier Bernt Høie (H) leder i helse og omsorgskomiteen på Stortinget.

Det forklarer sikkert også hvorfor vi er på europatoppen i narkorelaterte dødsfall. Men det hadde vært interessant å vite hvor Høie har sitt faktagrunnlag fra. Å hevde at 40 års krig mot narkotika har vært vellykket må man nesten være politiker for å kunne hevde.

Men politikere skal gjenvelges. Og å gå inn for avkriminalisering er sannsynligvis ikke noen stor velgermagnet. Uansett hvor fornuftig det ville vært. Men man kunne f. eks. kikket litt på erfaringer fra Portugal.

Itillegg til politikere med hodet i sanden, så ligger også noe av forklaringen i en sterk departementsråd. Som har vært med å prege narkotikapolitikken helt siden Evangs dager som helsedirektør. Jeg har skrevet litt om henne tidligere.

Mitt håp er at Ketil Lunds ærlige selvranskakelse kan bidra til en debatt som utfordrer politikernes sementerte synspunkter. Narkotikapolitikken er for viktig til å overlates til våre folkevalgte alene. Det er på tide at vi innser at vi må endre kursen. Drømmen er at vi kan få til et bredt politisk forlik om en ny narkotikapolitikk mer basert på fakta enn følelser. Men forhåpningene er ikke store.

For ordens skyld. Avkriminalisering gjelder for eget bruk. Langere og bakmenn skal fortsatt straffes. Hardt.

Jeg har skrevet om temaet tidligere i disse postene:

40 års feilgrep
Kan spare 140 mrd på å legalisere narkotika

Look to Portugal

Under teppet

Det er også på sin plass å minne om at i morgen starter våre danske naboer med legeassistert heroinutdeling. Her snudde politikerne etter denne artikkelen i Berlingske Tidende. Det er i alle fall et forsøk på å gi de tyngste brukerne et mer verdig liv. Og jeg er sikker på at det finnes en "Linda" i Norge også.

Top secret

Myndighetene består av mennesker. Mennesker av kjøtt og blod. Som gjør feil, er ukonsentrerte, avhengig av rusmidler, korrupte, dumme. Ja hele skalaen av menneskelige egenskaper og svakheter finnes. Selv om de ikke tilhører flertallet.

Derfor kommer data på avveier. Man trenger ikke være særskilt paranoid eller konspiratorisk for å se det.

En del av debatten rundt EUs datalagringsdirektiv har dreid som om sikker lagring. At direktivet bidrar til en større sikkerhet for de trafikkdataene som lagres. Det at myndighetene kommer på banen, skal liksom være garantisten for dette.

I Storbritannia har det skjedd tre ganger på kort tid. 9-10. januar ble en marineoffiser frastjålet en laptop. Der befant det seg til dels detaljert informasjon om 600 000 mennesker som hadde vært i kontakt med eller begynt i det militære.

The information held is not the same for every individual. In some cases, for casual enquiries, the record is no more than a name. But, for those who progressed as far as submitting an application to join the Forces, extensive personal data may be held, including passport details, National Insurance numbers, drivers’ licence details, family details, doctors’ addresses and National Health Service numbers.

kan man lese på Forsvarsdepartementets hjemmesider.

Dette kommer i tillegg til en episode der blant annet detaljert bankinformasjon om 25 millioner innbyggere som mottar barnetrygd, forsvant sporløst. Og 25 millioner er ca halve befolkningen i Storbritannia

Så kom en ny forsvinning, denne gang handlet det om pasientinformasjonen til 160 000 barn.

Så lenge det finnes mennesker involvert, så vil det kunne gå galt, uansett lover og regler. Så også i Norge og med trafikkdata i datalagringsdirektivet. Det kan skje etter at politiet har hentet ut og sammenstilt alle kommunikasjonsdata for et område, en person eller bestemte datoer.

Ikke glem Murhphys lov: Hvis noe kan gå galt, så vil det gjøre det og fortrinnsvis på det verst tenkelige tidspunkt.