Gavepakken til Frp

Siv Jensens islamiseringsutspill var som vanlig godt "tima og tilrettelagt." Ved å gå så offensivt ut, visste hun at det ville komme motreaksjoner. Til dels sterke. Og de kom.

Først Asghar Ali, nestleder i Islamsk Råd (som jeg kommenterte i går) og i dag, Per Kristian Foss. Og begge trekker frem nazismekortet. Det er akkurat den gavepakken som Frp håpet de skulle få. Å bli sammenlignet med Hitler er ikke hyggelig for noen, men når det kan gi politisk gevinst, virker det som det er til å leve med. Det er kanskje derfor hun sier til Nettavisen:

- Indirekte sammenligner han jo meg med Hitler. Det er en grov avsporing av debatten. Men jeg blir ikke lei meg over å høre noe sånt. I Fremskrittspartiet er vi vant til å bli utsatt for usaklige angrep, sier Jensen til Nettavisen.

Men i VG, Dagbladet og til TV2, er det enda tydeligere at offer-rollen eksponeres og som passer Frp så godt.

Men når det er sagt, så forstår jeg også Siv Jensens reaksjon. Per Kristian Foss er på ville og farlige veier, når sammenligningen trekkes mellom nazistenes jødeforfølgelse og Siv Jensens utspill mot islamisering.

Per Kristian Foss vet utmerket godt hva jødeforfølgelsene førte til. Å antyde at Siv Jensen og Fremskrittspartiet aspirerer til å bli potensielle folkemordere er et drøyt stykke. Det er farlig retorikk når man drar sammenligninger til et av de verste folkemord i historien og indirekte sier at hans politiske motstandere gir assosiasjoner til dette.

Når hele det politisk "korrekte" Norge går i strupen på Frp, så er det to forhold man overser. For det første at muslimen og venstrepolitikeren Abid Raja gikk ut og roste utspillet:

– Frp har truffet spikeren på hodet når det gjelder hovedproblemstillingene. Det er ikke mange politikere som har turt å snakke realiteter, så jeg vil gi ros til Frp, sier Raja.

Han deler langt på vei bekymringen i deler av innvandrermiljøene.

– Det gjelder gettoer og indre justis. Vi ser en utvikling av parallelle samfunn. Og det er en økende tendens til indre justis i innvandrermiljøer, mener Raja til Aftenposten.

– Overdimensjonerer

Han er imidlertid kritisk til dimensjonene Jensen tillegger problemene.

– Jeg er enig i de fleste tingene Siv Jensen tar opp. Men dimensjonene er annerledes, påpeker Venstre-politikeren.

Det er lang avstand fra Raja til Per Kristian Foss. Og vel så langt til Lars Sponheim som mer eller mindre vil stenge Siv Jensen og Fremskrittspartiet ute fra debatten.

- Det er ikke utviklingen av debatten som er problmenet, men Siv Jensens utgangspunkt.Når hun velger et slikt nivå og antyder at det er fare for at norsk lov settes til side for sharia-lover, er utgangspunktet for debatten uansett meningsløs. Jeg har til gode å se noen reaksjoner som er på et så lavt nivå som utspillet hennes, sier Sponheim til VG Nett.

- Hvordan kan man få innvandrings- og integreringsdebatten inn på et mer konstruktivt spor?

- Sannsynligvis ved å holde Frp helt borte fra debatten. Istedenfor må vi la alle nyanser av folk som jobber med integrering få en helt annen plass i debatten. Hvitættede som ikke aksepterer at vi lever i et flerkulturelt samfunn er ikke et godt utgangspunkt for en god debatt om dette, sier Venstre-lederen.

Det virker som det er noe i historien om ekteparet som begge stemte Venstre og som derfor sto langt fra hverandre politisk.

Men å kneble synspunkter man ikke liker, har sjelden gitt et godt utgangspunkt for debatt. Og utestenge landets nest største parti fra debatt er ikke noe smart trekk, i alle fall ikke når det kommer fra ett parti som sliter med å holde seg over sperregrensen.

Det andre som mange ser ut til å ha oversett er lørdagens 2 og 3 i VG (dessverre ikke på nett). Der Olav Versto gikk knallhardt ut i sin karakteristikk av islam og muslimer. Han dømmer ut hijabforslaget som et tilfelle av politisk korrekthet og som ville vært uhyrlig om det ble innført. Som symbol uttrykker hijab, islams systematiske undertrykkelser av kvinner.

Noen smakebiter fra lederen:

I islam er altså mannen bemyndiget av Gud til å gi kvinnen juling. Og tro endelig ikke at Koranens forskrifter om forholdet mellom mann og kvinne er gammelmodige og sovende bestemmelser som har opphørt med å ha levende og bindende kraft, slik tilfellet er med arkaiske dogmer i vårt bibels gamle testamente.

Og han ser på forskjellen mellom islam og kristendom:

Hele denne utvikling gikk islams hus forbi. Der er religionen, kulturen og samfunnet fortsatt ett og det samme: religionens lover er samfunnets lover, slik det var hos oss for tusen år siden, i middelalderen. For et moderne menneske er religionen i høyden en del av livet; for en muslim er livet en del av religion.

Det er derfor det blir så besværlig, for ikke å si umulig, å integrere en hel befolkningsgruppe med islamske forestillinger i et sekularisert samfunn.

-----

Men det viser seg at vi famler og feiler når vi rettledet av disse verdiene skal forholde oss til en religion og et samfunnssyn som selv ikke innebærer toleranse, som er imot likeverd, for eksempel mellom kvinne og mann, som bare i begrenset utstrekning innrømmer andre religions- og ytringsfrihet og som uttrykkelig ringeakter andre kulturer enn sin egen.

Det er sterke ord fra en politisk kommentator. Og det merkelige er at det nesten ikke er kommentert. Selv om det kanskje inneholder mer sprengkraft enn det Siv Jensen er i stand til å fremskaffe.

Og jeg er enig med Versto når han mener at debatten som Siv Jensen startet er bedre tjent med at man blir litt mer lavmælte. Men det kravet må stilles til flere enn Siv Jensen.

Det nivået som er på debatten nå, gavner kun Fremskrittspartiet.

Og om det skulle være noe som helst tvil om Høyres våte drøm om samarbeide med Frp: Det er tid for å tørke seg. Hvis ikke Erna forstår at Per Kristian Foss smelte døra igjen i dag, forstår hun det aldri.

Oppdatert 23.02 kl. 1640 "Det er ikke bare tull det hun sier"

Forsker Inger-Lise Lien ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, sier til Dagbladet at det Siv Jensen påpeker, har en viss forankring i virkelighetens verden.

Lien advarer mot å avvise Frp-formannens utspill som tøv.

- Jeg har mange liberale informanter i innvandermiljøene som er redde for det samme som Siv Jensen. Det er ikke bare tull det hun sier. Jeg kjenner pakistanere og somaliere som frykter økt islamisering. Mange fra Iran også. De har flyktet fra et religiøst samfunn med Sharia, og frykter at det samme skal oppstå her. Særlig frykter mange kvinner disse kreftene, sier Lien til Dagbladet.no.

Lien har sagt en del fornuftig om dette i andre sammenhenger også. Her er noen eks.:

"Frihet som utopi"
"Norsk innvandrerforskning er feig"
"Jeg skulle ønske jeg var jomfru, men det er for seint nå. "
"Vil ikke møte Schjenken"

Kanskje litt forskerbasert fakta kan bringe debatten over i et mer konstruktivt spor?

Oppdatert:
Flåthen er ikke like kjapp på avtrekkeren som sin forgjenger, men i dag kom han på banen, dog uten at noen ble overrasket: Han gikk sterkt ut mot Frp og mener at Siv forgifter debatten.

Abid Raja på sin side mener at Flåthen og de andre på venstre side av "demarkasjonslinjen har neglisert integreringsdebatten.

Men han får til gjengjeld stryk av Aslam Ahsan: Raja er verre enn Siv.

Fra en anonym muslimsk forfatter får Siv støtte. Amel Aden (psevdonym) som har skrevet boken "Se oss", ble av Siv Jensen i Tabloid i går brukt som et av sannhetsvitnene. Det har hun ikke noe i mot:

- Kanskje overdriver hun litt, men ikke mye. Mange muslimske kvinner, som ønsker å leve like fritt som sine medsøstre fra andre religioner og kulturer, er glad for at Siv Jensen slåss for deres sak, skriver hun.

To muslimer er altså de som har gitt mest støtte til utspillet. Et aldri så lite tankekors?

Hvem snakker som tyskerne?

Asghar Ali, nestleder i Islamsk Råd går knallhardt ut mot Siv Jensen. Referansene til tyskere (jeg går ut fra at han mener nazister, men det blir kanskje for sterkt) garanterer ham i alle fall stort oppslag i media.

Den retorikken Siv Jensen bruker, synes vi minner om den retorikken som ble brukt i Tyskland og Europa under jødeforfølgelsene på 30- og 40-tallet. Dette er skremmende, sier Asghar Ali, nestleder i Islamsk Råd til NRK.

Nå kunne Asghar Ali tatt med en annen gruppe som ble forfulgt av de samme som forfulgte jødene; de homofile. Mens jødene fikk sin gule stjerne på jakken, ble de homofile utstyrt med en rosa trekant.

Det Asghar Ali ser ut til å ha glemt, er at han og nazistene hadde en sammefallende oppfatning av homofile. Da Asghar Ali på et debattmøte 7. november 2007, ikke klarte å ta avstand fra dødsdom for homofile, tror jeg var vel så skremmende for mange. Ikke minst i Arbeiderpartiet.

Selv om han ikke lenger sitter i Oslo Arbeidersamfunns styre, så er han fortsatt en av de som har direktelinje til Knut Storberget.

Jeg synes Asghar Ali skal være svært forsiktig med å hitlifisere debatten i et forsøk på å stigmatisere opponenten. Det singler i glasshuset hans.

Det må gå an å diskutere Siv Jensens utspill uten å ty til så primitiv debatt-teknikk som Ali gjør. Man kan f. eks. som Abid Raja. innrømme at Siv Jensen har noen poeng, selv om hun strekker islamstrikken i lengste laget. Det er sannsynligvis langt mer fruktbart.

Tilslørte politipiker

Jeg har tvilt meg frem til et standpunkt. Det tok tid, det skal jeg innrømme. En god del lesning og litt tenkning. Jeg ville gjerne utfordre fordommene mine. De som instinktivt landet på nei til hijab. Sluttresultatet ble det samme, men via mange omveier.

Knut Storberget og Ingelin Killengren forsto ikke hva dette handlet om. Det var ikke bare et tøystykke for å dekke håret. Selv ikke i runde 2 forstod Storberget dette. Etter å ha lest litt om hijab, og oppdatert meg på Islam, forstod jeg at det ikke var så enkelt. Unni Wikan skulle kanskje ha bedre forutsetninger enn meg til å vite noe om temaet.

Hijab er noe nytt
Hijabdebatten i vår hjemlige atmosfære er for enkel, mener islamkjenneren. Den handler stort sett bare om «hijab eller ikke hijab», mens det finnes et utall forskjellige kledninger innenfor islam.
– Dessuten snakker man om hijab som om det er en videreføring av en gammel muslimsk kledning. Det er det ikke. Hijab er et uttrykk for det politiske islam, en nyoppfatning i vår tid. Mange av de som forsvarer hijab, synes å være ubevisste om at hijab er et synlig uttrykk for en større begrensning. Hijabens påbud går sammen med at kvinners rett til å ferdes ute er blitt innskrenket, selv det å gå på markedet eller å besøke sin søster. Det å se på hijab som et tøystykke … oppriktig talt…, sier Unni Wikan og ler oppgitt.

Uttalte Wikan i 2005 og i et senere intervju trekker hun linjer til noe som vi er opptatt av i dag:

Å finne en treffende norsk betegnelse for hijab er vanskelig, og det er trolig derfor bokens tittel bruker det arabiske begrepet. Men hijab skjuler ikke bare håret. Halsen er vel så viktig. Hodeplagg som kun skjuler håret, betegnes med andre begreper, og anses som frilynte over det meste av Midtøsten i dag. Hijab er et helt spesifikt plagg som ble utviklet og kom på moten med fundamentalismens fremmarsj etter den iranske revolusjonen i 1979.

Det er i disse dager 20 år siden fatwaen mot Salman Rushdie som i sin tur initerte drapsforsøket på William Nygaard. Altså den samme fundamentalisme som stod bak den iranske revolusjon og som har bidratt til hijabens popularitet. Les Bernhard Henri Levys kronikk: 20 år etter fatwaen. :

Saken markerer et vendepunkt i vår definisjon av prinsippet om toleranse. Toleransen var, før fatwaen, prinsippet om at flertallets stemme hadde forrang foran mindretallets, og om det offentlige rom være åpent for ytringer. Etter fatwaen utviklet det seg til å bli en hvilken som helst minoritets rett til å komme med ytringer som er stikk i strid med demokratiets tanke.

Jeg tok en tur innom en del muslimske nettsteder for å finne ut litt mer om hva og hvorfor og jeg fant, jeg fant.

Det er tydelig at ikke alt skal ut i det offentlige rom, som denne hos IslamOnline.net:

Dialogue

Muslim leaders warn that banning hijab-clad Muslims from joining the police force would be a violation of Norway's constitution as well as the international law.

"It restricts religious minorities' right to work," said Belkilani, whose group was established in 1987.

Norwegian Muslims are estimated at 150,000 out of the country's 4.5 million population.

The majority of Muslims have Pakistani, Somali, Iraqi and Moroccan backgrounds.

Community leaders have launched a media campaign to explain to the public the importance of hijab.

"Muslim leaders have published many articles and talked to the media to explain that hijab is not a religious emblem but an obligatory code of dress that every Muslim woman must wear," Belkilani said.

"It is the right and duty of Muslim women to wear hijab."

A series of meeting are also planned between Muslim community leaders and Norwegian officials on the issue.

"The discussions will be behind close doors to avoid outside influence and ensure that the issue will be dealt with in a good way," said Belkilani. (min uthevelse)

Basim Ghozlan, a community activist, said Norwegian Muslims favor dialogue on the issue.

At de norske myndigheter vil forhandle for "to avoid outside influence", tror jeg på . Man vil ha dialog. Ett av Gahr Støres honnørord. En mulighet som aldri Salman Rushdie er blitt tilbudt.

Jeg fant også "åndelig" støtte hos Islamic Culture Centre Norway. I artikkelen "Hijabs funksjoner for en kvinne" fant jeg følgende:

Sex-trakasseringer og voldtek er blitt er stort problem, særlig i vesten. Nest etter Sør-Afrika er det USA og andre vestlige land som sliter med voldtektsproblemer. Det er et allmenne godtatt faktum at det begås mest voldtekt om sommeren, noe som har sammenheng med den overdrevne alkohol-drikkinga samt de "oppfordrende" klærne. De aller fleste voldtekts ofre er da også lettkledde, ikke-muslimske kvinner. Det er på ingen måter riktig å si at en mann har rett til å voldta en kvinne selv om hun kanskje kler seg litt oppfordrende, men det er dessverre slik fakta er. Voldtekt av muslimske kvinner skjer først og fremst i forbindelse med gamle, ikke-islamske regler og straffemetoder, der kvinner straffes med voldtekt. Tallene for slike straffer er langt i fra store, men det er selvsagt svært trist å høre om sånt.

Statistikk (se for eks. www.nationmaster.com) viser at det skjer langt flere voldtekt i ikke-muslimske stater. Det kan ha tre forklaringer; Gudsfrykt hos muslimer, de strenge straffene eller de sømmelige kvinnene. Uansett føler en muslimsk kvinne seg beskyttet mot sex-trakassering og voldtekt når hun går med slør. De føler at de er sømmelige og tar vare på æren. De føler at kroppene ikke blir misbrukt, og at de er godt beskyttet mot mennenes begjær og "sultne" blikk.Hijab har med andre ord en viktig beskyttende funksjon.

Hørt den før, kanskje? Er det slike holdninger som skal inn i politiet vårt? Fra samme nettsted kan jeg også anbefale "Kvinnens stilling i islam"

Marit Nybakk kan fortelle om unge jenter som presses og mobbes til å bære hijab mens unge gutter roper "horer" til de som ikke følger påbudene. Hvilken "frihet" snakker vi om?

Men det som kanskje gjorde meg helt sikker var John O. Egelands kronikk i Dagbladet i går: "Hijab i politiet må aksepteres" Det var Dagbladet på sitt aller mest radikalliberale. Avisen som er mot prester, men for kvinnelige prester. For nynorsk, men ikke i Dagbladets spalter. Mot kvinnediskriminering, men for pornoannonser i egen avis (Jo da, de forsvant etter hvert).

Kjernen i politiets arbeid er rettsstatens bærende prinsipp om likebehandling av alle mennesker, uansett sosial bakgrunn, kjønn, etnisk bakgrunn politisk overbevisning eller religion. Skal politiet leve opp til slike krav, må det ha tillit og autoritet i befolkningen.

Skal politiet kjenne den befolkning det er satt til å tjene, må rekrutteringen omfatte hele bredden i det multikulturelle samfunnet. Det taler i seg selv for at etaten må legge til rette for bruk av ulike symboler som er knyttet til religiøs identitet, og som det enkelte trossamfunn mener er så viktig at det må bæres av de troende. Som kjent har Storbritannia årelang erfaring med en slik praksis, uten at det er registrert problemer av betydning.

Men spørsmålet er om det bare gjelder religiøse symboler eller hva man skal velge når disse religiøse symbolene frontkolliderer med likebehandling av kjønn f. eks. Mange muslimske kvinner kan ikke håndhilse på menn på bakgrunn av deres religiøse tro. Skal det være unntak for dette i politiet?

En annen interessant sak er at i henhold til Islam, kan ikke en kvinne være en nasjons leder:

So, she could be a minister but she cannot be the head of the state. There is a hadith where the Prophet (peace and blessings be upon him) describes the Persian people as being in error because they put a woman as the head of the state. But this hadith does not indicate that women are less than men; however, it shows us that it is better and more suitable that the head of the state should be a man.

Hvilke lojalitetsproblemer ville det gitt en muslimsk politikvinne som er pålagt å følge sin religion, under en kvinnelig norsk statsleder? Og er et slikt kvinnesyn i tråd med Egelands krav til rettstatens bærende prinsipp.

Og Egelands referanse til Storbritannia er interessant. Der har man hatt multikulturelle politifolk i over 100 år, men det tok sin tid før de kom i hijab eller turban. Og det er feil at det ikke har vært opphetede debatter der.

Men vi fikk et eksempel på den multikulturelle tilpasningen som Storbritannia bekjenner seg til, i forrige uke. Da ble det kontroversielle hollandske parlamentsmedlemmet Geert Wilders utvist med en selsom begrunnelse:

On Tuesday the government warned Mr Wilders that he threatened community harmony and told him he would be refused entry to the UK,

Både Guardian og The Times var ganske klare i sin dom.

For meg går det en rød tråd fra Rushdies fatwa, via Storbritannias hijabpolice, utestengelsen av Geert Wilders til vår hijabdebatt. Det multikulturelle knefallet for en mindretallsreligion. Er det religionsfrihet eller lik behandling.

Og i skrivende stund kommer Jonas Dialog Støre på TV2 og sier at Marit Nybakk tar feil. Debatten om hijab i politiet er ikke over. Det sørger Jonas for.

Men når Aslam Ahsan ber oss om å ikke gjøre Norge mer pakistansk enn Pakistan, er vel det meste sagt. I Pakistan er hijab forbudt for kvinnelig politi

Sannsynligvis ble dette en rotete, springende og for lang oppsummering av hva som har beveget meg frem til å lande på et forbud mot hijab. Men det gir kanskje et godt inntrykk av den smule forvirring som har vederfart meg. Underveis fikk jeg luftet noen fordommer. Det er alltid sunt.

Selv ville jeg ikke klart den fysiske delen av opptakskravet på Politihøgskolen. Er jeg diskriminert? Hvor kan jeg klage?


Annen lesning jeg fant om temaet som kan være av interesse:

It`s the Religion, Stupid, Morten Strøksnes BT (som jeg har rappet tittelen fra)

Can a Muslim Woman go to Public Swimming Pool

Hijab: What`s It All About

How can a Muslim woman practice her religion in a Western country?

The Status of Woman in Islam

Oppdatert: Karita Bekkemellem likestiller hijab med omskjæring.

I Studio 5 som sendes i kveld går Karita Bekkemellem knallhardt ut og likestiller hijab med omskjæring. Begrunnelsen ligger i at kvinnene ikke skal friste menn. At dette er et viktig element i å bære hijab kan man lese av de sitater som jeg har i posten over. Men det er kanskje å bringe debatten over på et feilspor, det Karita gjør her. Men bråk blir det garantert.

Temperaturen i studio skal ha blitt ganske høy med Karita og Eli Hagen på ene siden og Martine Aurdal på den andre. Så kanskje det blir min titterdebut på Studio 5 i kveld kl. 2130?

Oppdatert II: Ny avsporing av debatten, denne gang av lederen av Muslimsk Studentforening, Bushra Ishaq. "Skal alle politifolk som heter Muhammed skifte navn"

Jeg har en følelse av at det kan blir flere avsporinger, men jeg synes Bushra Ishaq gjør saken en bjørnetjeneste når hun går ut på denne måten. Det er ikke motstanden mot muslimske politifolk som er poenget. Men om disse politifolkene skal få vise sin religiøse tilknytning gjennom bruk av symboler som en hijab er.

Oppdatert III: Dette synliggjør problemet med å blande religion og yrkesutøvelse: Muslimske politikvinner bør ikke pågripe menn.

"Clash of civilizations" blir ikke noe av, ifølge global meningsmåling

Et flertall I 27 land mener at politikk, økonomi og intoleranse – ikke religion og kultur er roten til konflikter mellom vestlig kultur og islam.

I en meningsmåling utført blant 27 000 mennesker i 27 land for BBC World Service, fant meningsmålingsselskapet GlobeScan at flertallet av de spurte mener at problemene mellom Vesten og Islam ikke er basert på religiøse, men politiske og økonomiske faktorer.

Sydney Morning Herald mener studien er:

”bad news for radio shock jocks and clash of civilization theorists”.

Sjefen for GlobeScan, som utførte meningsmålingen for BBC sier til BBC at resultatene tilsier at at verden ikke går mot en

“ineviatable and wide ranging clash of civilizations”.

Andre kommentarer fra WorldPublicOpinion.org viser til at mens 28% av de spurte mente at en konflikt var uungåelig, mente dobbelt så mange, 56% at et felles grunnlag kan bli etablert mellom Vesten og Islam.

Til Voice of America sier Miller fra GlobeScan at undersøkelsen viser at mesteparten av de spurte vil støtte forsøk fra deres ledere på å finne praktiske løsninger basert på

”the values shared by all communities”.

En oppmuntrende nyhet for de ”dumme” av oss som har større tro på dialog og soft power fremfor hard power. Det skal bli interessant å lese kommentarene på document.no når Hans Rustad har fått tid til å fordøye resultatet. Det er kanskje ikke svarene, men spørsmålene det er noe galt med?