Borten Moes historietime

Ola Borten forsøkte i dag å balansere angrepet på SV med et enda kraftigere angrep på Fremskrittspartiet. Rovdyrmetaforen er en ting. Noen friske utspill må man regne med. Og jeg tror egentlig Frp er glad til. Slike angrep har en tendens til å gi partiet økt oppslutning på meningsmålingene.

Det er når Borten Moe trekker frem Stalingrad, at det blir problematisk.

- Dette bør bli et nytt Stalingrad. Vi skal omringe dem, ikke gi opp, bite oss fast - og vinne ved å spre kunnskap om det de sier og stemmer for, sier Borten Moe.

Stalingrad var ett av de blodigste slag under den 2. verdenskrig. Totalt døde mellom 1,5 og 2 millioner mennesker. Det var et helvete av blod, død og fordervelse. Og det er selvsagt opplagt at Borten Moe vil at vi skal tenke på Frp som de onde (les nazistene) som ble nedkjempet av de sovjetiske styrkene. Ganske uspiselig.

Men kanskje Borten Moe har glemt Senterpartiets egen historie. Senterpartiet het før krigen Bondepartiet. De var sterkt nasjonalistisk og deler av den nasjonalistiske fløyen falt for de fascistiske og nazistiske idèene som feide inn over Europa på 30-tallet. Og som var det som ble nedkjempet ved Stalingrad.

Vidkun Quisling var forsvarsminister i Bondepartiet frem til han brøt ut og startet Nasjonal Samling, 13. mai 1933.

Jens Hundseid som overtok som statsminister for Bondepartiet i 1932, meldte seg også inn i Nasjonal Samling i 1933.

Ola Borten Moe faller for Godwins lov etter at han lanserte Stalingrad-analogien. Det er en forsøpling av debatten som vi ikke trenger. Om han har behov for å forsterke sitt budskap, bør han velge sine eksempler med litt større kunnskap. I dette tilfellet slår det tilbake på ham selv og partiet med full tyngde.

Man kan gjerne ha sterke meninger om Frp. Men å forsøke å klistre nazistemplet på dem er ufint og kun egnet til å styrke Frp. Enten Borten Moe bare er usedvanlig kunnskapsløs eller kaldt beregnende, så er det ingen grunn til at han skal slippe unna. Å oppføre seg som en idiot, bør ikke unnskyldes. Gardsbikkja er løs. Heldigvis bjeffer den mer enn den biter.

Gavepakken til Frp

Siv Jensens islamiseringsutspill var som vanlig godt "tima og tilrettelagt." Ved å gå så offensivt ut, visste hun at det ville komme motreaksjoner. Til dels sterke. Og de kom.

Først Asghar Ali, nestleder i Islamsk Råd (som jeg kommenterte i går) og i dag, Per Kristian Foss. Og begge trekker frem nazismekortet. Det er akkurat den gavepakken som Frp håpet de skulle få. Å bli sammenlignet med Hitler er ikke hyggelig for noen, men når det kan gi politisk gevinst, virker det som det er til å leve med. Det er kanskje derfor hun sier til Nettavisen:

- Indirekte sammenligner han jo meg med Hitler. Det er en grov avsporing av debatten. Men jeg blir ikke lei meg over å høre noe sånt. I Fremskrittspartiet er vi vant til å bli utsatt for usaklige angrep, sier Jensen til Nettavisen.

Men i VG, Dagbladet og til TV2, er det enda tydeligere at offer-rollen eksponeres og som passer Frp så godt.

Men når det er sagt, så forstår jeg også Siv Jensens reaksjon. Per Kristian Foss er på ville og farlige veier, når sammenligningen trekkes mellom nazistenes jødeforfølgelse og Siv Jensens utspill mot islamisering.

Per Kristian Foss vet utmerket godt hva jødeforfølgelsene førte til. Å antyde at Siv Jensen og Fremskrittspartiet aspirerer til å bli potensielle folkemordere er et drøyt stykke. Det er farlig retorikk når man drar sammenligninger til et av de verste folkemord i historien og indirekte sier at hans politiske motstandere gir assosiasjoner til dette.

Når hele det politisk "korrekte" Norge går i strupen på Frp, så er det to forhold man overser. For det første at muslimen og venstrepolitikeren Abid Raja gikk ut og roste utspillet:

– Frp har truffet spikeren på hodet når det gjelder hovedproblemstillingene. Det er ikke mange politikere som har turt å snakke realiteter, så jeg vil gi ros til Frp, sier Raja.

Han deler langt på vei bekymringen i deler av innvandrermiljøene.

– Det gjelder gettoer og indre justis. Vi ser en utvikling av parallelle samfunn. Og det er en økende tendens til indre justis i innvandrermiljøer, mener Raja til Aftenposten.

– Overdimensjonerer

Han er imidlertid kritisk til dimensjonene Jensen tillegger problemene.

– Jeg er enig i de fleste tingene Siv Jensen tar opp. Men dimensjonene er annerledes, påpeker Venstre-politikeren.

Det er lang avstand fra Raja til Per Kristian Foss. Og vel så langt til Lars Sponheim som mer eller mindre vil stenge Siv Jensen og Fremskrittspartiet ute fra debatten.

- Det er ikke utviklingen av debatten som er problmenet, men Siv Jensens utgangspunkt.Når hun velger et slikt nivå og antyder at det er fare for at norsk lov settes til side for sharia-lover, er utgangspunktet for debatten uansett meningsløs. Jeg har til gode å se noen reaksjoner som er på et så lavt nivå som utspillet hennes, sier Sponheim til VG Nett.

- Hvordan kan man få innvandrings- og integreringsdebatten inn på et mer konstruktivt spor?

- Sannsynligvis ved å holde Frp helt borte fra debatten. Istedenfor må vi la alle nyanser av folk som jobber med integrering få en helt annen plass i debatten. Hvitættede som ikke aksepterer at vi lever i et flerkulturelt samfunn er ikke et godt utgangspunkt for en god debatt om dette, sier Venstre-lederen.

Det virker som det er noe i historien om ekteparet som begge stemte Venstre og som derfor sto langt fra hverandre politisk.

Men å kneble synspunkter man ikke liker, har sjelden gitt et godt utgangspunkt for debatt. Og utestenge landets nest største parti fra debatt er ikke noe smart trekk, i alle fall ikke når det kommer fra ett parti som sliter med å holde seg over sperregrensen.

Det andre som mange ser ut til å ha oversett er lørdagens 2 og 3 i VG (dessverre ikke på nett). Der Olav Versto gikk knallhardt ut i sin karakteristikk av islam og muslimer. Han dømmer ut hijabforslaget som et tilfelle av politisk korrekthet og som ville vært uhyrlig om det ble innført. Som symbol uttrykker hijab, islams systematiske undertrykkelser av kvinner.

Noen smakebiter fra lederen:

I islam er altså mannen bemyndiget av Gud til å gi kvinnen juling. Og tro endelig ikke at Koranens forskrifter om forholdet mellom mann og kvinne er gammelmodige og sovende bestemmelser som har opphørt med å ha levende og bindende kraft, slik tilfellet er med arkaiske dogmer i vårt bibels gamle testamente.

Og han ser på forskjellen mellom islam og kristendom:

Hele denne utvikling gikk islams hus forbi. Der er religionen, kulturen og samfunnet fortsatt ett og det samme: religionens lover er samfunnets lover, slik det var hos oss for tusen år siden, i middelalderen. For et moderne menneske er religionen i høyden en del av livet; for en muslim er livet en del av religion.

Det er derfor det blir så besværlig, for ikke å si umulig, å integrere en hel befolkningsgruppe med islamske forestillinger i et sekularisert samfunn.

-----

Men det viser seg at vi famler og feiler når vi rettledet av disse verdiene skal forholde oss til en religion og et samfunnssyn som selv ikke innebærer toleranse, som er imot likeverd, for eksempel mellom kvinne og mann, som bare i begrenset utstrekning innrømmer andre religions- og ytringsfrihet og som uttrykkelig ringeakter andre kulturer enn sin egen.

Det er sterke ord fra en politisk kommentator. Og det merkelige er at det nesten ikke er kommentert. Selv om det kanskje inneholder mer sprengkraft enn det Siv Jensen er i stand til å fremskaffe.

Og jeg er enig med Versto når han mener at debatten som Siv Jensen startet er bedre tjent med at man blir litt mer lavmælte. Men det kravet må stilles til flere enn Siv Jensen.

Det nivået som er på debatten nå, gavner kun Fremskrittspartiet.

Og om det skulle være noe som helst tvil om Høyres våte drøm om samarbeide med Frp: Det er tid for å tørke seg. Hvis ikke Erna forstår at Per Kristian Foss smelte døra igjen i dag, forstår hun det aldri.

Oppdatert 23.02 kl. 1640 "Det er ikke bare tull det hun sier"

Forsker Inger-Lise Lien ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, sier til Dagbladet at det Siv Jensen påpeker, har en viss forankring i virkelighetens verden.

Lien advarer mot å avvise Frp-formannens utspill som tøv.

- Jeg har mange liberale informanter i innvandermiljøene som er redde for det samme som Siv Jensen. Det er ikke bare tull det hun sier. Jeg kjenner pakistanere og somaliere som frykter økt islamisering. Mange fra Iran også. De har flyktet fra et religiøst samfunn med Sharia, og frykter at det samme skal oppstå her. Særlig frykter mange kvinner disse kreftene, sier Lien til Dagbladet.no.

Lien har sagt en del fornuftig om dette i andre sammenhenger også. Her er noen eks.:

"Frihet som utopi"
"Norsk innvandrerforskning er feig"
"Jeg skulle ønske jeg var jomfru, men det er for seint nå. "
"Vil ikke møte Schjenken"

Kanskje litt forskerbasert fakta kan bringe debatten over i et mer konstruktivt spor?

Oppdatert:
Flåthen er ikke like kjapp på avtrekkeren som sin forgjenger, men i dag kom han på banen, dog uten at noen ble overrasket: Han gikk sterkt ut mot Frp og mener at Siv forgifter debatten.

Abid Raja på sin side mener at Flåthen og de andre på venstre side av "demarkasjonslinjen har neglisert integreringsdebatten.

Men han får til gjengjeld stryk av Aslam Ahsan: Raja er verre enn Siv.

Fra en anonym muslimsk forfatter får Siv støtte. Amel Aden (psevdonym) som har skrevet boken "Se oss", ble av Siv Jensen i Tabloid i går brukt som et av sannhetsvitnene. Det har hun ikke noe i mot:

- Kanskje overdriver hun litt, men ikke mye. Mange muslimske kvinner, som ønsker å leve like fritt som sine medsøstre fra andre religioner og kulturer, er glad for at Siv Jensen slåss for deres sak, skriver hun.

To muslimer er altså de som har gitt mest støtte til utspillet. Et aldri så lite tankekors?

Hvem snakker som tyskerne?

Asghar Ali, nestleder i Islamsk Råd går knallhardt ut mot Siv Jensen. Referansene til tyskere (jeg går ut fra at han mener nazister, men det blir kanskje for sterkt) garanterer ham i alle fall stort oppslag i media.

Den retorikken Siv Jensen bruker, synes vi minner om den retorikken som ble brukt i Tyskland og Europa under jødeforfølgelsene på 30- og 40-tallet. Dette er skremmende, sier Asghar Ali, nestleder i Islamsk Råd til NRK.

Nå kunne Asghar Ali tatt med en annen gruppe som ble forfulgt av de samme som forfulgte jødene; de homofile. Mens jødene fikk sin gule stjerne på jakken, ble de homofile utstyrt med en rosa trekant.

Det Asghar Ali ser ut til å ha glemt, er at han og nazistene hadde en sammefallende oppfatning av homofile. Da Asghar Ali på et debattmøte 7. november 2007, ikke klarte å ta avstand fra dødsdom for homofile, tror jeg var vel så skremmende for mange. Ikke minst i Arbeiderpartiet.

Selv om han ikke lenger sitter i Oslo Arbeidersamfunns styre, så er han fortsatt en av de som har direktelinje til Knut Storberget.

Jeg synes Asghar Ali skal være svært forsiktig med å hitlifisere debatten i et forsøk på å stigmatisere opponenten. Det singler i glasshuset hans.

Det må gå an å diskutere Siv Jensens utspill uten å ty til så primitiv debatt-teknikk som Ali gjør. Man kan f. eks. som Abid Raja. innrømme at Siv Jensen har noen poeng, selv om hun strekker islamstrikken i lengste laget. Det er sannsynligvis langt mer fruktbart.