En rørlegger til statsministerens kontor - snarest

Jens Stoltenberg kan kalles mye, men dum er han nok ikke. Han satser heller på at alle vi andre er det. Det er ikke så mange andre måter å tolke dagens pressemelding på:

"Det er ikke riktig at regjeringen konkluderte med å si ja til hijab i politiet, slik VG skriver. Saken ble drøftet i regjeringen, men det ble ikke trukket noen konklusjon om å si ja til hijab.

Det ble åpnet for å endre uniformsreglementet for å ta religiøse hensyn, men på hvilken måte det kunne skje skulle utredes videre i de berørte departementer."

Snakk om å kløyve ord. Imponerende. Bløff er et ord som ligger nært.

Egentlig så burde jo saken vært død og begravet. Regjeringen konkluderte jo 20. februar etter det statsministeren 2 dager før i Stortinget, kalte en grundig og ordentlig saksbehandling:

Ingen mennesker er feilfrie, heller ikke justisministre. Derfor har justisministeren selv sagt at behandlingen av saken om religiøse hodeplagg ikke var god nok, og derfor har han nå lagt opp til en annen saksbehandling, nemlig at vi skal ha en bred diskusjon. Den skal vi ha, og da mener jeg det er feil – når man nå inviterer til en grundig og ordentlig saksbehandling – å konkludere før saksbehandlingen er avsluttet.

Så kan man jo lure på om dette er prinsippet for "grundig og ordentlig" saksbehandling i regjeringen.

Med det vi vet i dag, så føler vel mange at statsministeren stikker en kniv i ryggen på sin justisminister. Bakfra. Men fordi regjeringen har klart å kløne det til så forferdelig, lever saken videre. Og den er ikke helt begravet ennå.

Alle forsøker å vri og vrenge på ord og utrykk og hvem gjorde og sa hva og hvem som ikke gjorde noe eller sa noe.

Jeg synes faktisk det mest interessante i dag er: Hvorfor lekket noen interne og konfidensielle notater til VG?

Det kan være at det er noen som synes saksbehandlingen har vært hårreisende dårlig. Eller som synes (i likhet med meg) at Jens Stoltenberg har falt sin justisminister i ryggen. Men det kan også være at samholdet i regjeringen knirker såpass at noen fant det opportunt å sende noen røyksignaler. Trond Giske fortalte i DagsnyttAtten at det hadde vært en opphetet debatt i regjeringen. There is something rotten in the Government of Norway.

Jens er tilbake i et bilde vi kjenner ham fra. Fra den tiden da Gerd Liv Valla drev ham fra skanse til skanse. Han viste dårlig lederskap da. Og han gjør det nå.

I stedet for flere statssekretærer og politiske rådgivere, trenger Jens Stoltenberg heller en rørlegger. Slik at igjen blir tett i 15. etasje.

Oppdatert kl. 2310: For de som vil ha en komprimert presentasjon kan vi anbefale denne: (Via Eirik Løkke/Kapitalismus)

Feige kolleger?

Jeg skal ikke henge meg på spekulasjonskjøret om hva, hvem og hvorfor når det gjelder Knut Storbergets sykdom. Vi får tidsnok vite hva som feiler ham. Jeg kan bare ønske ham god bedring og at han håpe at han snart er på beina igjen.

Han stod i det minste oppreist i stormen. Både når det gjaldt blasfemi og hijab. Det er mer enn vi kan si om hans kolleger i regjeringen. Dersom NRK har rett.

Hvis det var slik som NRK meldte i nyhetene kl. 21, så er det mye som tyder på at hijabsaken er behandlet i regjeringen. For en statssekretær sa følgende til NRK 10. februar:

«Regjeringa har hatt sin runde på det her, og vi står bak justisminsterens tilråding i saken. Vi har jo ikke tatt noen dissens, så da står jo regjeringa i utgangspunktet samlet. »

Hvis det er korrekt, så er det ynkelig at ikke flere av Storbergets regjeringskolleger har stått frem og støttet ham, men heller har foret offentligheten med rykter om både statssekretær, politisk rådgiver og/eller en overivrig byråkrat som skal ha tatt saken i egne hender.

Mens det er mye som tyder på at dette var en villedningsmanøver for at det regjeringen trodde var en eksperingssak, vokste til en storm i mediene og blant folket.

Er nyheten i NRK korrekt, er det en ynkelig gjeng i regjeringen som ikke står opp for en kollega. Men det er jo bare 6 måneder til valget, så da må vel man ofre noe.

Jeg er mer imponert over at de klarer å stå oppreist. Uten ryggrad.

It´s not the hijab, stupid

Egentlig handler det ikke om hijab eller blasfemiparagraf. Det handler om manglende politisk fingerspitzgefühl, ryggmargrefleks, magefølelse eller intuisjon. Kjært barn har mange navn. Men det er en egenskap som har vært fremtredende i Arbeiderpartiet tidligere. Håkon Lie kunne holdt timelange foredrag om hva det er. Det er ikke noe du lærer på universitetet, men er summen av kunnskap om sak, oss selv og den verden som omgir oss.

Denne egenskapen har vært totalt fraværende i justisdepartementet i det siste. Når verken minister eller hans rådgivere forstod at verdispørsmål som blasfemisak og bruk av hijab i politiet hadde politisk sprengkraft, da har de politiske instinkter sviktet kapitalt. Eller så har man ikke kontakt med den grasrot som man hyller i festtaler.

Aldri har en regjering hatt flere statssekretærer eller politiske rådgivere. Det kan virke som om noen lever i en beskyttet verden. Fjernt fra velgere. Eller så kan man ha blitt så fartsblinde og arrogante som en flertallsregjering innbyr til.

Det er også noe med hvordan aktørene prioriterer mens det stormer som verst: Statsminister Jens Stoltenberg reiser til Stockholm for å delta i talkshowet til Fredrik Skavlan. Hadia Tajik stiller opp i Nytt på nytt, mens Storberget er på vinterferie. Eller rettere sagt, var.

Men dersom noen av disse tror at dette er saker som man kan "lure" gjennom på bakrommet, så er de diskvalifisert til jobben. Da har man oppfylt Peters prinsipp og avansert til sitt eget inkompetansenivå.

Selv har jeg vondt for å tro at en sak har kunnet ligge i justisdepartementet i 2 måneder uten at ministeren på en eller annen måte har vært involvert. Uansett hvem som har gjort hva. Men vi får sannsynligvis aldri vite hvem som visste og gjorde hva. Stortinget kjenner bare ministeren.

Jeg tror Storberget fortsetter som justisminister. Avstanden til valget er kort og ser vi bort fra de grove tabbene han har gjort siste måned, så er ikke trackrecorden dårlig. Men jeg gjetter at Astri Aas-Hansen og Hadia Tajik må finne seg andre oppgaver. Skyldig eller ei.

Hadia Tajik får mer oppmerksomhet enn en politisk rådgiver normalt ville fått i en slik situasjon. Det er urettferdig. Jeg er enig med Frank Aarebrot. Hadde hun vært etnisk norsk, hadde statssekretæren fått et mye sterkere søkelys på seg. Hun er tross alt Tajiks overordnede. Men det ser ut til å hvile en forbannelse over flerkulturelle kvinner i regjeringsapparatet. Det er trist fordi det gir mange vann på mølla.

Og i media luktes det blod! Same procedure as last time.

Oppdatert: Storberget trekket hijabsaken. Slår ring om sine medarbeidere.

På direkte spørsmål om alle hans medarbeidere kommer til å fortsette svarer Knut Storberget følgende:

- Absolutt!

Så får vi se hvor lenge de fortsetter. Jeg vil anta at det om ikke lenge kommer en avskjedssøknad.

Oppdatert II: Bløffet Storberget?
Selv om Storberget har lagt saken "død", stilles det stadig flere spørsmål til hva som skjedde i departementet i månedene fra Politidirektoratet sendte "hijab-brevet" til Stavanger Aftenblad fikk en mail 4. februar om innføringen og til Storberget snudde. At dette skulle være en tabbe, er det vel bare Storberget som tror selv. Kanskje saken ikke er "død" før den har krevd noen offer?

Relaterte saker:

Machiavelli i regjeringen
Hvem er egentlig justisminister
Regjeringens krisekurs
Tilslørte politipiker
Hijab eller bunad
Vingle-Knut

Hvem er egentlig justisminister?

" En statssekretær er en stedfortreder. Han/hun gjør fortred i statsrådens sted". C. J. Hambros kjente sitat rant meg i hu i kveld da Anders Magnus kunne berette at Knut Storberget var uvitende om hijab-utspillet 4. februar. Jeg forutsetter at Anders Magnus har gode kilder og er rimelig sikker på at dette er troverdig når han går ut i beste sendetid.

Det var statssekretær Astri Aas-Hansen og politisk rådgiver Hadia Tajik som var pådrivere bak forslaget:

Etter det NRK erfarer var Storbergets nærmeste medarbeidere stassekretær Astri Aas-Hansen og politisk rådgiver Hadia Tajik pådrivere for å få saken gjennom.

Det var bare en aldri så liten hake: Justisministeren visste ikke noe om det.

Selvsagt vil ingen kommentere dette. Men det forklarer kanskje noe av Storbergets opptreden.

Det vakte bestyrtelse i Arbeiderpartiets stortingsgruppe da hijab-vedtaket ble kjent i form av et diktat ingen hadde fått diskutere.

Statssekretærene og rådgiveren i departementet måtte stille til hastemøte etter krav fra tre stortingsrepresentanter og en statssekretær.

På møtet var Aas-Hansen og Tajik ivrige forsvarere av vedtaket om hijab i politiet.

Justisministeren var ikke tilstede, og det var altså heller ikke hans beslutning at et slikt vedtak skulle offentliggjøres.

Som departementets sjef måtte Storberget forsvare det utad, inntil presset fra partiets stortingsgruppe ble så stort at han måtte snu halvveis.

I dag har også statsministeren måttet forsvare for Stortinget et dokument som regjeringen ikke hadde tenkt å offentliggjøre.

Men i dette tilfellet var det altså ikke Storberget som startet problemene.

Det som er trist er at ikke Aas-Hansen eller Tajik forsto at dette ville det bli bråk av. Det tyder på en vurderingsevne som gjør dem uskikket til de posisjonene de har i dag. At de to ikke involverer justisministeren bare understreker dette. Og vi kommer garantert til å få debatt om Tajiks bakgrunn og beveggrunner for å gå så sterkt ut for hijab.

Kan Storberget leve med at det er usikkerhet om hvem som egentlig er justisminister?

Relaterte poster:

Vingle-Knut
Hijab eller bunad
Tilslørte politipiker


Oppdatert: Trekker Storberget hijabforslaget i morgen?

Storberget har spent på seg skiene og er på vei mot hovedstaden. I følge NRK for å skyte ned hijabsaken. Det er da en saksbehandling i tråd med det statsminister Jens Stoltenberg sa i Stortingets spørretime i går:

Ingen mennesker er feilfrie, heller ikke justisministre. Derfor har justisministeren selv sagt at behandlingen av saken om religiøse hodeplagg ikke var god nok, og derfor har han nå lagt opp til en annen saksbehandling, nemlig at vi skal ha en bred diskusjon. Den skal vi ha, og da mener jeg det er feil – når man nå inviterer til en grundig og ordentlig saksbehandling – å konkludere før saksbehandlingen er avsluttet.

Grundig og ordentlig saksbehandling? Ja vel, nei.

Tilslørte politipiker

Jeg har tvilt meg frem til et standpunkt. Det tok tid, det skal jeg innrømme. En god del lesning og litt tenkning. Jeg ville gjerne utfordre fordommene mine. De som instinktivt landet på nei til hijab. Sluttresultatet ble det samme, men via mange omveier.

Knut Storberget og Ingelin Killengren forsto ikke hva dette handlet om. Det var ikke bare et tøystykke for å dekke håret. Selv ikke i runde 2 forstod Storberget dette. Etter å ha lest litt om hijab, og oppdatert meg på Islam, forstod jeg at det ikke var så enkelt. Unni Wikan skulle kanskje ha bedre forutsetninger enn meg til å vite noe om temaet.

Hijab er noe nytt
Hijabdebatten i vår hjemlige atmosfære er for enkel, mener islamkjenneren. Den handler stort sett bare om «hijab eller ikke hijab», mens det finnes et utall forskjellige kledninger innenfor islam.
– Dessuten snakker man om hijab som om det er en videreføring av en gammel muslimsk kledning. Det er det ikke. Hijab er et uttrykk for det politiske islam, en nyoppfatning i vår tid. Mange av de som forsvarer hijab, synes å være ubevisste om at hijab er et synlig uttrykk for en større begrensning. Hijabens påbud går sammen med at kvinners rett til å ferdes ute er blitt innskrenket, selv det å gå på markedet eller å besøke sin søster. Det å se på hijab som et tøystykke … oppriktig talt…, sier Unni Wikan og ler oppgitt.

Uttalte Wikan i 2005 og i et senere intervju trekker hun linjer til noe som vi er opptatt av i dag:

Å finne en treffende norsk betegnelse for hijab er vanskelig, og det er trolig derfor bokens tittel bruker det arabiske begrepet. Men hijab skjuler ikke bare håret. Halsen er vel så viktig. Hodeplagg som kun skjuler håret, betegnes med andre begreper, og anses som frilynte over det meste av Midtøsten i dag. Hijab er et helt spesifikt plagg som ble utviklet og kom på moten med fundamentalismens fremmarsj etter den iranske revolusjonen i 1979.

Det er i disse dager 20 år siden fatwaen mot Salman Rushdie som i sin tur initerte drapsforsøket på William Nygaard. Altså den samme fundamentalisme som stod bak den iranske revolusjon og som har bidratt til hijabens popularitet. Les Bernhard Henri Levys kronikk: 20 år etter fatwaen. :

Saken markerer et vendepunkt i vår definisjon av prinsippet om toleranse. Toleransen var, før fatwaen, prinsippet om at flertallets stemme hadde forrang foran mindretallets, og om det offentlige rom være åpent for ytringer. Etter fatwaen utviklet det seg til å bli en hvilken som helst minoritets rett til å komme med ytringer som er stikk i strid med demokratiets tanke.

Jeg tok en tur innom en del muslimske nettsteder for å finne ut litt mer om hva og hvorfor og jeg fant, jeg fant.

Det er tydelig at ikke alt skal ut i det offentlige rom, som denne hos IslamOnline.net:

Dialogue

Muslim leaders warn that banning hijab-clad Muslims from joining the police force would be a violation of Norway's constitution as well as the international law.

"It restricts religious minorities' right to work," said Belkilani, whose group was established in 1987.

Norwegian Muslims are estimated at 150,000 out of the country's 4.5 million population.

The majority of Muslims have Pakistani, Somali, Iraqi and Moroccan backgrounds.

Community leaders have launched a media campaign to explain to the public the importance of hijab.

"Muslim leaders have published many articles and talked to the media to explain that hijab is not a religious emblem but an obligatory code of dress that every Muslim woman must wear," Belkilani said.

"It is the right and duty of Muslim women to wear hijab."

A series of meeting are also planned between Muslim community leaders and Norwegian officials on the issue.

"The discussions will be behind close doors to avoid outside influence and ensure that the issue will be dealt with in a good way," said Belkilani. (min uthevelse)

Basim Ghozlan, a community activist, said Norwegian Muslims favor dialogue on the issue.

At de norske myndigheter vil forhandle for "to avoid outside influence", tror jeg på . Man vil ha dialog. Ett av Gahr Støres honnørord. En mulighet som aldri Salman Rushdie er blitt tilbudt.

Jeg fant også "åndelig" støtte hos Islamic Culture Centre Norway. I artikkelen "Hijabs funksjoner for en kvinne" fant jeg følgende:

Sex-trakasseringer og voldtek er blitt er stort problem, særlig i vesten. Nest etter Sør-Afrika er det USA og andre vestlige land som sliter med voldtektsproblemer. Det er et allmenne godtatt faktum at det begås mest voldtekt om sommeren, noe som har sammenheng med den overdrevne alkohol-drikkinga samt de "oppfordrende" klærne. De aller fleste voldtekts ofre er da også lettkledde, ikke-muslimske kvinner. Det er på ingen måter riktig å si at en mann har rett til å voldta en kvinne selv om hun kanskje kler seg litt oppfordrende, men det er dessverre slik fakta er. Voldtekt av muslimske kvinner skjer først og fremst i forbindelse med gamle, ikke-islamske regler og straffemetoder, der kvinner straffes med voldtekt. Tallene for slike straffer er langt i fra store, men det er selvsagt svært trist å høre om sånt.

Statistikk (se for eks. www.nationmaster.com) viser at det skjer langt flere voldtekt i ikke-muslimske stater. Det kan ha tre forklaringer; Gudsfrykt hos muslimer, de strenge straffene eller de sømmelige kvinnene. Uansett føler en muslimsk kvinne seg beskyttet mot sex-trakassering og voldtekt når hun går med slør. De føler at de er sømmelige og tar vare på æren. De føler at kroppene ikke blir misbrukt, og at de er godt beskyttet mot mennenes begjær og "sultne" blikk.Hijab har med andre ord en viktig beskyttende funksjon.

Hørt den før, kanskje? Er det slike holdninger som skal inn i politiet vårt? Fra samme nettsted kan jeg også anbefale "Kvinnens stilling i islam"

Marit Nybakk kan fortelle om unge jenter som presses og mobbes til å bære hijab mens unge gutter roper "horer" til de som ikke følger påbudene. Hvilken "frihet" snakker vi om?

Men det som kanskje gjorde meg helt sikker var John O. Egelands kronikk i Dagbladet i går: "Hijab i politiet må aksepteres" Det var Dagbladet på sitt aller mest radikalliberale. Avisen som er mot prester, men for kvinnelige prester. For nynorsk, men ikke i Dagbladets spalter. Mot kvinnediskriminering, men for pornoannonser i egen avis (Jo da, de forsvant etter hvert).

Kjernen i politiets arbeid er rettsstatens bærende prinsipp om likebehandling av alle mennesker, uansett sosial bakgrunn, kjønn, etnisk bakgrunn politisk overbevisning eller religion. Skal politiet leve opp til slike krav, må det ha tillit og autoritet i befolkningen.

Skal politiet kjenne den befolkning det er satt til å tjene, må rekrutteringen omfatte hele bredden i det multikulturelle samfunnet. Det taler i seg selv for at etaten må legge til rette for bruk av ulike symboler som er knyttet til religiøs identitet, og som det enkelte trossamfunn mener er så viktig at det må bæres av de troende. Som kjent har Storbritannia årelang erfaring med en slik praksis, uten at det er registrert problemer av betydning.

Men spørsmålet er om det bare gjelder religiøse symboler eller hva man skal velge når disse religiøse symbolene frontkolliderer med likebehandling av kjønn f. eks. Mange muslimske kvinner kan ikke håndhilse på menn på bakgrunn av deres religiøse tro. Skal det være unntak for dette i politiet?

En annen interessant sak er at i henhold til Islam, kan ikke en kvinne være en nasjons leder:

So, she could be a minister but she cannot be the head of the state. There is a hadith where the Prophet (peace and blessings be upon him) describes the Persian people as being in error because they put a woman as the head of the state. But this hadith does not indicate that women are less than men; however, it shows us that it is better and more suitable that the head of the state should be a man.

Hvilke lojalitetsproblemer ville det gitt en muslimsk politikvinne som er pålagt å følge sin religion, under en kvinnelig norsk statsleder? Og er et slikt kvinnesyn i tråd med Egelands krav til rettstatens bærende prinsipp.

Og Egelands referanse til Storbritannia er interessant. Der har man hatt multikulturelle politifolk i over 100 år, men det tok sin tid før de kom i hijab eller turban. Og det er feil at det ikke har vært opphetede debatter der.

Men vi fikk et eksempel på den multikulturelle tilpasningen som Storbritannia bekjenner seg til, i forrige uke. Da ble det kontroversielle hollandske parlamentsmedlemmet Geert Wilders utvist med en selsom begrunnelse:

On Tuesday the government warned Mr Wilders that he threatened community harmony and told him he would be refused entry to the UK,

Både Guardian og The Times var ganske klare i sin dom.

For meg går det en rød tråd fra Rushdies fatwa, via Storbritannias hijabpolice, utestengelsen av Geert Wilders til vår hijabdebatt. Det multikulturelle knefallet for en mindretallsreligion. Er det religionsfrihet eller lik behandling.

Og i skrivende stund kommer Jonas Dialog Støre på TV2 og sier at Marit Nybakk tar feil. Debatten om hijab i politiet er ikke over. Det sørger Jonas for.

Men når Aslam Ahsan ber oss om å ikke gjøre Norge mer pakistansk enn Pakistan, er vel det meste sagt. I Pakistan er hijab forbudt for kvinnelig politi

Sannsynligvis ble dette en rotete, springende og for lang oppsummering av hva som har beveget meg frem til å lande på et forbud mot hijab. Men det gir kanskje et godt inntrykk av den smule forvirring som har vederfart meg. Underveis fikk jeg luftet noen fordommer. Det er alltid sunt.

Selv ville jeg ikke klart den fysiske delen av opptakskravet på Politihøgskolen. Er jeg diskriminert? Hvor kan jeg klage?


Annen lesning jeg fant om temaet som kan være av interesse:

It`s the Religion, Stupid, Morten Strøksnes BT (som jeg har rappet tittelen fra)

Can a Muslim Woman go to Public Swimming Pool

Hijab: What`s It All About

How can a Muslim woman practice her religion in a Western country?

The Status of Woman in Islam

Oppdatert: Karita Bekkemellem likestiller hijab med omskjæring.

I Studio 5 som sendes i kveld går Karita Bekkemellem knallhardt ut og likestiller hijab med omskjæring. Begrunnelsen ligger i at kvinnene ikke skal friste menn. At dette er et viktig element i å bære hijab kan man lese av de sitater som jeg har i posten over. Men det er kanskje å bringe debatten over på et feilspor, det Karita gjør her. Men bråk blir det garantert.

Temperaturen i studio skal ha blitt ganske høy med Karita og Eli Hagen på ene siden og Martine Aurdal på den andre. Så kanskje det blir min titterdebut på Studio 5 i kveld kl. 2130?

Oppdatert II: Ny avsporing av debatten, denne gang av lederen av Muslimsk Studentforening, Bushra Ishaq. "Skal alle politifolk som heter Muhammed skifte navn"

Jeg har en følelse av at det kan blir flere avsporinger, men jeg synes Bushra Ishaq gjør saken en bjørnetjeneste når hun går ut på denne måten. Det er ikke motstanden mot muslimske politifolk som er poenget. Men om disse politifolkene skal få vise sin religiøse tilknytning gjennom bruk av symboler som en hijab er.

Oppdatert III: Dette synliggjør problemet med å blande religion og yrkesutøvelse: Muslimske politikvinner bør ikke pågripe menn.

Hijab eller bunad

Debatten går høyt (og lavt) om hijab eller ei i politiet. Det er veldig viktig at politiet opptrer verdinøytralt og med en uniform som ikke kan tas til inntekt for noen andre synspunkt enn Statens. I følge Arne Johannessen.

Det fikk meg til å hente frem et bilde jeg tok sist 17. mai. Av en staut representant for ordensmakten. Som dere ser av bildet så har politiet i Asker og Bærum opprettet en egen bunadspolitiavdeling. For å ivareta den rotekte norske kulturarven. Kanskje man kunne få en egen hijabavdeling også? Slik at alle blir fornøyd, mener jeg.

Ha en fortreffelig weekend med eller uten bunad/hijab.

Vingle-Knut

Knut Storberget har hatt bedre dager på jobb. Først var han sterkt delaktig i blasfemidebatten og måtte gjøre en pinlig retrett. I dag er han på ny på god vei bort fra tidligere standpunkt i Hijab-saken. I begge saker fordi han og regjeringen ikke forstod at det ville bli sterk debatt uansett standpunkt.

Paradoksalt nok er det Senterpartiet som lager trøbbel for Storberget. I forrige uke, Liv Signe Navarsete. I dag var det Ola Borten Moes tur. Skal tro Storberget er passe fornøyd med sin agrare kolleger.

Befinner regjeringen seg i et vakum for langt unna virkelighetens verden? Er det derfor regjeringen går på nederlag etter nederlag i den offentlig debatt?

Aldri har man hatt flere statssekretærer og politiske rådgivere til disposisjon. Problemet er at de er ut til å være genmodifiserte kloner. Eller er de bare ja-sigere som i redsel for en karrieremessig katastrofe ikke tør å si den politiske ledelsen i mot. I så fall bør betegnelsen rådgiver forsvinne. Den politiske ledelsen hadde trengt noen som sa noe de ikke ville høre.

Jeg ble sjarmert av justisministerens uttalelse i Tabloid i dag:

- Beslutningen er ikke tatt. Det har kommet reaksjoner på forslaget som gjør at jeg vil ta en runde til og blant annet høre på hva politiets organisasjoner mener.

Dersom han er i tvil om hva Arne Johannessen mener, så er problemene større enn fryktet.

På justisdepartementets hjemmesider er omvendelsen tydelig:

4. februar: Hijab til politiuniforment

10. februar: Politiets uniformsreglement.

Fra "hijab" til "tildekning av hår" altså.

Som Peer Gynt ville sagt det: "Se der fikk fanden fordi han var dum og ikke beregnet sitt publikum"