Kan spare 140 milliarder på å legalisere narkotika

En rykende fersk rapport viser at man i Storbrittania kan spare inntil 140 milliarder kroner på å legalisere narkotika. Rapporten som er publisert for noen timer siden viser oppsiktsvekkende resultat basert på kost/nytte-effekt av 4 scenarier.

Rapporten er utarbeidet av Transform en engelsk tenke-tank relatert til en human narkotikapolitikk, med fokus på legalisering.

På bloggen deres, kan du lese mer og laste ned rapporten. Den er verdt et studium.

Den gjengse oppfatning i England er vel ikke så forskjellig fra det den er i Norge og vi kan sitere:

‘The benefits of… [legalisation/regulation] – such as taxation, quality control and a reduction in the pressures on the criminal justice system – are far outweighed by the costs and for this reason, it is one that this Government will not pursue either domestically or internationally.”

Home Office Briefing, 2008

Men nå viser altså nye undersøkelser, det stikk motsatte.

For de av oss som har innsett at 40 års krig mot narkotika ikke har virket, er det interessant å se andre vinklinger enn forbudslinjen. Jeg kan i den sammenheng anbefale en artikkel som stod i Economist 5. mars i år: How to stop the drug war

Rapporten fra Transform har allerede fått oppmerksomhet i media:

The Today Programme: Drug policy "not cost-effective"

Guardian news: Legalisation of drugs could save UK £14bn, says study

Guardian Comment piece by Danny Kushlick: Immunised from scrutiny

Telegraph: Illegal drugs cost the country £16bn a year, says charity Transform

Financial Times: Call to review drugs legalisation

Mirror: Legalise drugs to halve crime

Metro: halve drug deaths by making heroin and cocaine legal

ePolitix: legalising heroin and cocaine could save £10 bn

BBC Mark Easton's Blog: Could we save billions by legalising drugs?

På feil spor

Når politikere snakker om å være kreative, da ringer alle mine alarmklokker. Lenge og høyt! Da er det som regel store pengebeløp det er snakk om. På felleskapets vegne.

Øyvind Halleraker fra Høyre er i togrus om dagen. Først har han vært i Japan og kjørt hurtigtog og mandag var han deltager på pressekonferansen som den tyske prosjektgruppa for hurtigtog holdt på Lillestrøm. Og der så Halleraker lyset i tunnellen. Problemet er at jeg er redd for at det er et hurtigtog i motgående, og ikke dagslyset han har sett.

Halleraker er meget opprømt over de tyske konsulentenes særdeles kreative kost/nytte-analyser. Og foreslår sporenstreks at det overføres til andre samfunnsprosjekter. Måtte noen se i nåde til mannen og stoppe ham. I Tyskland er det nemlig vanlig å beregne inn sysselsettingseffekt på inntektssiden av et prosjekt.

Det kan man forstå i et land med en arbeidsløshetsrate på 8,7% (3,66 millioner). Men i et land som har store problemer med å skaffe arbeidskraft til bygg og anlegg, så er og blir dette en kostnad. Men da blir ikke regnestykkene like gode. Tvert i mot. Professor i økonomi, Steinar Strøm, slakter rapportenes økonomiberegning.

Den totale kostnaden for investeringen i lyntog er på ca. 300 milliarder kroner. Sånn ca. 10 års drift av forsvaret vårt. Med den normale treffsikkerheten på norske prosjekter blir nok tallene litt annerledes. Gardermobanen ble kostnadsberegnet til 4,6 milliarder. Den kom på 10 mrd. Og ble plutselig lønnsom da man avskrev 7 mrd i gjeld. Slik kan det også gjøres.

Jeg kan også strø litt mer salt i sårene. Noen som husker OL på Lillehammer? Det ble gitt en garanti til Lillehammer på 1,817 mrd. Noe som også skulle dekke et underskudd, men underskudd ville det ikke bli. Daværende kulturstatsråd Hallvard Bakke sa fra stortingets talerstol:

"denne garantien ikke under noen omstendighet kom til å bli effektiv. Svært mange mener jo at dette vil bli et overskuddsforetakende"

Nettoregningen til selve OL-arrangementet kom på 5 milliarder. + en masse andre kostnader. Fortsatt har ingen turt å regne på kost/nytte.

Vi er altså i verdenstoppen på å underestimere kostnder og overestimere inntekter.

Kan Halleraker eller noen andre fortelle meg hva som skal velges bort for at vi skal få oss lyntog?

Skal det bli færre sykehus-senger. Skal vi kaste de gamle ut av eldresentrene? Skal vi legge ned noen skoler eller bare stenge noen barnehager? For man har vel ikke bare funnet 300 mrd i en skuff hos Kristin Halvorsen? Alle fornuftige mennesker vet at vi ikke kan røre Pensjonsfondet (det er en grunn til at det har fått det navnet)

Mitt råd er at Øyvind Halleraker (sammen med togkamerat Trond Helleland) innkalles til ekstratime i økonomi hos Per Kristian Foss.

Det store spørsmålet for meg er: Hvorfor har ikke Halleraker & co vært mer opptatt av å øke farten på dagens jernbanestrekninger. Mellom Oslo og Tønsberg er snitthastigheten i dag 67 km/t. Noe den har vært i uminnelige tider. Fordi politikere ikke har klart å prioritere. Det har alltid vært en sykehus-seng-, en barnehage- eller en skole for lite.

På Jernbaneverkets hjemmeside kan man lese de ulike rapportene og ikke minst kan man se på JBVets vurdering av kost/nytte-analysene.

Tallene spriker mildt sagt. VWI beregner en positiv kost/nytteverdi på Oslo-Trondheim til 50,2 milliarder. Jernbaneverket kommer til en negativ verdi på 54 milliarder. Et avvik på sølle 104 milliarder kroner. I tillegg er miljøeffekten nærmest fraværende.

Jeg blir ikke overrasket over om Stortinget klarer å vedta utbyggingen. Det blir noen andre som må forklare hva som gikk galt.

Oppdatert: Så har altså tyskerne regnet feil. De også. 3 nuller er feilplassert.