PR-Hanssens selvmål

Bjarne Håkon Hanssen har fått mye pepper for sin opptreden i barnehagesaken. Han fortjener hvert eneste korn. Og da tenker jeg ikke i første omgang på den moralske fordømmingen og sorgreaksjonene fra tidligere kolleger.

Espira, landets største barnehagekjede, ønsker å påvirke regjeringens arbeid med å legge frem nye lover til finansierng av barnehager. De to punktene i søkelyset, er forslaget om utbyttebegrensning og verditilbakeføring ved salg av barnehager.

Om First House velges fordi Bjarne Håkon Hanssen jobber der, er vel relativt sannsynlig. Hans bakgrunn skulle tilsi at han hadde kjennskap til prosessen. Og skal vi tro Dagbladet hadde han det. Ikke minst at det fantes en viss uenighet om disse to kontroversielle punktene. Derfor ble strategien at man skulle forsøke å slå en kile i uenigheten. Splitt og hersk. Det ble det fremstilt som SVs forslag som ikke hadde full støtte i Ap. Det er stor sannsynlighetsoververkt for en slik analyse. Ap har ofte hatt et mer pragmatisk syn når det gjelder samarbeid med private og privates mulighet til å tjene penger.

Det er helt legitimt for et selskap som Espira å gjøre dette. De valgte bare feil rådgiver.

Fordi Bjarne Håkon Hanssen/First House (stryk det som ikke passer) ikke hadde dømmekraft til å forstå konsekvensene av kun en telefon til en partikolllega. Kontrollspørsmålet om hva som var det verste som kunne skje dersom dette ble offentlig kjent, ble tydeligvis ikke stilt. Eller noen har svart feil på det. First House solgte skinnet før pølsa var produsert. Bjarne Håkon Hanssen av alle, burde vite at du trenger ikke gjøre noe galt for å finne veien til avisenes førstesider.

Jeg ser at Are Slettan i NA24 anklager de rødgrønne for å utnytte Hanssen til å avspore debatten. Det er å snu saken på hodet. Takke f... for at de avsporer debatten. De ville jo vært enda større amatører enn First House om de ikke hadde gjort det. Men den som har virkelig har avsporet debatten, er deres tidligere partikamerat: Bjarne Håkon Hanssen. Ikke nødvendigvis fordi han har gjort noe galt, men fordi han har vært utillatelig klønete.

Espira må ha trodd at de skulle få en politisk tungvekter med innflytelse nok til å bidra til å endre beslutningene om utbytte og verditilbakeføring. Bak lukkede dører. I stedet sørget First House/BHH for at den smule uenighet som kan ha vært tilstede, forduftet. Plutselig gikk det prestisje i saken og nå er de rødgrønne tro og enig til Dovre faller. Det er så dårlig håndverk at man nesten skulle tro at BHH var leid inn av de rødgrønne.

Har Espira betalt 3500 kr. pr time som er antydet for BHHs tjenester, vet de nå hvordan det er å bli ranet på høylys dag. I tillegg til kostnadene av at forslaget med stor sannsynlighet nå gjennomføres. First House er nok ikke førstevalget deres lenger.

Personlig tror jeg de nye reglene er feil. Hvorfor er penger brukt til barnehager mer høyverdig enn penger brukt til veier. Skal Veidekkes aksjonærer få redusert utbytte eller skal verdien av selskapet ved salg reduseres for offentlige midler til veibygging? Men den debatten blir vi nok snytt for fordi Bjarne Håkon Hanssen satte ballen i eget mål. Og snart blåses kampen av.

Om moral, umoral, rett/galt og de etiske ved denne saken er også interessante, men det blir i en annen bloggpost.

Rådgiver-Hanssen

Nå må vi slutte med å være slemme mot Bjarne Håkon. Det er jo fullstendig urettferdig å kritisere ham når han endelig har tatt motet til seg og kommet ut av skapet. Vi har jo hatt mistanker en stund, men samtidig har han jo vært så troverdig. Ja, helt til han måtte lyve om statsrådsskiftet, da. Jeg gleder meg på hans vegne.

Mange har jo i lang tid trodd på Hanssen når han har prediket sosialdemokratiets sanne verdier. At alle skal med. At det er felleskapet som går foran de private interesser. At offentlige løsninger er bedre enn private.  Ja, jeg tror mange har nikket på hodet og sett på Bjarne Håkon som den gode sosialdemokrat.

Men selv har han hatt det vondt. Han har sittet på makt-toppen, men ikke vært helt seg selv. Det har vært noe der som har villet ut og frem.

Han har sett det på partikolleger i lang tid. Som ikke er så sterke i troen. Som har sett på topp-vervene som en avansert MBA. Studier med full lønn og kort vei til det private næringsliv. Han har sett dem gresse på de langt grønnere gressgangene på den andre siden av gjerdet. Selv har han tilbrakt tiden med utakknemlige helsedirektører, budsjettunderskudd og en slitsom Liv-Signe som stadig har mast på mer til vegadn.

Nå kan Bjarne-Håkon bruke tida på å veillede sine klienter gjennom det byråkratiske villnisset. Frem til felleskapskaka. Slik at de kan få et større stykke. Da blir det sikkert noen smuler igjen til ham også. 

Derfor er det så viktig at Bjarne-Håkon har kommet ut av skapet. Vist oss at bak fasaden av sosialdemokrati og "alle skal med", så banker en høyremanns hjerte. Som nå heller vil skape verdier istedet for bare å forbruke dem. Som nå vil slåss for den sterkeste og rikestes rett til å blir hørt. I alle fall de som kan betale 3500 kr. timen. Som nå kommer til å være mer opptatt av profittmaksimering enn helsesektorens krisemaksimering. Han kommer til å bli en god kvartalskapitalist.Som partner i First House.  Der han allerede før tiltredelsen, troner på toppen.

Bjarne-Håkon Hanssen har vist oss at "vi er egentlig alle sosialdemokrater", ikke stemmer. Han har vist oss at bak et sosialdemokratisk ferniss, egentlig banker et hjerte for høyresiden. Jeg synes han har vært tøff som har tatt belastningen ved å stå frem. Han visste det ville bli bråk. Spesielt fra misunnelige kolleger på venstresiden.

Derfor er det flott at i alle fall politikere på høyresiden støtter Bjarne-Håkon når han nå har åpnet skapdøren. Jeg tror ikke det ligger noe skjult agenda i det. De er bare glade for at han kommer over til deres side. Det bør vi alle være.

Men så kan man jo lure på hvilke andre Ap-statsråder som ikke har kommet ut ennå. Som sier én ting, mens de egentlig mener noe annet. Personlig er jeg litt i tvil om Trond Giske.

Misbruk av ministermakt

Er det noe du ikke liker i helse-Norge, kan du ta en telefon til Bjarne Håkon. Men skal du oppnå noe, bør du enten være en god venn. Eller statsrådskollega.

Heidi Grande Røys har suverent hoppet over minst to ledd i beslutningskjeden og fått Bjarne Håkon Hanssen til å omgjøre et vedtak gjort av styret i Helse Førde. Det lukter ikke godt.

Helse Førde sliter i likhet med andre foretak med å nå budsjetterte mål. Derfor er de pålagt en innsparingsramme på 100 mill. Styret vedtok å selge en bygning i Florø som tidligere hadde huset sykehuset der. Bygget som nå ikke er i bruk, belaster regnskapet med 7,5 mill pr. år. Det har en bokført verdi på 75 mill, mens teknisk verdi er anslått til 25 mill.

Kommunen ville kjøpe bygningen, men ikke i en åpen anbudsrunde. Det sa styret i Helse Førde, nei til. Da det ble besluttet å selge bygningen, kom dette fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys for øret. Som i sin tur ringte Bjarne Håkon Hanssen. Og fikk stoppet salget.

At hun og Hanssen dermed overprøvde et demokratisk valgt styre i et helseforetak, later ikke til å bekymre statsråden:

Ministeren stadfestar at ho stansa Helse Førde-salet.

– Ja, det legg eg ikkje skjul på: Mellom anna ringde eg Bjarne Håkon Hanssen frå Island då eg las på NRK Sogn og Fjordane på mobilen min om at det var snakk om sal av sjukehusbygningen. Det salet vart stansa av helseministeren etter at eg tok den telefonen.

Helse Førde som er i ein desperat økonomisk situasjon ville i vår selje sjukehusbygningen i statsråden sin heimkommune Flora for å spare sju millionar i året.

Grande Røys meiner vedtaket var så uakseptabelt at styrevedtaket måtte overprøvast.

- Bort i natta

– Den gongen refererte eg berre det som stod på nettsidene til NRK Sogn og Fjordane, og at eg var kjend med at Flora kommune var inne i biletet i forhold til vidare bruk av huset, og eg meinte det var ville vere rett og slett bort i natta. Det var han samd i, og difor vart salet stoppa

Legg merke til: "eg var kjend med at Flora kommune var inne i bildet...." Heidi Grande Røys deler nemlig seng med kommuneoverlegen i Florø: Jan Helge Dale. En markant politiker for Ap i kommunen. Nå leder for Flora Ap. Som også har en rekke jern i ilden når det gjelder helse i Kommunen. Ikke minst som daglig leder av legegruppa ved Sunnfjord Medisinske Senter

Så det er kanskje ikke så rart at hun "vart kjend med".

I går var det valgkampåpning for SV i Florø. Og nyheten om at Grande Røys hadde fått trumfa gjennom stans av salget, kan være en meget god stemmesanker på kysten av Sogn og Fjordane. Det har alltid vært en strid om de tidligere lokalsykehusene. Ikke minst for Florø/Flora som mistet sitt.

Og Heidi Grande Røys har ingen problem med å skryte av maktmisbruket sitt i valgkampen. I dagens utgave av Firdaposten (ikke på nett ennå) kan vi lese:

SV har aldri hatt så stor gjennomslagskraft her i fylket som dei har hatt med Heidi Grande Røys i regjering. Og ho fortel at ho ikke er redd for å bruke makta.

- Dette handler om å tore å ver politikar. Eg går til val på saker som opptek folk i Sogn og Fjordane, og dei sakene kjemper eg for i den posisjonen eg er i, seier ho.

Og konkluderer med at sykehuset skal i drift igjen. At denne beslutning også til slutt involverer hennes samboer, ser ikke ut til å plage ministeren i nevneverdig grad.

Begrunnelsen som Bjarne Håkon Hanssen bruker, er hensynet til samhandlingsreformen. Men det er en reform som vi bare har sett konturene av. Vi har ikke sett noen detaljer som tilsier at Florø vil få ett nærsykehus. Og om de får det, så er det heller ikke sikkert at det gamle bygget passer. Som ordfører i Flora, Bente Steindal Frøyen, sier som et argument for at kommunen skal få kjøpe det billig:

Ordføraren fortel at om nokon skal overta bygget er kostnadene med rehabilitering store, noko som vil luke ut mange interessentar.

Da passer det jo fint for en kommune som nettopp har kommet ut av Robeks klør.

Denne saken lukter vondt av flere grunner. En ting er at Grande Røys og kommuneoverlegen er samboere. En minst like viktig sak er at man overkjører et demokratisk valgt styre som har fått pålegg om å spare penger. Nå må styret i Helse Førde finne andre poster å kutte på.

Men det er flere statsråder som leker helseminister i Sogn og Fjordane. Samferdselsminister Liv Signe Navarsete har tydeligvis ikke fulle dager i departementet sitt, så hun engasjerer seg for sitt sykehus i Lærdal. Hun har gått enda litt dypere ned i materien og blander seg bort i en midnre omorganisering av ledelsen ved det lokale sykehuset.

Navarsete nøyer seg ikke med en telefon. Hun tar opp saken med Hanssen. Øye til øye.

Jeg skjønner frustrasjonen til styreleder i Helse Førde, Clara Øberg. Hun lurer nå på hvor mange helseministre som egentlig styrer i Sogn og Fjordane.

Styreleiar i Helse Førde Clara Øberg meiner det byrjar å bli vel mange helsestatsrådar i Sogn og Fjordane.

– Det blir veldig vanskeleg for styret å gjere eit arbeid dersom det spreier seg ute blant folk at det ikkje er så nøye kva styret vedtek. Vi berre går til vår minister, så blir det nok ordna. Den haldninga har spreidd seg i Sogn og Fjordane, og det gjer at integriteten til styret blir svekt, og det blir veldig vanskeleg å drive styrearbeid i Helse Førde.

Som en liten etterskrift så kan jeg nevne at jeg kanskje er følelsesmessig inhabil i saken. Jeg er født i Florø og var faktisk med i protesttoget som ble holdt i 1971 da regjeringen Bratteli besluttet å bygge et sentralsykehus i Førde. Noe som var begynnelsen på slutten for sykehuset i Florø. En beslutning som i dagens lys, var riktig. Historien om sykehusstriden i fylket, kan du lese her.

Men det forhindrer ikke at jeg reagerer mot det overtrampet som både Heidi Grande Røys og Bjarne Håkon Hanssen har gjort. Man kan ikke bare overprøve styret i et helseforetak fordi Heidi Grande Røys synes at det er så godt å sitte på stortinget/i regjering. En statsråd må ha mer helhetlig syn enn hensynet til seg selv og sine.

Pasientene først. Først i køen altså

Mens Bjarne Håkon Hanssen har drevet samhandling, har sykehusene i Oslo slått seg sammen til Oslo Universitetssykehus. Det har tydeligvis kostet mer penger enn beregnet. Nå er det full krise. Varsellampene lyser blodrødt og styret følger situasjonen tett.


Allerede i november uttrykte opposisjonen sin bekymring for integrasjonen. I spørretimen 12. november stilte Hans Olav Syversen, Krf følgende oppfølgingsspørsmål:

Hans Olav Syversen (KrF) [11:48:31]: Jeg takker for svaret, som jo var mye «prosess». Vi nærmer oss nå avslutningen på denne prosessen, og jeg skjønner at statsråden holder døren åpen for at han som ansvarlig statsråd til syvende og sist kommer inn i bildet.

Når jeg spør om dette, er det også fordi det innenfor politiske rekker i denne byen, som kanskje har mer kjennskap til denne prosessen enn andre, er stilt store spørsmål ved den. Jan Bøhler, som er leder av Oslo Arbeiderparti og nestleder i helsekomiteen, sier følgende til Nordstrands Blad:

«Oslo Arbeiderparti ønsker at Oslo skal være en enhetlig helseregion. Vi ønsker bedre samarbeid innen kommunen, og dette forslaget synes å gå i motsatt retning (…) Jeg kan ikke sitte passivt å se på at Helse‑Norge forandres i en, etter min mening, negativ retning.»

Mitt spørsmål til statsråden er om det hittil er noe i den prosessen, slik han ser det, som gir grunn til en slik fortolkning som representanten Bøhler gir uttrykk for?

For at ordvekslingen mellom Bjarne Håkon Hanssen skal ha noen mening, må jeg nesten ta med hele, selv om sitatet blir noe langt.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:49:41]: Nå gjenstår det jo å se vedtaket. Det har vært en veldig omfattende og bred høringsprosess. Jeg har det veldig klare inntrykk at Helse Sør‑Øst er innstilt på å gå grundig gjennom de høringsuttalelsene som har kommet, med sikte på å justere forslaget dersom man mener det er riktig – med basis i innspill. Så er det jo sånn at disse innspillene spriker noe, så det ligger ikke noen entydig anbefaling i høringsuttalelsene.

Så er det viktig for meg å understreke at hovedstadsprosessen handler om at det skal bli gode og likeverdige helsetjenester til innbyggerne i Oslo, men det skal også komme de andre delene av Helse Sør‑Øst – og faktisk også landet – til gode. Det er dette helhetsperspektivet Helse Sør‑Øst må ha med seg når de nå skal fatte endelig vedtak, og det føler jeg meg sikker på at de vil ha.

Hans Olav Syversen (KrF) [11:50:48]: Med over 200 høringsuttalelser skal det vel mye til at alle går i samme retning. Samtidig var statsråden nå inne på noe av kjernespørsmålet, nemlig at hovedstadsprosessen er en del av en større reform innenfor en region som nå dekker 2,6 millioner innbyggere.

Saken er jo at selv om det gagner regionen som sådan, kan det kanskje føles som om man svikter lokalt – f.eks. vil kanskje mange i Oslo føle det slik når det endelige resultatet kommer på bordet. Men jeg skjønner altså at for statsråden er det helseregionens samlede resultat fra denne prosessen som er det primære, det som har øverste prioritet, og så må eventuelt de ulike helseforetak og ‑regioner innenfor denne store regionen komme i annen rekke.

Statsråd Bjarne Håkon Hanssen [11:51:50]: Det som kommer i første rekke, er pasienten. Så er resten organisering. Men det er ikke aktuelt å si at her har pasienten i Oslo noen interesser, men av hensyn til organiseringen må pasienten i Oslos interesser vike. Det er uaktuelt. Det vil overhodet ikke være aktuelt for meg å akseptere at Helse Sør‑Øst kommer ut med et endelig opplegg som fører til at pasienter i Oslo får et dårligere tilbud. Så det vil være den overordnede innfallsvinkel for min vurdering og departementets vurdering av prosessene i Helse Sør‑Øst.

Jeg ber leserne legge merke til det som er uthevet her. For det er tydeligvis ikke samsvar mellom det Bjarne Håkon Hanssen sier, og det han gjør.

4. juni holder styret i Oslo Universitetssykehus møte. Den svært negative utviklingen står på agendaen. Fra styreprotokollen kan sakses:

Styret merker seg at administrerende direktør etter første tertial indikerer en risiko for et årsresultat på minus 250 millioner kroner. Styret vil understreke at styringsmålet om et resultat på minus 15 millioner kroner i 2009 står fast.

Så da er det bare å hente frem den største skalpellen man kan frembringe og kutte i vei. 235 millioner må spares.

Når foretak går dårlig kommer styremøtene tett. Allerede 25. juni er neste. Og fra dette styremøtet kan siteres:

1. Styret tar rapporten per mai 2009 til etterretning. Det forutsettes at vedtatte omstillingstiltak gjennomføres og at nye tiltak iverksettes slik at det samlede økonomiske risikobildet for Oslo universitetssykehus kan håndteres.

2. Styret viser til tidligere vedtak knyttet til rapporering av resultater i 2009 senest i sak 79-2009 Rapportering per første tertial 2009.

3. Styret konstaterer at det fortsatte negative resultatet per mai 2009 gjør at foretaket resten av 2009 må ha et betydelig og forsterket fokus på nødvendig omstilling av driften og effektivisering i de tre sykehusene, spesielt er dette viktig ved Rikshospitalet og Ullevål slik at det oppnås et økonomisk resultat for 2009 i tråd med det fastlagte resultatkravet.

Hvilke konsekvenser dette får, kommer også frem:

7. Styret er oppmerksom på at tiltak av denne størrelsesorden vil være krevende for hele organisasjonen. Enkelte pasientgrupper vil kunne merke noe lengre ventetider. Styret legger til grunn at viktigheten av god kommunikasjon til berørte parter og involvering og medvirkning i de pågående prosessene.

Det er ikke snakk om å få ei krone i ekstrabevilgning fra eieren i alle fall. Selv om sjefen har sagt at det ikke skal gå ut over pasientene.

Dagfinn Sundsbø (Sp), statssekretær i Helse - og omsorgsdepartementet, sier helseforetaket ikke kan forvente å få noen ekstramidler.

- Sykehusene og helseforetakene har fått ganske romslige rammer. Bevilgningene økte med god margin fra 2008 til 2009, og da mener vi at helseforetakene har ansvaret for å holde budsjettene, sier han til NTB.

Han er lei for at pasienter har måttet vente på behandling.

Men, vent nå litt. Sa ikke Bjarne Håkon at pasienten kom i første rekke. Var det i første rekke i køen han mente?

I mellomtiden øker køene. Pasienter som trenger rask og livbergende MR-undersøkelse må minst vente til september. I beste fall. I følge NRK så finner man i de interne rapportene operasjonsbord som må stives opp med trestokker, maskiner som er teknisk utdaterte og stor misnøye blant ansatte som daglig må jobbe med utstyr som ikke strekker til.

Jeg har tidligere "rost" Bjarne Håkon Hanssen for å ha valgt en glitrende taktikk med timingen av Samhandlingsreformen. Mens reformen ble utredet, avviste han de fleste angrep med å vente på reformen. Så utsatte han den til siste dag Stortinget var samlet.

Og så er det valgkamp og da kan han vise til at han skal løse problemene som Helseforetakene har, med samhandling. Og Bjarne Håkon fremstår som Helsevesenets Messias. Alt ser ut til å prelle av på den fyren. Kanskje BHH kan gi en god forklaring på hvorfor man har havnet i uføret?

For hvis man ikke er så uheldig å dø på venteliste, så er det mulighet for at det skjer med feilmedisinering. Utrolig nok dør det mellom 500 og 1000 pasienter årlig. Av feilmedisinering alene.

Dessverre har opposisjonen i stor grad latt BHH fått holde på i fred. Det har vært noe knurring om økte helsekøer, men lite annet. Det får bli opposisjonens problem. Men de har mer enn nok å kjøre valgkamp på. Om de vil. Men det ser ikke ut som de får det til.

Vårt helsevesen er tilsynelatende et bunnløst sluk. Noe kan sikkert tilskrives forhold som Samordningsreformen skal løse, men det kan da ikke være hele forklaringen.

Er forklaringen at vi har en statsråd som ikke er i stand til å håndtere oppgaven? Slik hans forgjenger heller ikke var?

Hvorfor du ikke kan ringe, Bjarne Håkon

Etter at Bjarne Håkon har ligget flat i noen timer, er han på beina igjen. Og mye tyder på at han ikke har forstått noe som helst. I alle fall om man skal tro det han sier til Dagbladet:

- Jeg tar et viktig forbehold om at jeg må få lov til å slåss for alle de som er i min familie og at jeg har en rett til å være pårørende. Da hadde jeg understreket veldig sterkt at jeg bare ringte som pårørende, sier Hanssen til Dagbladet.

Dette høres i utgangspunktet både menneskelig og forståelig ut. Poenget som Hanssen ikke ser ut til å forstå, er at når han ringer, får han adgang til toppledelsen for helseforetaket. Og de vil ikke være i stand til å skille mellom helseministeren og den pårørende. Han er sjefen deres, åkke som.

Dersom jeg eller noen andre hadde ringt på vegne av våre pårørerende, hadde vi i beste fall fått snakke med en avdelingssykepleier. Det er forskjellen og det er grunnen til at BHH ikke kan ringe når det gjelder venner og familie. Uansett hvor urettferdig Bjarne Håkon Hanssen måtte føle det. Dersom han ikke skjønner dèt, har han et problem.

Det forundrer forøvrig at Hanssen føler så sterk bekymring for helsevesenet og Ullevål i særdeleshet at han må ringe for å bli overbevist om at at Inge Ryan får god behandling. Men NRK Dagsnytt melder i dag at det ikke var behandlingen, men rommet, Inge Ryan ikke var fornøyd med. Da blir det litt mer forståelig.

Det som også er interessant er at når SVeren Inge Ryan ikke er fornøyd med oppholdet sitt på Ullevål, så han ringer da sin venn Bjarne Håkon Hanssen for å få gjort noe med dette. Man er sin egen lykkes smed, også i SV.

Snakk om gi lissepasninger til Frp. At man aldri lærer. (Og det gjelder også Høyre i denne saken)

Misfornøyd med sykehuset - ring Bjarne Håkon

Hvis du ikke er helt fornøyd med sykehustilbudet, er det bare å ringe helseministeren. Telefonnummer 22 24 90 90. Så tar han de nødvendige telefoner for å forsikre seg om at du får det beste tilgjengelige tilbudet.

Å påstå at Bjarne Håkon favoriserer gode venner er direkte ufint av Dagbladet.

— Jeg ville forsikre meg at Inge fikk god behandling, sier Bjarne Håkon Hanssen til Dagbladet.

Et mer effektivt pasientombud kan du nesten ikke tenke deg. Her er det "yes, minister" som gjelder.

— Prøvde du å sikre Ryan særbehandling?
— Nei, på ingen måte. Ingen skal ha særbehandling. Det er sykehuset som bestemmer hva slags medisinsk behandling pasientene skal få. Jeg er helseminister i Norge, men har ikke styring på det medisinske tilbudet. Men det hender jeg ringer systemet etter kontakt med pasienter for å forsikre at de får best mulig behandling, og at ting er i orden. Det er ikke uvanlig.

Ringte som helseminister
— Ringte du som venn eller helseminister?
— Jeg ringte jo som helseminister med ansvar for Helse-Norge. Her forsto jeg ikke hvorfor Inge var på Ullevål. Men man er jo begge deler.

Jeg synes det er flott at Bjarne Håkon ikke gjør forskjell på venner, folkevalgte eller bare alminnelige allmuesmedlemmer. Så nå vet jeg i alle fall hvor jeg skal ringe.

Oppdatert:

Det er noe jeg ikke forstår. Aldri har regjeringen hatt så mange statssekretærer, spindoctors, rådgivere, pressekontakter og hva det kalles. At det da tar så lang tid for disse å gi statsråden det gode råd å legge seg flat, er uforståelig. Nå har jeg hørt alle de dumme unnskyldningene til Bjarne Håkon Hanssen i hele dag. Tenk om han fra første stund hadde sagt:

"Unnskyld, det var dumt av meg å ringe Ullevål. Selv om jeg var bekymret for min gode venn, Inge Ryan, så burde jeg ikke gjort det."

Da hadde saken vært død. Og "opprører" Ballo hadde ikke fått enda et oppslag. Det har blitt noen i det siste.

Storberget-timen

Storberget og Hanssen har fått en god idè. Storberget kan redusere politibudsjettet og Hanssen helsebudsjettet. Kanskje? Men for å få til det, skal de overkjøre kommunenes rett til å bestemme alkoholpolitikken. Dvs. at kommunene kan godt få bestemme antall skjenkesteder, staten skal bare bestemme når de skal stenge. Derfor foreslår de to statsråder å kutte skjenketiden med 1 time.

Fra pressemeldingen leser vi:

– Vi vet at begrenset tilgjengelighet, herunder begrensede skjenketider, er blant de viktigste virkemidlene for effektivt å forebygge alkoholskader. Videre vet vi at svært mange som oppsøker legevakt etter voldssituasjoner er alkoholpåvirket, uttaler helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen. – Gjennom å redusere skjenketidene skal vi begrense skadevirkningene av alkoholbruk. Norge skal ha en alkoholpolitikk som tar forebygging på alvor.

Men finnes det noe godt underlag for påstanden om at en time kortere skjenketid vil redusere volden?

I følge SSB, har antall voldssaker vært meget stabilt. I 2000 var antall voldssaker pr. 1000 innbyggere:5,3. I 2008 var den 5,5.

I samme tidsrom hadde alkoholforbruket økt pr. innbygger fra 5,6 liter til 6,75l. Og antall skjenkesteder hadde økte fra 2000 til 2004 med 7%. Altså har tilgjengeligheten økt, uten at volden øker.

I Østfold rapporterer man om en nedgang i antall voldstilfeller etter at Halden, Fredrikstad og Sarpsborg innførte 1 time skjenkekutt. Men tallene er svært små, så det kan skyldes tilfeldigheter. Noe som vises i Sarpsborg. Der har antallet økt med 50%. Fra 13 til 19 voldstilfeller. I Fredrikstad var gikk det ned fra 36 til 28 tilfeller. Alt for tynt grunnlag til å dra konklusjoner på.

En klar feilkilde som Storberget ikke nevner, forståelig nok, er at mindre tilstedeværelse av politi fører til færre anmeldelser. Erfaringene fra Bergen tyder på det:

I Bergen er skjenketiden redusert med en halvtime, men selv det ser ut til å gi effekt. Morten Ørn, leder for analyse- og registerseksjonen i Hordaland politidistrikt opplyser at anmeldt vold har gått noe ned etter at de nye skjenketidene trådte i kraft. – Det vi ser, er at byen tømmes fortere på helgenettene, og særlig natt til lørdag. Men det er ennå litt tidlig å trekke klare konklusjoner. Den siste måneden av 2008 hadde vi redusert bemanning, og det påvirker antall anmeldte voldssaker.

– Hvordan?

– Nærvær av politi rundt utestedene gir mer anmeldt vold. Det er store mørketall når det gjelder alkoholrelatert vold. At det er politi til stede, øker sjansen for anmeldelser.

Og den siste måneden i året er vel den som gir flest voldstilfeller også?

Så kanskje grunnen til at antall voldsepisoder går ned, er at det rett og slett ikke er nok politifolk til stede og at det ikke har sammenheng med at utestedene stenger tidligere?

I Oslo skjer de fleste voldstilfellene på et konsentrert område. Synlig politi ville sannsynligvis hatt vel så stor effekt på antall voldstilfeller som redusert skjenking. Men så lenge Storberget og Arne Johannessen ligger i krig, så blir det vel ikke noe bedring? Og Storberget vil sikkert skjule sin utilstrekkelighet.

Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk er i alle fall sikker på at volden må bekjempes der den skjer har gode innspill til andre tiltak:

Hun tror ikke skjenketider og andre generelle, forebyggende tiltak har så mye for seg: Vi må inn der volden skjer, med de som utøver den, sier hun og ser for seg et tettere samarbeid mellom skole, barnevern og politi.

Jeg betviler ikke at alkohol er kilde til vold, men jeg vil gjerne se mer fakta på at reduserte skjenketider gir færre voldstilfeller. Der er jeg ikke overbevist.

Og jeg er heller ikke overbevist om at ikke kommunene skal være i stand til å avgjøre dette selv. Det lokale selvstyret prises jo vanligvis i høye toner, men når Storberget vil dekke over et problem, så betyr det ikke så mye.

Interessant å se hva han sa i et møte på Elverum i november i fjor, der han også misjonerte for kortere åpningstider:

Knut Storberget er opptatt av det lokale selvstyret.
– Politikerne i Elverum må selv bestemme hvilken alkoholpolitikk som skal føres i kommunen. Men kommunen har en dyktig politisjef. I andre kommuner lytter politikerne på råd fra politiet. Forebygging handler om å være tøff i politikken., sier justisministeren.

Men det var da, det.

Tabloid-pandemi er noe svineri

Dagbladet viser seg fra sin beste side i dag. Med gravsvart bakgrunn gir de oss skikkelig "forbrukerveiledning" om den kommende katastrofen. Om man ikke visste bedre, så kunne man mistenke redaksjonen og økonomiavdelingen for å spre viruset.

Og til overmål er bare ett år siden 50 millioner skulle dø i en pandemi. Jeg vil tro at dette treffer oss nordmenn hjemme siden VG ikke er noe spesielt dårligere i sin dekning. Dette er stoff som selger. Tydeligvis.

Finnes det noe folkeslag som er så opptatt av sykdom og potensielle katastrofer, som oss? Oppslagene i norsk presse tyder på det. Utenlandske nettsteder er langt mer nøkterne i sin beskrivelse. I mellomtiden forsøker tabloidene godt assistert av etermedier å skremme oss. Sannsynligvis kommer flere nordmenn til å dø av skrekk enn av svineinfluensa. Selv får jeg mest lyst til å synge.

Men egentlig er jeg mest bekymret av gliset til Helse-Hanssen.

Helse-Norge på sitt aller beste

6-åring i Oslo brakk armen, måtte sendes til Bodø, 1200 km unna.

Ingressen er selvsagt tull. Men ikke hvis du bor i Finnmark. I Vadsø ble det blodig alvor. 6 år gamle Jacob Iversen falt ned fra et lekestativ på skolen og brakk armen. Dette skjedde midt på dagen. Men sykehuset i Kirkenes ville ikke ta i mot pasienten. Begrunnelse: De ville sannsynligvis ikke bli ferdig med operasjonen kl. 16. Og da går ortopeden hjem!!

Kirkenes sykehus har ikke ortopeder på vakt på kveldstid, og siden Jacob Iversen muligens ikke ville vært ferdig operert til klokka 16.00, ble han avvist.

- Jeg uttaler meg på generelt grunnlag, men det er sannsynligvis det som har skjedd i dette tilfellet, sier klinikksjef Ståle Ackermann ved Kirkenes sykehus til avisa Finnmarken.

- Vår øyeblikkelige hjelp for ortopediske skader er i Hammerfest. Dersom man ikke kan vente til neste dag, må man dit på kveldstid, sier han.

Siden flyplassene i Hammerfest (420 km unna) og Tromsø var stengt, måtte guttungen fly til Bodø. Og var fremme 7 timer etter uhellet.

Det virker som en fornuftig priotering av sykehuset i Kirkenes. Man kan da ikke jobbe overtid, må vite. Det er dyrt. Billigere å sende pasient og pårørende til Bodø. Bare 1200 km hjemmefra.

Jeg ser ikke bort fra at ortopeden og klinikksjefen også måtte blitt med til Bodø som pasienter, om dette hadde vært mitt barn.

Kan spare 140 milliarder på å legalisere narkotika

En rykende fersk rapport viser at man i Storbrittania kan spare inntil 140 milliarder kroner på å legalisere narkotika. Rapporten som er publisert for noen timer siden viser oppsiktsvekkende resultat basert på kost/nytte-effekt av 4 scenarier.

Rapporten er utarbeidet av Transform en engelsk tenke-tank relatert til en human narkotikapolitikk, med fokus på legalisering.

På bloggen deres, kan du lese mer og laste ned rapporten. Den er verdt et studium.

Den gjengse oppfatning i England er vel ikke så forskjellig fra det den er i Norge og vi kan sitere:

‘The benefits of… [legalisation/regulation] – such as taxation, quality control and a reduction in the pressures on the criminal justice system – are far outweighed by the costs and for this reason, it is one that this Government will not pursue either domestically or internationally.”

Home Office Briefing, 2008

Men nå viser altså nye undersøkelser, det stikk motsatte.

For de av oss som har innsett at 40 års krig mot narkotika ikke har virket, er det interessant å se andre vinklinger enn forbudslinjen. Jeg kan i den sammenheng anbefale en artikkel som stod i Economist 5. mars i år: How to stop the drug war

Rapporten fra Transform har allerede fått oppmerksomhet i media:

The Today Programme: Drug policy "not cost-effective"

Guardian news: Legalisation of drugs could save UK £14bn, says study

Guardian Comment piece by Danny Kushlick: Immunised from scrutiny

Telegraph: Illegal drugs cost the country £16bn a year, says charity Transform

Financial Times: Call to review drugs legalisation

Mirror: Legalise drugs to halve crime

Metro: halve drug deaths by making heroin and cocaine legal

ePolitix: legalising heroin and cocaine could save £10 bn

BBC Mark Easton's Blog: Could we save billions by legalising drugs?

Og så da?

Den tragiske trippeldrapssaken i Tromsø har fått helseminister Bjarne Håkon Hanssen til å handle. Tilsynelatende. Men kanskje utvalget han skal oppnevne er "smoke and mirror" for å unngå et ubehagelig søkelys på seg selv.

Det begynner å bli en rød tråd i Hanssens styring av det norske helsevesen. Den mye omtalte samordningsreformen som skulle legges frem i april er utsatt. Slik unngår Hanssen kritikk av helsevesenet. Kommer det noe, viser han til samhandlingsreformen. Den skal løse det meste.

Og når det kommer et kritisk søkelys på det psykiske helsevernet, oppretter han et utvalg. Slik dumper han olje på det opprørte havet av kritikk og kjøper seg tid. Det er jo snart valg. Når utvalget fremlegger sin rapport, har vi glemt hva de skulle utrede og rapporten havner nederst i den departementale skuff. Helt til neste tragedie brettes ut i bloddryppende detaljer.

Hver gang en lignende tragedie har skjedd, har den fungerende helseminister bedt om "granskning" eller rapport. Ansgar Gabrielsen gjorde det etter trikkedrapet i 2004. Ullevål Sykehus fikk kritikk, men de viste oss også noe av grunnen i det de selv kalte "Skammens hus". Gabrielsen valgte å ikke besøke avdelingene da han kom på besøk.


Sylvia Brustad fikk også rapporter på bordet sitt når psykiske pasienter begikk mord.

I mars 2008 spurte medlem i kontrollkommisjonen Regional Sikkerhetsavdeling v/ Dikemark Sykehus, Grethe Horn Mathismoen: Må det skje et nytt drikkedrap?

At selv Regional sikkerhetsavdeling på Dikemark (RSA) skal være et offer for budsjettkutt, fyller meg ikke bare med uro, men med en større politikerforakt enn jeg har våget å sette ord på tidligere.

Har dere glemt trikkedrapet i 2004? Har dere glemt den massive offentlige kritikk av de manglende rutiner som fulgte i kjølvannet av denne tragedien?

Har dere glemt at dere politikere selv har vedtatt pasientrettighetslover som sikrer alle innbyggere rett til utredning og behandling når vi er syke? Det gjelder ikke minst de som er rammet av så alvorlige sinnslidelser at de i psykose har begått drap.

Dette var noen av hennes anklagende spørsmål på bakgrunn av budsjettkutt.

Kanskje Bjarne Håkon Hanssen kunne unngått å opprette utvalget sitt om han hadde tatt tak i Helsetilsynets rykende ferske rapport:

Oppsummering av første halvdel av landsomfattende tilsyn 2008-09 med spesialisthelsetjenester ved distriktspsykiatriske sentre

De kommer med knallhard kritikk av rutiner ved DSP:

Denne ”midtveis”-rapporten handler om funn som gjelder DPS-enes vurdering og prioritering av henviste pasienter og sikring av forsvarlig utredning og behandling/oppfølging. I rapporten som kommer i 2010 blir også temaene brukermedvirkning, samhandling, tilgjengelighet og forebygging/bruk av tvang omtalt.

Tilsynet har vist at i over halvparten av DPS-ene var håndteringen av henvisninger ikke alltid i overensstemmelse med lovkravene. Det kan derved bli tilfeldig og uforutsigbart hvorvidt henviste pasienter med alvorlige psykiske lidelser prioriteres.

Om lag halvparten av DPS-ene sikret ikke forsvarlig utredning og behandling av pasientene. For eksempel manglet prosedyrer og/eller en omforent praksis for hvordan disse prosessene skal foregå, hva de skal inneholde og hvordan de skal dokumenteres. Flere DPS sørget ikke systematisk for at det diagnostiske og behandlingsmessige arbeidet ble kvalitetssikret av spesialist (psykologspesialist/psykiater).

Foreløbig har man sjekket mindre enn halvparten av DPSene. Mer er i vente.

Riksrevisjonen har også kommet med sterk kritikk i egen rapport. Riksrevisor Jørgen Kosmo kalte det "Total systemsvikt i psykisk helsevern"

- Det alvorligste er at det finnes mange pasienter som ikke engang får en diagnose og som dermed heller ikke får den hjelpen de har rett til. Det er en nesten-katastrofe.

Slik beskriver riksrevisor Jørgen Kosmo status for landets psykiske helsevern for voksne. Kosmo har problemer med å huske at han tidligere har lagt frem en rapport med en så knusende dom. - Når systemet svikter såpass totalt, må jeg bare si at jeg synes det er trist, sier Kosmo.

Så besk var kritikken at Hanssen "la seg flat".

I den knusende rapporten konkluderer Riksrevisjonen blant annet med at det er enorme avvik i andel avslag på henvisning fra fastlegene. Fastlegene ser ofte på behandlingskapasiteten før de bestemmer seg for å henvise pasientene til behandling. Dermed blir det helt tilfeldig om pasientene får behandling eller ikke, innrømmer Hanssen.

– Det er dessverre sånn, sier helseministeren.

Men det at "det dessverre er sånn" kaller på handling. Ikke utredning.

Psykisk helsevern er et fryktelig vanskelig fagområde. Det finnes ingen enkle svar og enkle løsninger. Men om man i første omgang startet med å følge de rutiner og retningslinjer som allerede er vedtatt, så hadde man kanskje unngått å oppnevne "drapskommisjonen" til Hanssen. Og hva skjer med utvalgets konklusjon?

Må Healer-Hanssen gå?

Siden krigen i Midt-Østen, er det vel ingen sak som har engasjert blogge-andedammen mer enn Bjarne Håkon Hanssens flørt med Snåsamannen. Etter en overfladisk gjennomgang, ser det ut til at flertallet mener at han er uskikket til stillingen. Pressen er mer tilbakeholden. Ja, VG er endog krystallklar i sin støtte igårsdagens leder.

«Helseministeren må selvsagt få fortelle sin historie om Snåsamannen. Snåsamannen har aldri tatt betalt. Han oppfordrer folk til å gå til fastlege, og til å følge behandlingsoppleggene de er inne i. Vi vet ikke hva Snåsamannen er. Men vi er sikre på at han ikke er en humbugmaker»

Det kan kanskje ha en sammenheng med at det nok er et stort flertall i folket for dette synet. Det gjelder å ikke støte sine lesere.

Personlig tror jeg ikke Healer-Hanssen har tenkt seg godt nok om. Eller forstått rekkevidden av det han driver med. Og siden han kanskje kunne tenkt seg en runde til som statsråd, (ja da, jeg vet at han ikke går for gjenvalg på Stortinget) så visste han nok godt at det store flertallet av folket var på hans side. Sånn sett helt ufarlig altså.

Det jeg synes er kritikkverdig er at han glemmer hvilken autoritet en helseminister tross alt har og hvilken fare det ligger i et slags godkjentstempel på det Snåsamannen driver med. Det finnes flere på dette markedet som kanskje har en høyere sjarlatanfaktor. Det burde Hanssen tenkt på.

Men de som vil sparke ham ut av regjeringen for dette, bør tenke seg litt om. Det innebærer i praksis at ingen som bekjenner seg til kristendommen kan ha et slikt verv. Fordi man da tror på helbredelse ved bønn. Er det noe mindre kontroversielt enn det Joralf Gjerstad gjør?

Det er ikke lenge siden vi hadde Dagfinn Høybråten som helseminister. Meget aktiv i Misjonskirken. Eller pinsevennen Ansgar Gabrielsen. Som også har gått ut med støtte til Hanssen. Begge tror på helbredelse ved bønn. For ikke å glemme ex-statsminister Bondevik.Vel, hadde det bare virket, så kunne jo helsebudsjettene blitt kraftig redusert. Men det gjør det jo ikke.

I en "meningsmåling" som ble gjort i TV2s Holmgang (15. oktoberg 2003), var det faktisk 80% som sa at de trodde på helbredelse ved bønn ! Så jeg tror ikke det blir noe massivt folkekrav om at Healer-Hanssen må gå.

Varme, gode hender derimot. Det virker. Men det er jo ingen overraskelse for de som liker kroppskontakt. Av ulike slag.

Så da gjenstår det å finne en agnostiker eller ateist som helseminister. Eller kanskje det viktigste er å finne en som fungerer. Åkkesom?

Men Bjarne Håkon Hanssen har klart å fjerne fokus fra det som er hans største hodepine. Av et slag som selv ikke Snåsamannen kan helbrede. Et helsevesen mer eller mindre ute av styring. Der køene vokser selv om vi pøser inn stadig merpenger. Vi har passert 100 milliarder og det er ingen bunn i sluket.

Regjeringen v/helseministeren visste at dette kunne bli en stygg sak foran valget, men regisserte det glimrende. Det skal de ha. Hanssen fikk oppnevt samhandlingsutvalget som skulle løse de fleste problemer. Dette skal legge frem sine konklusjoner i april og da kommer Hanssen med sin nye reform. Og reformarbeide tar tid, så alle problemer i helsevesenet som kommer opp i valgkampen skal løses av reformen.

En glimrende strategi. Kritikerne er satt mer eller mindre sjakk matt i hele valgkampen. Media er fullstendig fraværende og har kjøpt Hanssens ønske om fredningstid til reformen får virke. Selv om de fleste problemene vedr. samhandling var adressert for lenge siden og arbeidet burde vært gjort forlengst. Men da hadde ikke regjeringen fått kjøpt seg tid nok.

Dette er en del av arbeidsdagen til Healer-Hanssen som er langt viktigere for de fleste av oss, enn Snåsamannens kolikkhealing. Men vi rekker ikke å stille ham til ansvar for det før valget. Dessverre.

Oppdatert torsdag 29.01: Det blir verre og verre. Nå har snart hele regjeringen gått ut med sine overnaturlige opplevelser. Helga Pedersen blir sinna på forskere som ikke vil akseptere påstandene uten bevis. Men når Olav Gunnar Ballo som lege og påtroppende sjef for Rettsmedisinsk Institutt, tror at bønn stanser blødninger, eller rettere sagt står offentlig frem med det, da begynner det å bli bra.

Den eneste som har vett nok til ikke å kommentere er Jonas Gahr Støre. Snåsamannen skal i en middag med ham ha spådd krigen i Gaza. Det trengte man ikke være synsk for å spå.

Jeg foreslår at man oppretter en statsrådspost for Snåsamannen. Uten portefølje. Desperasjonen for ikke å bli gjenvalgt er større enne jeg trodde.

Tok han livsløgnen fra sine kolleger?

En statsråd har tenkt nye tanker. Det gjør man ikke ustraffet i Norge. I alle fall ikke på et område som er så omfattet av moral, synd og skam, som vår narkotikapolitikk. 40 års fiasko. Og reaksjonene uteble ikke. Mange trengte ikke tenke seg om en gang. Refleksjon ødelegger mange politiske debatter.

Jeg har tenkt en del på hvorfor utfallene har vært så sterke og fordømmende. Og kommet til at Bjarne Håkon Hanssen gjorde noe som er uhørt. Han innrømmet politikeres utilstrekkelighet. At det kanskje fantes noen mennesker som ikke kunne hjelpes. Det er verre enn å banne i kirka.

For hvis politikere innrømmer at det er områder de ikke behersker, at de ikke kan styre våre liv i alle sammenhenger, da undergraver man jo selve grunnlaget for mange politikere. I alle fall rødgrønne. Selv om narkomane ikke har førsteprioritet når bevilgninger og tiltak skal gjennomføres, men kommer høyt opp i fest-talene, så kan man aldri, aldri si at man gir opp.

Det var Bjarne Håkons tabbe. Han tenkte høyt at det kanskje er noen av våre medmennesker det ikke finnes behandling for. Kanskje fordi de ikke vil, eller kan. Disse må vi kanskje gi opp, i alle fall for en periode. Og etter å trukket den konklusjonen, viste han en smule medmenneskelighet. Kanskje vi skulle gjøre livet litt lettere for denne gruppen.

Det han i realiteten gjorde, var å ta livsløgnen fra noen politikere. Selv om han bare inviterte til debatt. Han hadde ikke besluttet noe, ingen vedtak, bare kom med et forslag til å tenke høyt. Og for dette forslaget var det faktisk noen som mente at han burde gå av!!

Kanskje Morgenbladet har rett i at det er ordet heroin som er problemet. Dersom han hadde foreslått å gi de narkomane diacetylmorfin, så hadde det kanskje ikke skapt så sterke reaksjoner.

Og dette innslaget på TV2 er ganske avslørende for hvordan politikere egentlig tenker. Når kameraet er slått av. Så neste gang du hører og ser en politiker som tar de narkomane på alvor og sier at vi må lytte til deres erfaringer, så husk dette opptaket:

Helse-Hanssen overrasker positivt

Endelig tenkes det nye tanker om narkotikaproblemet også i regjeringskretser. Nå er Bjarne Håkon Hanssen villig til å vurdere utdeling av heroin til tunge misbrukere. Det er et positivt tiltak som krever en seriøs debatt. Programkomiteen i Venstre har også foreslått dette.

Utspillet til Hanssen kommer like i kjølvannet av at Sveits i en folkeavstemming i går, gikk inn å fortsette heroinutdeling til tungt avhengige. 69% stemte for dette, basert på de positive erfaringer man har. Samtidig var det bare 38% som stemte for legalisering av cannabis.

I Danmark har man også gått inn for forsøk med heroinutdeling. Ikke minst gjorde en artikkel i Berlingske Tidende sterkt inntrykk på de folkevalgte. Historien om Linda, er sterk lesning.

Det er på tide å revurdere en narkotikapolitikk som etter 40 år, ikke fungerer.

Andre som skriver om dette: Liberaleren: Hanssens brannfakkel

Helsereform er svaret - hva var spørsmålet?

Bjarne Håkon Hanssen var først ute. Etter at Ap innførte sykehusreformen i 2001 og nå har hatt helseministeren de siste 3 årene, fant han ut at helsevesenet ikke fungerer som den skal. Og initierte en ekspertgruppe til å komme opp med en samhandlingsreform. I passe tid før valget. Men problemet er allerede utredet en gang før. Uten at man gjorde noe med det da.

Nå er det Høyres tur. Erna & Co har kommet ut av "tenkeboksen" og skal skrote helseforetakene og gjeninnføre full politisk styring via en nasjonal helseplan. Forøvrig resirkulering av et forslag de lanserte allerede i 2005. Skal jeg bli imponert?

Nei! Men jeg gjør meg noen refleksjoner om politikeres tidshorisonter og evne til å navigere i det farvannet de befinner seg i.

En god kaptein sjekker alltid at han vet hvor hans skip befinner seg. Kursen er satt og underveis korrigerer han denne om nødvendig. Selv om all elektronikk kollapser, er han i stand til å føre skuta trygt også i urent farvann. Merker og fyrlykter viser vei. Men han og hans mannskap må hele tiden være på vakt.

Våre politikere derimot jobber med en annen innstilling. Da Ap sammen med Høyre satte kursen for helse-Norge i 2001 var det selvsagt med intensjonen om at man skulle føre helseskuta trygt frem mot målet. Best mulig helse for det norske folks skattepenger. Men farvannet som man skulle navigere i var meget urent og krevde årvåken ledelse.

De to partiene som nå skal reformere helsevesenet på nytt, har sittet i regjering i de 7 årene som har gått siden reformen ble innført. Siden helseskuta er kommet så mye ut av kurs som både Ap og Høyre påstår, så må kapteinene ha sovet på vakt.

I stedet for å justere kursen noen grader styrbord eller babord, har mannskapet fått sette kursen selv. Og når man våkner, så er det full panikk. Fordi man enten ikke vet hvor man er eller fordi man er i ferd med å grunnstøte.

Dessverre er reformer svaret på nesten alle politiske problem. Enten det er helse, skole, pensjon eller skatt. Det er ikke nødvendigvis galt. Noen ganger er det behov for reformer. Men det er ganske opportunt å foreslå reform når problemet egentlig er prioritering. Reformer koster penger. Konsulenter står i kø for å bidra og ler hele veien til banken. De ansatte blir demotivert av stadige omfattende endringstiltak.

Om man gjør hyppige korrigeringer etterhvert for å justere kursen, blir kostnadene mindre og det er knapt merkbart for personellet. Men skuta går for full fart. På riktig kurs.

Når Erna Solberg klager på at helsekøene øker, så høres det nesten ut som om det er mulig å ha et helsevesen uten køer. Det er det ikke. Helsetjenestens suksess er bokstavelig talt dens største problem. som Jan Grund har formulert det:

Eldrebølgen, den medisinsk teknologiske utvikling, og vanskeligheten med å fastlegge fordeling av ansvar mellom ulike aktører har gjort helsepolitikken til et dilemmaenes tyranni.

Det har vært gjennomført flere evalueringer av reformen. Den største og viktigste ble levert i 2007. Jeg tror den befinner seg i bunnen av en statsrådsskuff og er knapt nok blitt lest.

Men noen av funnene er interessante. Spesielt for Høyre. MandagMorgen skriver i et nyhetsbrev i 2005:

Evalueringen bør inspirere helseministeren og hans politikerkolleger til en diskusjon om hvordan helsevirksomhetene gjennom egen læring kan ledes til kontinuerlig forbedring. Inspirasjon kan de finne i rapportens viktigste funn: Sykehusforetakene med størst handlefrihet melder om de beste resultatene i utviklingen i tjenestetilbudet og samspillet med lokalbefolkningen. Mer desentralisering med andre ord – det motsatte av hva som skjer i dag.

Og dersom Bjarne Håkon Hanssen får til en god samhandling uten å gjøre noe med kommunestrukturen, og Erna Solberg klarer å skille mellom bestiller og betaler uten at politikerne blander seg inn og detaljstyrer, da skal jeg gå på vannet.

Det kommer til å bli kastet mye penger ut av vinduet. I stedet for å bruke de på syke mennesker.

Uansett hvor mye penger som skytes inn, så vil vi ikke kunne unngå køer. Men politikerne må snart kvinne/manne seg opp og fortelle hva og hvem som skal prioriteres. og hvor mye penger vi skal bruke.

Kanskje vi skulle starte med en politiker-reform?

Helse-Messias?

Bjarne Håkon Hanssen er utpekt til helsevesenets Messias. Om 8 måneder skal han gå på vannet. Synker han, synker også Ap. En dramatisk konklusjon på de utfordringer Helse-Norge står overfor. Men jeg tror ikke jeg tar mye feil.

Etter å ha reist landet på kryss og tvers og snakket med alt som kan krype å gå, så har Bjarne Håkon tenkt. Og har kommet til følgende konklusjon:

- Min analyse er at helse-Norges største problem er at vi ikke samhandler nok mellom sykehus og kommuner. Et klart bilde er ved St. Olavs hospital i Trondheim: Der har man i 2007 19.000 liggedøgn av folk som var ferdigbehandlet i sykehuset. De ble liggende der fordi kommunene ikke hadde ressurser til å ta i mot dem, sier helseministeren.

Han sier det er langt dyrere å ha en pasient på sykehus enn andre steder og at det ofte vil være til pasientens beste å få behandling utenfor sykehuset når dette er mulig.

På sin egen pressekonferanse gikk han enda hardere til verks:

– Alle snakker om disse problemene. Lange ventetider, pasientkøer, milliardsprekk i sykehusøkonomien, mangelfull rehabilitering og for lite ressurser til forebygging. Norge bruker mest i verden på helse, men får ikke mest helse igjen for hver krone, sier helse- og omsorgsministeren.

Han har ingen tro på at problemene i helse-Norge løses bare ved å pøse inn noen flere helsemilliarder. - Det er systemet det er noe galt med. Manglende kontakt mellom sykehus og kommuner er det viktigste hinderet for å gjøre helsetjenesten enda bedre. Dette skal vi nå gjøre noe med, sier Bjarne Håkon Hanssen.

Det er så man gnir seg i øynene og lurer på om man har lest riktig. Bjarne Håkon Hanssen har brukt 2 måneder på å finne ut dette. Wow! Jeg blir blendet av hans intellektuelle kapasitet. Dette er det nesten ingen som har tenkt på før.

Og hvor i hel.... har Sylvia Brustad da vært? Har hun vært fullstendig bortreist i disse 3 årene. Har heller ikke Jens Stoltenberg sett og fattet dette? Er de blinde og døve alle sammen?

Det Bjarne Håkon Hanssen trengte 2 måneder på, kunne han fått svar på i løpet av en lang arbeidsdag i departementet. Han kunne startet med å lese følgende:

NOU 2005:3 Fra stykkevis til helt - Wisløffutvalgets anbefaling

Styrke samhandlingen i helsetjenesten - nye organisatoriske tiltak - rapport

Samhandlingen i helsevesenet styrkes - avtale mellom KS og Helse- og omsorgsdept.

Dette er en god start. Det finnes mer!

Jeg kunne forstått dette om det hadde vært regjeringsskifte og en ny regjering ville forsøke å løse utfordringene. Men det er altså samme regjering, men bare ny minister. Med andre ord same shit, new wrapping.

Illusjonsnummeret til Bjarne Haakon består av det klassiske. Opprett en komite eller et ekspertutvalg. La det jobbe en passe periode for så å legge frem en anbefaling som sannsynlig blir lagt i en statsrådsskuff.

Det vi nå er vitne til er et taktisk grep for å unngå å tape valget. Problemene i Helse-Norge vil fortsette å vokse, men regjeringen har kjøpt seg fredning frem til april 2009. For da skal Bjarne Håkon ordne opp i alt det gale. Og i mellomtiden kommer køene til å vokse sammene med budsjettsprekkene.

Det er akkurat passe tid til at det ikke er for opplagt at det er valgkampstrategi og passe avstand til valget, fordi ingen av tiltakene kan forventes å virke så raskt. Men vi lar oss ikke lure.

Regjeringen vil altså peke på Bjarne "Messias" Håkon Hanssen og si: "Her er mannen som har reddet Helse-Norge. Nå kan dere gå og stemme på oss." - Gjør vi det, så får vi de politikerne vi har fortjent.

Hanssen blir av et tilnærmet enstemmig kommentatorkorps lansert som den handlekraftige, dyktige ministeren. Som en kommende kronprins i partiet. Han er tøff og får ting til å skje.

Jo da. Han var handlekraftig da han la frem den nye sykelønnsordningen. Take it or leave it. Her skulle det ikke forandres ett komma. Og han skulle være mann for å sette Valla på plass. Vi kjenner historien.

Er det noen av dere som husker denne attesten som Hanssen fikk i 2002, etter en litt uheldig opptreden hos Skavlan:

- Det er aldri morsomt når folk ikke lykkes med det de vil. Men med den innstillingen han avslører at han har, bør han ikke bli nestleder eller ha noen høy posisjon i politikken i det hele tatt.

For det er vel ikke slike politikere dere vil ha i Norge?

Nei, det er ikke det.

Og snart kommer Sirkus Hanssen til en helseinstitusjon nær deg. Anført av en klovn.