Fra barnetrygd til Bjarnetrygd

Det er skremmende mange unge som går mer eller mindre direkte fra barnetrygd til et liv som uføretrygdedepensjonister. Eller som man noe tabloid kan uttrykke det, fra barnetrygd til Bjarnetrygd. Dette er et samfunnsproblem som må tas med det aller største alvor. Vi er i ferd med å skape en ny underklasse og vi gjør det med åpne øyne.

Det er i stor grad unge menn som dropper ut av skolen av en eller annen grunn som i stadig større omfang går over på uføretrygd. Siste år økte antall uførepensjonerte under 30 år med 6,7% og totalt var det 10096 under 30 år på uførepensjon. Og det store flertallet er menn. Som ikke klarer å tilpasse seg samfunnets krav til utdannelse. Det er et faresignal som vi må på største alvor. I England har man sett problemet gjennom NEETS (Not in Education, Employment or Training)

I min oppvekst fantes det muligheter for de som droppet ut av skolen. Som strevde med å stokke ordene i riktig rekkefølge eller som hadde problem med regnestykkene. Den gang hadde man bruk for to hender uten formell utdannelse. I industrien var det mange manuelle operasjoner som man kunne utføre. Men svært mange dro til sjøs. Den gang kunne man få hyre som 16-åring og fikk et crashkurs i livets skole. De lærte seg å jobbe, de tjente sine første penger og for de aller fleste var det en viktig start i livet.

Den muligheten finnes ikke lenger. Dagens arbeidsliv trenger ikke bare to hender, men også et skolert hode. De manuelle jobbene er overtatt av billige øst-europeere. Dørene lukkes for norske, unge menn uten utdannelse.

At man får uførepensjon betinger at man har en en eller annen form for sykdom. For denne aldersgruppen er det psykiske lidelser som øker. Jeg betviler ikke at det er utstedes riktige diagnoser for en del, men jeg er redd vi lurer mange unge og oss selv med diagnoser. For å skjule det egentlige problemet. Det er et samfunnsproblem når et økende antall unge menn dropper skolen og havner på attføring før de har hatt sin første jobb.

Men hva kan vi gjøre da? Jeg lukker ikke øynene for at dette er et komplisert saksområde, men kanskje det kan finnes noen enkle løsninger for noen av trygdemottagerne?

Kan vi se med friske øyne på skoleverket først? Kan det være en mulighet å gi noen av de skoletrette en mulighet for mer yrkesrelatert utdannelse tidligere enn vi gjør i dag. For mange blir selv ungdomsskolen en tvangstrøye. Bedre kombinasjoner av praktisk arbeid og skolegang også i ungdomskoletiden kan kanskje bidra til å gi inspirasjon til å sluttføre utdannelsen.

På 80-tallet hadde vi høy arbeidsledighet. Samtidig hadde vi en kommunalminister som med handlekraft og pragmatikk fant løsninger. Er det noen som husker "Rettedølene"?

Kommunalminister Arne Rettedal (Høyre) så at det fantes mange uløste oppgaver i samfunnet, spesielt innenfor infrastruktur. Samtidig som det var mange arbeidsledige. Siden det allikevel kostet staten dyrt å ha ledige folk, så fikk han bevilget midler til forskjellige tiltak landet rundt og fikk på den måten sysselsatt en god del ledige som fikk jobbe i stedet for å motta trygd.

Kanskje vi trenger noen "Pølsemakere". Der vi gir de unge som er i stand til det, arbeidsoppgaver og lønn i stedet for trygd. Det finnes masse uløste oppgaver i både kommunal og statlig regi som kan utføres. Og om pengene utbetales som lønn i stedet for trygd, spiller liten rolle for Staten. For mottageren er det en stor forskjell.

Fine ord i en stortingsmelding hjelper lite. Det må handling til. Om vi lar denne utviklingen fortsette så lager vi en tidsinnstilt bombe i velferdssamfunnet vårt som kommer til å gå av. Da blir kostnadene langt høyere enn å forebygge. I et samfunn som skriker etter arbeidskraft er det et sykdomstegn at vi sender unge rett fra barnetrygd til Bjarnetrygd.