fredag, februar 15, 2008

Vox leser fredagslyrikk - Jens Bjørneboe

De siste dagers tumulter på den politiske arena krever litt åndelig føde. Fritt for selvgode polikere og "allvitende" kommentatorer. Det passer godt med et åndsmenneske som jeg har veldig stor sans for: Jens Bjørneboe. Jeg lar hans Mea Maxima Culpa tale:

MEA MAXIMA CULPA

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
"Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?"
Hvem er et menneske, som ikke vet
At han bør frykte all rettferdighet?

Det er min sum av alt hva jeg har sett:
Jeg håper Gud lar nåde gå for rett!
Jeg håper Gud i himmelen vil si:
Rettferdigheten, barn, den glemmer vi.

Spør meg om "skyld"! Det er et grusomt ord.
Enhver er skyld i alt som hender på denne jord!
I blygsel skal du snu ditt ansikt bort:
Hva én har syndet, har vi ALLE gjort.

Vi har sett uskyld, og vi har skjendet den.
Vår egen store skyld er alt vi har igjen.
Vi har sett skjensler, og vi lot dem skje.
Ti det var skjensler, alt vi kunne se!

Vi har lidt urett. Vi begikk det selv.
Og vi ble mordere den samme kveld.
Man handler blindt. Man er i beste tro.
Mens man er rød til albuen av blod!

I våre hjerter der er loven lagt,
Og hver en tøddel av den står ved makt.
Alt står som onde bilder fra en rus:
Av jorden har vi gjort et slakterhus!

Akk, vi må bøye oss i skam og si:
Rettferdigheten, Gud, dén frykter vi!
Hvem er et menneske som ikke vet:
Vi trenger nåde og barmhjertighet!

Jeg vet ikke hvor jeg har hørt det sist:
Hvem er et menneske og ikke skyldbevisst?

2 kommentarer:

Bjørn Stærk sa...

Eller som Marcus i B5 en gang sa: "You know, I used to think it was awful that life was so unfair. Then I thought, wouldn't it be much worse if life was fair, and all the terrible things that happen to us come because we actually deserve them? So, now I take great comfort in the general hostility and unfairness of the universe."

Vox populi sa...

Bjørn: Takk for referansen til B5. Den kledte Bjørneboe godt.

Jeg fant en annen som også er en smule situasjonsbetinget:

"Raise your eyes and look at me. [...] I can not have an aide who will not look up. You will be forever walking into things"

Dukhat (eller Jens)