torsdag, februar 14, 2008

Politikk, løgn og forbannet dikt

Dette handler egentlig ikke om Manuela Ramin-Osmundsen. Men det handler om løgn og lureri. Derfor bruker jeg saken hennes som bakteppe. Om løgn, bedrag og svik.

Spesielt har noen av våre seniorpolitikere vært høyt oppe på banen for å score både billige og dyre poeng. The Old Boys anført av Carl Ivar Hagen, Lars Sponheim og Per Kristian Foss, supplert av et fulltallig politisk kommentatorkorps har gått fra mikrofon til mikrofon. Fra kamera til kamera. De forteller oss om løgn, svik og manglende tillit.

De sitter på sin høye moralske hest og forteller oss at vi ikke kan ha tillit til politikere som lyver. Interessant. Så en politiker som lyver er uskikket til å inneha et viktig embete som f. eks statsråd, om jeg forstår dem rett.

Hvert 2. år er det valg i Norge. Er det å bryte et valgløfte løgn? Eller er det bare noe som skjer?

Når Kristin Halvorsen sier at hun skal gå av om det ikke blir full barnehavedekning, har hun da løyet? Kan man stole på henne som statsråd? Har hun løyet om noe mer?

Siv Jensen løy for åpent kamera om Søviknessaken. Noe Carl I. Hagen også bekrefter i sin biografi. Er hun da til å stole på i andre sammenhenger. Siden hun ble presset til å lyve den gang, kan hun lyve igjen? Er hun dermed diskvalifisert fra å bli statsråd eller endog statsminister?

Frps avdøde nestor John Alvheim mente at de fleste politikere lyver:

Usannheter
Alvheim hevder at løgner og halvsannheter er svært utbredt i det politiske livet, og at det ikke hefter ved Frps kommende partileder i dag at hun er tatt i å ha løyet bevisst overfor velgerne.


Listen over politiske løgner kunne nok fylt et bibliotek. Men det er bare noen av dem som feller en statsråd. Det store spørsmålet er: Hadde John Alvheim rett? Hvorfor da denne moralske patos hos våre politiske menn. Hva skiller Kristin Halvorsens, Siv Jensens, eller for den saks skyld, en hvilken som helst politikers løgn fra Manuela Ramin-Osmundsens?

Og for ordens skyld. Manuela Ramin-Osmundsen hadde ikke valg. Hun måtte gå.

6 kommentarer:

Øyvind sa...

Saken uvedkommende, kanskje, men i Amerika sies:

"Half of the promises that were never kept, were never made".

I politikk er det grunn til å anta at det stemmer.

IvarE sa...

Heisann, Vox.

Jeg har også nesten alltid uttalt meg skeptisk til VGs revolver- journalistikk, og sagt og skrevet at jeg anser at politikerene faktisk *lever av* å lyve for oss. Jeg har også stor respekt for din evne og ikke minst vilje til å påpeke tabber og løgner fra *begge* leire, og i tillegg har vi jo vært både enige og uenige om forskjellige ting.

Men akkurat dette innlegget blir vel et litt patetisk forsvar for din tidligere (noe forhastede) artikkel til angep på VG og samtidig til forsvar (?) for Ramin-Osmundsen?

Dama har jo fra første stund (både i denne saken og i forhold til UDI-skandalen) vist at hennes forhold til sannheten er, for å si det mildt, relativt.

Siden jeg ikke er hverken psykolog eller psykiater burde jeg vel være forsiktig med å stille diagnose, men arrogant som jeg er gjør jeg det allikevel: Hun minner veldig om både en her ikke navngitt LO-leder og en annen, tidligere "camper" ved Gaustad Sykehus i det at:
- "Jeg har definitivt ikke gjort noe galt!"
- "Jeg tar *ikke* noen selvkritikk på det jeg har gjort! (I det minste ikke før jeg blir pent nødt til det).",
- "Alle andre er ute etter meg", og
- "Sannheten er slik jeg til enhver tid ser det mest formålstjenestelig å fremstille den!"


Ja, alle våre politikere *lever av* å lyve for oss!
- Det kan jeg faktisk leve med.

Og, ja, alle våre politikere bygger indre nettverk for å putte sine egne folk inn i viktige posisjoner.
- Det kan jeg faktisk også leve med. Og jeg kan akseptere at vårt lille land er for lite til at bekjentskaper ikke skal ha betydning.

Kynisk nok: Det jeg ikke kan akseptere er når de ikke en gang har ryggrad til å innrømme det åpenbare, men i steden lar seg drive "fra skanse til skanse".
For da har du erkeeksempelet på en som bare vil ha makt for maktens egen skyld, og gir fullstendig f... i absolutt alt annet.

Til Ramin-Osmundsens forsvar kan man si at hun var ny, og "hun forstod ikke politikkens vesen". Det er ikke hennes feil, det er Jens' feil.

Som hennes "galge" kan man si at hun er jurist, hun burde vite bedre enn å lyve om noe som kan etterprøves.

Og til de som nå sier at "dette er jo helt vanlig i det private":
Både ja og nei!
Nettverk er (dessverre) vanlig også i det private. Den helt fundametale forskjellen er at nettverkene i det private har nytte for å få viten om "upcoming prospects" (både på arbeidsgiver- og arbeidstaker-siden. Hvor demokratisk eller samfunnsmessig nyttig dette er er en helt annen
diskusjon).
"Gutteklubben Grei" er heldigvis så glade i sine egne penger og / eller sin egen anseelse at "Gutteklubben" i det minste kun blir en rekrutterings-*base*. Det er uhyre skjelden, som i dette tilfellet, at resultatet er gitt på forhånd. I det private er videre *effekten* av kamerat-ansettelser begrenset. I det politiske liv når skadevirkningene oss alle!

Vox populi sa...

Ivare: Hvordan du kan tolke denne posten som et forsvar for det jeg skrev om VG og som et forsvar for Ramin-Osmundsen går utenfor min fatteevne. Det har ingen sammenheng overhodet.

Artikkelen om VG kunne jeg skrevet og stått for når som helst. Også i dag. Den var mer enn stupid nok til det. Den var heller ikke noe spesifikt forsvar for Ramin-Osmundsen. For meg har den gyldighet uansett hvilken person det hadde vært snakk om.

Denne posten var mer et forsøk på å tenke prinsipielt om politikere og løgn, men jeg forstår at det ikke er enkelt å få frem.

Det er interessant at du forsvarer det meste av politisk løgn, men bare ikke når man har ikke har "ryggrad til å innrømme det åpenbare". Det er en underlig gradering av hvilke "løgner" som aksepteres.

Jeg konstaterer da at politikere som Kristin Halvorsen og Siv Jensen ikke mister sin troverdighet når de lyver.

Konrad sa...

Tiltredes!

VG er gode på fakta, det skal de ha.

Bjørnar sa...

Det som berger politikere som lyver er noe som kalles sedvane. Sedvane er et deilig vagt begrep som åpner for alle mulige måter å vri seg unna prinsipper på. Sedvanen når det gjelder valgflesk er at så lenge noe av det blir oppfylt i noen grad så er det greit å lyve.

Sånn sett er sedvane noe svineri, men det finnes nok av regler som er basert på sedvane. Så hva bør vi gjøre? Svaret er å tenke prinsipielt om sedvane for på den måten å avgjøre når bruken av det er gyldig.

Men den politikeren som evner å tenke prinsipielt, og handle deretter, er ingen politiker, så det finnes vel neppe noe stort håp.

Frank sa...

Mener jeg leste en liten notis i Dagens Næringsliv at noen hadde lest litt i lovene og funnet ut at det faktisk var straffbart å ikke holde valgløfter.

Politikerene har så klart tatt tak i dette, og bestemmelsen forsvinner snart ut av vårt lovverk.

Hadde ikke vært mange ustraffede politikere om den loven hadde vært i bruk.