søndag, mars 21, 2010

Kriminell frihavn?

De siste dagene har Kripos godt assistert av Aftenposten drevet en svært høylytt kampanje for datalagringsdirektivet. Med en tilnærmet bevisstløs journalist, Robert Gjerde som assistent, har man i fått både forside og sentrale oppslag. Uten sjenerende, kritiske spørsmål. Panikken brer seg tydeligvis i HK på Bryn.
"Kripos-ledelsen går nå for første gang knallhardt ut og argumenterer høylytt i en sak som skal avgjøres av regjering og storting. Tidligere har Kripos og norske politietater nøyd seg med nøkterne høringsbrev."
Det forteller i hvilken grad av koma, journalist Gjerde befinner seg i. Jeg foreslår at han starter med noen googlesøk. Eller han kan søke i egen avis. Kripos og andre politietater har definitivt vært på banen lenge. Og høylytt. 


At Kripos argumenterer for sitt syn, synes jeg er bra. At det ikke vil vente på høringsnotatet de skal levere innen 12. april, er også greitt. Det er måten det skjer på, jeg reagerer på. For først kjører de knallhardt på å få datalagringsdirektivet innført. For i neste artikkel kritisere de begrensningene som er foreslått. 


I artikkelen på lørdag (som ikke ligger på nett), går nestsjef Ketil Haukaas knallhardt ut mot regjeringens forslag om at tilgang bare gis i straffesaker med rammer over 3 år og ved overtredelse av særskilte straffebestemmelser. Helt uten forståelse for at når alle trafikkdata og lokasjonsdata i samfunnet skal lagres for en gitt tidsperiode, så må det være strenge regler. Av hensyn til personvernet. Det er også verdt å merke seg at Metodekontrollutvalget foreslår strengere regler i sin rapport. 


Om man ikke visste bedre, kunne man tro at datalagringsdirektivet ble innført for å bekjempe barneporno og overgrep mot barn via nettet. Det er nesten uten unntak det eneste argumentet som fremføres. Enten det er Helga "bare vi kan redde ett barn, er det verdt det"-Pedersen eller politiet. Ja direktivet skal også brukes til å finne mulige overgrepsofre slik at politiet kan få fortalt dem at den 14 årige jenta de trodde de onanerte foran, i virkeligheten er en eldre mann. Det har aldri direktivet vært ment for. 


Bare for å friske på hukommelsen. Direktivet ble innført etter terroraksjonene i Madrid og London. For å virke mot terrorismen og "serious crime". Ett utrykk som ikke er definert i Norge. 


Ett svært interessant poeng som kommer frem i artikkelen i Aftenposten er følgende: 
I en fersk Kripos-undersøkelse, som vil bli vedlagt Kripos’ høringsbrev i saken, fremgår det at politiet i 2008 ba om trafikkdata i 50 prosent av alle alvorlige straffesaker (drap, grove ran, grov narko, voldtekt, overgrep mot barn)  
– I 80 prosent av disse sakene hadde trafikkdata stor betydning for etterforskningen. Og dette er data som ikke kan erstattes gjennom andre metoder, sier han. (Kripossjef Humlegård, min anmerkn)
Dette skal bli interessant å se tallgrunnlaget på. Siden tallene er fra 2008, er det rart at ikke Metodekontrollutvalget som la frem sin innstilling i 2009, har hatt tilgang til disse. Utvalget konkluderer nemlig:
(punkt 10.2.7)
Ifølge svenske myndigheter leder slik teleovervåking til inngripen overfor mistenkt i ca. 50 prosent av sakene der metoden brukes. Den tyske undersøkelsen hevder at trafikkdataene var nyttige i etterforskingen i 40 prosent av sakene som ble analysert, og ble fremhevet som en viktig metode av 63 prosent av intervjuobjektene. På denne bakgrunn legger utvalget til grunn at trafikkdata må antas å ha betydning i minimum 40 prosent av de sakene de brukes.
Det er dessverre grunn til være tvilende til utsagn, også fra Kripos. De har i likhet med Politiforbundets Arne Johannessen, forsøkt å avdramatisere hva direktivet innebærer. Noen eks.


Nestsjef Ketil Haukaas i en debatt arrangert av Civita i 2008.- Se videoen det linkes til der Haukaas viser til at direktivet ikke bringer noe nytt. Han underslår at direktivet pålegger langt mer lagringsdata enn idag.


I advokatbladet nr. 3-2009, sier politiadvokat i Kripos Trønnes Hansen: 
Trønnes Hansen mener at datalagringsdirektivet i praksis ikke vil innføre så mye nytt. Uten direktivet vil politiet i utgangspunktet ha de samme mulighetene som i dag, men dette er i ferde med å endre seg sa Trønnes Hansen. Han viste til at informasjon om hvem som er oppringt, dato, tidspunkt og varighet, samt lokasjon (basestasjon) lagres av de fleste for faktureringsformål, normalt i 3-5 måneder.
 Dette er enten en ren bløff eller mangel på kunnskap om direktivet. I samme gate er politiforbundets Arne Johannessen. Som til tross for at det blir påpekt, fortsetter bløffen sin om at direktivet ikke pålegger mer lagring enn i dag.  På PFs hjemmeside 20.11.2009 skriver Arne Johannessen:
Det er også nøyaktig den same informasjonen som vert lagra i dag, som skal lagrast dersom datalagringsdirektivet vert vedteke. Den einaste skilnaden er at data skal lagrast over lengre tid.
Nå skal tvilen komme tiltalte til gode. Det er mulig at Arne Johannessen så sent som i november 2009, ikke hadde lest direktivet. Men 5 dager senere får Johannessen svar på tiltale fra Datatilsynet som viser til at direktivet pålegger langt mer omfattende lagring. Fra PFs hjemmeside 25.11 


Det går ikke mange dagene før Arne Johannessen gjentar påstanden sin og løgnen. Og nå kan det ikke være tvil. Arne Johannessen lyver. Og vi kan undres på motivasjonen for løgnen: 8. 12. 2009 skriver han bl. a.
 I høve til situasjonen i dag vil innføring av datalagringsdirektivet berre gjera ein skilnad: data vil verta lagra i lengre tid. Direktivet krev frå seks månader og inntil to år.
Det skal han ha. Han gjør ikke noen forsøk på å skjule løgnene sine. Og det er ikke første gangen.  Så kan man jo undres over hvorfor både han og representanter for Kripos har så stort behov for å bagatellisere direktivet. Hva er de engstelige for?


Jeg forstår at politiet vil ha tilgang til trafikkdata. Jeg forstår også at trafikkdata kan være viktige i etterforskningen. Selv er jeg tilhenger av lov og orden. Innenfor visse rammer. 


Jeg er selv ekstremt lovlydig. Har ikke fått en bot noen gang. Selv etter mer enn 30 år med sertifikat har jeg ingen fartsbot eller forelegg (noe som til dels skyldes flaks, må innrømmes), så det er ikke mitt kriminelle sinnelag som gjør meg til motstander av direktivet. Og det er fullt mulig å regulere dette området uten å vedta DLD. 


Umiddelbart vil man synes at et samfunn fritt for kriminalitet ville vært flott. Mon det? I det samfunnet ville jeg ikke bodd. Det vil innebære ett kontrollregime som jeg ikke vil være en del av. Det ville rokke ved vårt liberale rettssystem. Som innebærer at vi aksepterer at uskyldige går fri, Fordi vi bl. a.har en regel om uskyldspresumpsjon. DLD snur dette på hodet. Man mistenker alle og lagrer derfor alles trafikkdata og lokasjonsdata. Ikke bare den mistenktes. 


Vi har aldri vært og kommer ikke til å bli en kriminell frihavn om ikke direktivet innføres. Når politiet driver skremselsepropaganda med det som utgangspunkt, bør de kanskje se litt nærmere på egne holdninger. Kanskje det er en større fare enn manglende trafikkdata? De kan starte med å lese Riksadvokatens rapport om Lommemannsaken. Noe av det som ble funnet: 
  • Etterforskningen var  mangelfull
  • Alle 166 saker som er kontrollert ble henlagt ved lokal etterforskning. 
  • Barna ble i liten grad sett og hørt. 
  • Organisering ved politidistriktene mangelfull
  • Etterforskningen har lav status og har store arbeidsbelastninger
Denne historien fra en mor, forteller ganske mye:
Da forsøkte hun og hennes mann å ringe politikammeret for å anmelde saken. Politiet syntes ikke det var viktig nok, og var ikke interessert. Mandag morgen ringte mannen hennes lensmannskontoret. De syntes heller ikke saken var viktig nok til å ta imot en anmeldelse. De sa at de ville ringe tilbake, men det gjorde de ikke. Mannen hennes ringte tilbake flere ganger, men det var ingen som hadde tid til å snakke med han. Ca kl 15 reiste han selv innom lensmannskontoret fordi han syntes hendelsen burde anmeldes. Da hadde heller ikke politiet tid fordi de skulle hjem. De hadde heller ingen interesse av å snakke med fornærmede. 
To helger etter hendelsen hoppet deres lille valp gjennom hekken og på en dame i nabohuset, mens vitnes datteren passet på den. Samme kveld fikk hun og familien besøk av to uniformerte tjenestemenn som ba om å få snakke med vitne og skrev anmeldelse i saken. Da hadde de tid. Dette var hennes første møte med politiet og det opprørte henne og gjorde henne utrolig sint. Hun følte seg utsatt for en ekstrem forskjellsbehandling. Etter dette var hun rasende på politiet og syntes at de gjorde en slett jobb. "
Datalagringsdirektivet er et skritt på en vei der vi tror at mer kontroll gir mindre kriminalitet.Det er en illusjon. Og faren for "slippery slope" er tilstede. En liten visitt til Sverige viser dette. 


I desember ble FRA-loven som gir militære etteretningsmyndigheter mulighet til å spane på trafikk som går i kabel. I realiteten telefon- og internett-trafikk. Og som også omfatter mange nordmenn siden ISPene har servere i Sverige. For noen dager siden kom nyheten om at også politiet skal få tilgang til denne trafikken. Etter bare 3 måneder.  Og i den sammenheng kom jeg på en uttalelse Rune Fløisbonn i Kripos kom med på et debattmøte om personvern i regi av Polyteknisk forening 3. februar 2009.  
FRA-loven gir militære myndigheter i Sverige mulighet til å overvåke IP-trafikk som går ut og inn av Sverige, sa Fløisbonn, inklusive en del norsk IP-trafikk som går gjennom Sverige. Samtidig tror jeg at vi skal være nokså klar over at det ikke er mulig å se på alt når man overvåker slik trafikk. Jeg tror heller ikke at det har noen særlig praktisk betydning i forhold til politiet. Det er ikke noe samarbeid mellom militære og politiet.
Det blir det nå. Selv om dette gjelder FRA-loven og ikke DLD, så viser det med all tydelighet at forutsetningene endres svært fort. Vi er ved et point of no return når det gjelder DLD. Vedtas direktivet, har vi ingen kontroll med hvordan EU vil utvikle det. Da må vi ta i mot det som kommer.  Derfor bør vi stoppe det nå. 

22 kommentarer:

Svein Abrahamsen sa...

I et brev til Stortingets Justiskomite av 2. mai 2005 om forebyggende politimetoder gir Politiets Fellesforbund gode argumenter for at datalagringsdirektivet vil ha liten betydning for politiets arbeid mot alvorlig og organisert kriminalitet.

I sitt brev fra 2005 opplyser Politiets Fellesforbund at erfaring viser at planlegging av organisert kriminalitet kun skjer i samtaler der personer møtes ansikt til ansikt. Møtene kan finne sted i leiligheter, på leide hotellrom, på utesteder eller ute i det fri.

Fellesforbundet opplyste i 2005 at telefonsamtaler ikke blir brukt i forbindelse med planlegging av organisert kriminalitet. Deltakerne i de kriminelle nettverkene er helt bevisst på ikke å bruke telefoner til slike samtaler. Erfaring viser også at kriminelle i stor grad benytter seg av stjålne eller uregistrerte telefoner, som ofte kastes etter at en samtale er gjennomført.

Politiets Fellesforbund viste i sitt brev fra 2005 til at de kriminelle nettverkene gjennom tidene har tilpasset seg både de tradisjonelle og utradisjonelle metodene som politiet har. Medlemmene av de kriminelle nettverkene har i følge forbundet stor kjennskap til politiets metoder og arbeidsmåter og bruker denne kunnskapen i planleggingen av kriminell virksomhet.

Politiets Fellesforbund hevder altså at organisert kriminalitet planlegges gjennom personlige møter heller enn gjennom telefon, og at de kriminelle vil tilpasse seg til politiets metodebruk. I så fall kan neppe datalagringsdirektivet være viktig i bekjempempelsen av alvorlig og organisert kriminalitet.

carl christian sa...

At de to artiklene i Aftenposten er del av en godt planlagt strategi er åpenbart.

Plutselig fremstår jo regjeringen og Storberget som et "avbalansert middelpunkt" som nettopp "ser begge sider av saken" og ikke vil gå så langt som KRIPOS ber om....

At det hele baseres på svært tvilsomme sannheter, avsporinger og manglede vilje til å ta tak i de grunnleggende problemer med direktivet blir i neste runde underordnet...

Noen som sa "Wag the Dog!"?

Anonym sa...

Schengen + DLD = Stasi + 1984 x 10^3

Schengen-samarbeidet innebærer at trafikkdata løpende kontrolleres for tegn på trusler mot generell sikkerhet, ro og orden.

Dette innebærer at enorme mengder data som omhandler våre digitale liv blir tilgjengelig for tusenvis av mennesker både i Norge og i resten av Europa.

Sjansen for ID-tyveri og verre er formidabel. Vi vet vel alle at der finnes slappfisker, utro tjenere og dårlig programvare/rutiner overalt.

DLD vil gjøre mer skade enn gagn, og det må aldri bli innført.

Unknown sa...

«Og som også omfatter mange nordmenn siden ISPene har servere i Sverige.»

Det er ikke tilfellet, og saken har ingenting med servere å gjøre. Poenget er at flere av Norges nettforbindelser til utlandet (men ikke alle) går gjennom Sverige, på samme måte som noen av Norges veiforbindelser til kontinentet (f.eks. Oslo - København: E6 til Malmø + E20 over Øresundbroen) også går gjennom Sverige, slik at man kan bli kontrollert av det svenske tollvesenet selv om man ikke har tenkt å stoppe før man kommer til København.

Adina sa...

Alt som kan brukes kan misbrukes. Det finnes utro tjenere overalt. Bankfolk selger kontoopplysninger til Se&Hør, så hvorfor skulle ikke telefolk selge trafikkopplysninger til sjalu psykopater?

Jeg hadde en gang tro på at Høyre skulle ta til fornuft. Men nå snur Frp. Ser mørkt på dette.

Konrad sa...

Hjernedød journalistikk. Og Kripos burde konsentrere seg om politiarbeidet i stedet for å drive politisk kampanje.

Og som Vox påpeker (med eks fra Lommemannsaken): Politiets inkompetanse eller latskap kan være et betydelig større problem enn mangelen på tele/internettdata. I Lommemannsaken var jo en stor del av problemet at politiet ikke samkjørte den informasjonen de faktisk hadde fra ordinære anmeldelser/etterforskning lokalt.

Selv har jeg i forlengelsen av Kripos' kampanje foreslått at all biltrafikk overvåkes 100%, ganske enkelt fordi i mesteparten av alvorlig kriminalitet er biler involvert. Ja, og hva med kabel-TV? Dersom man kontrollerer hvilke internettsider man besøker, hvorfor ikke kontrollere om jeg ser BBC eller STV1?

For å ha full kontroll må man vite alt.

Konrad sa...

Svein Abrahamsen har interessante faktaopplysninger: Når det er allmenn kjent hvilke metoder politiet bruker er det klart at de smarte bandittene (de som driver "serious crime" og terror) vil tilpasse seg. Uten at jeg kjenner kriminalitetsstatisikken i detalj, så er den typiske planleggingshorisont for en kriminell handling på sånn cirka 5-10 minutter. Det er altså en innskytelse (f.eks. stjele en bil) eller en anledning som byr seg eller kanskje et øyeblikks sinne. Den store mengden kriminelle handlinger samt "crime passionel" vil DLD ikke gjøre noe som helst med, og de smarte kriminelle vil tilpasse seg. Da står man kanskje bare igjen med barneporno spredd via internett.

Unknown sa...

Jeg lurer på hvordan Kripos (og politikere) ville reagert på et forslag om å pålegge Postverket, budbilfirmaer, speditører osv. å registrere avsender, mottager og vekt på samtlige brev og pakker de leverer?

Konrad sa...

DES:
Godt poeng, men det er faktisk det DLD innebærer. Forskjellen er DLD omfatter elektroniske forsendelser, mens altså Posten etc leverer fysisk. Jeg tror grunnen er veldig enkel: Det er teknisk veldig lett og billig å overvåke elektronisk kommunikasjon, god gammeldags kommunikasjon er svært så tungvint å overvåke, men ellers er det ingen prinsippiell forskjell.

Unknown sa...

Konrad:
Det er akkurat det som er poenget mitt. Det er selvfølgelig et helt absurd forslag, og det forstår de fleste. DLD er akkurat like absurd; det gjelder altså å få folk til å forstå at det ene er jevngodt med det andre.

Anonym sa...

Det største problemet er at dette direktivet ikke kommer til å hjelpe i kampen om å ta de som virkelig bør taes (organisert kriminalitet).

Disse har ressurser og muligheter til å skaffe seg andre og krypterte kommunikasjonskanaler.

Anonym sa...

'bevisstløs journalist' er (blitt) en pleonasme

Anonym sa...

1984 er her allerede. Metropolis er her allerede. Snart kommer THX 1138/Equilibrium til å komme også.

Ethvert totalitært styre og diktatur igjennom historien har falt fordi folks trang til frihet kan ikke kues med makt. Til det er vi for mange og makthaverne for få.

Dog, med hjelp av medisinering og forgiftning (via mat og vann) så kan folk sløves ned i så stor grad at de ikke lengre bryr seg.

Og det er der slutten på visa ligger for de som ivrer for denne totalovervåkningen av all data, chipping av folk, et kontantløst samfunn osv.

Det er ikke snakk om fjern fremtid lengre og heller ikke konspirasjonsteorier, det er snakk om at veldig mange maktperrsoner VIL HA ET SLIKT SAMFUNN!

Det er bare å lese publikasjoner som kommer ut ifra store tenketanker (Council on Foreign Relations burde være obligatorisk lesning for alle som vil forstå hva fremtiden vil innebære. Jeg leste alle deres publikasjoner ifra 1920-1930-tallet, og så godt som alt de omtalte i de publikasjonene ble realitet til slutt. Merkelig det der, er det ikke?), så skjønner man at det er ikke snakk om enkeltpersoner som ivrer for dette.

Det er snakk om store, mektige grupperinger som jobber mot et felles mål. Konspirasjon er ordet som brukes om dette.

Bilderberg er en slik gruppering, Bohemian Grove en annen osv.

Vi har blitt løyet, lurt og manipulert i lang, lang tid allerede. Så ikke si at 1984 er på vei, det er her og har vært her i lang tid.

Det er først nå det begynner å gå opp for folk.

Og ja, det er ikke uten grunn at media er medhjelpere til de som vil innføre dette, de eies tross alt av de samme kapitalkreftene som er en del av konspirasjonen.

Mye vil ha mer og fanden vil ha fler. Makt vil ha mer makt. Staten vår er det beste eksemplet på akkurat dette.

Tjener ikke lengre folket, men sin egen posisjon og sin egen lommebok.

Wake up and smell the oncoming assrape!

Terje sa...

La hvert fall finansdepartementet få smake litt mer overvåking av grunnlagsberegninger slik lundteigen indirekte er inne på!

http://bluelines09.wordpress.com/2010/03/23/ny-vakthund-for-finanspolitikken/

Anonym sa...

Datalagringsdirektivet vil først og fremst være til hjelp for et sendrektig politi ETTER at forbrytelsen har blitt begått. Dette har lite med å forebygge kriminalitet. Hvis KRIPOS er bekymret for at Norge er en frihavn for kriminelle, så for det minsanten begynne med grensekontroller! Aftenposten hadde en artikkel i fjor der vi fikk vite at kun en politimann ved navn Nielsen passet på grensen. Boliginnbrudd øker eksposivt i omfang og selv politimestere blir plyndret ser jeg. Dette er kriminalitet som neppe kan løses med å innføre et datalagringsdirektiv. Voldtekter og andre voldsforbrytelser er så alvorlige at hvis politiet trenger to år på å etterforske dette, må vi få en ny politiledelse!

Anonym sa...

Posten sorteres for en stor del med maskiner som leser adressen (primært postnummeret). Det er derfor enkelt å innføre et datalagringsdirektiv for Postverket.

Haken er at avsender er ukjent. Dette kan bøtes på ved å kreve at publikum påfører avsenderadresse. Men da har vi problemet med falske avsenderadresser. Dette må selvsagt kriminaliseres og følges opp med stikkprøvekontroller. For ytterligere å forenkle dette, bør Politiet samle inn alles fingeravtrykk fra alle ti fingre.

I det hele tatt vil all kriminalitetsbekjempelse bli langt enklere dersom myndighetene sikrer seg biologiske prøver fra alle medborgere. Dette vil bli enklere enn personnummer. For eksempel innvandrere og asylsøkere vil da ha en biologisk kode fra første stund, uten noe byråkrati. Snart får vi skannere som kan lage et sammendrag av DNA-koden bare du holder en hudsnipp eller hårtupp borttil. Til gjengjeld må borgerne lære seg å passe på sine hår og hudavskallinger, for vi ønsker vel ikke at fremmede skal kunne utgi seg for oss?

Det er utrolig hvor mye enklere alt blir i den nære fremtid, bare vi ser positivt på det og lærer oss noen enkle forholdsregler.

IvarE sa...

Det var engang en (enkelte hevder at det var LOs gamle pamp Tor Aspengren, men hvem det var er egentlig mindre viktig) som sa:
"Hva f* er vitsen med å ha makt, om den ikke kan misbrukes!"

:-)

Konrad sa...

Anonym:
Jepp, når datalagringskapasiteten blir stadig billigere kan man ganske enkelt fotografere alle brev. For å ha full kontroll må man vite alt, var vel slagordet i Stasi.

Lovgyldig Statsborger sa...

Jeg kunne ikke vært mer enig med dette innlegget! Er det ikke noe den vanlige mannen på gata kan gjøre for å bekjempe denne overskridelsen av privatliv? Annet å melde seg inn i "Stopp Datalagrinsdirektivet", virker det som det ikke er en dritt man skulle ha sagt.
Snart innføres vel nakenskanning i alle butikker og elektroniske chipper i alle mennesker slik at GPS satelitter kan se hvor man oppholder seg til enhver tid. FORPULT SAMFUNN. Hvor blir det av friheten?

Unknown sa...

@Lovlydig: jeg er drit lei dette tullet med at «GPS-satellitter kan spore deg» som man hører både her og der, på TV og film og i paranoide konspirasjonsteorier. En gang for alle: GPS-systemer (det amerikanske NAVSTAR og andre tilsvarende systemer som Galileo og Glonass) er énveis. Satellittene sender ut et radiosignal som inneholder informasjon om deres egen posisjon og nøyaktig tidspunkt. Mottageren regner ut sin posisjon ved å sammenligne signalene fra flere (minst fire) satellitter. Det er ingen føkkings måte for satellittene å vite hvor du er, hvem du er eller hva du spiste til frokost. Det går ikke noe signal fra mottageren til satellittene eller noe annet sted. Det ville kreve langt mere strøm enn det batteriet i TomTomen eller Garminen din kan levere.

Og før du spør: Lo-jack og andre GPS-baserte sporingssystemer rapporterer posisjonen sin over GSM, ikke satellitt.

Capisce?

Anonym sa...

Interessant å stokke om på de av ja-sidens argumenter som går igjen. For eksempel kriminell frihavn-skremselen etterfulgt av påpekelsen om at ISP'er allerede lagrer trafikkdata som politiet kan kreve innsyn i.

I så fall er Norge en "kriminell frihavn" allerede, selv om politiet har reell innsynsrett i trafikkdata fra flere måneder tilbake. Hvor vil vi da med DLD? Jeg ser ingen annen mulighet enn at EUs (og politimyndighetenes) egentlige mål er lagring av selve pakkedataene.

Per sa...

Hei Knut,

Veldig bra og grundig innlegg. Jeg har lyst til å gi noen kommentarer. Jeg er litt usikker på hva vi strengt tatt har å frykte med datalagringsdirektivet. Trafikkdata innholder ikke personopplysninger, men derimot informasjon som A-nummer (oppringer), B-nummer (mottaker), lokasjon, dato, tidspunkt, sim-kortdata, og annen teknisk informasjon om anropet som f.eks. nedkoblingsorsak. For datatrafikk, vil det være tilsvarende, dvs trafikkdata uten personopplysninger.

Trafikkdata produsreres i et råformat av systemene som avviklier trafikken, og disse rådataene er normalt ikke i et søkbart format. For å nyttiggjøre seg informasjonen må dataene importeres i egne systemer som muliggjør søk, sortering og filtrering og til slutt kobling av telefonnumre mot kunderegistere. Dette er en prosess som krever kompliserte og svært kostbare forretningssystemer som bla brukes i forbindelse med utskrivibg av fakturaer. Selv i lille Norge er trolig datamengden enorm, og det er et kostnadsspørsmål for teleselksapene hvor lang historikk de skal ta vare på i de søkbare forretningssystemene. Trolig vil teleselskapene sette en grense på noen få måneder, og samtidig oppbevare trafikkdata i råformat i så lang tid som direktivet krever. Skal politiet nyttiggjøre seg informasjonen på rådataene, må de ta et utvalg i tid og laste opp i et off-line system for søk og kobling mot person/kunderegistere. Ingen umulig oppgave, men jeg kan ikke se for meg at dette er noen lettvint vei til mål. I praksis, tror jeg historikken i søkbare data vil være bestemt av teleselksapene, og da snakker vi vel om rundt 3 mnd.

For 10-15 år siden, var datamengden så liten at man sansynligvis kunne søke direkte i rådata og dermed hevde å ha hatt bedre kontroll over historikken enn det man har idag (ref Orderudsaken). Med dagens datamengde, tror jeg dette vil dette være en tilnærmet umulig oppgave uten å gå veien via import, søk og koblinger mot eksterne systemer.

Som sagt forstår jeg ikke helt hva vi har å frykte med datalagringsdirektivet da trafikkdata i råformat ikke er direkte søkbart, og at de søkbare systemene hos teleselskapene trolig ikke vil ta vare på informasjon vesentlig utover den tiden som kreves for fakturering.