Kunnskapsmangel eller hukommelssvikt?

Det ble en lang dags ferd mot den fatale voteringen over datalagringsdirektivet i går. Jeg fulgte debatten og tidvis fremsto finsk tv-teater som en slapstick-komedie sammenlignet med det som foregikk i stortingssalen.

Men jeg og flere med meg (som f. eks. Jon Wessel-Aas) fikk med oss at noen av våre statsråder ser ut til å lide av en formidabel kunnskapsmangel når det gjelder dagens regelverk. Derfor skryter de hemningsløst av å innføre nye tiltak som allerede finnes.  Verst var statsråd Rigmor Aasrud. Hun er til alt overmål ansvarlig statsråd for Datatilsynet. Dette sa statsråden bl. a.:

Statsråd Rigmor Aasrud [20:41:45]: Jeg synes også at det har vært en interessant debatt. Det er brukt mange sterke ord her i dag, og det har vært stort fokus på personvernspørsmål.

Når en sitter og hører på denne debatten, kan en få inntrykk av at det ikke lagres en eneste data i dag. Men det er faktisk det som er tilfellet. Telekomtilbydere lagrer data i dag. Når vi vurderer om forslaget som behandles her i dag, er en styrking eller svekking av personvernet, må en ta utgangspunkt i situasjonen slik den er. Jeg mener altså at når vi nå innfører domstolskontroll, er det en betydelig styrking av personvernet.

Det at vi innfører strafferammer for når en skal kunne hente ut opplysninger, er en styrking av personvernet.

Det at det nå innføres en konsesjonsplikt for lagring og behandling av dataene, er en styrking av personvernet. 

Det at Datatilsynet skal kunne sette vilkår for hvordan en skal kunne gi konsesjon, er en styrking av personvernet.

Det at Datatilsynet får myndighet til å pålegge kryptering dersom det vurderes nødvendig, er en styrking av personvernet.

Det at dataene skal logges, er en styrking av personvernet. Til slutt er det noe som jeg tror er ganske viktig, og det er at vi innfører en sletteplikt. Det er også en styrking av personvernet.

Jeg skjønner ikke dem som mener at vi nå reduserer på personvernet. De forslagene som skal vedtas her i dag, vil styrke personvernet ut fra det som er dagens situasjon.

Hvordan er det mulig å lede et departement og ha så lite kunnskap om et av forvaltningsorganenes virke? Kanskje ligger forklaringen i at Aasrud i lang tid har vært dobbelarbeidende. Da Hanne Bjurstrøm var sykemeldt.  Det er sikkert en plausibel årsak til at statsråden sier "skal nå innføres" når det meste er innført allerede?

Litt voksenopplæring for statsråden:

• Konsesjonsplikt er allerede innført
• Datatilsynet har allerede i dag myndighet til å pålegge kryptering
• Det er allerede innført sletteplikt.
• Det er også plikt om loggføring i flere tilfeller. Bl. a. NAV 

Siden det er veldig alvorlig å lyve for Stortinget, kan jeg ikke tenke meg at ministeren har løyet. Derfor må vi anta at hun ikke vet bedre. Eller så kan det jo selvsagt være et utslag av en temporær hukommelssvikt. Mulighetene er legio.

Aasland var ikke alene. Justisminister Knut Storberget sa det samme om konsesjonsplikt og kryptering:

Lovforslaget la stor vekt på sikkerhet knyttet til data. Dette er ytterligere styrket og tydeliggjort i avtalen mellom Arbeiderpartiet og Høyre. Og det innføres en rekke krav for å styrke sikkerheten ved lagring av data, bl.a. konsesjonsplikten, og også det som framgår av forliket hva angår kryptering.

Nå har Knut Storberget nettopp kommet tilbake fra farspermisjon, så ammetåke kan være en fornuftig forklaring. Selv om han har hatt et lemfeldig forhold til fakta i DLD-debatten tidligere. 

Håkon Hauglie, Ap også en sentral debbatant ifbm DLD:

Det innføres konsesjonsplikt for tilbydere, det stilles krav til autorisering av personell, det kommer forskrifter om kryptering, og leverandørenes plikt til å slette data som ikke lenger er lagringspliktige, innskjerpes.

Listen kunne vært gjort lenger. Det er bare å skumme seg gjennom stortingsdebatten. Men jeg advarer mot sterke scener.

Nå kan det være at man har pugget pressemeldingene til personvernalliansen Høyre og Arbeiderpartiet. For også i det kunnskapsbaserte Høyre har man skrytt hemningsløst over hvor bra personvernet skal bli fordi man innfører tiltak som allerede er innført. Det er like imponerende som når en bilselger klarer å få ekstra betalt for standardutstyr på bilen. Men begge blir som regel avslørt.

Rett skal være rett. Det innføres noen nye tiltak. Domstolskontroll og loggingsregime. Som kunne vært innført uten direktiv.

Hva med oppfølgingen av lovforslaget? Det stilles store krav til at Datatilsynet i de nye lovforslagene. Kontroll og oppfølging ble nesten nevnt av alle talerne i går Klare føringer om prioritering av å følge opp aktørene i DLD-sammenheng. Men prioritering betyr at man må gjøre mindre av noe annet. Hva tenker politikerene på da? Personvern i helsevesenet/NAV? DNA-registeret? Private bedrifters personvern  ? Mitt lodd er kun at spørge.

Det skal legges mye ekstrakroner på bordet i budsjettbehandlingen for at Datatilsynet skal kunne oppfylle kravene. Hvis ikke, er besvergelsene om styrking av personvernet uten innhold.

Hvordan har politikerene tenkt at Datatilsynet skal operere utenlands. Hvordan skal vi få gjennomført samme regler når data lagres i land uten direktiv? Hvilke sanksjonsmuligheter har Datatilsynet da? Svært få. Da blir skrytet av innstramminger i personvernet illusorisk. For hva skjer med sikkerheten? NTNU stiller kritiske spørsmål.

Disse sentrale spørsmålene var nærmest fraværende i debatten i går. Kanskje like godt. Personvernkameratene i Høyre og Ap snakket om helt andre ting hver gang de fikk kritiske spørsmål. Kanskje bedre enn å innrømme at man ikke vet.

Takk for følget, Høyre

Det er en merkelig dag. 1. omgang av en kamp som for min del har vart i 3 år, nærmer seg slutten. I dag skal det stemmes over datalagringsdirektivet i Stortinget. Og det kommer til å bli vedtatt. Men kommer kanskje ikke til å bli implimentert?

Forrige mandag var jeg i Stortinget og overrakte de politiske partier 19000 underskrifter mot DLD, sammen med formannen i Stopp DLD, Anders Brenna. Nesten samtidig kallte Høyre og Ap inn til pressekonferanse i kinosalen. Og det var en dårlig film vi ble vist. Tenke seg til Høyre, partiet som i sitt prinsipp-program har nedfelt:

«For å sikre personvern og ytringsfrihet vil Høyre stille seg kritisk til innføringen av nye lover som øker adgangen til, eller omfanget av, overvåking i samfunnet».

satt der, tett sammenslynget med Arbeiderpartiet. Partiet som har gitt overvåkning et ansikt. Partiet der overvåkning bokstavelig talt har sittet i veggene. Og de var blitt rørende enig om at ved å innføre DLD så styrket man personvernet. Fordi DLD i seg selv var så ille, hadde man kastet på en rekke andre forslag også.

Og så viste man til Datatilsynet som nå skulle få masse ressurser til å passe på at bløffen til Høyre og Ap skulle bli sann. Det skulle bli mer personvern. Datatilsynet syntes det var en dårlig ide. DLD styrker ikke personvernet. Tvert i mot.

Hele seansen minnet om et par som prinsipielt var enige om ikke å ha sex før ekteskapet, men som nå forhandlet om hvor mange ganger man kunne ha det og fortsatt kalle seg jomfru.

Direktivet blir vedtatt innført i dag i et usedvanlig hastverk. Man har ikke tid til å vente på EUs evalueringsresultat som etter sigende skal foreligge 12. april. Det kan jo  skyldes at man har fått så sterke signaler om at den evalueringen ikke akkurat styrker ja-sidens argumenter.

Høyre ser ut til å holde seg med akkurat nok dissidenter til at kan hevde at liberalismen fortsatt lever i partiet, om dog på sparebluss. Jeg tror Michael Tetzschner er oppriktig og ærlig i sin motstand.  Oslo-Høyre har jo vært kritisk til Erna Solberg tidligere. Men jeg er litt usikker på hvor dypt det stikker hos en del andre.

Jeg tror Høyre snart skal få møte realitetene når man skal forberede implementeringen. Et paradoks er at det strenge lagringsregimet de legger opp til, vil tvinge mange tele/ekom-tilbydere til å lagre ute av landet. Hvordan Datatilsynet da skal kunne følge opp at reglementet overholdes er en gåte. Men Høyre vet kanskje svaret.

Kostnadene er for meg underordnet, fordi prinsippene teller mest. Men at et såkalt ansvarlig parti kan iverksette noe de ikke kjenner prislappen på, er jo utrolig. Men det har kanskje sammenheng med at det er vi forbrukere som skal betale gildet til slutt.

Etter hvert som man ser hvor tungvint det blir å hente ut data, vil kravet fra politiet bli at man må lette på denne delen. Svakheten ved implementeringen er at mye er overlatt til forskrifter og enkeltvedtak. Som man ikke trenger gå til Stortinget med. Høyre kan fort sitte som Aps personverngissel. Bastet og bundet.

Som sagt, 3 års kamp nærmer seg avblåsning for 1. omgang. Det første innlegget mot DLD skrev jeg i januar 2008. Siden har det blitt mange. Og jeg har fått godt selskap i kampen. Jeg tror at motstanden mot DLD har fått mange til å se på individets rettigheter i en rettstat. Hvilken plass får det nå mot hvilken plass det bør da. Kanskje kan motstanden mot DLD være kimen til en mer borgerrettighetslignende organisasjon. Who knows?

I neste omgang vil dette bli en sak for rettsapparatet. Allerede nå har 5 forfatningsdomstoler i Europa dømt i direktivets disfavør. Den siste dommen kom på torsdag og den tjekkiske forfatningsdomstolen var rimelig klar i sin tale:

The court said Thursday the practice is unconstitutional. It says the provisions ordering data on all calls, faxes, text messages and e-mail exchanges to be retained for six months enabled a "massive" invasion into citizens' rights and were not in line with the rule of law.

Så når man i Norge har implementert om et års tid, vil den neste kampen foregå i rettsalene. Og da vil forhåpentligvis politikernes feilgrep, rettes opp.

Så vi gir ikke opp.  Winston Churchill har sagt dette bedre enn jeg klarer:

Now this is not the end. It is not even the beginning of the end. But it is, perhaps, the end of the beginning.

Jeg har gitt min stemme til Høyre siden jeg fikk stemmerett (selv om det ikke alltid har vært like opplagt) og forsøkt å forklare hvorfor.  Det slutter i dag. Det får ikke hjelpe at man har mange andre gode saker, når man har et så prinsippløst forhold til personvernet. Og et parti som sier at vi har så lite tillit til deg at vi for sikkerhets skyld må lagre alle dine trafikkdata og lokasjoner, er heller ikke min tillit verdig.

Så takk for følget, Høyre.

Jeg vil avslutte med Torbjørn Røe Isaksens flammende appell fra april i fjor. Synd han ikke fikk gjennomslag i partiet.

Bare det kan redde telefonregningen er DLD verdt det?

Afteposten har en humorseksjon som blant annet har skrevet om datalagringsdirektivet. I forrige uke lå denne artikkelen ute (senere fjernet, derfor en cachet side) på mobilversjonen uten "advarsel" om at det var satire. Med det resultat at mange gikk fem på. Med alle fantasifulle innslag fra tilhengerne i DLD-debatten, er det ikke rart man har problem med å skille snørr og barter.

I dag er det utenrikspolitisk talsmann i Ap, Svein Roald Hansen som slår til. Han er på leserbrevrunde. I Agderposten flesker han til med: "Nei til datalagring kan gi dyrere telefon"  

Takk til Frank Eivind Rundholt for foto siden artikkelen ikke er på nett.

Sier vi nei til DLD, så er han ikke opptatt av at vi blir en frihavn for kriminelle eller at vi oversvømmes av terrorister. Nei, det blir dyrere å ringe. Og grunnen er at vi ikke lenger vil kunne nyte godt av de nye roamingbestemmelsene til EU.

Hansen skriver:

Hvis Norge skulle si nei til datalagringsdirektivet, er regjeringens vurdering at EU vil sette de delene av EØS-avtalen som dette direktivet berører, ut av kraft. Slik er reglene hvis vi ikke vil godta et direktiv.

Jeg vil gjerne se den vurderingen først, Hansen. Fordi den vurderingen som regjeringen har lagt ved høringsnotat til direktivet, sier noe helt annet. To av landets mest anerkjente eksperter på EU/EØS-rett: Finn Arnesen og Fredrik Sejersted, konkluderer med at: 

4.3 Virkninger av suspensjon 

Hvilke virkninger en suspensjon vil ha avhenger av hvor store deler av Vedlegg XI som EU vil anse for å være berørt av en reservasjon mot datalagringsdirektivet. 

Dersom den berørte del anses som hele Vedlegg XI antar vi at dette vil kunne få store virkninger for telekommunikasjonssektoren. Dette er worst case scenario .

Etter vår vurdering er det ikke materielt grunnlag for så vidtrekkende virkninger,som vil være åpenbart uproporsjonale. Vi har derfor ikke utredet dette nærmere.  

Det neste alternativet er at de to direktivene om datasikkerhet (95/46 og 2002/58) anses berørt Dette vil så langt vi kan se ikke få særlige markedsmessige konsekvenser. Hva gjelder direktiv 2002/58/EF pålegger det medlemsstatene å regulere handlingene til tilbydere av kommunikasjonstjenester underlagt deres jurisdiksjon, samt å sikre brukerne av slike tjenester visse rettigheter overfor tilbyderne.  

Direktivet regulerer ikke markedstilgangen for leverandører av kommunikasjonstjenester etablert i andre land. En midlertidig ut av kraftsetting av direktivet vil følgelig neppe redusere norske myndigheters reguleringsfrihet i de spørsmål direktivet regulerer, ha betydning for norske aktørers tilgang til markeder i  andre EØS-land eller for norske brukeres stilling.

 Skal jeg velge hvem jeg skal lytte til, Arnesen/Sejersted eller Svein Roald Hansen, så taper Hansen. Men det Hansen tilfeldigvis glemmer å nevne er at det blir dyrere med ja til lagring. Kostnadene er beregnet å ligge mellom 250 mill til 2 mrd. Ikke minst gjør lagring av smarttelefoners posisjon at det blir langt flere data. I Danmark ble det i 2008 lagret 450 milliarder dataposter relatert til DLD. 83 000 i snitt pr. danske. Kostnadene for denne lagringen er det forbrukerne som må betale til syvende og sist.

Så Svein Roald Hansen kan spare oss for sin bekymring for telekostnadene. Men jeg venter i spenning på hva desperasjonen i Ap vil medføre av nye utspill. Ingen ting overrasker lenger.

Lover, pølser og NAV

De fleste har vel fått med seg at det skjedde et arbeidsuhell i Stortinget 8. desember i fjor. Da vedtok man endringer i Folketrygdloven som det tydeligvis ikke var meningen å vedta. Om man skal tro sentrale aktører i dag.

Saksordfører Geir Pollestad er i alle fall klar på at han ikke forsto rekkevidden av vedtaket. Jeg tror Geir på hans ord. Dette fordi jeg kjenner ham fra styret i Stopp Datalagringsdirektivet der han har markert seg som en sterk forsvarer av personvernet og motstander av tvungen lagring av trafikk/lokasjonsdata. Nettopp derfor gir saken grunn til reflektere over hvordan lover/lovendringer blir til.

Når man ser hvordan departementet har "pakket" inn lovforslaget kan man jo mistenke en skjult agenda. Enten hos politisk eller administrativ ledelse. Og mistanken blir ikke direkte svekket av statssekretær e-post til Dagbladet:

«Loven ble vedtatt av Stortinget for å bekjempe trygdemisbruk og kan bare brukes når det foreligger rimelig grunn til mistanke om misbruk og kun av NAV kontroll,- ikke av vanlige NAV-kontorer. Regelen har liten grad vært benyttet. (...) Vi vil nå vurdere om regelen har gitt utilsiktede effekter,» skriver statssekretær Gina Lund i Arbeidsdepartementet i en epost til Dagbladet."

Men deler av Stortinget forstod ikke hvilke fullmakter de overførte til NAV. Men i motsetning til Geir Pollestad er det mindre selvkritikk å spore hos f. eks. Torbjørn Røe Isaksen (som også er en erklært motstander av datalagringsdirektivet). Torbjørn er også medlem i Arbeids- og sosialkomitéen.

Dette gir NAV-brukere mindre beskyttelse av privatlivet enn kriminelle. Det kan vi ikke godta, sier Torbjørn Røe Isaksen, arbeids- og sosialpolitisk talsmann i Høyre til NRK. Han mener det er uakseptabelt at NAV skal ha tilgang til sensitive trafikkdata på denne måten.

Stortinget har vedtatt å gi NAV muligheter til å samle inn data om trygdemisbrukere som selv ikke politiet har. Og når man ser på NAVs egne rundskriv for hvordan dette kan gjøres, blir i alle fall jeg mørkeredd. Les spes. avsnittet om "Hente opplysninger OM tredjeperson" og siste avsnitt om "Formkrav". Tenke seg til å bli dratt inn i en prosess som ikke er sporbar:

Det er ikke formulert formkrav i forarbeidene utover kravene i ftl § 21-4c tredje ledd
(hjemmel, formål og klageadgang). Altså er det ikke noe krav om skriftlighet.
Ovennevnte formkrav gjør det likevel mest hensiktsmessig å forespørre skriftlig. Det kan imidlertid tenkes tilfeller der muntlig forespørsel er mer praktisk, men også i disse tilfellene må formkravene tilfredstilles.
  Ved innhenting av opplysninger av personer som omfattes av tvisteloven, skal vedkommende gjøres oppmerksom på at man ikke er pliktig til å gi opplysningene til arbeids- og velferdsetaten.
  Det har vært vurdert om det skal legges ”spor” i saken (eksempelvis et notat) vedrørende vurderingen av nødvendigheten av å innhente opplysningene. Det er kontrollenhetene som vil foreta disse vurderingene, og deres erfaring med innhenting av informasjon tilsier at det ikke er nødvendig med et slikt formkrav. Uavhengig av om vurderingen av nødvendigheten foreligger skriftlig eller ikke, må det forutsettes at vurderingen faktisk er foretatt. Det vil derfor føre til unødig merarbeid å dokumentere vurderingene skriftlig.

Uthevelsene er mine. Det skal altså kunne innhentes data om en mistenkt trygdemisbruker uten at kravene til dokumentasjon er strengere enn dette. Hvem har sovet i timene?

Men hensikten er jo god. Bare vi får tatt en trygdemisbruker er det verdt det? Vi som ikke har gjort noe galt kan jo slappe av. Med en manglende dokumentasjon og notifisering fra NAV er vi jo trygge. Trygdemisbruk er visst å anse på linje med terroristvirksomhet. Mulighetene er legio.

Jeg synes saken illustrerer at vi som slåss for et strengere personvern ikke kan slappe av. Og at det alltid finnes gode formål som fortjener en streng lov. At dette ville kunne komme har jeg advart mot. Første gang i denne bloggposten, der NAV ble nevnt. Og dersom datalagringsdirektivet innføres vil omfanget av lagret informasjon øke dramatisk. Og ønskene om å benytte denne informasjon til et "godt formål" vil komme. Garantert.

Men tilbake til utgangspunktet. Hvordan kan slike "arbeidsuhell" landets lovgivere skje? Er det utredningene som er for dårlige? Eller tidspresset like før juleferien for stort? Er det ingen som våger å være djevelens advokat og stille de "dumme spørmålene". Og hvor mange andre lover/lov-endringer er vedtatt på tilsvarende lemfeldige måte?

Selv om jeg nå vet at Otto von Bismarck ikke sa dette, synes jeg uansett det passer godt: 

"Den som vet hvordan lover og pølser blir lavet, får aldri mer en rolig natts søvn"  

Øvrige anbefalt lesning er bloggen til Christer A. Jenson, saksbehandler i NAV og @krikkert på twitter. Og selvsagt Jon Wessel-Aas som har dypdykket i saken.

Det enkle valget

Høyres sentralstyre møtes i dag. En av postene på agendaen er Datalagringsdirektivet. Høyre har avsluttet sin høringsrunde og resultatet er klart. Flertallet i partiet vil ikke ha direktivet.

Ledelsen i partiet som har vært tilhenger av direktivet har så langt skjøvet problemet foran seg. Bare med nød og neppe og Ernas autoritet unngikk man et nei på siste landsmøte. Nå er det tid for å konkludere.

Dessverre ser det ut til at ledelsen vil fortsette snøplogvarianten. Hvis Aftenposten har rett i dag, er generalsekretær Lars Ryssdal innstilt på å forhandle med Ap om et kompromiss som kan være "spiselig" for partiet. Det er en farlig vei for Høyre. Tilbakemeldingene fra høringsrunden tilsier at høyrefolk anser personvernet som så viktig at det er ikke tema for kompromiss. Prinsippene er ikke til salgs.

Å utsette behandlingen til EU er ferdig med sin evaluering er heller ingen god idè. Bare det at evalueringsresultatet er utsatt fra 15. september til slutten av november forteller at man sliter internt i EU også. Det er problemer med å dokumentere kost/nytte-effekt. Ikke minst fordi medlemslandene mangler denne dokumentasjonen. I tillegg har dommene i Romania og Tyskland ikke gjort dette arbeidet enklere.

Dessuten tror jeg ikke at det er smart for Høyre å få denne saken inn i valgkampen nesten år, lokalvalg eller ei. Ledelsen har muligheten til å ta en beslutning nå som ikke rokker ved deres autoritet og troverdighet. Saken har vært på høring. Man har tilegnet seg nødvendig kunnskap og konklusjonen er klar. Høyre vil ikke ha Datalagringsdirektivet.

Derfor er dette egentlig et enkelt valg. Sentralstyret bør si nei til direktivet i dag. 

Jan Arild Snoen har også skrevet om dette hos Minerva: "Det er ingen skam å snu, Erna"

Kommentator-ja til datalagring

Elin Ørjasæter, kjent kommentator i E24  (@orjas på Twitter) har tatt utfordringen og skrevet et innlegg for datalagringsdirektivet. Ut over pliktløpet fra politi og Ap-politikere, har det vært langt mellom tilhengere. Den nye eieren av E24, VG, er den eneste avisen som har tonet ja-flagg, mens øvrige kommentatorstand er nesten uten unntak mot.

Nå er Elin en smule tvilende, så det er ingen hjertevarm omfavnelse vi er vitne til. Noe som er tydelig.  Mens hun mener at vi motstandere har forlest seg på Orwell og "1984". Selv har hun hentet "inspirasjon" til sitt ja fra Hans Magnus Entzenbergers pamflett "Borgerkrigen". Hvilken bok og forfatter som er mest relevant i forhold til datalagringsdirektivet skal jeg la ligge. Men jeg er svært usikker på om Entzenberger mener at hans bok passer som forsvarsskrift for direktivet. Men det er ikke poenget. Men det er dette sitatet:

"Terrorhandlingene og kriminalitetsutviklingen senere er som en dyster bekreftelse på forfatterens spådommer."

Men det er i Norge direktivet nå eventuelt skal innføres og her er ikke kriminalitetsutviklingen noen "dyster bekreftelse". Tvert i mot. Det er en myte at den har gått i negativ utvikling. Ser vi på utviklingen de siste 10 år viser den følgende bilde: (Er basert på anmeldte lovbrudd)

Jeg har tatt med de mest relevante lovbrudd i forhold til direktivet. Og det er ingen dramatisk utvikling de siste 10 år når vi ser på relative tall (pr. 1000 innbyggere). Tvert i mot.

Så hvis det er kriminalitetsutviklingen som har skremt Elin fra nei til ja, så har hun synset seg frem til resultatet. Eller blitt passelig skremt av alle politihøringene hun har lest. I Norge er vi lysår unna Enzenbergers beskrivelse i "Borgerkrig".

Og denne utviklingen har vi altså fått til med de lagringsregler som finnes i dag. Tankekors?

Så selv om personverntanken er aldri så mye "50-tall" i følge Elin, så foretrekker jeg heller et sterkt personvern enn statspålagt lagring av mine trafikk- og lokasjonsdata. Et personvern som i følge uavhengige rettslærde som tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund og tidl. høyesterettsjustitiarius Carsten Smith trenger å styrkes. Det er derfor Carsten Smith har tatt til orde for å grunnlovsfeste personvernet.

Og bare for å ha nevnt det: Personvernet som ideal reflekteres også ved at retten til privatliv er en menneskerettighet etter EMKs artikkel 8. Konvensjonen er inkorporert i norsk rett og skal ved motstrid gå foran annen norsk lovgivning. Så viktig anser man personvernet. I 2010, ikke 1950.


Jeg har skrevet mer utdypende om personvernets plass i rettstaten i denne Minerva-artikkelen.

Personvern til besvær

Jeg har i dag publisert et svarinnlegg til Birthe Taraldsets "Debatt om personvernet eller rettstaten?"

Du kan lese innlegget mitt på Minervas hjemmesider: "Personvern til besvær"

Høyre best på personvern - i 1997?

At Høyre dummer seg ut for åpne mikrofoner i saken om datalagringsdirektivet, har jeg ikke lagt skjul på. Det er bare pinlig å være vitne til de vikarierende argumentene som benyttes. For ikke å ta ansvar og en beslutning.

Tenke seg til; kunnskapspartiet Høyre må innføre støtteundervisning. Problemet er at svært mange av elevene har bedre kunnskap i faget enn skoleledelsen. Men dersom Høyres ledelse synes det er spesielt festlig å fremstå som mindre begavet i denne saken, så vær så god.

Faktisk er det mye som tyder på at  Høyre var langt bedre på personvern i 1997 enn de er i dag. Fra deres program i perioden 1997-2001 under punktet "Rettssikkerhet og personvern", kan vi lese:

For å verne enkeltmenneskets integritet og hindre vilkårlige inngrep i den personlige sfære, vil Høyre at:

• Reglene for etablering, bruk og kobling av personregistre må bli strengere. Kobling skal være forbudt med mindre det er gitt uttrykkelig offentlig godkjennelse.

• Alle offentlige registre hvor det lagres personopplysninger skal være hjemlet i eksplisittte vedtak. Høyre vil føre en restriktiv politikk på dette området.

• Datatilsynet skal godkjenne alle registre hvor det lagres sensitive personopplysninger, samt all videreformidling av opplysninger om enkeltpersoner.

• Bruk av overskuddsinformasjon ervervet gjennom lovlig avlytting og overvåkning skal underlegges meget strenge regler og praksis.

• Bruken av personnummer begrenses. Firmaer og offentlige etater skal ha særskilt godkjennelse fra Datatilsynet for å kunne kreve personnummer oppgitt.

• Holdningen til bruk av videoovervåkning skal være restriktiv.

• Lagring av samtaledata i telefonselskaper bare skal finne sted etter eksplisitt godkjennelse fra abonnenten.

• Forsikringsselskaper eller andre skal ikke ha rett til å samle inn eller nyttiggjøre seg genetisk informasjon om enkeltpersoner.

Det er selvsagt ikke tilfeldig at jeg har uthevet nest siste kapitel. Det forslaget kan Høyre relansere i forbindelse med DLD. Gjerne på landsmøtet. Men vil ikke de kriminelle slippe unna ved ikke å registrere seg? Helt sikkert, men det vil de uansett gjøre om DLD innføres også. Så hva fanden nøler i efter?

Oppdatert tirsdag 4. mai kl. 0030:
Nationen skriver at det er flertall mot DLD i Høyre. Men det er før partipiskens smell. Kan endre seg før landsmøtet. 

En tidsinnstilt bombe i Høyre?

Tilsynelatende går det på skinner i Høyre om dagen. Meningsmålingene peker oppover, så da gjør vel ikke ledelsen så mye galt? Men det ulmer i organisasjonen. Grunnen heter Datalagringsdirektivet.

Høyre skal ta en beslutning bare de får nok kunnskap, sier ledelsen. Men stortingsgruppa hadde kunnskap nok til et ja i september 2009. Og kunnskap nok til et ja i forrige stortingsperiode. Det ser nesten ut som om partiet får mindre kunnskap dess lenger tid det går.

Jeg tror mange av Høyres velgere (inkludert denne)  fikk sin intelligens kraftig fornærmet av Jan Tore Sanner i dagens Politisk kvarter. Der han la frem sitt beste prokuratorknep for ikke å realitetsbehandle DLD på det kommende landetsmøtet. Partiet skal gjennomføre sin egen høring. Og den blir belelig nok ikke ferdig til landsmøtet.Tenke seg til. Egen høring 6 mnd etter at regjeringen satte i gang sin og der svarene forelå forrige mandag.

Per Arne Bjerke avslørte narrespillet og hadde Sanner vært i stand til det, burde han rødmet eller blånet. Det var en usedvanlig pinlig seanse.

Ledelsen i Høyre velger å overse partiets organer på en så eklatant måte som i saken om DLD i håp om at beslutningen skal kunne tas av en engere krets i partiet. Det tyder på at de har mistet en anelse bakkekontakt i den blå ballongens himmelferd.

Selvsagt har et parti som Høyre kunnskap nok til å la landsmøtet ta beslutning om DLD. Hvis ikke står det dårlig til med det gamle kunnskapspartiet. Men ledelsen er livredd for resultatet. Det er nemlig ikke sikkert at de ville få flertall FOR direktivet.

Derfor kan det smelle en tidsinnstilt bombe på landsmøtet. Det er mange som har sett seg lei på ledelsens og stortingsgruppas maktspill og som mener at datalagringsdirektivet er en dårlig sak for et parti som bør sette hensynet til personvern og integritet høyt. Skjer det, kan ledelsen takke seg selv. De får som fortjent.

Jan Arild Snoen har en god kommentar om renkespillet. Det samme har partiets L'Enfant terrible i denne saken: Vampus

Kriminell frihavn?

De siste dagene har Kripos godt assistert av Aftenposten drevet en svært høylytt kampanje for datalagringsdirektivet. Med en tilnærmet bevisstløs journalist, Robert Gjerde som assistent, har man i fått både forside og sentrale oppslag. Uten sjenerende, kritiske spørsmål. Panikken brer seg tydeligvis i HK på Bryn.

"Kripos-ledelsen går nå for første gang knallhardt ut og argumenterer høylytt i en sak som skal avgjøres av regjering og storting. Tidligere har Kripos og norske politietater nøyd seg med nøkterne høringsbrev."

Det forteller i hvilken grad av koma, journalist Gjerde befinner seg i. Jeg foreslår at han starter med noen googlesøk. Eller han kan søke i egen avis. Kripos og andre politietater har definitivt vært på banen lenge. Og høylytt. 


At Kripos argumenterer for sitt syn, synes jeg er bra. At det ikke vil vente på høringsnotatet de skal levere innen 12. april, er også greitt. Det er måten det skjer på, jeg reagerer på. For først kjører de knallhardt på å få datalagringsdirektivet innført. For i neste artikkel kritisere de begrensningene som er foreslått. 


I artikkelen på lørdag (som ikke ligger på nett), går nestsjef Ketil Haukaas knallhardt ut mot regjeringens forslag om at tilgang bare gis i straffesaker med rammer over 3 år og ved overtredelse av særskilte straffebestemmelser. Helt uten forståelse for at når alle trafikkdata og lokasjonsdata i samfunnet skal lagres for en gitt tidsperiode, så må det være strenge regler. Av hensyn til personvernet. Det er også verdt å merke seg at Metodekontrollutvalget foreslår strengere regler i sin rapport. 


Om man ikke visste bedre, kunne man tro at datalagringsdirektivet ble innført for å bekjempe barneporno og overgrep mot barn via nettet. Det er nesten uten unntak det eneste argumentet som fremføres. Enten det er Helga "bare vi kan redde ett barn, er det verdt det"-Pedersen eller politiet. Ja direktivet skal også brukes til å finne mulige overgrepsofre slik at politiet kan få fortalt dem at den 14 årige jenta de trodde de onanerte foran, i virkeligheten er en eldre mann. Det har aldri direktivet vært ment for. 


Bare for å friske på hukommelsen. Direktivet ble innført etter terroraksjonene i Madrid og London. For å virke mot terrorismen og "serious crime". Ett utrykk som ikke er definert i Norge. 


Ett svært interessant poeng som kommer frem i artikkelen i Aftenposten er følgende: 

I en fersk Kripos-undersøkelse, som vil bli vedlagt Kripos’ høringsbrev i saken, fremgår det at politiet i 2008 ba om trafikkdata i 50 prosent av alle alvorlige straffesaker (drap, grove ran, grov narko, voldtekt, overgrep mot barn)  

– I 80 prosent av disse sakene hadde trafikkdata stor betydning for etterforskningen. Og dette er data som ikke kan erstattes gjennom andre metoder, sier han. (Kripossjef Humlegård, min anmerkn)

Dette skal bli interessant å se tallgrunnlaget på. Siden tallene er fra 2008, er det rart at ikke Metodekontrollutvalget som la frem sin innstilling i 2009, har hatt tilgang til disse. Utvalget konkluderer nemlig:
(punkt 10.2.7)

Ifølge svenske myndigheter leder slik teleovervåking til inngripen overfor mistenkt i ca. 50 prosent av sakene der metoden brukes. Den tyske undersøkelsen hevder at trafikkdataene var nyttige i etterforskingen i 40 prosent av sakene som ble analysert, og ble fremhevet som en viktig metode av 63 prosent av intervjuobjektene. På denne bakgrunn legger utvalget til grunn at trafikkdata må antas å ha betydning i minimum 40 prosent av de sakene de brukes.

Det er dessverre grunn til være tvilende til utsagn, også fra Kripos. De har i likhet med Politiforbundets Arne Johannessen, forsøkt å avdramatisere hva direktivet innebærer. Noen eks.


Nestsjef Ketil Haukaas i en debatt arrangert av Civita i 2008.- Se videoen det linkes til der Haukaas viser til at direktivet ikke bringer noe nytt. Han underslår at direktivet pålegger langt mer lagringsdata enn idag.


I advokatbladet nr. 3-2009, sier politiadvokat i Kripos Trønnes Hansen: 

Trønnes Hansen mener at datalagringsdirektivet i praksis ikke vil innføre så mye nytt. Uten direktivet vil politiet i utgangspunktet ha de samme mulighetene som i dag, men dette er i ferde med å endre seg sa Trønnes Hansen. Han viste til at informasjon om hvem som er oppringt, dato, tidspunkt og varighet, samt lokasjon (basestasjon) lagres av de fleste for faktureringsformål, normalt i 3-5 måneder.

 Dette er enten en ren bløff eller mangel på kunnskap om direktivet. I samme gate er politiforbundets Arne Johannessen. Som til tross for at det blir påpekt, fortsetter bløffen sin om at direktivet ikke pålegger mer lagring enn i dag.  På PFs hjemmeside 20.11.2009 skriver Arne Johannessen:

Det er også nøyaktig den same informasjonen som vert lagra i dag, som skal lagrast dersom datalagringsdirektivet vert vedteke. Den einaste skilnaden er at data skal lagrast over lengre tid.

Nå skal tvilen komme tiltalte til gode. Det er mulig at Arne Johannessen så sent som i november 2009, ikke hadde lest direktivet. Men 5 dager senere får Johannessen svar på tiltale fra Datatilsynet som viser til at direktivet pålegger langt mer omfattende lagring. Fra PFs hjemmeside 25.11 


Det går ikke mange dagene før Arne Johannessen gjentar påstanden sin og løgnen. Og nå kan det ikke være tvil. Arne Johannessen lyver. Og vi kan undres på motivasjonen for løgnen: 8. 12. 2009 skriver han bl. a.

 I høve til situasjonen i dag vil innføring av datalagringsdirektivet berre gjera ein skilnad: data vil verta lagra i lengre tid. Direktivet krev frå seks månader og inntil to år.

Det skal han ha. Han gjør ikke noen forsøk på å skjule løgnene sine. Og det er ikke første gangen.  Så kan man jo undres over hvorfor både han og representanter for Kripos har så stort behov for å bagatellisere direktivet. Hva er de engstelige for?


Jeg forstår at politiet vil ha tilgang til trafikkdata. Jeg forstår også at trafikkdata kan være viktige i etterforskningen. Selv er jeg tilhenger av lov og orden. Innenfor visse rammer. 


Jeg er selv ekstremt lovlydig. Har ikke fått en bot noen gang. Selv etter mer enn 30 år med sertifikat har jeg ingen fartsbot eller forelegg (noe som til dels skyldes flaks, må innrømmes), så det er ikke mitt kriminelle sinnelag som gjør meg til motstander av direktivet. Og det er fullt mulig å regulere dette området uten å vedta DLD. 


Umiddelbart vil man synes at et samfunn fritt for kriminalitet ville vært flott. Mon det? I det samfunnet ville jeg ikke bodd. Det vil innebære ett kontrollregime som jeg ikke vil være en del av. Det ville rokke ved vårt liberale rettssystem. Som innebærer at vi aksepterer at uskyldige går fri, Fordi vi bl. a.har en regel om uskyldspresumpsjon. DLD snur dette på hodet. Man mistenker alle og lagrer derfor alles trafikkdata og lokasjonsdata. Ikke bare den mistenktes. 


Vi har aldri vært og kommer ikke til å bli en kriminell frihavn om ikke direktivet innføres. Når politiet driver skremselsepropaganda med det som utgangspunkt, bør de kanskje se litt nærmere på egne holdninger. Kanskje det er en større fare enn manglende trafikkdata? De kan starte med å lese Riksadvokatens rapport om Lommemannsaken. Noe av det som ble funnet: 

• Etterforskningen var  mangelfull
• Alle 166 saker som er kontrollert ble henlagt ved lokal etterforskning. 
• Barna ble i liten grad sett og hørt. 
• Organisering ved politidistriktene mangelfull
• Etterforskningen har lav status og har store arbeidsbelastninger

Denne historien fra en mor, forteller ganske mye:

”Da forsøkte hun og hennes mann å ringe politikammeret for å anmelde saken. Politiet syntes ikke det var viktig nok, og var ikke interessert. Mandag morgen ringte mannen hennes lensmannskontoret. De syntes heller ikke saken var viktig nok til å ta imot en anmeldelse. De sa at de ville ringe tilbake, men det gjorde de ikke. Mannen hennes ringte tilbake flere ganger, men det var ingen som hadde tid til å snakke med han. Ca kl 15 reiste han selv innom lensmannskontoret fordi han syntes hendelsen burde anmeldes. Da hadde heller ikke politiet tid fordi de skulle hjem. De hadde heller ingen interesse av å snakke med fornærmede. 

To helger etter hendelsen hoppet deres lille valp gjennom hekken og på en dame i nabohuset, mens vitnes datteren passet på den. Samme kveld fikk hun og familien besøk av to uniformerte tjenestemenn som ba om å få snakke med vitne og skrev anmeldelse i saken. Da hadde de tid. Dette var hennes første møte med politiet og det opprørte henne og gjorde henne utrolig sint. Hun følte seg utsatt for en ekstrem forskjellsbehandling. Etter dette var hun rasende på politiet og syntes at de gjorde en slett jobb. "

Datalagringsdirektivet er et skritt på en vei der vi tror at mer kontroll gir mindre kriminalitet.Det er en illusjon. Og faren for "slippery slope" er tilstede. En liten visitt til Sverige viser dette. 


I desember ble FRA-loven som gir militære etteretningsmyndigheter mulighet til å spane på trafikk som går i kabel. I realiteten telefon- og internett-trafikk. Og som også omfatter mange nordmenn siden ISPene har servere i Sverige. For noen dager siden kom nyheten om at også politiet skal få tilgang til denne trafikken. Etter bare 3 måneder.  Og i den sammenheng kom jeg på en uttalelse Rune Fløisbonn i Kripos kom med på et debattmøte om personvern i regi av Polyteknisk forening 3. februar 2009.  

FRA-loven gir militære myndigheter i Sverige mulighet til å overvåke IP-trafikk som går ut og inn av Sverige, sa Fløisbonn, inklusive en del norsk IP-trafikk som går gjennom Sverige. Samtidig tror jeg at vi skal være nokså klar over at det ikke er mulig å se på alt når man overvåker slik trafikk. Jeg tror heller ikke at det har noen særlig praktisk betydning i forhold til politiet. Det er ikke noe samarbeid mellom militære og politiet.

Det blir det nå. Selv om dette gjelder FRA-loven og ikke DLD, så viser det med all tydelighet at forutsetningene endres svært fort. Vi er ved et point of no return når det gjelder DLD. Vedtas direktivet, har vi ingen kontroll med hvordan EU vil utvikle det. Da må vi ta i mot det som kommer.  Derfor bør vi stoppe det nå.