VG på sitt aller beste

Det finnes ingen annen norsk avis med så mye ressurser som VG. Derfor er det heller ingen måte på hvilke journalistiske godbiter de er i stand til å grave frem. Jeg blir stadig vekk imponert. Slik jeg ble det i dag.

I sin aldri hvilende jakt på ferskt statsrådsblod har stjernejournalisten Alf Bjarne Johnsen i dag følgende scoop:

Feiret 17. mai i Osmundsens hage

Og om du skulle være i tvil, så er det ikke journalisten, men Ida Hjort Kraby som har gjort det. Riktig nok var dette på begynnelsen av 90-tallet, altså 15-16 år siden, men allikevel. Det får da være måte på samrøre.

Jeg sier som VG-journalisten i "Hallo i uken": Det er ingen som aner hvilket arbeid som ligger bak en slik avsløring. Om ikke Johnsen får Skup-pris for denne, så er verden urettferdig.

Må man være politiker for å overleve som statsråd?

Vi ser det igjen. En ny statsråd uten politisk erfaring høster storm. Det er i ferd med å bli et mønster. Statsråder uten erfaring fra partipolitisk erfaring tråkker i salaten. Det gjør selvsagt også statsråder med politisk erfaring. Den store forskjellen er at de sistnevnte står stille i salatbollen når de gjør feil. De uten erfaring tramper rundt i salatbollen så dressingen skvetter til alle kanter.

Vi husker Torbjørn Jaglands mannskap. Først kom wonderboy og visestatsminister Terje Røed-Larsen. Han fikk 14 dager statsrådserfaring. Han ble etterfulgt av Bendik Rugaas. Totalt ukjent politisk blad. Han skulle bli Torbjørn Jaglands politiske byggmester for Det Norske Hus. Han varte i en måned.

I Bondevik I var det Victor Norman som bokstavelig talt spilte ureint og fikk fyken. I Stoltenberg II måtte Helen Bjørnøy gå, fordi hun ikke fikk tak på arbeidet i miljøverndept. Nå er en ny minister uten partipolitisk erfaring i politisk storm.

Jeg er av den formening at politikk er for viktig til å overlates til politikere alene. Men det ser ut til å være vanskelig. Det finnes så mange snubletråder og skrevne og uskrevne regler at uerfarne statsråder lettere går seg vill. Det er en trist utvikling om vi ikke kan få inn mennesker med annen livserfaring enn å ha spist høye rekesmørbrød i stortingskantinen.

Det som forundrer meg er at det ikke kollegiet tar seg bedre av sine uerfarne statsråder. Når man ordner partiboka på vei inn i regjeringsbygget, bør man sørge for at de også får opplæring i kart og kompassbruk i det politiske landskap. Det forundrer også at ikke Manuela Ramin-Osmundsen har fått bedre råd underveis. Er det embetsverket hennes som har latt henne gå i fella fordi de vil ha henne ut?

Hun er i ferd med å gjøre alle de feil en statsråd ikke kan eller skal gjøre. Timeglasset hennes er i ferd med å gå tomt. Kommer det en liten unøyaktighet til, er hun historie. I VG har Elisabeth Skarsbø Moen satt i gang hele gravelaget sitt. Her væres det statsrådsblod. Spørsmålet er hvem som går først. Statsråden eller barneombudet.