Den ukjente soldat

VG skal ha ros for arbeidet med å avdekke manglende registrering av soldater i krigsoperasjoner. Dette er VG på sitt beste.

Jeg er imidlertid litt overrasket over at forsvarsminister Grethe Faremo drives fra studio til studio og må unnskylde manglende registrering. FrPs Jan Arild Ellingsen mener endog at hun har ført Stortinget bak lyset.

For hvis man skal tro tidligere forsvarsminister Anne Grethe Strøm-Erichsen, så hadde Forsvaret registreringen på plass allerede i 2008.

I spørretimen 5. mars 2008 fikk hun et relativt enkelt spørsmål fra FrPs Per Roar Bredvold:

Jeg ønsker å stille følgende spørsmål til forsvarsministeren:

«Forsvaret har visstnok ingen oversikt over norske skadde befal og soldater som har vært ute i internasjonale oppdrag.

Vil statsråden sørge for at en slik oversikt finnes, og på den måten kunne være med og bidra til at antall senskader blir redusert?»

Her er et utdrag av Strøm-Erichsens svar:

Forsvaret har oversikt over befal og soldater som er skadet i utenlandstjeneste. I likhet med det sivile helsevesenet er medisinsk personell i Forsvaret forpliktet til å dokumentere all behandling som gis. Informasjon fra de elektroniske legejournalene overføres til Forsvarets helseregister. Eldre papirjournaler er gjort lettere tilgjengelig ved at de nå er skannet elektronisk. På denne måten har Forsvaret registrert relevant helseinformasjon for den enkelte soldat - og befal - som har tjenestegjort i utlandet. Videre har vi gjennom Forsvarets helseregister tilgjengelig statistisk informasjon på et aggregert nivå om en rekke forhold knyttet til helse og tjenestegjøring. Helseregisteret gir dessuten mulighet for å dokumentere sammenhenger mellom tjenesteforhold, eksponering for hendelser og konsekvenser for fremtidig helse.

Hele svaret kan leses her

Hvis ikke Strøm-Erichsen feilinformerte Stortinget i 2008, hvordan kan da ikke Forsvaret ha oversikt i dag, nesten 3 år senere?  Det ser ut som om flere enn Faremo burde sitte på "tiltalebenken" i dag.

Skattebetalernes penger

Du vet du er i trøbbel når noen beskylder deg for å ha brukt av skattebetalernes penger. Det er aldri forbundet med noe positivt. Du kan som politiker gjøre mange tabber. Men når mediene bruker begrepet "skattebetalernes penger", da er det alvor.

Normalt er det FrP som har vært den hyppigste brukeren. For å understreke umoralen i at politikere bruker penger på en måte som ikke partiet liker. Siden de i egne øyne er partiet for folk flest, føler de kanskje et ekstra ansvar Det sender signaler til vår moralske ryggrad (for de som måtte ha noen) om sløsing og det som verre er.

Derfor var det litt interessant da VG brukte "skattebetalernes penger"-vinkelen på Liv Signe Navarsetes coaching. Men samtidig var det pirrende nok at coachingen hadde referanser til Zen. Og ikke minst ordet "Zen". Det var jo manna fra himmelen for ordsnekrerene i avisen. Jeg vil tro at det rullet multiordgasmer over desken med tanken på mulighetene. Og redaktør Oluf-zen gned seg i hendene. I agurktiden spiser fanden tzen tzen-fluer.

For å understreke alvoret og samtidig få lov til å være med på leken skrev politisk kommentator Frithjof Jacob-zen en kommentar på bloggen sin: "Suppe i zentrum"  Med moralsk patos og referanser til felleskapets penger. Sjelden har man lest en tynnere suppe av argumenter. I følge Jacob-zen burde Senterpartiet betalt regningen. Da blir det jo litt mindre felleskap fordi felleskapet bare finansierer 80% av Sps midler.

Og for virkelig å ta saken til et nytt nivå er det viktig å få en "pr-ekspert" til å fortelle oss hvor dumt vedkommende har oppført seg. VG har tydeligvis hatt en vanskelig jobb siden de endte opp med Jarle Aabø. Mannen har riktignok litt erfaring med kvinnelige politikere. Men her sauser han det sammen:

- Omdømmemessig fremstår det som ynkelig at en mektig statsråd leker med buddhisme, nyreligiøsitet og New Age. Det er rart at, unnskyld uttrykket, «ei skikkelig bondekjerring» som Liv Signe Navarsete trenger denne typen terapi. Dette er en suppe et sted mellom Snåsamannen og Märthas engleskole, sier Aabø i Aabø og co.

Kunder hos Aabø og co får jo håpe at Aabø har en noe mer kunnskapsbasert og mindre ignorant tilnærming til andre områder. Men det alltid moro å se "pr-eksperter" drite seg ut i full offentlighet. Men når det gjelder bruk av "felleskapets midler", har faktisk Aabø litt innsikt.

Jeg synes det er flott at VG er opptatt av effektiv bruk av mine skattepenger. VG å sitt beste er en god avis. VG på dette nivået er pinlig dårlig. Vær så snill, velg sakene med omhu. Selv om jeg ikke er en stor fan av verken Senterpartiet eller Liv Signe Navarsete når det gjelder politikk, finner jeg VGs utspill bare dumt.

At en statsråd som er valgt til å forvalte millarder av våre felleskapets penger ikke skulle kunne bruke skarve 40 000 kr. på utvikling, er patetisk. Hun må gjerne bruke av mine skattepenger. Spesielt hvis det kunne få henne på bedre tanker mht kommunesammenslåing. Ja, bare to kommuner er mer enn nok til å forsvare "investeringen".

Dagens Næringsliv har en langt mer edruelig tilnærming til Navarsetes coaching:

Skal kritikken mot Navarsetes bruk av skattebetalernes penger henge på greip, må alle offentlige organisasjoners bruk av penger på utvikling av sine ledere under lupen. Det kan godt hende det er modent for en debatt om kvalitet og innhold i lederutviklingsprogrammer generelt, men det er et ganske annet lerret å bleke.

Men når vi er inne på bruk av skattebetalernes penger, er jeg langt mer kritisk til at VG (og andre aviser) mottar indirekte statsstøtte ved at de ikke betaler moms. For VGs del utgjør det bort i mot. 200 mill. Det kunne det blitt mange "moment of Zen" av.

Dessverre virker det som om VG har en annen agenda enn felleskapets penger. For noen dager siden kommenterte Elisabeth Skarsbø Moen at Navarsetes temperament kunne være et problem i det rødgrønne samarbeidet. Og fikk kjapt benektelse fra samarbeidspartnere. Dette hindrer ikke at det gjentas på en heller infam måte i lederen i dagens avis:

"Dersom Navarsete ikke bestemt hadde avvist det, hadde vi vært tilbøyelig til å tro at hun søker råd mot det sterke temperamentet som hun er kjent for på godt informert hold"

Dette er slarv og intet annet. Det er en utspekulert måte å så tvil om en statsråds egnethet på. Men ikke minst er det ufint og feigt å bruke skattebetalerne som alibi i VGs "private" krig mot Navarsete. Vi har nok ikke sett siste akt. Avisen ber oss bruke tu-zen-tipset så her det nok mer i vente. Det bør være av langt bedre substans enn dette. Ingen statsråder uansett parti fortjener dette. La oss ta de for politiske standpunkt og gjerne dersom de grovt misbruker vår tillit. Navarsetes coaching er ikke i nærheten.

Oppdatert: Jeg kom over denne artikkelen av Edward de Bono og Robert Heller: Commitment: Zen and the art of managment. Til de av dere som tenker som Aabø.

De siste dagers skinnhellige

Symboler er viktige i Norge. Ofte viktigere enn realpolitikk. Bare du gjør de riktige, små tingene til rett tid, så kan du slippe unna med det meste. Jeg tror jeg knapt kjenner til andre land der symboler blir brukt eller misbrukt mer enn her til lands.

En som forstod hvor viktig symboler var for Ola Nordmann, var Kong Olav. Derfor satte han seg på trikken en søndag under oljekrisen i 1973. Men mandagen brukte han nok den bensinslukende Buicken han likte godt. Men det var det ingen som tok bilder av.

Derfor er vår statsminister et takknemlig bytte for VG i dag. Avisen liker dårlig at ikke Jens bruker symbolikken når han skal reise til København. Jens har tenkt praktisk. Han har mye på tapetet om dagen. Å lede landet er krevende. Og møtene i Kongens By virker så utstrukturerte at de er vanskelige å planlegge. Derfor valgte han å bruke privat jetfly. Feil svar. Privat jetfly kan Jens bruke hvor som helst og når som helst ellers. Men ikke til klimamøte i Kø-benhavn.

Vi er enkle mennesker. Vi må ha disse symbolene for å forstå at vi står overfor en klimakrise. Nå har Jens ødelagt alt. I morgen dropper vi bussen eller toget og tar bilen til jobben. Vi driter i kildesorteringen og kommer til å dusje ekstra lenge. Fortsette som før altså. Selv har jeg skrudd opp temperaturen noen grader i protest. Kan Jens så kan også jeg.

Vi er de siste dagers skinnhellige. Dette var det vi trengte for å få bekreftet at vi ikke trenger å endre våre vaner/uvaner. Så vi de fleste av oss bør sende Jens en vennlig tanke. Og ikke minst de 3 journalistene og redaksjonen i VG. Det er ingen som forstår hvor mye arbeid som ligger bak en slik story.

Selv har jeg en mistanke om at Danmarks nye utenriksminister Jonas Gahr Støre (Det har ikke rablet for meg, bare se her) og hans gode venn Al Gore har bidratt mer til å fyre opp klimaskeptikere. Med sin omtrentlige tallbruk i sin felles rapport har de kanskje ødelagt mer enn statsministerens privatflybruk. At ikke Al Gore klarer å plassere Støre i rett land, viser vel hvor tett sammen de har jobbet. Men Jonas og Al fløy rutefly. Så da så.

VGs barnepornobløff

Politiet droppet 1400 barnepornosaker. Ingen kunne pågripes på grunn av norsk datalagring. Det er det  dramatiske oppslaget i VG i dag.(Bare på papir, men Politiforbundet har en henvisning på sin hjemmeside) Kilden for oppslaget er Politiforbundets leder Arne Johannessen. At Johannessen har en tydelig agenda har ikke fått alarmklokkene til å ringe hos journalist Terje Helsingeng. Saken er også omtalt i flere medier bl. a. TV2.

Om det er en del av VGs kampanje for å få innført datalagringsdirektivet som får avisen til å være mikrofonstativ for Johannessen skal være usagt, men Helsingeng følger et gammelt presseråd. Aldri sjekk en god historie. Eller han har sjekket den, men velger å tie om det.

1400 barnepornosaker.
Hvordan kommer man frem til tallet? Johannessen viser til to saker. I den ene har man fått 709 ip-adresser. I den andre  "et tilsvarende antall ip-adresser". Journalisten eller Johannessen har lagt sammen dette og fått 1400 saker. Det er svært usannsynlig.

I Norge bruker de fleste nettsurfere dynamiske ip-adresser. Avhengig av hvilken ISP (Internet Service Provider) man bruker, så tildeles man en ny adresse når man logger på nettet (eller når bredbåndsrouteren slås av og på). Noen ganger kan man ha samme adresse i flere dager, hos andre får man ny adresse hver gang. Ved internettbruk via smartelefone kan endring av ip-adresser skje enda hyppigere. Da sier det seg selv at dette ikke blir 1400 saker. I så fall måtte det være en nettbruker med fast ip-adresse. Kjeltringer opererer sjelden med faste ip-adresser. 

Det er mer sannsynlig at antall saker er nærmere 140 enn 1400. Kanskje enda færre. Det er selvsagt ille nok, men det gir selvsagt ikke den dramatikken som VG og Johannessen er på jakt etter.

Sakene
I VG står det følgende:

– I begynnelsen av oktober fikk Kripos oversendt tilsvarende antall IP-adresser fra brasiliansk politi etter at avsløring av et barnepornonettverk som utvekslet filmer om overgrep mot barn. I Spania ble 121 personer arrestert. I Norge ingen.

Denne saken var enkel å finne med ett enkelt Google-søk. Og jeg antar at de fleste aksepterer BBC som en god kilde.

The arrests, made over the past seven days, were part of a long-term operation which began in July last year with the help of Brazilian police.

Problemet for VG er at denne artikkelen er datert 1. oktober 2008. De 121 ble arrestert da, ikke i oktober 2009. Og da hadde altså aksjonen pågått siden juli 2007. Når da det norske politiet får ip-adressene i oktober 2009, så ville altså ikke selv 12 mndr. lagring av trafikkdata bidratt til oppklaring.Å skylde på manglende lagring av trafikkdata blir skivebom.

Den andre saken er ikke like lett å identifisere, så det er mulig at det er korrekt at den er fra juni. Men jeg går ut fra at VG sitter på så mye materiale at de kan bevise dette.Når de bløffer i den første, er bevisbyrden deres.

Men Arne Johannessen har mer på hjertet:

– Datalagringsdirektivet er ingen krenkelse av personvernet eller noen endring av dagens regelverk. Å hevde det motsatte er ren skremselspropaganda.

Arne Johannessen kan mye om skremselspropaganda. Sist han trikset med tall var da han påsto at 18 000 kriminelle, narkoselgende asylsøkere var id-løse. Og sjokkerte vår utenriksminister.

Det er en spenstig påstand å påstå at Personvernkommisjonen, ICJ (den internasjonale juristkommisjonen), Datatilsynet og EUs datatilsyn (Article 29 Working Party) driver ren skremselspropaganda. Skal jeg måtte velge mellom hvem jeg skal høre på, blir det ikke Johannessen.

Barneporno og pedofilsaker er beleilige å bruke for tilhengerene av Datalagringsdirektivet. Vi har friskt i minne, Aps nestleder Helga Pedersens "Om det bare redder ett barn, er det (datalagringsdirektivet) verdt det. Det vekker sterke følelser hos oss alle. Man klarer nesten å fremstille oss om er motstandere av direktivet som hjerteløse, på grensen til kriminelle. Men da må VG og Arne Johannessen være litt mer etterettlige. 

Det er riktig som VGs kommentator Frithjof Jacobsen skrev i går: "Det menes mye rart om DLD". Spesielt i hans egen avis.

Oppdatert/endret 17.12.2010

Partilederdebatt på VG-TV

I morgen er det klart for enda en partilederutspørring. Denne gang i regi av VG-TV. Og jeg har fått det morsomme oppdraget å være en av utspørrerne. Grugleder meg, er vel en god beskrivelse av forventningen til å møte partitoppene på denne måten.

Så følg med på direkten i morgen kl. 12. Mottar gjerne ris og ros på egen prestasjon (men legg inn litt begynnerslakk, please :-)

Mot sin hensikt

Mikal Hem i VG har en god kommentar i dagens VG. Men dessverre bare på papir. Men Hem burde lest sin egen avis først. Blant annet skriver han:

Det er viktig at myndighetene ikke overdramatiserer at svineinfluensaen har nådd landet. Det sa også helsedirektør Bjørn-Inge Larsen på en presse konferanse i går kveld. "Det er ingen grunn til panikk. Vi visste at sykdommen ville komme hit", sa han på pressekonferansen. Jeg håper befolkningen følger Larsens råd. Ordene "ingen grunn til panikk" har en tendens til å virke mot sin hensikt.

Spot on, Hem. Men det forekommer som en noe merkelig kritikk av Larsen, når VG dag etter dag har dramatisert denne tydeligvis ufarlige sykdommen. Og når avisen bruker krigsoverskrifter på forsiden av dagens avis. Samt 3 helsider i tillegg. Så Hem burde egentlig sendt artikkelen som et internt notat. Media har i denne saken skapt langt større panikk enn helsemyndighetene. Hems kritikk har feil adresse.

Endelig

Så ble Dagbladet og VG endelig bønnhørt. Svineinfluensaen, kamuflert som H1N1 er her. Nå kan man sette inn alle ressurser I morgen må Dagbladet rydde forsiden for vold, sex og fyll. Full unntakstilstand i redaksjonene. For nå er det dramatisk.

Direktoratet holdt i kveld en pressekonferanse, der helsedirektør Bjørn-Inge Larsen og overlege Bjørn Iversen fra Folkehelseinstituttet er tilstede.

Norske helsemyndigheter vil ikke sette i verk noen tiltak. - Det er ingen grunn til engstelse, sier helsedirektør Bjørn- Inge Larsen. Det er snakk om en mild influensatype.

Mild og mild fru Blom, Ikke mildere enn at Dagbladet fant frem den svarte ramma og negative teksten. Da forstår alle at dette ikke er noe å spøke med. Like greitt å stenge Svinesund.

Da gjenstår det bare å finne ofrene. Jeg antar at de to studentene kan spe på studielånet en smule.

Så da er vi igang igjen.

Oppdatert: TV2 er som en kommentator påpeker, ikke langt bak globoidene, men helsemyndighetene dramatiserer hendelsen på sin måte:

De to som er smittet, en kvinne fra Skien og en mann fra osloområdet, studerer til vanlig i Mexico. De ble syke onsdag og deretter testet. Influensaen skal være av den milde sorten. Den ene av dem er helt frisk, og den andre er på bedringens vei.

Hah, den går vi ikke på.




Utrykningsklar journalist.

Tabloidjournalisters nye arbeidsantrekk

Unnskyld alle lesere, men jeg kan ikke dy meg. Kan de holde på, kan jeg også.


Denne bloggen har via sikre kilder fått de første bildene av det nye arbeidsantrekket som influensA-journalistene i VG og Dagbladet blir utstyrt med, fra og med i dag. Fienden står kanskje i landet, allerede.

Redaktørene sier i en felles uttalelse at det er viktig at avisene er i stand til å fullføre sitt samfunnsansvar som består i å skremme så stor del av befolkningen som mulig.

Dette faller naturlig inn under vesentlighetskriteriet, understreker de. De har også bestemt seg for midlertidig å gå over fra tabloidformat til det gamle broadsheetformatet. 1000 punkt grotesk-fonter blir litt knuslete i tabloidformat.

Helseminister Bjarne-Håkon Hanssen og hans kriseteam har på sin side forsøkt å dempe frykten med å si at bare 1,2 mill nordmenn kan bli syke og 13 000 kan dø. Eller i verste fall blir halve arbeidsstokken sykemeldt. Som på en vanlig fredag altså.

Men i kveld ber Anne Aasheim og Bernt Olufsen felles kveldsbønn: "Kjære Gud! Vær så snill, la oss få det første norske virusofferet NÅ. Eller senest søndag formiddag, så skal du få Snill gutt-statuetten "


Jo da, jeg vet at det er stygt å sparke noen som ligger nede. Jo da, jeg vet at det er stygt å mobbe. Jo da, jeg vet at noen synes hysteriske bloggere er verre enn hysteriske medier. Men dette er i selvforsvar.

Oppdatert: Jeg glemte å si at dette ikke er første forsøket på pandemi-mobbing av influsensasmittede norske journalister. Blodtåka er byttet ut med viruståke.

Dette innlegget inngår i en kampanje. "Hysterisk blogger mot hysteriske medier". Du kan lese noen av de andre her:

Tabloidpandemi er noe svineri

Til minne om Davis Lewis

Memento mori, Dagbladet

Danmark - Norge: 1-0

Oppdatert II:

Ekstrabladet, som er Danmarks ledende tabloidavis, har en interessant leder i dag. Lad os gå i panik - for en sikkerheds skyld.

Ekstrabladet har for øvrig en norsk redaktør for webavisen sin: ekstrabladet.no, Geir Terje Ruud. Han er også på twitter.

Oppdater III:

Falsk alarm. Redaktørene ble ikke bønnhørt. Pasienten i Trondheim hadde ikke svineinfluensa.

Men VG gir ikke helt opp håpet. De skviser sitronen fra Folkehelseinstituttet helt tom: "Folk vil dø her også". Ja visst. Det er vel omtrent det eneste sikre. Gad vite hvor mange spaltemeter vi har fått med død og fordervelse uten at noe har skjedd. Det er vel snart bare redaktørene som ikke ser hvor latterlig det fremstår som.


Bildet viser redaktør Anne Aasheim på pigwalken i det nye pandemiantrekket til journalistene.

Danmark - Norge: 1-0

Screenshot fra Dagbladet og Ekstrabladet, 1. mai kl. 1930





Dette viser kanskje litt av forskjellen på det norske og danske lynnet. Selv om de norske journalistene er grønne av influensamisunnelse på sine danske kolleger, så er danskene mer opptatt av ishockey, kjendisskilsmisse og Paris Hilton. Du må bla deg langt ned på siden før du klarer å finne ut at en dansk kvinne er smittet.

Men nå er det like før altså. Tampen brenner. Nå har de norske deskene hentet frem de største krigstypene. Den svarte ramma i Dagbladet kommer til å bli bredere. Begge tabloidene jakter på passasjerer fra virusflyet: Continental CO122N kl. 0735 til Kastrup.

VG:

VAR DU OM BORD I CONTINENTAL FLIGHT CO112N FRA NEWARK TIL KASTRUP 29. APRIL? Kontakt VG Nett!

Dagbladet:

• Var du om bord Continental-flyet fra Newark som landet på Kastrup 07.35 29. april? Kontakt oss på sms 2400, telefon 24 00 00 00 eller epost 2400@db.no.

Her er det muligheter for å innkassere litt reisepenger for den smarte forhandler.

Hva med min egen landing med Norwegian DY 1493 fra Paris 13.00, 25. april. Holder det?

En nordmann kan være nestemann. Hvem kommer først? Han eller hun kommer til å få førstesider, andresider etc. etc i dagene fremover. Familie, naboer og medpassasjerer også.

Bjarne Håkon har økt beredskapen og kontaktet Snåsamannen for å finne ut hvor mange som blir syke og hvor mange som skal d.... Han er også myndighetenes hemmelige våpen. En skarve svineinfluensa må han vel klare. Snåsamannen altså. Hva Bjarne Håkon er i stand til, er jeg mer usikker på.

Panikken brer seg i redaksjonene. Ikke så mye om pandemien. Men om hvem som blir smittet først. Og mest.

Ha en strålende, pandemifri fredag.

Memento mori, Dagbladet

En stor takk til Dagbladet for deres vennlige påminnelse. Vi hadde vel en mistanke, men det hjelper å bli minnet om det. Avisen viser sitt samfunnsansvar og bidrar aktivt til å dempe folks pandemifrykt.

Hva skal vi hamstre i dag da? Nå er det jo snart tomt for munnbind og Tamiflu. Hermetikk, kanskje? Det er vel bare et tidsspørsmål før Dagbladet og VG stenger butikker og restauranter. Kan ikke grafikerne gå hjem igjen snart?

Det holder altså ikke å være bare uforskammet rike?

I mens driver Leger uten grenser og forhindrer en annen epidemi. Bare småtterier selvsagt. 2000 døde og over 50 000 behandlet. Hva er det mot en ekte svineinfluensa.

Memento mori.

Oppdatert: Det går visst ikke så galt allikevel, bare halvparten av oss blir slått ut i følge Helse-Hanssen

Til minne om David Lewis

Hvem er David Lewis? Det er kanskje din første reaksjon. David Lewis var en amerikansk rekrutt som døde av svineinfluensa, 6. februar 1976. Hans død skulle komme til å få større konsekvenser enn noen hadde trodd.

To uker etter hans død, gikk helsemyndighetene ut og offentliggjorde at Lewis hadde dødd av noe som ble kalt "svineinfluensa". Bare navnet var nok til å skape panikk i befolkningen. Myndigheten holdt tett med at 500 andre soldater også hadde fått i seg viruset. Uten å bli syke.

Bare Lewis døde av svineinfluensaen i 1976. Men hundrevis av amerikanere ble drept eller alvorlig syke av vaksinasjonen som fulgte etterpå.

President Gerald Ford ble av kritikere beskyldt for å iverksette vaksinasjonsprogrammet i sin iver etter å bli valgt til president og etter et sterkt press fra medisinprodusenter. Det ble igangsatt et vaksinasjonsprogram som skulle omfatte alle 220 millioner amerikanere.

12. august 1976 bevilget kongressen pengene for å få gjort jobben. 33 år gamle Dr. W. Delano Meriwether fikk jobben. Innen utgangen av 1976 skulle den være gjennomført og alle vaksinert.

1. oktober var serumet klart og tusenvis av leger og sykepleiere sto klare til å gi "skuddet".

Bare få dager senere meldte de første bivirkningene seg, men man presset på for videre vaksinasjon. Men 16. deseember var det det slutt. Da hadde rapportene om bivirkninger vokst til et nivå der myndighetene ikke lenger kunne ingnorere det.

Du kan lese hele historien her: 1976: Fear of a great plague

Denne fiaskoen er ikke helt glemt i USA ennå. I Norge er den knapt kjent. Og i alle fall ikke av journalister som helt tabloide i sine hoder, slår opp worst case scenarioet: 1, 5 mill nordmenn syke - 13 000 døde. Tabloid-viruset er noen ganger farligere enn andre virus.

I mellomtiden hamstrer Ola og Kari, munnbind og Tamiflu. Etter at mediene har spredd død og fordervelse over alt. Godt assistert av legene. Hva er det som går av oss.

Og i utbruddets arnested, Mexico, vet man knapt noe som helst.

Relatert post: Tabloid-pandemi er noe svineri

De første 100 dager

Det er ikke bare i den såkalte svineinfluensa-epedemien at journalister ikke klarer å skille mellom skitt og kanel.

Barak Obama har vært president i 100 dager. Da må han selvsagt vurderes. Og VG tar sitt samfunnsansvar på største alvor. De har fått 5 "eksperter" til å vurdere Obamas 100 dager og for ikke å kjede seg for mye, kaster de terninger. Hva ellers? Og det blir overraskende nok, terningkast 5.

Det går rykter om at sportsavdelingen i VG skal begynne å gi terningkast etter at man har spilt 6 minutter av en fotballkamp. Eller etter 3,5 km på ei 5-mil. Det blir omtrent det samme.

Men jeg synes faktisk det er oppsiktsvekkende at Obama ikke scorer høyere på Job approval-målinger i hjemlandet.

Han har riktignok noe høyere enn Bush etter 100 dager og langt høyere enn Clinton (som ble mer populær etterhvert), men scorer lavere enn Reegan og det samme som Carter. Det siste er ikke noe godt tegn, for å si det pent.


Men det viser kanskje hvor totalt meninsløst dette er, bortsett fra for journalistene. Noe skal jo de som ikke er smittet av influensaen drive med, stakkars.

Oppdatert: Dagbladet og Teknologirådet arrangerer egen Obama-100-dager-konferanse i kveld:

Tore Tennøe. Teknologirådet, Erik Solheim, miljø og bistandsminister samt regjeringens Obamaekspert, Fredric Hauge, Bellona, Hallvard Notaker, rikssynser og Ketil Raknes, gonzoblogger skal under USA-vennen Marte Michelets ledelse, fortelle oss hva vi har fått ut av de første 100. Personlig er jeg mer interessert i de neste 1360 dagene.

Spesielt gleder det meg at Erik Solheim har funnet tid til dette, jeg har vært bekymret for om arbeidsbelastningen i departementet har vært i overkant.

Helt konge, altså

Dette er ikke bloggen for kjendisstoff. Men jeg gjør et lite unntak i dag. For VGs skyld. Jeg er så fascinert over deres tittelbruk. Spesielt -konge, -baron etc. Det er finansbaroner her, restaurantbaroner eller -konger der. Jeg reagerer helt instinktivt fordi jeg er republikaner. Og har mer enn nok med en konge.

Kritertiet for å bli omtalt som konge i VG er ikke spesielt krevende. I dag har de utnevnt Ørnulf Høyer til "kleskonge". Ikke hørt om ham før, sier du? Ikke jeg heller, men han er monarkistisk overhode for 4-5 klesbutikker. Da er du jo bare helt konge. Og nå blir han kjent som kjæresten til Linn Skåber i tillegg.

Alle journalister har 29 bokstaver til rådighet. Og ved hjelp av disse 29 bokstavene kan de skrive en nesten uendelig mengde med ord. Så da er man særdeles uheldig når "konge" helt tilfeldig dukker opp så ofte?

Men hvis Ørnulf Høyer er kleskongen, hva blir Varner Brothers da? Kleskeisere. Ja, for keisere uten klær er de jo ikke.

Puh! Det er godt det er fredag. Snart skal jeg være julebord-konge.

VG på sitt aller beste

Det finnes ingen annen norsk avis med så mye ressurser som VG. Derfor er det heller ingen måte på hvilke journalistiske godbiter de er i stand til å grave frem. Jeg blir stadig vekk imponert. Slik jeg ble det i dag.

I sin aldri hvilende jakt på ferskt statsrådsblod har stjernejournalisten Alf Bjarne Johnsen i dag følgende scoop:

Feiret 17. mai i Osmundsens hage

Og om du skulle være i tvil, så er det ikke journalisten, men Ida Hjort Kraby som har gjort det. Riktig nok var dette på begynnelsen av 90-tallet, altså 15-16 år siden, men allikevel. Det får da være måte på samrøre.

Jeg sier som VG-journalisten i "Hallo i uken": Det er ingen som aner hvilket arbeid som ligger bak en slik avsløring. Om ikke Johnsen får Skup-pris for denne, så er verden urettferdig.

Granskningsutvalgets 4. medlem

I utgangspunktet skulle granskningsutvalget i Valla-saken ha 3 medlemmer. Trodde vi. I realiteten har det hatt 4. I hvert fall om vi skal tro det vi leser i VG. Olav Versto er tydeligvis like godt orientert som de øvrige medlemmene.

Det merkelige er at Olav Versto og VG bare har følt behov for å referere kun fra det som er negativt for Valla. Noe han og avisen har gjort nesten daglig. Det kan skyldes to ting. Det har ikke fremkommet noe som er positivt for Valla, eller så har VG sin egen agenda i dette spillet.

Jeg er tilbøyelig til å tro det siste. Det føyer seg inn i VGs historie. VG kjørte sitt løp på 80-tallet mot Odvar Nordli. Den gang med møbelhandleren på Jessheim, Arvid Engen i kulissene.

De kjørte sitt løp i striden mellom Jagland og Stoltenberg. Noe som er grundig dokumentert i Rolf E. Halses Masteroppgave: "Maktkamp i åpent landskap".

Man kan jo spørre hva VG ønsker å oppnå og hvem sitt ærend de løper. Tåler de en granskning?

I mellomtiden nærmer vi oss "dommens time", da granskingsutvalget legger frem sine funn. Det som ikke allerede er presentert i VG. Kanskje vi da også får høre om det som ikke er lekket til VG. Eller skrevet om i avisen. Det er jo ikke sikkert det er samme sak.

For de som fortsatt tror dette handler om en personalsak, ønsker jeg fortsatt god søvn i naivitetens drømmeland. I så fall kan jeg anbefale å studere den politiske historien. Man trenger ikke gå langt tilbake heller.

Tabloidpressens frimureri

Er det tilfeldig at ikke noen av våre største løssalgsaviser har kommentert Se og Hørs metoder. Jeg kan ikke se noen kommentar eller lederartikler (ber om korreksjon om jeg har oversett noe) siden "En helt vanlig dag på jobben" ble lansert.

Sitter man stille og venter på a) at stormen legger seg og man ikke trenger å ta stilling eller b) man venter til stormen øker til en styrke der kommentar blir uunngåelig.

Det som har blitt kjent nå (med forbehold om at det holder vann) er jo ikke noe nyheter. Jeg formoder at det f. eks. er meget godt kjent i VGs redaksjon. Camilla Bjørn, ”berømt” fra VGs egen reality-serie, er jo blitt lært opp av Håvard Melnæs. Hun stod frem i Ukeslutt på NRK, lørdag som sannhetsvitne. ”Håvard har ikke fortalt de verste historiene” (fritt etter hukommelsen).

Nei, vel, men hvorfor har ikke Camilla Bjørn og VG avslørt Se og Hør tidligere. De sitter jo med førstehånds kunnskap. Var det fordi man var redd for avsløringens eventuelle boomerangeffekt?

Er det ikke comme il faut å drite i eget reir. Finnes det frimurerske ritualer blant tabloid/kjendispressen som ikke må avdekkes? Er det fordi man har for mange svin på skogen selv? Vil man helst at saken forbigås i stillhet fordi alle parter (i pressen selvsagt) er tjent med det.

Se og Hør og tabloidene er jo ”tyver” på samme marked. Er man redd for at en eventuell (i mine øyne lite trolig) leserstorm mot Se og Hør vil dra ned deres egne opplag. Som allerede nå faller sterkt?

Jeg ser at det har vært reportasjer om saken i begge tabloider. VG bringer lørdag historien om Skavlans medarbeider Leif-Åge Reme som ble forsøkt vervet av Se og Hør. I tillegg har de resirkulert historien om Carl Ivars "hjemme hos"-reportasje.

Dagbladet har forsiden ”Slik ble familien ødelagt” (Mette-Marit - Sven O) og et 5 siders intervju i Magasinet med Melnæs. Det finnes ingen ingen avstandstagen til Se og Hørs metoder, de benytter bare en gylden mulighet til å utnytte bokutgivelsen til egen markedsføring.

Jeg savner deres meninger om det som har skjedd. Om de tar avstand fra slik metodebruk? Om de ser det problematiske i at aviser/magasiner opptrer som helere. De mottar informasjon som lovstridig er tatt fra en part og gitt til en annen. Den andre parten bruker så denne informasjonen til ett spesifikt formål. Å øke opplaget og tjene mest mulig penger. Det minner stygt om en helerivirksomhet.

En debatt om etikk i pressen er i denne saken fraværende. Når slike debatter reises i andre sammenhenger så er pressen feilfri. I hvert fall i egne øyne. Det eneste tilløpet jeg har sett er Harald Stanghelles anger i Valla-saken, selv om Aftenposten ikke var blant de verste.

Det er mange debatter som kunne utledes av denne saken. I tillegg til en presse-etisk debatt. Hvorfor synker noen så dypt at de utleverer fortrolig informasjon om andre mennesker for noen sølvpenger. Er det vår grådighet som flytter grenser og fjerner normale sperrer? Hva får så mange nordmenn til å ville lese om kjendisers gjøren og laden hver uke? Jo mer juicy, dess bedre.

Men jeg savner som sagt spesielt tabloidpressens mening om de presse-etiske sidene. Om de har noen. Eller våger å ha noen.

Vetle Lid Larssen, you`re my man

Lenge så jeg ut til å stå alene. Helt alene, med mine konspirasjonsteorier. Så kom Vetle. Vetle Lid Larssen. Som lyn fra uklar himmel og nå er vi to. Det føles godt.

Selv om jeg trives i min Stockman-rolle (den litterære referansen skyldes at jeg har lastet ned NRKs Ibsensamling fra Radioteateret og akkurat nå er det En Folkefiende som er i gang, takk til NRK), så føles det godt å få selskap.

Vetle har et debattinnlegg i dagen Dagbladet som er så i tråd med min bloggpost ”Det er noe som ikke stemmer" at jeg formoder han har hentet inspirasjon fra den. Kanskje det kan få noen med større ressursgrunnlag til å sette søkelyset på denne teorien.

Til dere som synes Vetle og jeg er vel konspiratoriske og paranoide, har jeg følgende: Tenk dere 20 år tilbake. Dere leser en bloggpost fra Vox populi med tittelen: ”Edderkoppen på Jessheim.”

I bloggposten forteller jeg en utrolig historie om en møbelhandler som har kontakter helt til topps i AP og LO og som bruker disse toppene til iverksette de mest utrolige intriger og spille sentrale maktmennesker ut mot hverandre. Og at han i stor grad lyktes med det også.

Dere hadde trodd jeg var en smule gal, ikke sant?

En annen sak er at det ikke er første gang VG er sentral i interne stridigheter i AP. For de skikkelige nerdete kan jeg anbefale følgende:Maktkamp i åpent landskap.