Statsråder forsker selv

Dersom det er noen som lurer på hvorfor det er så lite satsing på forskning og utvikling i den rødgrønne regjeringen, så kan jeg avsløre hvorfor. Statsrådene gjør forskningsarbeidet selv.

I dagens utgave av Aftenposten, forteller Liv Signe Navarsete hvordan.

Trafikkforsker og økonom med Norsk institutt for by- og regionforskning, Steinar Johansen har vært frekk nok til å påpeke at veiutbygging i grisgrendte strøk i flere tilfeller fører til fraflytting i stedet for å styrke bosetningen. Så fort brua eller tunnellen er på plass, så står flyttebilene i kø.

Men dette tror ikke Navarsete noe på:

Samferdselsminister Liv Signe Navarsete blåser av regnestykket.

- Jeg velger å lytte til næringslivet, de som kjenner dette på kroppen. Møbelprodusenten på Sunnmøre og fiskeforhandleren i Nord-Norge sier noe annet. Forskeren er for meg irrelevant, sier samferdselsministeren.

Der fikk du den, Johansen. Men Navarsete har åpnet for spennende utvikling. Den samme møbelprodusenten og fiskehandleren føler kanskje på kroppen at de skulle vært med i EU også. Eller føler for lavere skatter? Mye spennende grunnforskning gjenstår for Liv Signe.

Å lære å lyve

Løgn har vært ett sentralt tema i mediebildet siste uke. Vi har fått nært inn på livet, konsekvensene av ikke å fortelle "the truth, the whole truth and nothing but the truth". Det la en statsrådskarriere i grus.

Men det er ikke bare voksne som lyver. Barn lyver tidlig, ofte og av mange grunner: For å unngå straff, for å knytte tettere bånd til venner og for å få en følelse av kontroll. Dr. Nancy Darling ved Penn State University har avdekket hvorfor denne (u)vanen utvikler seg: Barna kopierer bare foreldrene.

Det var på min leting etter kunnskap om løgnen at jeg dumpet over denne artikkelen i siste utgave av New York Magazine. Den var fascinerende og meget tankevekkende om hvorfor løgnen utvikles hos barn og hvilket ansvar vi voksne har som rollemodeller.

Må man være politiker for å overleve som statsråd?

Vi ser det igjen. En ny statsråd uten politisk erfaring høster storm. Det er i ferd med å bli et mønster. Statsråder uten erfaring fra partipolitisk erfaring tråkker i salaten. Det gjør selvsagt også statsråder med politisk erfaring. Den store forskjellen er at de sistnevnte står stille i salatbollen når de gjør feil. De uten erfaring tramper rundt i salatbollen så dressingen skvetter til alle kanter.

Vi husker Torbjørn Jaglands mannskap. Først kom wonderboy og visestatsminister Terje Røed-Larsen. Han fikk 14 dager statsrådserfaring. Han ble etterfulgt av Bendik Rugaas. Totalt ukjent politisk blad. Han skulle bli Torbjørn Jaglands politiske byggmester for Det Norske Hus. Han varte i en måned.

I Bondevik I var det Victor Norman som bokstavelig talt spilte ureint og fikk fyken. I Stoltenberg II måtte Helen Bjørnøy gå, fordi hun ikke fikk tak på arbeidet i miljøverndept. Nå er en ny minister uten partipolitisk erfaring i politisk storm.

Jeg er av den formening at politikk er for viktig til å overlates til politikere alene. Men det ser ut til å være vanskelig. Det finnes så mange snubletråder og skrevne og uskrevne regler at uerfarne statsråder lettere går seg vill. Det er en trist utvikling om vi ikke kan få inn mennesker med annen livserfaring enn å ha spist høye rekesmørbrød i stortingskantinen.

Det som forundrer meg er at det ikke kollegiet tar seg bedre av sine uerfarne statsråder. Når man ordner partiboka på vei inn i regjeringsbygget, bør man sørge for at de også får opplæring i kart og kompassbruk i det politiske landskap. Det forundrer også at ikke Manuela Ramin-Osmundsen har fått bedre råd underveis. Er det embetsverket hennes som har latt henne gå i fella fordi de vil ha henne ut?

Hun er i ferd med å gjøre alle de feil en statsråd ikke kan eller skal gjøre. Timeglasset hennes er i ferd med å gå tomt. Kommer det en liten unøyaktighet til, er hun historie. I VG har Elisabeth Skarsbø Moen satt i gang hele gravelaget sitt. Her væres det statsrådsblod. Spørsmålet er hvem som går først. Statsråden eller barneombudet.

Dagens politikergåte

Hvilken av dagens statsråder har det mest vondt? Ikke bruk tid på dypsindige analyser. Det er en relativt bløt variant. For de som vil gjette, vennligst begrunn svaret.