Ikkje sint, berre veldig, veldig skuffa

Det er ikke hverdagskost at jeg forsvarer en Sp-politiker. Det kan bli lenge til neste gang. Men den raske og summariske dommen over Liv Signe Navarsetes utskjelling av en sykehusaksjonist, blir for unyansert og enkel for meg.

Hvis man bare baserer dommen på det første kreative klippet til TV2, kan jeg til nød forstå noen av reaksjonene. Det ser ikke pent ut. Men er i overkant tabloid. Etter at jeg så hele innslaget hos NRK Sogn og Fjordane fikk jeg et noe annet inntrykk. Spesielt avslutningen.

Sånt blir jo mat for de som vet best. Det aller Siste Skrik i omdømmevurdering: Elizabeth Hartmann var selvsagt umiddelbart på banen og felte sin dom.

- Dette er noe av det verste jeg har sett. Hun er helt ute av kontroll. Her burde en rådgiver bare ha grepet inn og avbrutt seansen, sier Hartmann i Siste Skrik til VG. 

 Elizabeth Hartmann ville blitt den perfekte politiker. Hun vet jo alt om hvordan de skal oppføre seg. I en hver situasjon. Og senere i dag kommer kommentariatet på banen. Vi vet hva vi har i vente. Dommen blir nok enstemmig. Den blir ofte det.

Det er selvsagt ikke lurt å skjelle ut en velger. Spesielt ikke med media tilstede. Men jeg synes det var noe befriende med utblåsningen. Det viser en politiker med ekte engasjement. Som ikke leste av en tale produsert av 5-6 rådgivere: Intetsigende og uten mening.  Det vi så var sannhetens øyeblikk. Det gav oss et godt bilde av politikkens brutale virkelighet. Makta (Ap) rår.

Derfor var Liv Signes utbrudd et resultat av hennes kamp i regjeringen. Hun har sikkert kjempet som en løve for å beholde alle funksjoner på Nordfjord Sykehus. Og når hun føler at hun får urettferdig kritikk så mister hun fotfestet et lite øyeblikk. Det var en politiker av kjøtt og blod. Ikke en konstruert,  bablende,  rådgiverstyrt marionett.  Jeg likte det jeg så. Jeg så et menneske bak politikermasken.

Vi må heller ikke glemme at Liv Signe er sogning. Det renner meg i hu et sitat fra en annen kjent sogning, Einar Førde:

«Du veit eg kjem frå den delen av landet kor det ikkje er noko som heiter høvisk tale. Det dreiar seg om grader av sjikane.» 

Men hun viste oss at slitasjen ved å sitte i regjering er stor. Ikke minst foran et valg. Og skal Liv Signe Navarsete kritiseres for noe, så er det for mangel på lojalitet til regjeringsprosjektet. Hun er en del av kollegiet uansett om hun taper eller vinner saker. Problemet er at de gikk så høyt på banen. Dette skulle bli Senterpartiets Lofoten. Det ble det ikke.

Og hvis noen mener at hennes temperament er et problem for lederevnen hennes, vil jeg bare minne om Gro. Uten øvrige sammenligninger.  Hun hadde et farlig temperatment og hennes utskjellinger var legendarisk beryktet. Arne Strand som var veskebæreren (statssekretær) hennes en periode, kan sikkert gi noen eksempler. Som . feks.da hun sjokkerte sine medarbediere med en grusom utskjelling av sin egen mor.  (Som jobbet for Aps stortingsruppe) Få betvilte vel hennes lederegenskaper. Og få journalister våget å skrive om det. Jeg husker pressekonferansene hennes. Var noen dumme nok til å stille et kritisk spørsmål fikk de klar beskjed: Spørsmålet var feil stilt. Så da kunne de jo like godt gi opp.

Så jeg håper og tror at dette ikke var så farlig, hverken for Liv Signe eller Sp. Men jeg kan ta feil. Eller som Arne Strand sier det: "Johannessen er ingen analytiker".

Skattebetalernes penger

Du vet du er i trøbbel når noen beskylder deg for å ha brukt av skattebetalernes penger. Det er aldri forbundet med noe positivt. Du kan som politiker gjøre mange tabber. Men når mediene bruker begrepet "skattebetalernes penger", da er det alvor.

Normalt er det FrP som har vært den hyppigste brukeren. For å understreke umoralen i at politikere bruker penger på en måte som ikke partiet liker. Siden de i egne øyne er partiet for folk flest, føler de kanskje et ekstra ansvar Det sender signaler til vår moralske ryggrad (for de som måtte ha noen) om sløsing og det som verre er.

Derfor var det litt interessant da VG brukte "skattebetalernes penger"-vinkelen på Liv Signe Navarsetes coaching. Men samtidig var det pirrende nok at coachingen hadde referanser til Zen. Og ikke minst ordet "Zen". Det var jo manna fra himmelen for ordsnekrerene i avisen. Jeg vil tro at det rullet multiordgasmer over desken med tanken på mulighetene. Og redaktør Oluf-zen gned seg i hendene. I agurktiden spiser fanden tzen tzen-fluer.

For å understreke alvoret og samtidig få lov til å være med på leken skrev politisk kommentator Frithjof Jacob-zen en kommentar på bloggen sin: "Suppe i zentrum"  Med moralsk patos og referanser til felleskapets penger. Sjelden har man lest en tynnere suppe av argumenter. I følge Jacob-zen burde Senterpartiet betalt regningen. Da blir det jo litt mindre felleskap fordi felleskapet bare finansierer 80% av Sps midler.

Og for virkelig å ta saken til et nytt nivå er det viktig å få en "pr-ekspert" til å fortelle oss hvor dumt vedkommende har oppført seg. VG har tydeligvis hatt en vanskelig jobb siden de endte opp med Jarle Aabø. Mannen har riktignok litt erfaring med kvinnelige politikere. Men her sauser han det sammen:

- Omdømmemessig fremstår det som ynkelig at en mektig statsråd leker med buddhisme, nyreligiøsitet og New Age. Det er rart at, unnskyld uttrykket, «ei skikkelig bondekjerring» som Liv Signe Navarsete trenger denne typen terapi. Dette er en suppe et sted mellom Snåsamannen og Märthas engleskole, sier Aabø i Aabø og co.

Kunder hos Aabø og co får jo håpe at Aabø har en noe mer kunnskapsbasert og mindre ignorant tilnærming til andre områder. Men det alltid moro å se "pr-eksperter" drite seg ut i full offentlighet. Men når det gjelder bruk av "felleskapets midler", har faktisk Aabø litt innsikt.

Jeg synes det er flott at VG er opptatt av effektiv bruk av mine skattepenger. VG å sitt beste er en god avis. VG på dette nivået er pinlig dårlig. Vær så snill, velg sakene med omhu. Selv om jeg ikke er en stor fan av verken Senterpartiet eller Liv Signe Navarsete når det gjelder politikk, finner jeg VGs utspill bare dumt.

At en statsråd som er valgt til å forvalte millarder av våre felleskapets penger ikke skulle kunne bruke skarve 40 000 kr. på utvikling, er patetisk. Hun må gjerne bruke av mine skattepenger. Spesielt hvis det kunne få henne på bedre tanker mht kommunesammenslåing. Ja, bare to kommuner er mer enn nok til å forsvare "investeringen".

Dagens Næringsliv har en langt mer edruelig tilnærming til Navarsetes coaching:

Skal kritikken mot Navarsetes bruk av skattebetalernes penger henge på greip, må alle offentlige organisasjoners bruk av penger på utvikling av sine ledere under lupen. Det kan godt hende det er modent for en debatt om kvalitet og innhold i lederutviklingsprogrammer generelt, men det er et ganske annet lerret å bleke.

Men når vi er inne på bruk av skattebetalernes penger, er jeg langt mer kritisk til at VG (og andre aviser) mottar indirekte statsstøtte ved at de ikke betaler moms. For VGs del utgjør det bort i mot. 200 mill. Det kunne det blitt mange "moment of Zen" av.

Dessverre virker det som om VG har en annen agenda enn felleskapets penger. For noen dager siden kommenterte Elisabeth Skarsbø Moen at Navarsetes temperament kunne være et problem i det rødgrønne samarbeidet. Og fikk kjapt benektelse fra samarbeidspartnere. Dette hindrer ikke at det gjentas på en heller infam måte i lederen i dagens avis:

"Dersom Navarsete ikke bestemt hadde avvist det, hadde vi vært tilbøyelig til å tro at hun søker råd mot det sterke temperamentet som hun er kjent for på godt informert hold"

Dette er slarv og intet annet. Det er en utspekulert måte å så tvil om en statsråds egnethet på. Men ikke minst er det ufint og feigt å bruke skattebetalerne som alibi i VGs "private" krig mot Navarsete. Vi har nok ikke sett siste akt. Avisen ber oss bruke tu-zen-tipset så her det nok mer i vente. Det bør være av langt bedre substans enn dette. Ingen statsråder uansett parti fortjener dette. La oss ta de for politiske standpunkt og gjerne dersom de grovt misbruker vår tillit. Navarsetes coaching er ikke i nærheten.

Oppdatert: Jeg kom over denne artikkelen av Edward de Bono og Robert Heller: Commitment: Zen and the art of managment. Til de av dere som tenker som Aabø.

Senterpartiet og kong Fredrik II

Når man ser på Sps 1. kandidat i Østfold. Per Kristian Skulbergs forslag om passkontroll ved Svinesund:

- Jeg foreslår at vi gjeninnfører den gamle grensekontrollen med pass. Nå er det fri flyt av rumenere og andre kriminelle EU-borgere. Slik kan vi ikke ha det, slår Skulberg fast.

og dette brevet fra Kong Fredrik 2. fra 1584, så har kanskje ikke verden beveget seg så veldig mye?

Frederik II Giør alle vitterligt, at efterdi vi komme udi Forfaring, at tatere tidt og ofte udi store Hobe over Hundredtal dennem forsamlet begive og indkomme udi vort Rige Norge og der overstrippe og overløbe alt Landet, hos hvilke findes stor Forargelse, baade med Trolddom, Spøgeri og anden Vildfarelse som de bruge, foruden stor Tyveri og Trygleri, de bedrive, hvilket er vore Undersaatter, menige Bønder og Almue udi fornefnte vort Rige Norge til alsomstørst Fordærv og Skade, da have vi vore Undersaatters Leilighed derudinden til det bedste betænkt og med dette vort Brev alvorligen og strengeligen ville forbudet have nogen Tatere efter denne Dag at tilstedes at være eller blive udi vort Rige Norge, enten udi smaae eller store Forsamlinger, hvormed vore Lensmænd, hver udi deres Len, skulle have flittig og grangivelig Opseende.

Saafremt herimod nogen Tater findes herefter at komme udi vort Rige Norge, da skulle vore Lensmæmd, hver udi deres Len, dennem lade eftertragte, fratage hvis de have med at fare og derfra uden al Respit ved Solens Undergang forjage og ikke nogensteds udi Landet tilstede at blive.

Og dersom de siden efter slig Paamindelse lader dennem igjen finde, skulle vore Lensmænd være forpligt og hver andre frit fore dennem at paatage, lade indsmede udi Jern og bruge udi Arbeid og Trældom et Aar omkring, eller til de dennem anderledes ville undervise, og derefter forvises af Landet og fare som udsleger.

Forbydendes alle vore Undersaatter, Bønder og menige Almue udi vort Rige Norge nogen Tatere efter denne Dag at huse eller herberge, saafremt I derfore ikke ville straffes, saa og bydendes og befalendes alle vore Fogder og Embedsmænd, at de vide dennem herefter imod saadanne Tatere og ledige Gauker at forholde og sig udi alle Maader herefter at rette.

Landskrone 17. Juli 1584.

Til Skulbergs forsvar, så skal det opprettes en "harryfil" for nordmenn som har gjort sin fornødne handletur til Nordby-senteret.

Egen fil for østfoldinger

Hvis Skulbergs forslag realiseres, må rundt 30.000 kjøretøy kontrolleres på svenskegrensen hver eneste dag.
Derfor vil han gi østfoldingene sin egen fil de kan kjøre i på vei over grensen.
– Passkontrollforslaget er dramatisk, og må tilpasses østfoldingenes behov, sier han.

Kanskje "harryfila" etterhvert vil åpnes for litauere, polakker, estlender og rumenere på vei til norske bønder for å plukke, jordbær. poteter eller hva de måtte plukke.

Mitt forslag til Sp er at de istedet for passkontroll og restriksjoner, gir rumenere hver sitt nedlagte gårdsbruk. 2 fluer i en smekk. Liv på landsbygda og potensielt kriminelle blir bønder.

Men så gi ham en vei, da

Når det er landsmøte og valgkampen er i gang, sitter pengene løst. Spesielt hos Sp. Men for å få glede av dem, bør du helst bo litt avsides.

I går strødde Sp representert v/olje og energiminister Terje Riis-Johansen pengene rundt seg. Gården Røneset som ble kjent gjennom "Der ingen skulle tru at nokon skulle bu", hadde søkt om å få beholde strømforsyningen, men NVE hadde sagt nei. Det ble for dyrt. Ett sted mellom 3,5 og 4 millioner kroner vil det koste å få frem strøm til småbruket.

–Dette viser at Sp sikrer folk strøm over hele landet. Det skiller oss fra andre partier, sa en smørblid Riis-Johansen.

Ja, takk og pris. Selv Frp på sitt mest gavmilde kunne ikke kommet på noe så idiotisk.

Jeg vet ikke om vedtaket skjedde før eller etter at baren var åpnet, men mye tyder på at det skjedde etter. Man kan ikke være edru når man gjør slike vedtak.

Det er mulig at Sp ikke har fått det med seg, men Røneset mangler vei også. Så avsides er gården at Severin Rønes slipper både bygdedyr og sladder. Pluss på noen millioner til, så blir dette riktig bra. Liv Signe kan vel ikke være dårligere enn olje og energiministeren.

Oppdatert: Det skulle bli mer til ungkarer som Severin Rønes. Sp gikk også inn for skattefradrag for enslige. Ikke vet man hvor mye i fradrag eller hvor mye det skal koste. Det er altså helt vanlig Sp-politikk.

Andre som trenger penger til mindre viktige ting, får skaffe dem selv.

Vox leser fredagslyrikk - Rolf Jacobsen

Fredagslyrikken i dag dediseres Senterpartiet i anledning landsmøtet i Ålesund. Mye tyder på at det går en kule varmt der i kveld. Liv Signe har et voldsomt temperament og Borten Moe får nok høre noen Pauli ord.

Jeg er selv av solid vestlandsk småbrukerslekt. Uten at jeg har følt noen sterk knytning til det agrare parti. Jeg har derfor vendt meg til Rolf Jacobsen for å finne et dikt som passer partiet. Og jeg fant et om "Den lille bonden". Som snart bare er å finne på museum. Kanskje.

DEN LILLE BONDEN

Det er den lille bonden
som er taperen i verden.

Det er den lille bonden
som har falt i alle krigene,

den lille bonden, hvor han bor i verden
som de tok jorden fra og brente garden til

på vei til krigene sine. Han de tok sønnene fra
og kledte dem i karnevalsklær og lot dem dø

for tanker han ikke kjente, eller brød seg om
eller ikke ville vite.

Det er den lille bonden som skal flytte ut fra dalen sin
til samlebåndene og fabrikkhallene.

Det var den lille bonden de tok kuene fra
og åkeren til den nye motorveien.

Det er han som ligger våken om nettene
for å betale lånene sine til bankene
så de kan bygge de svære husene som ligner slott.

Det er han de jaget inn til byene
og fylt de digre blokkene med (Han tilpasser seg nok).

Det er den lille bonden som har mjølket kuene
og plukket stein fra alle åkrene
hvor vi makelig nå kan så og høste.

Det var den lille bonden som visste hvordan bygget såddes
og hvordan kalvene ble til.

Han vet om skyene og vinden, og vinteren
- om den ble streng. Humringen av hester

kjente han godt. Nå kjenner han traktoren
og rentene på lånet, når det skal betales.

Men døren har han ennå litt på klem, den lille bonden.
Han hører når graset gror
og når jorden på nytt skal føde.

Han som har tapt. Til nå.
men som vi kanskje må spørre snart

om veien. Dit vi kom fra.
Der det gror.