Ikkje sint, berre veldig, veldig skuffa

Det er ikke hverdagskost at jeg forsvarer en Sp-politiker. Det kan bli lenge til neste gang. Men den raske og summariske dommen over Liv Signe Navarsetes utskjelling av en sykehusaksjonist, blir for unyansert og enkel for meg.

Hvis man bare baserer dommen på det første kreative klippet til TV2, kan jeg til nød forstå noen av reaksjonene. Det ser ikke pent ut. Men er i overkant tabloid. Etter at jeg så hele innslaget hos NRK Sogn og Fjordane fikk jeg et noe annet inntrykk. Spesielt avslutningen.

Sånt blir jo mat for de som vet best. Det aller Siste Skrik i omdømmevurdering: Elizabeth Hartmann var selvsagt umiddelbart på banen og felte sin dom.

- Dette er noe av det verste jeg har sett. Hun er helt ute av kontroll. Her burde en rådgiver bare ha grepet inn og avbrutt seansen, sier Hartmann i Siste Skrik til VG. 

 Elizabeth Hartmann ville blitt den perfekte politiker. Hun vet jo alt om hvordan de skal oppføre seg. I en hver situasjon. Og senere i dag kommer kommentariatet på banen. Vi vet hva vi har i vente. Dommen blir nok enstemmig. Den blir ofte det.

Det er selvsagt ikke lurt å skjelle ut en velger. Spesielt ikke med media tilstede. Men jeg synes det var noe befriende med utblåsningen. Det viser en politiker med ekte engasjement. Som ikke leste av en tale produsert av 5-6 rådgivere: Intetsigende og uten mening.  Det vi så var sannhetens øyeblikk. Det gav oss et godt bilde av politikkens brutale virkelighet. Makta (Ap) rår.

Derfor var Liv Signes utbrudd et resultat av hennes kamp i regjeringen. Hun har sikkert kjempet som en løve for å beholde alle funksjoner på Nordfjord Sykehus. Og når hun føler at hun får urettferdig kritikk så mister hun fotfestet et lite øyeblikk. Det var en politiker av kjøtt og blod. Ikke en konstruert,  bablende,  rådgiverstyrt marionett.  Jeg likte det jeg så. Jeg så et menneske bak politikermasken.

Vi må heller ikke glemme at Liv Signe er sogning. Det renner meg i hu et sitat fra en annen kjent sogning, Einar Førde:

«Du veit eg kjem frå den delen av landet kor det ikkje er noko som heiter høvisk tale. Det dreiar seg om grader av sjikane.» 

Men hun viste oss at slitasjen ved å sitte i regjering er stor. Ikke minst foran et valg. Og skal Liv Signe Navarsete kritiseres for noe, så er det for mangel på lojalitet til regjeringsprosjektet. Hun er en del av kollegiet uansett om hun taper eller vinner saker. Problemet er at de gikk så høyt på banen. Dette skulle bli Senterpartiets Lofoten. Det ble det ikke.

Og hvis noen mener at hennes temperament er et problem for lederevnen hennes, vil jeg bare minne om Gro. Uten øvrige sammenligninger.  Hun hadde et farlig temperatment og hennes utskjellinger var legendarisk beryktet. Arne Strand som var veskebæreren (statssekretær) hennes en periode, kan sikkert gi noen eksempler. Som . feks.da hun sjokkerte sine medarbediere med en grusom utskjelling av sin egen mor.  (Som jobbet for Aps stortingsruppe) Få betvilte vel hennes lederegenskaper. Og få journalister våget å skrive om det. Jeg husker pressekonferansene hennes. Var noen dumme nok til å stille et kritisk spørsmål fikk de klar beskjed: Spørsmålet var feil stilt. Så da kunne de jo like godt gi opp.

Så jeg håper og tror at dette ikke var så farlig, hverken for Liv Signe eller Sp. Men jeg kan ta feil. Eller som Arne Strand sier det: "Johannessen er ingen analytiker".

Danmark - Norge: 1-0

Screenshot fra Dagbladet og Ekstrabladet, 1. mai kl. 1930





Dette viser kanskje litt av forskjellen på det norske og danske lynnet. Selv om de norske journalistene er grønne av influensamisunnelse på sine danske kolleger, så er danskene mer opptatt av ishockey, kjendisskilsmisse og Paris Hilton. Du må bla deg langt ned på siden før du klarer å finne ut at en dansk kvinne er smittet.

Men nå er det like før altså. Tampen brenner. Nå har de norske deskene hentet frem de største krigstypene. Den svarte ramma i Dagbladet kommer til å bli bredere. Begge tabloidene jakter på passasjerer fra virusflyet: Continental CO122N kl. 0735 til Kastrup.

VG:

VAR DU OM BORD I CONTINENTAL FLIGHT CO112N FRA NEWARK TIL KASTRUP 29. APRIL? Kontakt VG Nett!

Dagbladet:

• Var du om bord Continental-flyet fra Newark som landet på Kastrup 07.35 29. april? Kontakt oss på sms 2400, telefon 24 00 00 00 eller epost 2400@db.no.

Her er det muligheter for å innkassere litt reisepenger for den smarte forhandler.

Hva med min egen landing med Norwegian DY 1493 fra Paris 13.00, 25. april. Holder det?

En nordmann kan være nestemann. Hvem kommer først? Han eller hun kommer til å få førstesider, andresider etc. etc i dagene fremover. Familie, naboer og medpassasjerer også.

Bjarne Håkon har økt beredskapen og kontaktet Snåsamannen for å finne ut hvor mange som blir syke og hvor mange som skal d.... Han er også myndighetenes hemmelige våpen. En skarve svineinfluensa må han vel klare. Snåsamannen altså. Hva Bjarne Håkon er i stand til, er jeg mer usikker på.

Panikken brer seg i redaksjonene. Ikke så mye om pandemien. Men om hvem som blir smittet først. Og mest.

Ha en strålende, pandemifri fredag.

Memento mori, Dagbladet

En stor takk til Dagbladet for deres vennlige påminnelse. Vi hadde vel en mistanke, men det hjelper å bli minnet om det. Avisen viser sitt samfunnsansvar og bidrar aktivt til å dempe folks pandemifrykt.

Hva skal vi hamstre i dag da? Nå er det jo snart tomt for munnbind og Tamiflu. Hermetikk, kanskje? Det er vel bare et tidsspørsmål før Dagbladet og VG stenger butikker og restauranter. Kan ikke grafikerne gå hjem igjen snart?

Det holder altså ikke å være bare uforskammet rike?

I mens driver Leger uten grenser og forhindrer en annen epidemi. Bare småtterier selvsagt. 2000 døde og over 50 000 behandlet. Hva er det mot en ekte svineinfluensa.

Memento mori.

Oppdatert: Det går visst ikke så galt allikevel, bare halvparten av oss blir slått ut i følge Helse-Hanssen

Politisk tale ble superhit på You Tube

Daniel Hannan oppfatter seg selv som en backbencher i politisk sammenheng. Derfor var det få medier som ville refere hans meget kritiske tale mot Gordon Brown i EU-parlamentet.

Så la han talen ut på You Tube og den ble en hit. Noe så lite sexy som en politisk tale var faktisk mest sett forrige uke. Over 1,6 millioner hits.

Og Hannan tar et skikkelig oppgjør med politiske kommentatorer og journalister som er vel verdt å lytte til. I bloggen hans hos Telegraph (sic!) skriver han:

How did it happen, in the absence of any media coverage? The answer is that political reporters no longer get to decide what's news. The days when a minister gave briefings to a dozen lobby correspondents, and thereby dictated the next day's headlines, are over.

Now, a thousand bloggers decide for themselves what is interesting. If enough of them are tickled then, bingo, you're news. (Huge thanks to all those who linked: Guido, Iain Dale, Tim Montgomerie, James Delingpole, Donal Blaney, Dizzy, Devil, James Forsyth, PoliticalBetting, Gerald Warner and the rest. And jumbo thanks to all the American bloggers: you chaps are way ahead of us in this regard.)

Medias definisjonsmakt er over. Andre aktører ( i all beskjedenhet også bloggere) bestemmer selv hva som er viktig eller ikke. Vi så de første tegn til dette i blasfemidebatten. Og i takt med medias problemer både av økonomisk og distribusjonsmessig art, vil dette eskalere.

Hannans tale er ett eksempel. Av flere:

Støres nyttige idioter

Det kan se ut som om Kleiv Fiskvik og hans kumpaner ikke har gitt opp kampen mot Gahr Støre. Eller det noe annet vi ser?

Både Dagbladet og VG har topp-oppslag i dag om Støres nesten-ansettelse i Høyre. Som om det skulle være en nyhet. Forresten det er ikke bare disse to avisene. Ett kjapt søk på nettet viser at ALLE har saken. Morsomt. Men mest tragisk

Støre har sagt ja til nominasjon i Oslo. Det er det selvsagt noen som ikke liker. Så da har man lekket til avisredaksjonene om Støres fortid som nesten-høyremann.

Dette er ingen nyhet. Det er allment kjent blant absolutt alle med noe interesse for politikk. Selvsagt også blant alle landets redaktører og politiske journalister med respekt for seg selv og sitt yrke.

Og det var ingen topp-jobb som VG skriver. Politisk rådgiver er ikke en topp-jobb. Men man må få lov til å undre seg over at fortidens media til de grader lar seg bruke. Det er ikke spesielt imponerende.

Spesielt lite intelligent fremstår meningsrobot Frank Aarebrot:

Valgforsker Frank Aarebrot sier til NRK at det kan svekke troverdigheten å gå fra ett parti til et annet.

- Generelt kan man si at at folk som skifter parti, ikke øker sin troverdighet. Men det vi må vurdere, er hvor lang tid det tar fra man går fra det ene standpunktet til det andre, sier Aarebrot til statskanalen.

Han kunne for eksempel sagt at dette har overhodet ingen betydning for Støre. Det er en sak som er over 2o år gammel.

Man nesten mistenke Støre for å gjort dette selv via sitt rådgiverapparaet. For om Fiskvik & Co tror at dette skader Støre, må de tro om igjen.

Taperne er en gjeng stupide journalister og redaktører. Som publiserer en 21 år gammel nyhet som heller ikke er en nyhet. God bedring.