Jeg har heldigvis lite søvnbehov, så noen nattetimer foran CNN går bra. Jeg forsøkte å se mannjevningen med et åpent sinn. Og synes det er vanskelig å kåre en vinner.
En grov oppsummering gir Obama seier på økonomien og McCain på utenrikspolitikken som jo var hovedtemaet. McCain fikk inn treffer på Iran og at Obama ville sette seg ned med Ahmadinejad uten betingelser. McCain en smule mer aggressiv enn Obama som nok bør vurdere en noe mer sluggerstil. Så i mine øyne en tilnærmet uavgjort match. Selv om to meningsmålinger fra CNN og USAToday gir Obama seieren. På bakgrunn av debatten diskvalifiserte ingen av dem seg til presidentvervet.
Da var det verre med det som har skjedd i forkant. McCains håndtering av finanskrisen virket ikke tillitvekkende. Stadige utspill frem og tilbake toppet seg med det helt utrolige stuntet om å utsette kampanjen og debatten. Det så ut som plottet til en actionfilm av verste skuffe. Der helten skulle komme feiende inn i siste liten og redde USAs økonomi og vestens sivilisasjon. Fullstendig patetisk.
Til slutt innså også valgkampstrategene hvilken tabbe det ville være å la Obama stå alene på scenen i Oxford Missisippi og McCain fløy ned. Selv om det ikke var blitt noen deal.
I tillegg kommer det nå stadig flere kritiske kommentarer til valget av Sarah Palin som visepresident. Spesielt fra konservative kommentatorer. Etter å ha sett intervjuene hun gjorde med Katie Couric forstår jeg hva de mener.
og oppfølgeren:
Konservative Kathleen Parker i National Review som tidligere støttet Palin har snudd:
As we’ve seen and heard more from John McCain’s running mate, it is increasingly clear that Palin is a problem. Quick study or not, she doesn’t know enough about economics and foreign policy to make Americans comfortable with a President Palin should conditions warrant her promotion.og som konkluderer med:
Only Palin can save McCain, her party, and the country she loves. She can bow out for personal reasons, perhaps because she wants to spend more time with her newborn. No one would criticize a mother who puts her family first.Rene ord for pengene. En annen konservativ skribent, Ron Dreher er like kritisk:
Do it for your country.
Couric's questions are straightforward and responsible. Palin is mediocre, again, regurgitating talking points mechanically, not thinking. Palin's just babbling. She makes George W. Bush sound like Cicero.
Det som skremmer meg er at dersom McCain/Palin blir valgt, er hun ett hjerteslag unna presidentembetet. Etter 2 år i stolen har McCain nådd forventet levealder for menn i USA, så det det er ingen utenkelig tanke. Men den skremmer. Valget av Palin og hans opptreden siste uke, tyder på at McCains dømmekraft ikke er den aller beste.
Og krisen i den amerikanske økonomien opptar folk langt mer enn utenrikssaker. Det kan bli McCains bane. Men det blir ett tett race frem til valget. Selv om Gallups siste meningsmåling i dag viser 8%+ for Obama. Igjen kan det bli èn sak som avgjør:
It's economy, stupid. Historien kan gjenta seg.
27 kommentarer:
Jeg så debatten, men skrudde av halvveis for å ikke sovne.
Derimot hadde jeg mye glede av David Letterman's mange utbrudd mot John McCain etter at han meldte avbud rett før sending: http://www.youtube.com/watch?v=XjkCrfylq-E Voldsomme greier.
Dette burde være noe for Vampus og andre som ubetenksomt har sluttet opp om Palin. Se forøvrig Torill Mois kommentar i DN for en uke siden.
Bortsett fra at Palin fikk meg til å minnes Dan Quayle så er tanken på en nær framtid med President Palin ganske skremmende, ja.
For øvrig er et av mine favorittklipp med Palin dette:
http://www.youtube.com/watch?v=nokTjEdaUGg
"Our next-door neighbours are foreign countries"
Det er på en måte litt trist at formatet på visepresidentdebatten er forkortet, men den kan likevel bli underholdende.
Og, siden brukerne på YouTube er fantastiske til å legge inn klipp, er jeg fristet til å mimre litt fra en gammel visepresidentdebatt (Dan Quayle mot Lloyd Bentsen):
http://www.youtube.com/watch?v=O-7gpgXNWYI
Hvorfor ikke heller diskutere det de sa var vettugt eller ikke? Jeg så ikke debatten pga. jobb, men det virker som om alt av medier, inkludert norske, bare bryr seg om hvem som vant debatten og ikke.
Hvem bryr seg om hvem som vinner? At mccain vinner ved at han sier det som er mest populært, betyr ikke at det han sier er bra for landet/økonomien. Samme med Obama. Selve valgkampen er jo totalt irrelevant i valget, ironisk nok. Det er argumentene og hva hver av kandidatene sier, som betyr noe.
USA er jo nesten lost cause når det kommer til medier, men vi i Norge bør droppe all fokuset på hvem som "vinner", hvem som leder og hva som er bra for valgkampen og ikke.
Nåja, at USA er "lost cause når det kommer til medier" synes jeg er ganske pretensiøst sagt. Man finner langt mer god samfunnsdebatt i USA enn i Norge nettopp fordi de har mange flere medier og det er så mange innbyggere at politiske publikasjoner og tv-kanaler faktisk kan overleve. Du finner ingen norske tv-kanaler med like grundig politisk dekning som CSPAN, eller politiske nettsider eller tidsskrifter tilsvarende det som kommer ut i USA.
Angående McCain, jeg synes ikke argumentet om at han kan dø burde være mere relevant enn for Obama. McCain er i god fysisk form. Skulle han få hudkreft igjen, så vil han ha god tid på seg med den oppmerksomheten han får fra legene nå. Palin ville neppe blitt aktuell for en eller to av periodene hans er over uansett. Selvsagt kan det skje noe brått, men da er Obama like utsatt. Det er kanskje politisk ukorrekt å si det, men sjansen for et attentat er sannsynligvis større for Obama. Jeg synes rett og slett ikke at alderen til McCain er et argument. Obama har valgt seg en bedre egnet VP kandidat, så han vinner den argumentet om den biten uten at man trenger å trekke inn alderen til McCain.
Socraton: "Hvorfor ikke heller diskutere det de sa var vettugt eller ikke?"
Fordi man sier ikke vettuge ting i en presidentdebatt. Man sier i beste fall selvsagte ting på en riktig måte.
Ellers er jeg enig med Bernt at du får en bedre dekning av valget og hva kandidatene står får i amerikanske medier, du må bare grave litt. Men for meg er debattene og kranglingen (ref Letterman) stort sett såpeopera. Det ligger viktige spørsmål under her også, men de berører ikke valgkampen direkte. For å ta to eksempler: 1) De viktigste beslutningene i finanskrisen vil bli tatt lenge før januar, og vil kunne legge premissene for alt som skjer innen økonomisk politikk de neste fire årene. Og 2) kandidater sier en ting i valgkampen, og gjør en annen ting senere. Se f.eks. Bush, som etter 11/9 førte utenrikspolitikken McCain gikk til primærvalg på i 2000.
Jeg hadde ikke store forventninger til debatten, så skuffelsen ble ikke stor. Men Bjørn har ett poeng i at det ikke er i debattene at de beste politiske poengene kommer. Men en uheldig formulering kan bli blåst ut av proporsjoner og påvirke oppfatningen av kandidatene.
Det er nesten ikke mulig å følge presidentvalgkampen på en fornuftig måte gjennom norske medier, men igjen har Bjørn et poeng i at man må lete litt i den amerikanske medieflommen også.
Jeg så forsåvidt ikke så stort poeng i å kåre vinner eller ikke, men det gjør man i USA.
Det er mulig McCain er i god form, det vet jeg ikke så mye om, men man trenger ikke dø for å bli satt ut av spill som president. Og man kan nesten ikke overse det faktum at når en person når den forventede levealder, så er risikoen for at det skal tilstøte ham noe, langt større enn når man er 20-30 år yngre. At alder ikke spiller noen rolle, har jeg derfor vanskelig for å forstå.
På den annen side så har Bernt rett i at det ikke er utenkelig med et attentat mot en farget president og mitt poeng var da også at selv med Joe Bidens svakheter, så anser jeg ham som bedre visepresidentkandidat.
Jeg er litt usikker på om den finansielle krisen vil slå sterkt ut på handlingsrommet til den nye presidenten. Den totale summen som i worst case kan brukes er 6% av BNP. Men staten vil jo bli tilført cash-flow i form av renter som betales på disse lånene, så nettoeffekten vil bli lavere.
Jeg ville frem til at Amerikanske medier har et veldig dårlig rykte på seg, og tenkte jo da på vanlige medier som fox og msnbc som faktisk blir sett av noen der borte, i motsetning til Cspan. Men var vel litt kjapp i fingrene der siden norske medier sikkert er vel så flinke til å dekke hvem som vinner og svada om familiene deres. Men norske medier bør uansett droppe vinner/taper fokuset synes jeg.
Det er alltid lite og forvente av en TV debatt, men det som jeg synes er uheldig, er at på grunn av dette så går vi over på å definere hva som er taktisk bra, bare for å ha noe å diskutere. Og det blir flåsete etter min mening. Jeg har lest flere ganger at Mccain gjorde lurt i å velge Palin, og det kan være det var taktisk bra at han gjorde det. Men det var likevel helt forkastelig, og bør aldri forvekles med "bra", noe jeg tror det ofte gjør.
Palins prestasjon i intervjuet med Katie Couric var virkelig ikke bra, men det er prestasjonen til imitator Tina Fey på Saturday Night Live hvor de lager Couric-intervjuet del 3 :)
Fantastisk imitasjon og fantastisk politisk satire.
http://www.nbc.com/Saturday_Night_Live/video/clips/couric-palin-open/704042/
Andreas: Enig. Jeg vurderte å ta den med som en kontrast til Palin-videoene.
Socraton: "det som jeg synes er uheldig, er at på grunn av dette så går vi over på å definere hva som er taktisk bra, bare for å ha noe å diskutere. Og det blir flåsete etter min mening."
Problemet er at desto mer man vet om hvordan en profesjonell valgkamp utkjempes, desto vanskeligere blir det å oppleve den på en ekte, "naiv" måte. Det blir ikke lenger "er jeg enig i dette" men "hvem forsøker de å nå ved å si dette på denne måten?" For det er det valgkamp handler om nå - å formulere seg på en måte som tiltrekker seg de riktige velgergruppene. Det handler _ikke_ om en rasjonell formulering av ektefølte politiske ideer.
Når du går ned til et mer ekte nivå, altså hva dreier alt dette seg _egentlig_ om, så ser mye annerledes ut. Valget av Sarah Palin blir f.eks. mindre interessant, fordi vise-presidenten tradisjonelt har lite innflytelse, og vi vet fra før av at McCain ikke føler seg hjemme blant konservative kristne. Om Palin skulle bli president selv vil de negative konsekvensene nok bli mer i retning en gedigen flause enn f.eks. abortforbud, (noe man må antyde at man ønsker men som i praksis vil skape for mye bråk.) Det er tross alt ikke en diktator de velger. En statsleder kan manipulere, men det krever også en vilje i folket til å la seg manipulere, og den er nok litt slitt akkurat nå.
Ellers har Reason-redaktør Matt Welch skrevet en god bok om hva McCain egentlig står for, (en Teddy Roosevelt-form for konservatisme basert på ideer om nasjonal storhet). Og jeg har nettop begynt å lese Nixonland av Rick Perlstein, som beskriver "the fracturing of America" som ligger bak all politikk som har skjedd der siden. Så langt er den sterkt å anbefale, en sjelden godt skrevet historiebok, og den er også relevant for norsk politikk - mye av suksessen og retorikken til (og mot) FrP er et ekko av den amerikanske kulturkrigen, (som nordmenn forstår lite av).
Poenget er uansett at selve valgkampen er en såpeopera. Man kan nyte den som underholdning, eller man kan sette seg inn i de underliggende faktorene, - eller gjøre begge deler, (nå hopper jeg mellom Daily Show og Nixonland), man må bare ha klart for seg hva som er hva.
Vox populi: "Jeg er litt usikker på om den finansielle krisen vil slå sterkt ut på handlingsrommet til den nye presidenten."
Utfallet vil iallefall legge grunnlaget for alt som skjer de neste årene. Enten man raskt får økonomien på beina eller krisen blir langt værre så vil det farge den neste presidentperioden. Vinneren vil få skylden / ta på seg æren for noe de hadde lite å gjøre med. Man kommer til å snakke om den store boomen under X eller depresjonen under Y, men det viktigste vil være avgjort innen de tar over makten. Og det er stor forskjell på hva du kan ta deg råd til (krig, skattenedsettelser, velferdstiltak) når ting går bra og når ting går dårlig. Disse $700 milliardene er som du skriver i et annet innlegg ikke en utgift som sådan, men du kan tro det blir bråk om det _ikke_ hjelper, og neste president så ber om store summer til noe annet.
Sett i lys av debatten mellom Palin og Biden, er det vel ting som tyder på at Vox har vært for lite kritisk til radikalt spinn.
Jeg merket meg at en av Palins tidligere opponenter til guvernørposten i Alaska var intervjuet om hans møte med henne i en lignende debatt.
Han sa at han, som den mest rutinerte, forlot debatten i sikker forvissning om at hadde vunnet, men at Palin hadde koblet så bra til folk at han i ettertid nok måtte innrømme å ha fått stryk.
Han sa så at Palin etterfølgende hadde gjort til skamme alle hans påstander om konsekvensene av hennes manglende erfaring for en guvernørpost, og at han i dag mener at Palin er den typen som vokser til å takle enhver oppgave.
Han om dét. Attesten er ikke dårlig.
Denne damen, som gikk i andre klasse eller så, da Biden for alvor startet sin politiske karriere, greide f.eks. å stille Biden til veggs med hensyn til Obamas kritikk av Irak-krigen, gitt at han selv stemte for. Biden sank ned i et forsvar om at han hadde stemt for, men likevel var mot.
Det er jo ikke dårlig for noen som nettopp har blitt erklært hjernedød.
Hva var mitt totalinntrykk av debatten? Jeg synes Debatten mellom Palin og Biden var langt bedre enn den mellom presidentkandidatene. Utgangspunktet med at debattleder har skrevet Obama-bok, var ikke det beste, men hun fungerte ikke som noen støttespiller for Biden eller motstander av Palin.
Og jeg synes at Palin greide seg bra. Gitt at det inntrykket som var skapt av henne i pressen la lista så lavt, skulle det ikke så mye til for at hun vant debatten.
Tross alt er en slik debatt ikke først og fremst noen kunnskapstest, men et møte som kan vise LITT av kandidatenes personlighet - og der var Palin god. Hun banket fast gang på gang: Se hva jeg gjorde i Alaska, og skapte med det en viss tro på at hun også vil kunne renske opp i Washington.
Og jeg synes Biden leverte en bra prestasjon også. Basert utelukkende på de avholdte president- og visepresidentdebattene, ville jeg gjerne ha rotert postene på demokratisk side. Jeg synes at Biden leverte et bedre inntrykk enn Obama.
Jepp, hun gjorde det bra. Biden vant på kunnskap og argumentasjon, Palin på å være likandes, og det er ikke en dum egenskap å ha i et valg. Mitt bilde er av en politiker som gir et godt inntrykk under noen betingelser, (overfladisk debatt, tale), men ikke andre (dyptgående intervju).
I alle tilfelle er dette helt på siden av relevante kvalifikasjoner, på samme måte som Obama og McCains veltalenhet er det. Hvem er best egnet? Hvem vet? Det er ikke det valgkamp handler om.
Milton: Jeg er en smule usikker på hva du kaller "radikalt spinn".
Det meste av analysen klarte jeg faktisk å stå for selv ved å se intervjuene hun gjorde med Couric. De var ganske skremmende. Og de kommentatorene jeg refererer til, er samtlige konservative kommentatorer. Kathleen Parker og Ron Dreher er det få som vil kalle "radikale".
Tilsynelatende gjorde hun en god figur i debatten. Men skyldes det ikke at forventningene var lave? Og en dårlig moderator. Sjekk ut alle spørsmålene som hun unngikk å svare på f. eks. En mer pågående moderator hadde ikke latt henne slippe unna så lett.
Selv om meningsmålinger langt fra gir det korrekte bildet av en slik debatt, så er bildet fra denne debatten ganske entydig:
CNN/Opinion Research
Biden - 51%
Palin - 36%
CBS
Biden - 46%
Palin - 21%
In the CBS poll of the uncommitted voters, 18% now say they will vote for Obama/Biden, while 10% now say McCain/Palin.
Fox
Biden - 61%
Palin - 39%
AOL (non-scientific)
Biden - 48%
Palin - 45%
Forbes.com
Biden - 73%
Palin - 23%
MSNBC
Biden - 78.6%
Palin - 18.9%
Men det som også er gjennomgående er at Palin gjorde det bedre enn forventet. Men forventningene var ikke spesielt store.
Debatten endret ikke mitt syn på Palin. Jeg er en smule skremt av det jeg ser. Spesielt når vi vet at det er en teoretisk mulighet for at det kan være USAs president vi snakker om.
Med spin mener jeg nyheter som er vridd og spisset for å tjene et formål. Med radikalt mener jeg venstrevridd.
At Fox spinner er lite kontroversielt i Norge. At norske medier gjør det samme, er noe som ikke nevnes like ofte.
Kan man se håndfaste tegn på det? Tja, det er vel bare å se på alle valgene de siste årene hvor "de gode" har tapt, til tross for at de i norske medier i månedsvis var forhåndsutropt til vinnere. (Uten dermed å antyde hvilke medier du følger).
Går vi til USA har vel pollene etter debattene i forbindelse med presidentvalget stort sett forutsagt demokratisk seier over en bred front de siste to valgene. Helt på linje med norsk presse.
Jeg har ærlig talt ikke satt meg ned for å nærlese metoden for de ulike pollene, men merket meg at i alle fall på Fox er avviket markant fra ca. en time etter debatten (86-12 i Palins favør) til de tallene du oppgir. En rask Googling viser at amerikanerne fortsatt krangler så busta fyker om både utfallet og pollene.
Jeg reagerte litt på denne posten fordi det vel er temmelig opplagt at Palin har vært ute for noen som ikke ønsket at hun skulle fremstå som en helstøpt kandidat. Da er det jo bare litt klipping om triksing som skal til, så når man langt i den retningen. Palin sa jo også selv før debatten at hun foretrekker debatten som form, av den enkle grunn at folk får se utsagnene som de kommer.
Jeg synes nok at du var litt for kjapp med å kaste deg på bølgen, om enn det sikkert er fristende når den går i en retning man liker. Det var likevel etter min mening for tidlig å utrope Palin til uskikket for embetet.
Obama har jo også kommet med blemmer, men vi får satse på at staben eventuelt får banket han på plass før han gjør noe alvorlig. Det er f.eks. neppe lurt at USA ryker for uklar med Pakistan, som er det nærmeste vesten kommer en venn i området, og som i tillegg er en atommakt.
"Palin sa jo også selv før debatten at hun foretrekker debatten som form, av den enkle grunn at folk får se utsagnene som de kommer."
Det er åpenbart hvorfor hun foretrekker debatter, fordi det er enklere å snakke seg vekk fra et vanskelig spørsmål når det bare blir stilt en eller to ganger, enn når det blir stilt om igjen og om igjen til du gir et intelligent svar.
Milton: Jeg har fortsatt store problemer med å forstå at jeg skulle være et "offer" for radikalt spinn. Og for lite kritisk. Jeg er ikke sikker på om liker antydningen om at jeg er så påvirket av andres oppfatninger at jeg ikke er i stand til å gjøre egne vurderinger.
De to intervjuene med Kate Couric er avslørende nok for meg. Og de er på ingen måte kryssklippet.
Og for å unngå det "radikale spinnet" som du sikter til, så har jeg oppsøkt mest mulig av de konservative skribentene. Mange av dem er selvsagt meget begeistret for Palin, men det finnes også noen meget kritiske. Og det var nettopp de jeg siterte, ikke de negative liberale.
Kathleen Parker er i sin kommentar i Washington Post i går, fortsatt ikke overbevist. Og påpeker ikke minst det de fleste som har sett debatten har oppfattet. Sarah Palin unnlater helt bevisst å svare på spørsmål som hun enten ikke liker, ikke er briefet på, eller som hun ikke kan svare på.
Kathleen Parker:"Poor Gwen Ifill was irrelevant -- a second-tier actor in Palin's morality play. Over and over, Palin skipped past Ifill, as well as Biden, to speak directly to the American people. I am one of you, she told them. And these people -- Democrats and the media -- are neither of us, nor for us.
And she said it in the nicest, gosh-darn way, bless her little heart. The GOP loved it, but did anyone else? Did Palin change hearts and minds? Probably not. My suspicion, bolstered by early polls, is that people left the debate with their original impressions intact. "
Vox: Jammen er det ikke så enkelt som at man kan spørre om hun hadde fått vist seg nok frem til at man kunne felle en dom? Jeg mener du var for rask på avtrekkeren, og leverte et slakt som ikke er kompatibelt med den prestasjonen hun leverte for et par dager siden.
En veldig bra tale på republikanernes møte, samt et par intervjuer som ikke gikk bra, er ikke noe stort grunnlag for å være skråsikker.
Da snakker man ikke om å felle en dom, men om å ha dømt på forhånd. Hvor fair er det, hvis det nå engang er slik at damen har en tone som ikke bare bryter establishment - både blant politikere og journalister?
Bjørn: Det er da klart at det borende intervjuet krever litt erfaring. Gamle politiske ringrever sniker seg utenom uansett. Men det kan jo godt være at de som skal avgi stemme ved dette valget gjennomskuer denslags.
Tenker vi på den forrige demokratiske presidenten, så gikk jo ikke han i baret på at han ikke kunne spille Trivial Pursuit (svare på journalistenes spørsmål), men på at han gjorde et par dumme ting, og deretter ikke forstod hvordan han skulle takle oppstyret. Med den konsekvens at presidenten var handlingslammet i måned etter måned etter måned.
Det som er Palins styrke, er jo nettopp at hun distanserer seg fra Washington - i tillegg til at hun har gjort en bra jobb i Alaska.
Milton Marx: "Det er da klart at det borende intervjuet krever litt erfaring. Gamle politiske ringrever sniker seg utenom uansett."
Jepp - noe som ikke forteller oss at Palin er godt kvalifisert, men at mange politiske ringrever heller ikke er det. Det som slo meg mest var spørsmålet fra Couric om hvilke nyhetskilder Palin forholdt seg til før hun kom inn i denne valgkampen. Det er åpenbart at hun ror seg unna fordi et ærlig svar ville gi et dårlig inntrykk. En mer erfaren politiker ville klart å snakke seg vekk allikevel, men det unskylder altså ikke at hun ikke tør svare.
Fra et mer kynisk perspektiv kan man jo heller ikke komme vekk fra at om hun vinner, så kommer hun til å bli utsatt for mange flere slike intervjuer. Det er derfor en del konservative er skuffet over Palin, som Knut skriver. De ser for seg fire år med slike dybdeintervjuer, (alternativt anklager om at Palin blir holdt vekke fra pressen for å beskytte seg mot seg selv, noe som nesten er verre.) Noen skrev et sted at demokrater synes synd på Palin, fordi de ikke lenger er redde for henne, mens republikanere er sinte, fordi de er redde for at hun skal koste dem valget. Det har nok endret seg litt, men det er en reell og forståelig reaksjon.
"Men det kan jo godt være at de som skal avgi stemme ved dette valget gjennomskuer denslags."
Det gjør de nok - Palin vil ikke være den første politikeren som kommer langt på personlig sjarm, og Biden framstod jo også som noe nerdete og arrogant, der han forsøkte å vise hvor mye smartere han var enn Palin. Sånn kan fort staffe seg. Blant velgere som ikke tenker, og de er det mange av, både der og her. Men du og jeg vet bedre, ikke sant?
"Det som er Palins styrke, er jo nettopp at hun distanserer seg fra Washington"
Noe som er like intetsigende som når Obama snakker om "change". Selvsagt snakker utfordreren i et valg om forandring, og selvsagt skryter outsideren av at hun er outsider, på samme måte som den som forsvarer en posisjon de allerede har spiller på trygghet, og en insider skryter av hvor mye erfaring de har. Med en gitt bakgrunn (sittende, utfordrer, insider, outsider) er det visse strategier som er åpenbart riktige å begynne med. Du spiller på de styrkene du har.
Samtidig handler alt dette om image, om overflate. Det er såpeopera, helt irrelevant for faktiske kvalifikasjoner.
"i tillegg til at hun har gjort en bra jobb i Alaska"
Så er vi endelig over på noe reellt. ;)
Bjørn: Jeg er ikke sikker på at det å distansere seg fra den etablerte politiske tradisjonen er intetsigende - hvis man først gjør det. Men da må man jo vise til at man ikke er redd for å tale establishment imot. Obama snakker om "change", Palin har gjennomført endringer. Dét er forskjellen.
Jeg tror altså mer på noen som faktisk har truffet en og annen upopulær avgjørelse, og tatt en kamp der det skulle være nødvendig, enn en vekkelsespredikant som ikke har etterlatt seg noen spor.
Det som gjør at jeg er redd Obama, er at
1) jeg er redd han vil gjøre temmelig dumme ting utenrikspolitisk
2) jeg frykter at han vil forsøke å bringe USA i retning av den smørja som Norge har blitt med hensyn til velferdspolitikken.
3) jeg synes han virker som en værhane av dimmensjoner. Dersom det skulle bli behov for å treffe en vanskelig beslutning om et emne som vi her og nå ikke kjenner, er mitt inntrykk at han vil treffe den beslutning som koster han minst ubehag.
Men alt dette er jo på siden. Realiteten er at Palin nå har vist seg offentlig, og har ryddet vekk tvilen om at hun er en grei nok visepresidentkandidat. Kjøret mot hennes manglende intellekt er parkert.
Milton Marx: "Obama snakker om "change", Palin har gjennomført endringer. Dét er forskjellen."
Nei, dét er et talking point fra valgkampen. ;) Det som gjør disse tingene intetsigende er som sagt at man nærmest må spille kortene på den måten når du først har fått dem utdelt. Som guvernør får man gjort mer enn som senator, så da bruker man formuleringer som din her. Og fordi velgere avskyr tautrekking, gråsoner og politisk innavl så skryter man selvsagt av det hvis man er en outsider. Dette er grunnleggende, en åpenbar strategi, og derfor sier det også ingenting om faktiske kvalifikasjoner, fordi du ville hørt de samme argumentene i et hvilket som helst annet valg hvor kandidater med tilsvarende bakgrunn er involvert.
Det er i og for seg greit for en nordmann å ha meninger om amerikansk politikk, og det er forfriskende at du lander på en annen side enn norske medier, men husk at du har to typer velgere i et valg, (både her og der): De retorikken er ment for, ("hm fokusgruppen vår reagerte veldig bra på hope-formuleringene våre"), og så har du de (dessverre få) som kikker på underliggende realiteter. Hvilken type har du ambisjoner om å være?
"Realiteten er at Palin nå har vist seg offentlig, og har ryddet vekk tvilen om at hun er en grei nok visepresidentkandidat. Kjøret mot hennes manglende intellekt er parkert."
Tja, godt nok til at mange (men ikke alle) kjernevelgere føler seg trygge. Kritikerne lurer nok fremdeles på om hun faktisk leser aviser, og hva som skjer neste gang hun må svare på et spørsmål uforberedt.
Som guvernør får man gjort mer enn som senator, så da bruker man formuleringer som din her.
Mulig han kunne ha gjort, dersom hvis atte.... men Palin gjorde.
Misforstå meg ikke dit at jeg nødvendigvis er Palin-beundrer - om enn jeg liker hennes aura av "dirty librarian".
Det jeg imidlertid ikke liker, er venstresidas stadige taktikk med å stemple som idioti alt og alle de ikke forstår, eller er uenige med.
Kritikerne lurer nok fremdeles på om hun faktisk leser aviser, hva som skjer neste gang hun må svare på et spørsmål uforberedt.
Personlig er jeg mer interessert i hva som skjer neste gang hun må handle uforberedt - og det er jo det man må når verden krever det.
Som Lenon sa: Life is what happens while you're bussy making other plans.
Hennes evne til å tilfreddstille de politiske journalistene er ikke det som bekymrer meg mest. At mange republikanere fortsatt er usikre, er ikke merkelig. Også republikanerne har sin andel av folk som ikke har særlig kontakt med grasrota. Men det er jo det som er det fine i demokratiet: Én mann, én stemme. Uansett hvor mye komprimert hyperintellekt det liger bak en stemme, teller den fortsatt ikke som mer enn én stemme.
Milton: Jeg deler en del av din skepsis når det gjelder Obama, men at Palins debattdeltagelse skulle ha fjernet enhver tvil om intellektet, forstår jeg ikke helt.
Hun unngikk å svare på de mest utfordrende spørsmålene. Enten kunne hun ikke, eller så ville hun ikke. Flere av hennes påstander var uten hold. Moderator innrømmet da også etterpå i følge Politico at hun hadde blitt litt "satt ut" av stilen til Palin.
Det virket nesten som om hun var programmert.
Kathleen Parker som før debatten hadde bedt Palin trekke seg, var fortsatt ikke overbevist:
Before we relax into giddiness or cynicism, however, it’s important to consider that a debate differs from an interview in significant ways. A debate is a point-counterpoint exercise that allows little opportunity for probing or follow-up. An interview requires that a candidate explain an idea in depth and offer specifics.
The Katie Couric interview that was such a disaster for Palin -- and that prompted me to conclude that she was out of her league and should leave the ticket -- was awful precisely because Palin couldn't explain anything. For whatever reason, she couldn't even speak coherently.
The debate format clearly worked better for her, because she could control her message and keep pounding well-rehearsed talking points. Does that mean she's ready to lead the free world should circumstances warrant?
That question remains. Right next to same question about Barack Obama.
Jeg hadde følelsen av å overvære høydehopp. Der lista var lagt på 1,50 og alle jublet fordi Palin kom over uten å rive. Problemet var at man måtte hoppe 2 meter for å vinne.
Det jeg mener er at hun har vist seg nok frem til at man kan kutte mobbinga, og ta dama på hva hun heretter måtte si. Hun fikk gjort en god nok opptreden til at man ikke lenger kan avfeie det hun sier med at det kommer fra Palin, men at man faktisk må ta stilling til det.
Kanskje et sidesprang, men jeg ser klart parallellen til FrP og Siv Jensen & Co. I årevis har folk som har villet vite hva pokker politikken handler om, blitt totalt overrumplet av et kobbel av elitister med egoer oppblåst til det uutholdelige, og en forakt overfor vanlige mennesker som mest av alt må minne om de holdninger som hvite overmenneskelige misjonærer må ha hatt i deres første møte med tilbakestående svartinger. Det oser av "The White Man's Burden". Disse fine politiske analytikerne som skal fortelle oss stakars tilbakestående hva som er vårt eget beste.
Jeg synes det er helt flott når en av "de ville" (her Sarah Palin) formelig sier rett ut at hun ikke gidder delta i det spillet det er lagt opp til: "Du vil spille TP, jeg vil presentere meg. Sorry. Du taper".
Jeg synes ikke det er noen ulykke at hun ikke lar seg grille, men jeg håper at vi får se mer til henne, slik at vi får se hvem hun er. Dersom det viser seg at hun er en dame som utelukkende leverer talking points, så vil vel folk kunne se dét, vil de ikke?
Nå viser det seg vel etter hvert at valgkampen tar en bedriten retning, og da snakker jeg ikke om republikanernes kampanje, men om finanskrisen.
Demokratenes ektefødte barn i form av krav til finansinstuitusjonene om utlån til fattige områder, Freddie Mac & Fannie Mae etc. roter seg bort i problemer - og ansvaret tillegges republikanerne.
Noen som vet hva demokratene synes om Irak-krigen? De KAN si fra når de vil, men de unnlot altså å lage bråk om at økonomien gikk ad dundas.
Stillheten i løpet av den perioden hvor eiendomsbobla vokste har imidlertid vært like stor fra både demokratisk og republikansk hold. De fleste av de sittende politikerne visste neppe hva en CDO var for tre måneder måneder siden, men nå skriker de: Hvorfor stanset ikke republikanerne CDO-galskapen? Hvordan kunne dere tillate den uhemmede utstedelsen av Credit Default Swaps?
60 Minutes hadde en repportasje om kredittkrisen, og det viser seg at selv ikke lederne av investeringsbankene visste hvordan de derivatene de solgte i store kvanta faktisk fungerte. Kontrakten/identures/prospektet -eller hva nå man kaller det for en typisk CDO - ble vist frem. Flere hundrede sider med tettskreven liten skrift, og hvis de ligner hva jeg ellers har lest av slagsen, er det ikke mange av setningene i dokumentet som er umiddelbart tilgjengelige. Ingen forstod tydeligvis. Ei heller oljefondet, som jo etter sigende dundret kapital inn i de amerikanske fallittboene like før det gikk galt.
Så Palins kvalifikasjoner eller mangel på samme, vil trolig ikke bli noe problem. Obama vinner fordi republikanerne hadde presidenten da bobla vokste og sprakk. Det er dypt urimelig at McCain blir senket på dette, men det ser ut til å skje. Kanskje kan republikanerne greie å koble noe dritt til Obama, men det vil neppe utligne at Obama klistrer finanskrisen på McCain.
Milton Marx: "Dersom det viser seg at hun er en dame som utelukkende leverer talking points, så vil vel folk kunne se dét, vil de ikke?"
Det er det man har intervjuer til, og der har vi foreløpig fått et par klare svar. Problemet med "dette gidder jeg ikke svare på, jeg vil heller snakke rett til folket" er at det er et triks for nettop å unngå å bevege seg ut på områder hvor hun måtte ha formulert egne ideer. Det handler altså ikke om å finne en vei rundt den slemme "eliten", men om at rådgivere har fortalte henne "pugg dette, blir du spurt om noe annet så ro deg vekk".
Ellers blir jeg litt fornærmet på vegne av Siv Jensen hvis ideen din var å sammenligne kvalifikasjonene hennes med Palin.
"en forakt overfor vanlige mennesker"
Det er mye forakt ute å går i en valgkamp, men den er jevnt fordelt. Det er å utvise en elitisk forakt for vanlige mennesker når høyt utdannete valgkampstrateger i Washington gjør alt de kan for å forstå kjernevelgerne sine, slik at de lettere kan manipulere dem. Noe _alle_ gjør - ellers taper man. Og det viktigste trikset for å manipulere velgere er å vise at du er "en av dem", at du deler deres mistenksomhet ovenfor eliten. Palin kommer "utenfra", men måten hun og alle andre fører valgkamp på er elitisk, både i form av at ekspertisen innen valgkampstrategi befinner seg i Washington, og i form av at nivået man legger seg på antyder at velgerne er idioter. Det er litt som når voksne legger om til babyspråk når de skal snakke med barn.
Men som sagt - det fungerer, og sånn sett kan man kanskje si at det rettferdiggjør elitisme.
Jo da, Bjørn. Vi er nok enige i mye. Jeg syntes bare at det tok overhånd da man utropte dama til idiot før hun hadde fått vist seg tilstrekkelig frem. Det var alt for tidlig.
For øvrig var ikke debatten mellom Obama og McCain i går meget bedre. Begge rodde seg vekk, og fikk lov til det.
Jeg sammenligner ikke Palin med Siv Jensen. Jeg sammenligner den mobbestrategien begge har stått oerfor.
Legg inn en kommentar