Vox leser fredagslyrikk - Hjemkost til havet

Det er ikke fritt for at en eksil-vestlending som er født i fjæresteinene, savner havet. Ikke det flate, snille havet innerst i Oslofjorden. Nei, Nordsjøens voldsomme kraft. Så derfor velger jeg meg Kolbein Falkeids

Hjemkomst til havet

 

Som den fortapte sønn

vender jeg tilbake til deg, hav.

 

Du som skremmer idyllene langt inn

i lunkne fjordbotner, viker og poller

fordi du er altfor kongelig for lystseilere,

påhengsmotorer og festivalfiskere.

 

Uten å blunke svelger du sola

som en rå eggeplomme til kvelds,

og mot demringen løfter du tunge skybanker opp,

stinne av regn og uvær, en våt klut

mot søvndrukne øyne og bankende tinninger.

 

Mot horisonten som et diadem om pannen

skriver du dine salte brev til kysten.

Land forvandles,

dyr og mennesker kommer og går.

 

Bare du

lever tilbaketrukket, klodens

blå øyne mot stjernene og evigheten.

 

Hvis jorden har sjel

Svømmer den i deg.

En tidsinnstilt bombe i Høyre?

Tilsynelatende går det på skinner i Høyre om dagen. Meningsmålingene peker oppover, så da gjør vel ikke ledelsen så mye galt? Men det ulmer i organisasjonen. Grunnen heter Datalagringsdirektivet.

Høyre skal ta en beslutning bare de får nok kunnskap, sier ledelsen. Men stortingsgruppa hadde kunnskap nok til et ja i september 2009. Og kunnskap nok til et ja i forrige stortingsperiode. Det ser nesten ut som om partiet får mindre kunnskap dess lenger tid det går.

Jeg tror mange av Høyres velgere (inkludert denne)  fikk sin intelligens kraftig fornærmet av Jan Tore Sanner i dagens Politisk kvarter. Der han la frem sitt beste prokuratorknep for ikke å realitetsbehandle DLD på det kommende landetsmøtet. Partiet skal gjennomføre sin egen høring. Og den blir belelig nok ikke ferdig til landsmøtet.Tenke seg til. Egen høring 6 mnd etter at regjeringen satte i gang sin og der svarene forelå forrige mandag.

Per Arne Bjerke avslørte narrespillet og hadde Sanner vært i stand til det, burde han rødmet eller blånet. Det var en usedvanlig pinlig seanse.

Ledelsen i Høyre velger å overse partiets organer på en så eklatant måte som i saken om DLD i håp om at beslutningen skal kunne tas av en engere krets i partiet. Det tyder på at de har mistet en anelse bakkekontakt i den blå ballongens himmelferd.

Selvsagt har et parti som Høyre kunnskap nok til å la landsmøtet ta beslutning om DLD. Hvis ikke står det dårlig til med det gamle kunnskapspartiet. Men ledelsen er livredd for resultatet. Det er nemlig ikke sikkert at de ville få flertall FOR direktivet.

Derfor kan det smelle en tidsinnstilt bombe på landsmøtet. Det er mange som har sett seg lei på ledelsens og stortingsgruppas maktspill og som mener at datalagringsdirektivet er en dårlig sak for et parti som bør sette hensynet til personvern og integritet høyt. Skjer det, kan ledelsen takke seg selv. De får som fortjent.

Jan Arild Snoen har en god kommentar om renkespillet. Det samme har partiets L'Enfant terrible i denne saken: Vampus

Vox leser fredagslyrikk - Jakob Sande

De fleste forbinder nok Satan som en mannsperson. Dog ikke Jakob Sande, Fjalers store poet. Og hvorfor ikke forteller han oss i diktet Satana

SATANA

Eg trudde mest at Satan var ett mannfolk eg, før
eg såg han som alle dei hine,
som ein trolldiger gubbe med horn og med klør,
og med hestehov på føtane sine.
Men i natt fekk eg sjå den personen slik han er,
med ein underleg, gåtefull smil kom han meg nær,
og då brått fekk eg anna å finne,
for då såg eg at Satan var ein kvinne.

Med ein løyndomsfull dragnad inn i augo ho såg meg,
til mitt hjarta som i feberrus brende,
og eg skalv for den trolldom som i augo hennar låg,
medan veik i hennar vald eg meg kjende.
Kvar ein tanke som eg tenkte til sitt upphav dei batt,
dei var mykje som ein skuggesvart endelaus natt,
men det loga og blenkte på botn,
liksom kveldsol i skogsvarte votn.

Eg vart dregen mot den framande med viljelaust sinn,
og eg kjende som i vintunge draumar
hennar blodvarme, bivrande munn imot min,
til eg drukna som i havdjupe straumer.
Og ein dvaletung gløymsla over minnet mitt seg la,
då ho bøyde seg nedover meg og kviskrande sa:
Du er min, du skal fylgje Satana
til det evige store Nirvana.

Kleppa sporer av

Jeg tror hun mener det godt. At hun er oppriktig lei seg for alle problemene i jernbanetrafikken. Men dessverre gjør Magnhild Meltveit Kleppa det samme som NSB. Hun sporer av. Fordi hun har et desperat behov for å fremstå som handlekraftig.

Det vi denne vinteren har sett av rot og tull på jernbanefronten er ikke hennes skyld. Det er et kollektivt politisk ansvar som alle partier må dele. Problemene har vært skjøvet under skinnegangen i mange år. Og vi vet alle hva som skjer når vi forsømmer vedlikeholdet. Hus råtner, biler ruster og tog stopper. Eller i verste fall sporer av.

Meltveit Kleppa er sjokkert og vil kalle inn til krisemøte. 85 dager siden forrige. Og hun skal ha full gjennomgang. Igjen. Det betyr at ansatte i NSB og Jernbaneverket må jobbe døgnet rundt for å gi tilnærmet samme svar som sist. I stedet for å jobbe med det viktigste. Å få tog til å gå i rute. Eller i det minste å holde seg på skinnegangen.

I utgangspunktet hjelper det ikke å bytte minister eller jernbanedirektør. Begge har hatt kort virketid. Elisabeth Enger har vist vilje til å ta oppgjør med ukulturen i Jernbaneverket. Men har mye ugjort.

Tenk om Meltveit Kleppa istedet for et rituel "handlekraft-møte" hadde sagt det som det var:

Dette kommer til å skje i gjen. Tog kommer til å bli forsinket. Signalledninger vil falle ned. Det skyldes at vi har forsømt jernebanen. Det krever tid å få tatt igjen noe av vedlikeholdet. Derfor vil feil oppstå. Men jeg kan forsikre om at jeg passer på at Jernbaneverket og NSB gjør de riktige tingene. Og at det vil bli bedre.

Og kanskje avslutte med et Churchillsitat: "Now this is not the end. It is not even the beginning of the end. But it is, perhaps, the end of the beginning."

Samtidig som hun på departementets hjemmesider informerer oss om hvilke tiltak som er satt igang og fremdriften. Informasjon demper frustrasjon. Men det er visst lettere å late som man gjør noe.

Hvorfor jeg støtter datalagringsdirektivet

Fordi det er 1. april i dag