Lover, pølser og NAV

De fleste har vel fått med seg at det skjedde et arbeidsuhell i Stortinget 8. desember i fjor. Da vedtok man endringer i Folketrygdloven som det tydeligvis ikke var meningen å vedta. Om man skal tro sentrale aktører i dag.

Saksordfører Geir Pollestad er i alle fall klar på at han ikke forsto rekkevidden av vedtaket. Jeg tror Geir på hans ord. Dette fordi jeg kjenner ham fra styret i Stopp Datalagringsdirektivet der han har markert seg som en sterk forsvarer av personvernet og motstander av tvungen lagring av trafikk/lokasjonsdata. Nettopp derfor gir saken grunn til reflektere over hvordan lover/lovendringer blir til.

Når man ser hvordan departementet har "pakket" inn lovforslaget kan man jo mistenke en skjult agenda. Enten hos politisk eller administrativ ledelse. Og mistanken blir ikke direkte svekket av statssekretær e-post til Dagbladet:

«Loven ble vedtatt av Stortinget for å bekjempe trygdemisbruk og kan bare brukes når det foreligger rimelig grunn til mistanke om misbruk og kun av NAV kontroll,- ikke av vanlige NAV-kontorer. Regelen har liten grad vært benyttet. (...) Vi vil nå vurdere om regelen har gitt utilsiktede effekter,» skriver statssekretær Gina Lund i Arbeidsdepartementet i en epost til Dagbladet."

Men deler av Stortinget forstod ikke hvilke fullmakter de overførte til NAV. Men i motsetning til Geir Pollestad er det mindre selvkritikk å spore hos f. eks. Torbjørn Røe Isaksen (som også er en erklært motstander av datalagringsdirektivet). Torbjørn er også medlem i Arbeids- og sosialkomitéen.

Dette gir NAV-brukere mindre beskyttelse av privatlivet enn kriminelle. Det kan vi ikke godta, sier Torbjørn Røe Isaksen, arbeids- og sosialpolitisk talsmann i Høyre til NRK. Han mener det er uakseptabelt at NAV skal ha tilgang til sensitive trafikkdata på denne måten.

Stortinget har vedtatt å gi NAV muligheter til å samle inn data om trygdemisbrukere som selv ikke politiet har. Og når man ser på NAVs egne rundskriv for hvordan dette kan gjøres, blir i alle fall jeg mørkeredd. Les spes. avsnittet om "Hente opplysninger OM tredjeperson" og siste avsnitt om "Formkrav". Tenke seg til å bli dratt inn i en prosess som ikke er sporbar:

Det er ikke formulert formkrav i forarbeidene utover kravene i ftl § 21-4c tredje ledd
(hjemmel, formål og klageadgang). Altså er det ikke noe krav om skriftlighet.
Ovennevnte formkrav gjør det likevel mest hensiktsmessig å forespørre skriftlig. Det kan imidlertid tenkes tilfeller der muntlig forespørsel er mer praktisk, men også i disse tilfellene må formkravene tilfredstilles.
  Ved innhenting av opplysninger av personer som omfattes av tvisteloven, skal vedkommende gjøres oppmerksom på at man ikke er pliktig til å gi opplysningene til arbeids- og velferdsetaten.
  Det har vært vurdert om det skal legges ”spor” i saken (eksempelvis et notat) vedrørende vurderingen av nødvendigheten av å innhente opplysningene. Det er kontrollenhetene som vil foreta disse vurderingene, og deres erfaring med innhenting av informasjon tilsier at det ikke er nødvendig med et slikt formkrav. Uavhengig av om vurderingen av nødvendigheten foreligger skriftlig eller ikke, må det forutsettes at vurderingen faktisk er foretatt. Det vil derfor føre til unødig merarbeid å dokumentere vurderingene skriftlig.

Uthevelsene er mine. Det skal altså kunne innhentes data om en mistenkt trygdemisbruker uten at kravene til dokumentasjon er strengere enn dette. Hvem har sovet i timene?

Men hensikten er jo god. Bare vi får tatt en trygdemisbruker er det verdt det? Vi som ikke har gjort noe galt kan jo slappe av. Med en manglende dokumentasjon og notifisering fra NAV er vi jo trygge. Trygdemisbruk er visst å anse på linje med terroristvirksomhet. Mulighetene er legio.

Jeg synes saken illustrerer at vi som slåss for et strengere personvern ikke kan slappe av. Og at det alltid finnes gode formål som fortjener en streng lov. At dette ville kunne komme har jeg advart mot. Første gang i denne bloggposten, der NAV ble nevnt. Og dersom datalagringsdirektivet innføres vil omfanget av lagret informasjon øke dramatisk. Og ønskene om å benytte denne informasjon til et "godt formål" vil komme. Garantert.

Men tilbake til utgangspunktet. Hvordan kan slike "arbeidsuhell" landets lovgivere skje? Er det utredningene som er for dårlige? Eller tidspresset like før juleferien for stort? Er det ingen som våger å være djevelens advokat og stille de "dumme spørmålene". Og hvor mange andre lover/lov-endringer er vedtatt på tilsvarende lemfeldige måte?

Selv om jeg nå vet at Otto von Bismarck ikke sa dette, synes jeg uansett det passer godt: 

"Den som vet hvordan lover og pølser blir lavet, får aldri mer en rolig natts søvn"  

Øvrige anbefalt lesning er bloggen til Christer A. Jenson, saksbehandler i NAV og @krikkert på twitter. Og selvsagt Jon Wessel-Aas som har dypdykket i saken.

Knut Storberget - personvernets beskytter?

Justisminister Knut Storberget har tilsynelatende funnet en ny hjertesak: Personvernet. Det er interessant, men føyer seg inn i rekken av nye forsøk på argumentere for innføring av datalagringsdirektivet.

I kronikken "Vi må sikre bevisene".  som riktignok handler om hvorfor regjeringen må innføre datalagringsdirektivet, forsøker han å overbevise om at det ikke er motstrid mellom å lagre hele befolkningens trafikk-og lokasjonsdata og et godt personvern.

Det underlige er at det stort sett bare er Knut Storberget og diverse politiorganer som har funnet ut at dette er en god idè. De som er satt til å passe på personvernet, som vårt eget datatilsynet og datatilsynene i Europa, synes tvertimot at det er en meget dårlig idè.

Det som er imidlertid er egnet til å overraske, er eksemplene som justisministeren bruker for å vise at det ikke er motstrid mellom et datalagringsdirektiv og personvern:

Jeg mener at den påståtte motsetningen mellom kriminalitetsbekjempelse og personvern er betydelig overdrevet. Mye av den nye kriminaliteten krenker nettopp personvernet: Datakriminalitet hvor privatpersoner rammes – for eksempel ved identitetstyverier – er et eksempel på dette. Og hva med personvernet til barnet som både opplever å bli utsatt for overgrep, og at bilder av overgrepene blir spredt på internett? Er det ikke en personvernmessig seier hvis overgriperne blir tatt og overgrepsbildene fjernet fra nettet?

Er identitetstyveri innenfor det regjeringen omtaler som "alvorlig kriminalitet". Med en strafferamme inntil 2 år, faller vel id-tyveri utenfor rammen på 3 år som er nevnt i regjeringens høringsnotat om DLD? Og å spre overgrepsbilder på nett medfører heller ikke spesielt streng straff, selv om strafferammen er inntil 3 år. Vanligvis får man bot (pga politiets sene saksbehandling) eller korte straffer.  

Men Knut Storberget provoserer meg med dette utspillet. Fordi hans bekymring for overgrepsofres personvern virker å være et vikarierende motiv. Samme dag som hans kronikk sto på trykk i VG, kunne bl.a. Agder-politiet fortelle at overgrepssaker må henlegges. De har ikke kapasitet til å etterforske. Det er krenkelse av personvernet det, Storberget. Og som du ikke trenger noe direktiv for å gjøre noe med. Bare handlekraft (og penger). Men det er enklere å skrive en kronikk.

Den samme krenkelsen av personvernet gjelder forøvrig henleggelse av saker med kjent gjerningsmann. Som er et økende fenomen.

Og siden Storberget er så spesifikt opptatt av barns personvern i sin kronikk, bør det være et stort tankekors for ham at både Barnevernet og Redd Barna har gått mot innføring av DLD. De er kanskje ikke like opptatt av barnas personvern?

Forøvrig vil Storberget styrke personvernet ved å sørge for sikrere rammer rundt lagring av trafikkdata og at tilgang blir underlagt domstolskontroll. God idè, men det trenger man ikke innføre DLD for å gjennomføre. Storberget kan foreslå det allerede i dag. Dersom han er så bekymret for personvernet og data på avveier, vel og merke.  

Og hvis Storberget fortsatt mener at innføring av datalagringsdirektivet er en styrking av personvernet, så anbefaler jeg ham å lese den tyske forfatningsdomstolens dom om hvorfor Tyskland ennå ikke har innført direktivet.

Når Storberget viser til NOKAS-saken for å "bevise" hvor viktig trafikkdata er, så er det verdt å nevne at med eksemplet han bruker med IP-adresse til å identifisere en internettkafe, så glemmer han å nevne at David Toska var overvåket og underlagt kommunikasjonskontroll. Det er noe annet enn lagring av trafikkdata. Dessuten ble det ikke lagt frem trafikkdata i rettsaken. Bortsett fra av forsvarerne. Uten at det hjalp de siktede noe særlig.

Men siden direktivet ikke er innført i Norge, så vil alle eksempler på bruk av trafikkdata være et bevis på at politiet har verktøy til å etterforske kriminalitet i dag uten DLDs hjelp. Og myten (bløffen) som politiet forsøker å spre om at det blir mindre trafikkdata i fremtiden pga nye faktureringsmetoder er ettertrykkelig tilbakevist av telekombransjen selv. Senest på Stopp DLDs seminar torsdag 4. november,av Frode Lillebakken i Tele2.

EU jobber med å evaluere direktivet. Evalueringsrapporten skulle vært fremlagt 15. september. Den ble så utsatt til desember i år. Nå er neste dato satt til mars 2011. Kan det være fordi den rapporten ikke er hyggelig lesning for tilhengerne? Er det derfor Ap forsøker å få direktivet til Stortinget før jul.

Samtidig kommer nyheten om at EU gjennom nye lover skal styrke EUs databeskyttelsesdirektiv 

"Beskyttelsen af personlige oplysninger er en grundlæggende rettighed", sagde næstformand for Europa-Kommissionen og EU-kommissær med ansvar for retlige anliggender, grundlæggende rettigheder og EU-borgerskab, Viviane Reding

 Ett av punktene som skal styrkes er:

• Revision af reglerne for databeskyttelse vedrørende politisamarbejdet og det strafferetlige samarbejde, så borgernes personlige oplysninger også beskyttes på disse to områder. I medfør af Lissabontraktaten kan EU nu indføre omfattende og sammenhængende regler om databeskyttelse i alle sektorer, herunder i forbindelse med politisamarbejdet og det strafferetlige samarbejde. Disse to sektorers egenart og behov vil naturligvis blive taget i betragtning. Revisionen vil også foreslå, at oplysninger, der indsamles med henblik på retshåndhævelse, bør omfattes af den nye rammelovgivning. Kommissionen foretager ligeledes en revision af datalagringsdirektivet fra 2006, der fastlægger, at virksomheder skal lagre kommunikationsdata i et tidsrum på mellem seks måneder og to år.

 Jeg foreslår heller at  at regjeringen innfrir kravet fra årsmøtet i Stopp datalagringsdirektivet som mer enn 10 000 medlemmer stiller seg bak:

• At regjeringen utsetter den endelige politiske beslutningen av datalagringsdirektivet til EU-kommisjonens evaluering er ferdig.

• At regjeringen snarest initierer en utredning om DLD er i strid med EMK. Denne utredningen må foretas av uavhengige fagpersoner og resultatet må offentliggjøres.

Jeg forventer ikke noe snarlig svar. Det ser ut som om regjeringen og Storberget i særdeleshet har hendene fulle med andre ting om dagen.

Personvern til besvær

Jeg har i dag publisert et svarinnlegg til Birthe Taraldsets "Debatt om personvernet eller rettstaten?"

Du kan lese innlegget mitt på Minervas hjemmesider: "Personvern til besvær"

Høyre best på personvern - i 1997?

At Høyre dummer seg ut for åpne mikrofoner i saken om datalagringsdirektivet, har jeg ikke lagt skjul på. Det er bare pinlig å være vitne til de vikarierende argumentene som benyttes. For ikke å ta ansvar og en beslutning.

Tenke seg til; kunnskapspartiet Høyre må innføre støtteundervisning. Problemet er at svært mange av elevene har bedre kunnskap i faget enn skoleledelsen. Men dersom Høyres ledelse synes det er spesielt festlig å fremstå som mindre begavet i denne saken, så vær så god.

Faktisk er det mye som tyder på at  Høyre var langt bedre på personvern i 1997 enn de er i dag. Fra deres program i perioden 1997-2001 under punktet "Rettssikkerhet og personvern", kan vi lese:

For å verne enkeltmenneskets integritet og hindre vilkårlige inngrep i den personlige sfære, vil Høyre at:

• Reglene for etablering, bruk og kobling av personregistre må bli strengere. Kobling skal være forbudt med mindre det er gitt uttrykkelig offentlig godkjennelse.

• Alle offentlige registre hvor det lagres personopplysninger skal være hjemlet i eksplisittte vedtak. Høyre vil føre en restriktiv politikk på dette området.

• Datatilsynet skal godkjenne alle registre hvor det lagres sensitive personopplysninger, samt all videreformidling av opplysninger om enkeltpersoner.

• Bruk av overskuddsinformasjon ervervet gjennom lovlig avlytting og overvåkning skal underlegges meget strenge regler og praksis.

• Bruken av personnummer begrenses. Firmaer og offentlige etater skal ha særskilt godkjennelse fra Datatilsynet for å kunne kreve personnummer oppgitt.

• Holdningen til bruk av videoovervåkning skal være restriktiv.

• Lagring av samtaledata i telefonselskaper bare skal finne sted etter eksplisitt godkjennelse fra abonnenten.

• Forsikringsselskaper eller andre skal ikke ha rett til å samle inn eller nyttiggjøre seg genetisk informasjon om enkeltpersoner.

Det er selvsagt ikke tilfeldig at jeg har uthevet nest siste kapitel. Det forslaget kan Høyre relansere i forbindelse med DLD. Gjerne på landsmøtet. Men vil ikke de kriminelle slippe unna ved ikke å registrere seg? Helt sikkert, men det vil de uansett gjøre om DLD innføres også. Så hva fanden nøler i efter?

Oppdatert tirsdag 4. mai kl. 0030:
Nationen skriver at det er flertall mot DLD i Høyre. Men det er før partipiskens smell. Kan endre seg før landsmøtet. 

Hvorfor jeg støtter datalagringsdirektivet

Fordi det er 1. april i dag

Føleri og prinsipper

Arbeiderpartiet ønsker minst mulig debatt om datalagringsdirektivet. Det er vanskelig å tolke ulike utspill på annen måte. Først ute var Knut Storberget. I går kom partiets nestleder med følgende "gullkorn":

– Det handler om å forebygge alvorlig kriminalitet, ikke minst barneporno. Redder vi ett barn, er det verdt det, sier Aps parlamentariske leder og parti-nestleder Helga Pedersen. 

Dette er hersketeknikk med følelser som våpen. Jeg blir litt skremt når en av landets presumptivt viktigste politikere argumenterer på et slikt nivå. Det blir fryktelig vanskelig å argumentere mot. Men ikke umulig.

Det skal skapes et inntrykk av at Ap er for datalagringsdirektivet fordi uten det, så vil det bli begått mange overgrep mot barn. Og vi som tilfeldigvis er motstandere blir da oppfattet som følelsesløse kynikere som setter våre egne interesser og personvernet over de stakkars barna.

Men det er et farlig våpen, Helga Pedersen har valgt seg. Ikke minst fordi det så lett kan vendes mot skytteren.

Datalagringsdirektivet ble ikke innført for å bekjempe barneporno. Direktivet ble innført fordi man pga terrorasksjonene i Madrid og London, trengte et enhetlig regelverk for kommunikasjonsdata. For å bekjempe terrorisme og alvorlig organisert kriminalitet. Eller "serious crime" som direktivet omtaler. Et begrep som vi ikke har i norsk rettspleie.

Og hvis barnepornografi er noe av det verste som direktivet skal reddes fra brukes mot, hvorfor er da strafferammen maksimalt 3 år? Faktisk lavere enn den som er satt for å kjøpe seg en hore. Hvis handlingen er så uhyrlig at det er nødvendig å overvåke hele befolkningen for å kunne drive effektiv etterforskning, hvorfor så lav straff, Helga? Og rettspraksis viser at det ikke er maksnivået som er vanlig.

Vi har jo tidligere sett at politiets kapasitet i barnepornosaker er av langt større betydning enn muligheten til å gjenfinne trafikkdata. Og at det ikke alltid går imponerende fort. Men dette kan jo politikeren Helga Pedersen bidra til å gjøre noe med.

Kripos har i tillegg bidratt til å redusere problemet kraftig gjennom sitt filtersystem. I tillegg er Kripos sterkt kritisk til opphaussing av overgrepstall. Og stiller kritiske spørsmål ved motivene for opphaussingen. John Ståle Stamnes, leder for internettgruppen i seksjon for seksualisert vold hos Kripos, sier følgende:

- Det er en vrangforestilling at det er tusenvis og hundretusenvis av nettsteder som distribuerer overgrepsbilder av barn. Det er ikke sant, hevder han.
Han mener at det er de ideelle organisasjonene som har skapt dette urealistiske bildet, og er av den oppfatning at det har fått stått uimotsagt altfor lenge.
- Hvorfor de opererer med så høye tall, kan man jo bare spekulere i, men det er vel ikke usannsynlig at de roper fordi de trenger penger.

Helga Pedersen velger også å overse at innføringen av datalagringsdirektivet faktisk har minimal påvirkning av oppklaringsprosenten. 0,006 prosentpoeng er vel ikke imponerende tall. Uansett hvordan de tolkes.

Men Helga Pedersens utsagn om at "reddes vi ett barn, er det verdt det" er interssante i større sammenhenger enn datalagringsdirektivet. Hvor vil hun sette grensen for hva som er verdt for å redde ett barn? Jeg går ut fra at vi kan redde de aller fleste barna dersom vi innfører videoovervåkning/romavlytting av alle hjem. I tillegg vil man bekjempe familievold. For å redde ett barn, så er det vel verdt det?

Helga Pedersen har bare trukket barneporno/pedofili-kortet fordi hun ikke har andre argumenter. Hun satser på å sette dld-motstandere sjakk matt med følelser. Men i sin iver glemmer hun at datalagringsdirektivet rokker ved fundamentale rettstatsprinsipper. Og at det i forhold til kriminalitetsbekjempelse ikke har den proporsjonalitet som kan forventes. Noe som alt er fastslått av den Internasjonale juristkommisjonens norske avdeling.

Arbeiderpartiet skyr debatt på andre kritier enn følelser. Derfor er jeg stolt over å være en av initiativtakerne til den tverrpolitiske organisasjonen Stopp datalagringsdirektivet. Tirdag stiftes organisasjonen. Kanskje vi da kan få partiet på banen og diskutere prinsipper og ikke bare følelser.

Les også utvalgsleder Internasjonal juristkommisjon, Jon Wessel-Aas tilsvar til Knut Storbergets utspill:

Carl Christian Grøndahl har også blogget om samme sak.

Personvern: Stopp datalagringsdirektivet

Bloggen har gått litt for lut og kaldt vann i det siste. Det skal nok endre seg, men hovedårsaken er engasjementet med å få på plass en organisert motstand mot datalagringsdirektivet. Derfor kan nå følgende pressemelding publiseres:

Stopp Datalagringsdirektivet stiftes

Tirsdag 3.november 2009 vil Stopp Datalagringsdirektivet bli stiftet. Stopp Datalagringsdirektivet er en tverrpolitisk uavhengig kampanjeorganisasjon som skal arbeide for å spre informasjon om datalagringsdirektivets negative konsekvenser for personvernet, og hindre at direktivet blir tatt inn i norsk lov.

Stiftelsesmøtet er åpent for alle og vil avholdes fra kl. 18:00 – 20:00 i Fritt Ords lokaler i Oslo. Det blir innledninger fra blant andre Jon Wessel-Aas (advokat for NRK og styremedlem i Den internasjonale juristkommisjons norske avdeling ), Bård Vegard Solhjell (SV), Michael Tetzschner (Høyre), Per Sandberg (FrP), Knut Arild Hareide (KrF) og Trine Skei Grande (Venstre).

Følgende personer har allerede sluttet seg til Stopp Datalagringsdirektivet:

Anine Kierulf, advokat og stipendiat ved juridisk fakultet ved UIO

Ida Jackson - Virrvarr, blogger

Torgeir Waterhouse, prosjektleder i IKT-Norge

Kristin Clemet, leder i Civita

Aslak Sira Myhre, leder i Litteraturhuset

Erlend Sand, leder av Europeisk Ungdom

Heming Olaussen, leder av Nei til EU

Svenn-Arne Dragly, leder av FriBit

Mali Steiro Tronsmoen, leder av SU

Ove Vanebo, leder av FpU

+ Lederne av Senterungdommen, Unge Venstre, Unge Høyre og KrFU

Utfyllende program om stiftelsesmøte og oppdatert liste over tilsluttede personer finner man på http://datalagringsdirektivet.no

Pressen inviteres til å overvære møte.

For ytterligere informasjon:

Lars-Henrik Paarup Michelsen, initiativtaker, mobil: 98033301

Andre initiativtakere er:

Knut Johannessen

Carl-Christian Grøndahl

Hallstein Bjercke

Per Aage Pleym Christensen

Torgeir Waterhouse

Svenn-Arne Dragly

Oppfordring: Spre det glade budskap til alle du kjenner. Vi håper flest mulig engasjerer seg. 

Grafsing vs samfunnsnytte

I natt kl. 0300 var er det klart for klikk-hallikenes våte drøm. Skattelistene legges frem. Man skulle nesten tro at det er myndighetenes skjulte pressestøtte til nettmedier.

Men våre medier legger jo selvsagt ikke ut skattelistene for at du og jeg skal sjekke venner, sjefer, naboer, svigerforeldre eller what ever. Nei da. Det er jo bare en utilsiktet sideeffekt. Man har da et samfunnsansvar, må vite. Ja, så langt har man tatt sitt samfunnsansvar at man har laget koblinger mellom skattelistene og Facebook. Slik at du på en enkel og samfunnsnyttig måte kan sammenligne vennene dine. Eller politikere. Eller noen andre.

I tillegg er det utviklet apps til Iphone. Alle får. Mediene får aller mest.

Skattelistene publiseres jo først og fremst fordi man skal finne ut om samfunnstoppene betaler sin skatt, avdekke korrupsjon og finne de dulgte nettverkene. Anne Aasheim forsøker så godt hun kan å forsvare sin gave til kikkerne:

Viktig journalistisk
- Så lenge jeg har vært journalist og redaktør har det vært kritikk mot offentliggjøring av skattelistene. Men det er bra med offentliggjøring. Det skaper et stort samfunnsengasjement, og den eventuelle kritikken må vi leve med, sier Dagbladets sjefsredaktør Anne Aasheim.

- Dette er relevant og viktig journalistikk for oss i Dagbladet. Det har det vært i lang tid, sier Aasheim videre.

- Norske folks inntekter er relevant fordi det handler om inntektsforskjeller og samfunnsstrukturelle endringer. Med nettet har skattesøket fått helt andre dimensjoner som forhåpentligvis gir relevant informasjon til lesere og brukere. Vi ser at skattesøket vekker stor interesse blant leserne, sier Aasheim.

Ikke ett ord om det viktigste argumentet: Vi tjener gode penger på det. Men det sitter tydeligvis lenger inne enn den gang man forsvarte sex-annonsene. Der tok man imidlertid til fornuften.

Personvernets skytsengel, Datatilsynets sjef Georg Apenes er klar i sin dom: Skattelistene er en gave til skurker

Apenes tror det er en økende interesse for personopplysninger, og det først og fremst for kriminelle.

- Med denne informasjonen har skurkene alt de trenger for å opprette en falsk personprofil, sier Apenes til VG Nett.

Halvor Elvik hadde i går en meget god kommentar (bare i papirutg.) om datalagringsdirektivet og dets betydning for personvernet. Intensjonen var nok god, men den faller pladask til jorden, når man ser hvordan Dagbladet fråtser i dine og mine skattedata.

Men myndighetene er på pressens side i dette tilfelle.

Geir Axelsen (Ap), statssekretær i Finansdepartementet sier offentlige skattelister bidrar til den samfunnsmessige kontrollen med ligningsmyndighetene.

- Hemmelighold av resultatet av ligningen kan skape grunnlag for spekulasjoner omkring ligningsarbeidet i sin alminnelighet, og om fastsettingene for enkeltpersoner eller grupper av skattytere. Det er først og fremst pressen som kan bidra til kritisk debatt om uoverensstemmelser mellom virkelige og skattemessige verdier. Det er derfor viktig at pressen enkelt får tilgang til skattelisteopplysningene, sier Axelsen til VG Nett.

Fair enough. La pressen få tilgang til skattelistene, sammen med oss andre. Men gjør det slik det ble gjort i "gamle dager" at protokollen ble lagt ut på ligningskontoret. Men gjerne i elektronisk form. Litt mer jobb, men hensynet til innsyn i skattemessige forhold er opprettholdt. Alternativt må "snokere" registrere seg og gjøre denne registreringen tilgjengelig for offeret.

Men det viktigste har som vanlig ikke journalistene og redaktørene fått med seg. Ligningsverdi og reell verdi er to veldig forskjellige målestokker. Tdisskriftet Kapital gjør hvert år en meget grundig jobb i å avdekke de reelle tallene. Som skiller mellom overføringer til barna og de som sitter med reell innflytelse over verdiene. Som de skriver:

"Med andre ord, dette er en liste som handler om innflytelse og makt over en betydelig del av det private eierskapet til norsk næringsliv."

Og vi kan jo sammenligne ligningsverdi med reell verdi for 2008, så får vi jo et ganske annet bilde enn skattelistene viser:

2008	Ligningsverdi	Kapitals verdianslag
Olav Thon	4,900	20,800
Johan Johannson	2,400	17,800
Odd Reitan	0,587	16,200
Johan Henrik Andresen	10,500	14,800
Stein Erik Hagen	1,015	14,200
Trond Mohn	2,700	12,350
Petter Stordalen	0,953	9,300
Kjell Inge Røkke	8,100	12,500
Fred Olsen	0,123	9,200
Arne Wilhelmsen	2,200	9,000
Alle tall i milliarder kroner

Slik skattelistegrafsingen "markedsføres" i dag, er det vanskelig å få øye på de samfunnsnyttige aspektene. Men kikkeren i oss har en stor dag.

Og som vanlig inneholder skattelistene feil. Ganske grove også.

Iskwew skriver om samme tema. Det samme gjør Espen Andersen

Oppdatert 19. oktober 2010 kl. 2015:
 Dette er som de fleste har oppdaget, en post fra 2009, men er like gyldig i dag. Og medienes stadig "smartere" utnyttelse av folks skattedata har for lengst punktert deres argumenter om at innsyn er viktig for å kunne drive sin "gravende" virsomhet. Slik at de kan ivareta sitt viktige samfunnsoppdrag.

Jeg har et forslag til hvordan skattelistene fortsatt kan være tilgjengelige offentligt. Alle som vil søke i listene må gjøre det med koder via min-id aller altinn på Skattedirektoratets sider. Den som blir utsatt for søking vil motta en melding om hvem som har søkt etter hans/hennes skattedata. Det vil ivareta medienes krav til innsyn. Men dessverre blir de snytt for alle klikk-kronene på applikasjonene de har utviklet.

For øvrig så anbefaler jeg alle som har en Facebook-profil å blokkere applikasjoner. Sjekk ut slettmeg.no for oversikt og fremgangsmåte.

Regjeringen må si nei til datalagringsdirektivet!

Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv oppfordrer regjeringspartienes forhandlere til å si et endelig nei til at datalagringsdirektivet skal bli en del av norsk lov. Borgerinitiativet følger opp bloggstafetten mot datalagringsdirektivet fra i sommer.

Mandag 28.september møtes forhandlerne til Ap, SV og SP for å bli enige om regjeringens felles program for den neste fireårsperioden. Oppfølgeren til Soria Moria-erklæringen.

14.juli i år ble bloggstafetten mot datalagringsdirektivet lansert. Over 130 bloggere oppfordret partiene generelt og regjeringen spesielt om å ta stilling til EUs datalagringsdirektiv, og si et klart og tydelig nei til at direktivet skal bli norsk lov. I tillegg ble partiene oppfordret til å si ja til om nødvendig å bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen for å stanse direktivet.

Av stortingspartiene har Venstre og SV programfestet å bruke reservasjonsretten mot direktivet. FrP og SP har landsstyrevedtak om det samme. KrF er mot direktivet, men vil se konsekvensene av å bruke reservasjonsretten. Høyre er ikke villig til å bruke retten, mens Ap ikke har tatt stilling til direktivet ennå.

En rekke partier utenfor Stortinget, organisasjoner og enkeltpersoner har tatt klart og tydelig stilling mot at direktivet blir en del av norsk lov, og oppfordrer regjeringen til ikke å ta direktivet inn i norsk lov. Siden januar 2008 har det eksistert ulike former for opprop, epostaksjoner, Facebook-grupper som alle er motstanderen av datalagringsdirektivet.

I juni 2008 sa to av våre fremste jurister på europarett Finn Arnesen & Fredrik Sejersted ved senter for europarett, UIO, i en betenkning bestilt av IKT-Norge at det ved bruk av reservasjonsrett materielt sett synes å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt”. Samtidig sa regjeringens egen personvernkommisjon at de ikke kunne støtte en innføring av direktivet fordi grunnlaget for innføring av direktivet ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Gjennom bloggstafetten tidligere i år og Borgerinitativet nå forener vi kreftene for å stå sterkere sammen. Vi synliggjør en uvanlig bred politisk allianse for personvern og mot datalagringsdirektivet. Alliansen strekker seg inn i regjeringspartiene.

Datalagringsdirektivet er et angrep på den retten hver og en av oss har til å beskytte vårt privatliv. Personvernet innebærer en rett til å være i fred fra andre, men også en rett til å ha kontroll over opplysninger om seg selv, særlig opplysninger som oppleves som personlige. Etter EMK artikkel 8 er personvern ansett som en menneskerettighet.

Med en mulig norsk implementering av Datalagringsdirektivet (direktiv 2006/24/EF), som pålegger tele- og nettselskap å lagre trafikkdata om borgernes elektroniske kommunikasjon (e-post, sms, telefon, internett) i inntil to år, vil nordmenns personvern bli krenket på det groveste.

Datalagringsdirektivet ble vedtatt av EU 15.mars 2006, men fremdeles har den norske regjeringen ikke offisielt tatt stilling til om direktivet skal gjøre til norsk lov eller ikke. Gjennom EØS-avtalen har Norge en reservasjonsrett. Denne har aldri før blitt brukt, men så har man heller aldri stått overfor et direktiv som representerer en så stor trussel mot demokratiets grunnleggende verdier som det datalagringsdirektivet gjør.

I februar iår ble det klart at EU-direktivet må innføres, efter at EU-domstolen avsa dom i saken Irland hadde anlagt mot EU-kommisjonen.

Vi som publiserer dette oppropet slutter oss til "Borgerinitiativet mot EUs datalagringsdirektiv", og er enige i oppfordringen om å be be Ap, SV og SP gjennom regjeringsforhandlingene si et klart og tydelig nei til at EUs datalagringsdirektiv skal bli en del av norsk lov.





Dette verk av Per Aage Pleym Christensen, Lars-Henrik Paarup Michelsen, Carl Christian Grøndahl og Knut Johannessen er lisensiert under enCreative CommonsNavngivelse-Ingen Bearbeidelse 3.0 Norge lisens.

Oppdatert: 50 bloggere har sluttet seg til oppropet:

Liberaleren
Lars-Henrik Michelsen
Carl Christian Grøndahl
Vox Populi
Per Aage Pleym Christensen og på NA24
Bjørn Stærk
Oppviglerbloggen
Fred Rune Rahm
Beate på Rasteplassen
Stian Ludvigsen
Sigrun Tømmerås og på ABC Nyheter og på Verdidebatt
Boye Bjerkholt
The Peace Prize Nation for Ron Paul
Undreverset
Undrelyd
Lothiane
Iskew
Kvinnekongen
Oda Rygh
The loophole
Liv-Marit Davidsen
Kamikaze
Trips and tics
Konrads tankesmie
Sondre Bjellås på Digital Livsstil
Smileygirl83
Erlend Fuglum
Petter Kvinge Tvedt
Haugabloggen
Torkild Strandvik
Dekodet
Hemmelig adresse
Eva Kvelland
Linn Beate Kaald Thoresen
Jonas Stein Eilertsen
Floken i nettet
Frank E. Rundholt
FriBit
Venstresida.net
Simen Eide
Bjørn Magne Solvik
Anne Solsvik
Kyle Finnesand
Borgerrettighetsbloggen
Bjørgen sin blogg
Civita
Kompromissløse meninger
Goodwill
Tronds Orakel
Eidsvoll Venstre

Onar Åm

Sigrid og Helge Rege Gårdsvoll
Hjerter i grønt

Kjellermennesket
Kristiansand Venstre
Hilde W. Wibe
Hjorthen

Oppdatert2: Carl Christian Grøndahl oppsummerte iam.no og Datalagringsdirektivet i Sveip på NRK i dag. Bra jobba.