Under radaren

Massemorderen og terroristen gikk under radaren. Han klarte å gjennomføre sitt forsett uten at noen avslørte hva som var i vente. Burde han blitt avslørt?

Det er ikke unaturlig at det rettes et skarpt søkelys på PST. Men det er alt for tidlig å konkludere med om PST burde avdekket morderens vei fra ord til handling. Mange løse tråder må knyttes først. Det viktigste jeg finner grunn til å kritisere PST-sjef Janne Kristiansen for, er hennes henvisning til at selv STASI-metoder, ikke ville avslørt massemorderen. Den var upassende og kan fort komme til å bli brukt mot henne og PSTs videre arbeid.

Jeg synes også PST burde kommentert attentatene langt tidligere. Å skylde på arbeidspress holder ikke. Selv en langt mer presset statsminister, forsto og tok seg tid til å snakke med media. Og bidro med det til en rolig og verdig opptreden i befolkningen.

Men det er i denne sammenhengen ikke så viktig kritikk, det er hva som kommer ut av attentatet som er viktig.

Mange peker på kombinasjonen hatefulle ytringer, våpenbesittelse og kjøp av kunstgjødsel som grunner til at PST burde fattet mistanke. Ja vel. Bare de to siste elementene ville kastet mistanke på store deler av den norske bondestand. Jeg ser ikke bort fra at noen ville blitt omfattet av alle 3. Men grunnlag for registrering og overvåkning? Neppe.

Flere eksperter på terrorisme hevder også at de ytringene som fremkom på nettet langt fra var av en slik karakter at de burde utløse registrering/overvåkning. Som Tore Bjørgo:

- Forstår at han ikke ble fanget opp
Terrorekspert Tore Bjørgo er ikke overrasket over at Breivik ikke var i Politiets sikkerhetstjeneste (PST) sitt søkelys, til tross for at han angivelig var tilknyttet høyreekstremistiske miljøer.

- Jeg forstår om han ikke var det. Ut fra det som er kjent i media, så er det ikke noen åpenbare indikatorer på at han burde ha vært på noen liste, sier terrorekspert og professor ved Politihøgskolen, Tore Bjørgo, til Nettavisen.

- Man fanger ikke opp folk som er aktive på internettfora hvis de ikke gir uttrykk for voldelige tendenser. Det å uttrykke antiislamisme er ikke noe PST griper fatt i. Det må være mer enn det. Og han hadde legalt arbeid som bonde som ga ham tilgang på kunstgjødsel. Det var ingen åpenbare tegn som skulle tilsi at han skulle blitt fanget opp, sier Bjørgo.

Jeg tror og håper at det finnes få dommere som ville gitt PST de nødvendige fullmakter til å overvåke ham, på bakgrunn av det som er kommet frem så langt.

Dette betyr ikke at PST kan ha gjort en dårlig jobb. Det kan godt hende deres søkelys på høyreekstreme miljø har vært for dårlig. Jeg har sett en del "kreativ" sitatbruk fra den åpne trusselvurderingen om dette.   Det kan være at morderen har hatt kontakter med miljø som burde fått alarmklokkene til å ringe.

Det er bare litt tidlig nå å konkludere. Mange flere biter i puslespillet må legges før vi ser hele bildet. Handlingen i seg selv er ikke bevis for at PST har sviktet.

Det er også viktig at de som roper høyest på PSTs eventuelle unnlatelsessynder tenker gjennom konsekvensene av sine konklusjoner. Hvilket samfunn vil vi få dersom personer som Anders Behring Breivik skal overvåkes og avsløres basert på hva de har uttrykt på nettmedier?

Venstresiden som ikke er veldig begeistret for overvåkning på bakgrunn av meninger, bør spesielt tenke på hva et rop om mer overvåkning av meninger vil medføre. Mange av disse uttrykte sin avsky for at etteretningstjenesten overvåket medlemmer av organisasjoner/parti som gikk inn for en omstyrtning av demokratiet med våpen og vold. Vil de bidra til et overvåkningsregime som langt på vei vil bidra til å kneble samfunnsdebatten og sende ytterliggående elementer i et enda mer lukket miljø som vil være umulig å spore? Og som også vil ramme meninger de selv mener er legitime?

Jeg er spent på hva ordene om å møte terrorhandlingen med "mer demokrati" og "mer åpenhet" betyr i praksis. Hvordan vil de stå seg i kampen mot de som nå vil kreve mer overvåkning og metoder til PST. Vi besto ikke helt testen i 2005 i etterkant av terrorhandlingene i Madrid og London. Spørsmålet er om vi klarer det nå, når det har rammet oss selv så enormt sterkt og tragisk.

Personlig ansvar

I lys av utspillene som har kommet i forbindelse med siste ukers ulykker er jeg forundret over at ett tema er fraværende. Det har fått meg til å reflektere litt over: Det personlige ansvaret. Spesielt er dette påfallende fra partier som har den individuelle friheten som fanesak: I første rekke Fremskrittspartiet og Høyre.

Det er liten grunn til å kritisere partier som er ønsker at det personlige ansvaret må begrenses til fordel for felleskapet. Derfor handler dette mest om Høyre og FrP.

Jeg oppfatter at Høyre og FrP ikke vil ha flere restriksjoner, men ansvaret skal være statens. Ikke den enkelte borgers. Dette synliggjøres gjennom at politiet må passe på oss. Og siden vi ikke har nok politiressurser, er det ingen hensikt i å innføre flere restriksjoner. Eks på dette:

Svein Flåtten, Høyre:

- Vi vurderer gjerne alle sider ved sjøsikkerhet og småbåter, fartsgrense, senket promillegrense og påbud om bruk av redningsvester. Men i den vurderingen må det også inngå det forhold at politiet har lite ressurser til å følge det opp.

Elisabeth Aspaker, Høyre:

Opposisjonen reagerer kraftig på den dårlige sikkerheten på sjøen.
– Dette er en klassisk ansvarsfraskrivelse fra Storberget. Han er selv ansvarlig for at politiet har de nødvendige ressursene til å drive et skikkelig politiarbeid, sier Elisabeth Aspaker fra Høyre til TV 2 Nyhetene.

Harald T. Nesvik, FrP:

- Når politiet ikke har ressurser til å følge opp de påbudene vi har til sjøs per i dag, så er det meningsløst å innføre nye regler. Det høres helt underlig ut, sier Harald Nesvik (Frp).

Dette gjelder også i trafikken. Det er staten som må passe på oss. Per Sandberg, FrP viser oss hvordan:

– Selv om man kjører av veien fordi man har snakket i mobilen eller er rusa, bør Norge ha så gode veier at man kan overleve, sier Sandberg til Dagsavisen.

Personlig frihet uten ansvar for konsekvenser. Mamma staten skal passe på oss. Fra FrPs ideologiske grunnlag finner vi:

Vi ønsker derfor mer individuell frihet og ansvar for enkeltmennesket.

Frihet for enkeltmennesket forutsetter at den enkelte selv i større grad tar ansvaret for seg selv og sine egne handlinger. Vårt menneskesyn baserer seg på en overbevisning om at enkeltmennesket har evner til å styre seg selv og ta konsekvensene av egne valg. På et generelt plan er det også viktig at den enkelte har en følelse av personlig ansvar for sine handlinger. Dette betyr at folk flest bør få en større anledning til å ta vare på seg selv og sin familie, med et minimum av statlig kontroll og styring. Det innebærer også at gale valg, som kriminell virksomhet, vil få større konsekvenser enn i dag. 

 Hvorfor vektlegger da ikke Høyre og FrP ansvaret enkeltmennesket har for sine valg? Og konsekvensen for de valgene man gjør. Man forsøker å finne en ny variant på begrepet frihet under ansvar. Friheten skal være personlig, ansvaret felleskapets. På veiene skal det gjøres tilnærmet risikofritt å ferdes, men det skal ha minst mulig konsekvenser for den enkelte. I Høyre ropes det på mer politi til å passe på oss både til sjøs og til lands, fordi vi ikke er i stand til å takle friheten.

Er det fordi det er upopulært å stille krav til individet. Eller å sørge for at misbruk av friheten gir konsekvenser. Konsekvenser som over tid gir holdningsendring. På ett punkt har vi gjort det. Kjører du med promille over et visst nivå får det konsekvenser i form av en bot inntil 1,5 månedslønn og å miste førerkortet. På sjøen er det mindre konsekvenser. Som når en av de involverte i en av ulykkene fikk 1500 kr. i bot for å ha brutt fartsreglene for farvannet.

Men det er upopulært å stille krav til den enkelte. Derfor er det lett å forskyve dette ansvaret ved at felleskapet plukker opp regningen. Og sørge for at vi har nok ressurser til å passe på oss når vi utøver den friheten. 

Jeg har personlig stor sans for at enkeltmennesket skal ha frihet til å foreta valg. Men jeg må da også være villig til å betale for de valgene. Og synes det skal stilles krav når frihet går over til å være uansvarlighet. Dette bør kanskje også prege de partiene som er eksponent for "frihet under ansvar".  I dag fungerer dette mer som "frihet uten ansvar".

Oppdatert: Jeg anbefaler denne kronikken "Mer folkevett" av Øyvind Kvalnes

Aldri så galt at det ikke kan brukes til noe

Flere tragiske ulykker har i løpet av noen få dager rammet mange mennesker. Vi som opplever dette gjennom medier kan bare ane hva pårørende, venner og kjente går gjennom. Siden en av de involverte er en svært profilert forretningsmann ble også medietrykket ekstra sterkt. Bortsett fra VGs bildetabbe, synes jeg media har oppført seg anstendig.

Det samme kan jeg ikke si om noen av våre politikere. Selv om vi ikke kjenner årsakene til ulykkene, har de fasiten klar. Påbud om redningsvest, lavere promillegrenser, fartsgrenser, synlig politi var løsningene. Toppen eller heller bunnen, nådde Elisabeth Aspaker og Bård Hoksrud på TV2-nyhetene i går.
 
Da ville de detaljstyre politiet. Spesielt når det gjaldt politiets båtbruk.

Opposisjonen reagerer kraftig på den dårlige sikkerheten på sjøen.
– Dette er en klassisk ansvarsfraskrivelse fra Storberget. Han er selv ansvarlig for at politiet har de nødvendige ressursene til å drive et skikkelig politiarbeid, sier Elisabeth Aspaker fra Høyre til TV 2 Nyhetene.

– Han må sørge for å bevilge penger, og samtidig gi en klar beskjed til politimestrene om å prioritere dette, sier Bård Hoksrud (Frp)

Det var ekstremt pinlig. Mens noen var opptatt av å lete og de pårørende var i tung sorg, løp disse to så fort som mulig til nærmeste mikrofon. Populisme er nesten et for svakt uttrykk. Ulykkene skjedde om natten og det er helt illusorisk å tro at politiets båter kan være så mye tilstede at de kunne forhindret disse ulykkene. Det er også verdt å merke seg at en av de involverte fikk bot for å kjøre for fort i forrige uke. Politiet var tilstede.

Hvor troverdig FrP er i sitt rop om mer politi til sjøs for å forebygge ulykker, kan man jo lure på. Det skjer flere ulykker i trafikken, men der syntes Siv Jensen at UP skulle slutte å plage bilistene med kontrollene sine.

– Vi skal frigjøre UPs personell, så kan de slutte å stå med fartsmålerne sine, og heller bekjempe de rumenske kriminelle bander som reiser fra by til by og raner folk, sier Jensen.

Men på sjøen fungerer det visst?

I stedet for all verdens forbud og påbud til sjøs, synes jeg heller vi skal vurdere et forbud mot at politikere utnytter andres ulykke til egen vinning. At de minst venter med alle sine inn- og utspill til man har funnet årsak til ulykkene. Da kan man i ro og mak diskutere forslag til tiltak.

Kanskje ordet "finfølelse" er utgått på dato? Det Aspaker og Hoksrud utviste i går, er ikke i nærheten av det. Om ikke i respekt for sine velgere, så kanskje i respekt for de pårørende. Men Aspaker og Hoksrud er ikke de eneste skyldige. I går var det de, men dette skjer i de fleste partier.

Dessverre er det nok snart en ny ulykke som kan utnyttes. Det er jo valgår.

Denne posten har en viss sammenheng med denne: "Personlig ansvar"