EU sier nei til overvåkning av internett

Brukernes privatliv og personlige integritet må styrkes på nettet. Det er begrunnelsen Europaparlamentet brukte, da de i dag sa ja til å begrense myndighetenes mulighet til å overvåke internett.

Det er vel ikke noen overdrivelse å si at denne utviklingen gleder en som er opptatt av privatlivets fred og personlig integritet.

Saken på Europaparlamentets hjemmeside (svensk)

Se forøvrig Svenska Dagbladet.

EU-domstolen: Datalagringsdirektivet må innføres

I dag har EU-domstolen avslått Irlands utspill om at datalagringsdirektivet ikke handler om det indre markedet.

I domslutningen skriver domstolen at det indre markedet vil få en utilsiktet vridning om medlemslandene har ulike krav på datalagring og at EUs ministerråd fattet en riktig beslutning.

Finally, the Court finds that the provisions of the directive are essentially limited to the activities of service providers and do not govern access to data or the use thereof by the police or judicial authorities of the Member States. The measures provided for by the directive do not, in themselves, involve intervention by the police or law-enforcement authorities of the Member States.

Those issues, which fall in principle within the domain covered by police and judicial cooperation in criminal matters, have been excluded from the provisions of the directive. The Court therefore concludes that the directive relates predominately to the functioning of the internal market.

Accordingly, it was necessary to adopt the directive on the basis of Article 95 EC.

Hele dommen kan lastes ned her

Eller en kortversjon her.

Det lille halmstrået som vår regjering har lent seg til, brakk altså. Så nå må regjeringen på banen og i det minste sende saken på høring. Beredskapen her er høynet. Vi er ikke ferdig med saken ennå.

Kan vi slippe datalagringsdirektivet?

Dagbladet har i dag nyheten om at to av våre fremste jurister på europarett, prof. dr. juris Finn Arnesen og prof. dr. juris Fredrik Sejerstedt ved senter for europarett, UIO konkluderer med at Norge ikke trenger å innføre datalagringsdirektivet.

Dette fremkommer i en juridisk betenkning som de har laget for IKT-Norge. Hovedkonklusjonen er:

· Det er legitimt under EØS-avtalen å avvente resultatet av rettssaken Irland har anlagt mot direktivet før man tar stilling til om det skal inntas i avtalen.

· Det kan argumenteres materielt for at direktivet etter sitt innhold faller utenfor EØS-avtalens virkeområde, og dersom Norge ønsker å reservere seg er dette den mest naturlige og legitime begrunnelsen.

· Dersom EU ikke er enig i at direktivet faller utenfor EØS-avtalens naturlige virkeområde vil dette kunne medføre suspensjonsvirkninger, men materielt sett synes det bare å være svært beskjedne deler av EØS-avtalens Vedlegg IX som vil bli direkte ”berørt” av dette.

· Utover dette er det et åpent spørsmål i hvilken grad bruk av reservasjonsretten vil kunne føre til mer indirekte politiske virkninger.

· Dersom direktivet inntas i EØS-avtalen vil norsk lovgiver være forpliktet til å gjennomføre det i norsk rett, men man vil ha betydelig valgfrihet med hensyn til hvordan dette nærmere skal gjøres, og hvilke garantier som oppstilles.

Hele betenkningen kan du lese her.

Stortinget diskuterte saken i går basert på et dok. 8 forslag fra Per Sandberg, Bård Hoksrud og Arne Sortevik (FrP). Her er et foreløbig referat fra diskusjonen. Det fremgår tydelig at både samferdselsesministeren hadde fått overlevert den juridiske betenkningen og at rettsaksen Irland har anlagt mot EU, kanskje er halmstrået som redder oss unna innføring.

Dette er gode nyheter for oss som har kjempet mot innføringen av direktivet og det er å håpe at dette gir føringer for den den videre saksbehandlingen i regjeringen (og Stortinget).

Her kan du lese tidligere poster om datalagringsdirektivet.

Samt denne fra Dagbladet.

Politiske idèer til salgs

Noen ganger når man tror man har hatt et skikkelig mareritt, våkner man og tenker at takk og pris for at det ikke var virkelighet. Men så leser man Aftenposten èn gang til og ser at marerittet er der fortsatt.

Ikke vet jeg hva man har drevet med i Høyres Hus i det siste, men mye tyder på at det er i strid med legemiddelloven på ett eller annet vis.

Ikke før har Unge Høyres påtroppende leder, Henrik Asheim, tilbudt en fransk åpning for Jonas Gahr Støre, dersom AP ikke gir ham 4. plassen på Oslo-lista. Argumentene er at Gahr Støre er for EU og NATO, at han i tillegg er pen i tøyet, kommer fra et møblert hjem og kan uttale franske vinnavn uten aksent, er kvalifikasjoner gode nok.

Som om ikke det var nok, så kommer forsyne meg Kristin Clemet i dagens Aftenposten og lanserer fusjonen AP/Høyre. Fordi kampen for norsk EU-medlemskap er så viktig. Her burde lederen av tenketanken Civita, tenkt en gang til. Også jeg som har vært så begeistret for Kristin. Politisk altså.

Gjør man dette, kan man jo samtidig rykke inn annonse på Finn.no, der man tilbyr noen pent brukte politiske kjepphester. Som enkeltmenneskets frihet, begrenset statsmakt, nedsalg i statsbedrifter, private løsninger i velferdssammenheng, skattereduksjon for å stimulere til vekst i næringslivet. For å nevne noen.

Også Clemet nevner eksplisitt Gahr Støre i sitt innlegg. Kommer det flere slike, så ryker han i alle fall ut av stortingskabalen til AP.

Sjelden har jeg sett tynnere grunnlag for et samarbeidsprosjekt enn EU-kampen. Det er en god sak, bevares, men det er ikke noe sterkt ønske i det norske folk å ta omkampen nå. Det som gjør meg mest overrasket er at slike utspill kanskje forteller noe om at konsensustankegangen er kommet så langt at det ikke betyr noe hva man står for politisk.

Jeg går ut fra at politisk ledelse legger forslaget der det hører hjemme. I søppelbøtta. Det ville være en gedigen gavepakke til FrP, som ikke trenger flere. Og det ville være en sikker vei til et skikkelig politisk nederlag for Høyre ved valget.

Når politiske prinsipper ikke betyr mer enn at man kan ofre noen av dem for et partnerskap med "fienden", kan man jo like godt leie inn politikere fra Adecco. Kanskje TV2 kan holde audition på "Vil du bli statsråd?"

Er FrP virkelig så spedalske for deler av Høyre at man tenker i retning AP?

Du må ikke sove

Tenk deg at det står en myndighetsperson ved postkassen din hver dag. Han registrerer all posten din. Hvem som er avsender, når den er sendt, hvor den kommer fra og hvor stort omfang den har. All informasjonen som nedtegnes legges i en database og lagres for et tidsrom av 6-24 måneder. Hadde du syntes det var ok? Du hadde sannsynligvis blitt fly forbanna og bedt vedkommende forsvinne til et vesentlig varmere strøk.

Men når myndighetsgnomene gjør det samme med e-posten din og i tillegg lagrer all informasjon om hvem du ringer til, hvor lenge samtalen varte, hvor mobiltelefonene din befant seg da du ringte og hvor mottakeren av samtalen befant seg. Og gjør det sammme med alle SMSene og MMSene dine. Da er det helt greitt, ikke sant. Det eneste som ikke blir lagret er innholdet i dine samtaler og e-post. Det tar nok ikke lang tid før kravet om det kommer.

Om du synes det minner om STASI-metoder, så er det en ganske god analogi. Men dette kommer til å skje i Norge. Om vi ikke sier nei takk. Høyt og tydelig.

Innføres datalagringsdirektivet i Norge, så er det den siste spikeren i personvernkisten. Da er det snakk om at alle er skyldige før det motsatte er bevist. Jeg har god samvittighet fordi jeg ikke har gjort noe galt. Da er det ingen grunn til at myndighetene skal overvåke meg. At det skal være mulig å gjennomføre ved mistanke om kriminelle handlinger er noe helt annet.

Ved å innføre direktivet har frykten for terrorister overtatt for normal tankeaktivitet i våre myndigheters hode. Om det sa Benjamin Franklin: ”Den som er villig til å ofre sin frihet for en stund i trygghet, fortjener hverken frihet eller trygghet.”

Det uforståelige er at pressen er nesten fraværende. Men det er jo så mye annet om er viktig, kanskje. Dagens Næringsliv trodde dette var innført fra og med 1. januar. Det er det ikke, så det ennå tid til å si fra. Min honnør går til Stavanger Aftenblad og Bergens Tidende. De har på lederplass og i de digitale utgavene fokusert på temaet. Jeg anbefaler både Sven Egil Omdals ”I stillhet blir vi Øst-Tyskland” og lederen i BT ”De andres liv”.

Datatilsynet er eksemplarisk tilstede og advarer. Du kan forøvrig lese hele direktivet på tilsynets hjemmeside (dansk tekst)

Dataene vil selvsagt bli lagret på beste og sikreste måte. Hvor sikkert det er, kan sikkert 25 millioner engelskmenn fortelle noe om.

En måte å si fra at du ikke ønsker direktivet, er å skrive under på dette oppropet. Jeg håper flest mulig vil bidra.

Oppdatert: Lørdag 12.08 kl. 1720: Det er problemer med å signere. Jeg har vært i kontakt med Dagbladet som bekrefter dette, men de regner med å ha orden på opprop.no i løpet av kort tid. Så ikke gi opp, men prøv igjen litt senere.

Oppdatert: Lørdag 12.08 kl. 1731: Det skal nå være ordnet slik at du kan signere igjen.

Storebror ser deg - lenge

Fredag diskuterte Stortinget EUs datalagringsdirektiv. Et forslag fra Venstre om maksimum 6 måneders lagring ble forkastet. Personvern og personlig integritet har dårlige kår i dagens samfunn.

At et parti som Høyre kunne stemme mot, viser at deres uttalte bekymring om overvåkingssamfunnet og enkeltindividets rett til beskyttelse og integritetsvern, ikke har stor verdi. Det er notert.

EUs datalagringsdirektiv krever lagring av alle trafikkdata i 6 - 24 mnd. (ikke innhold) for fasttelefon, mobiltelefon, IP-telefoni, e-post og internett, fra og med 15. september i år.

Innføringen innebærer en endring i rettstilstanden. Vi har tidligere gått ut fra at vi er uskyldige til det motsatte er bevist. Nå overvåkes alle med den forutsetning at nå er vi skyldige inntil osv.

Staten øker sin makt over individene og politikerene kan øke sitt revir på vår bekostning. Det er en skremmende utvikling, der man ofrer den personlige friheten på terrorismefryktens alter. Også i Norge.

Det er all grunn til å lytte til de som har satt seg godt inn i direktivet og de implikasjoner det kan medføre. En av dem er Karl Trygve Kalleberg ved Institutt for Informatikk ved UIB. Han er ganske skremt av det han ser.

- Dette er et skremmende farlig steg i retning det totalitære samfunn, der alle våre bevegelser blir lagret og arkivert til minste detalj. Faren for identitetstyveri øker sterkt, for den identiteten som blir lagret tilhører ikke nødvendigvis en potensiell terrorist.

En annen som har kjempet mot dette direktivet er Integritetsombudsmann Per Ström ved den svenske tankesmia Den nya välfärden. Jeg vil anbefale alle å lese hans skremmende rapport "Med storebror i uppfinnarvärkstaden".

I Norge er debatten fraværende. Vi luller oss inn i en tankeverden om at dersom vi ikke har noe å skjule, så er det vel ikke så farlig om myndighetene overvåker oss. Naivt og søtt. Litt Kardemommebypreg.

I debatten rundt Se og Hørs metoder har vi vel fått en enkel demonstrasjon på at alle opplysninger om oss er til salgs. Men pressen bryr seg ikke om de prinsippielle debattene. Det kommer stadig noe i veien som skygger for utsikten.