Hvem skal betale for bøndene, Jens?

Landbruket og bøndene er blant verstingene når det gjelder sosial dumping. Det er ikke min påstand, men kommer fra Arbeidstilsynet. Og fra og med i dag er det fritt frem for bøndene. Da står gjestearbeidere fra EU-land uten tariffavtale.

Men i dag har Jens lovet at de kan gå oppover i systemet for å få pengene sine.

- Vi vil gjennomføre det som kalles solidaransvar for lønn. Det betyr at arbeidstakere som ikke har fått utbetalt den lønna de skal ha, kan gå til bedriftene oppover i kontraktskjeden. De må ikke begrense seg til den bedriften de er ansatt i for å få lønna si, sa Jens Stoltenberg.

- Det er et viktig krav og det kravet innfris nå, fortsatte han.

Og siden det er landbruksdepartementet som er "oppover" i systemet for bøndene, kan dette bli dyrt for Jens. Og oss. Men det hadde han vel regnet med?

Men først skal Lundteigen kaste ut noen polakker.

Ulv i fåreklær

Sp-folket hadde knapt kommet hjem fra landsmøtet, drøvtyggende på Borten Moes rovdyrmetafor om at Frp var et rovdyr som måtte bekjempes på linje med ulv og annen styggedom. Så slo ulven til. Men denne gang var han forkledt i fåreklær. Alias Per Olaf Lundteigen. Hadde jeg ikke visst bedre, kunne det vært et utspill fra Frp på en god dag.

- Norge må innføre strengere regler for tildeling av velferdsgoder til arbeidsledige fra disse landene. Jeg mener det er uakseptabelt at østeuropeere nå vil kunne motta norsk trygd etter bare seks måneder i landet, sier Lundteigen til Aftenposten.

Hadde dette kommet fra Per Willy Amundsen, Per Sandberg eller Siv Jensen, hadde det blitt adskillig mer støy. Hvor er Lysbakken, forresten? Jo, han driver visst og danser med ulvene, han.

Grunnen til Lundteigens utspill er at antall øst-europere på arbeidsledighetstrygd er 5-dobla. Det høres mye ut, men er altså 1300. Av mer enn 100 000 arbeidstagere.

Jeg vil tro at en del av disse har hatt arbeid i landbrukssektoren. Det er en næring som har et meget frynsete rykte når det gjelder å behandle sine arbeidstagere etter reglene. De er faktisk versting når det gjelder sosial dumping.

Litt pinlig for de rødgrønne når man oppdager at rosene som Sør-Trøndelag Arbeiderparti delte ut i forrige valgkamp var produsert av litauere til 35 kr. timen.

Rett nok har Lundteigen vært ute og krevd minstelønn før sesongen i landbruket er i gang, men begrunnelsen er "seg selv nok":

Bakgrunnen er EØS-reglar som gjer at polske og baltiske arbeidarar som kjem til Noreg ikkje lenger er sikra ei minsteløn når overgangsordningane opphøyrer 1. mai. Fram til da har Utlendingsdirektoratet bestemt at dei skal ha ei minimumsløn på 95,50 kroner timen.

– Jordbruket er nok lågt lønna som det er. Utan ei grense nedover, kan det bli umulig å rekruttere norsk ungdom, fortel Lundteigen.

Altså, i Lundteigens verden, er det største problemet at de kommer og tar jobbene fra norsk ungdom. Og når de så har bygd husene våre, plukket jordbærene og sørget for at potetene er i hus, så skal de jaggu ha arbeidsledighetstrygd også. Frekke er de.

Det er mulig at jeg ikke har fulgt godt nok med i timen, men jeg har ikke hørt mange norske ungdommer som klager over at det er mangel jordbær- og potetplukkerjobber. Tipsmailen min er vid åpen, så kom igjen.

Dobbeltmoral er bra. Mister man den ene, har man den andre igjen. I følge Henrik Tikkanen.


Andre som blogger om Lundteigens utspill:

Erlend Sands Europablogg: Sosial dumping 2.0

Insignificances: Sp: Norge for nordmenn

Og bakom synger Midt-Østen?

Liv Signe Navarsete har fått mye og fortjent kritikk for forslaget til utvidet rasismeparagraf. Og ikke minst mediehåndeteringen i etterkant. Men hun og partiet burde ikke være ensomme om det.

Jeg er kanskje ikke alene om å undres over det som har skjedd. Både Sps behov for å fortelle at de har tvunget Ap i kne i en viktig sak om verdier i regjeringen og den nesten totale tausheten hos sentrale Ap-ledere.

Men SV og spesielt Arbeiderpartiet har sluppet billig unna bråket. Ufortjent billig. På tross av at det er justisminister Knut Storberget som legger frem forslaget. Kanskje man ikke helt forstod rekkevidden av hva man hestehandlet med Sp om og når man så reaksjonen i opinionen, så fikk man en smule angst.

Forslaget til den nye utvidelsen av rasismeparagrafen er ikke så veldig ulikt det forslaget som regjeringen påstår at de kjemper mot i DurbanII-forhandlingene.

Der forsøker de nye "menneskerettighetsfyrtårnene" som Iran, Syria, Libya og Saudi-Arabia å få vedtatt forbud mot kritikk av islam. Det skal bli interessant å høre hvordan Jonas Gahr Støre og Raymond Johansen skal argumentere når vi vedtar vår lov. Hykleri er et ord som ligger snublende nær.

Eller er det slik at dette forslaget passer noen i Ap ganske godt? Kikk litt på noen av formuleringene i begrunnelsen til justisministeren:

Et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan avverge alvorlige konflikter i samfunnet. Mange kan oppleve slike angrep krenkende. Angrep på trossetningene i religioner som ikke har mange tilhengere i Norge, kan lettere enn før oppleves som et angrep på en minoritetsgruppe med særskilt behov for vern.

Støres ønske om å være stor statsmann og løse problemene i Midt-Østen har så langt ikke gitt de store resultater. Bortsett fra at vi får lov til å betale gildet. Og at norske media er nesegrus, ukritisk heiagjeng. Teflon-Jonas.

Hans unnfallenhet når det gjaldt karikaturstriden var påfallende. Forsøket på å gi Vebjørn Selbekk skylden, var ikke spesielt elegant og vår utenriksminister fikk fortjent pepper. Vår statsminister var ikke bedre.

Det er ikke første gang Ap viser unnfallenhet mot å kritisere alvorlige angrep på ytringsfriheten. Når det passer inn i deres politiske agenda. Også tidligere har det sammenfalt med vårt ønske om å markere oss som fredsmeglere. Vi har kanskje glemt at Gro Harlem Brundtland aldri hadde tid (eller ville) møte Salman Rushdie på slutten av 90-tallet. Noe som fikk William Nygaard til å ytre seg slik i Dagbladet:

Vår statsminister har aldri uttalt seg med tyngde og klarhet om den iranske mordtrussel mot Salman Rushdie - aldri noen gang.

Ja, det er formodentlig med forskrekkelse at hun har mottatt invitasjoner til å møte mannen selv ved hans ulike Norges-besøk. Da har hun også tiet eller i beste fall høflig takket nei. Er det nødvendig - i dette landet?

Hun har skjøvet andre ministere foran seg. De har strukket seg til å uttale de obligatoriske beklagelser. Korrekt i det uforpliktende, men enhveraktiv politisk handling er uteblitt. Ja, hva gjør Norge nå med EUs prinsippløse tanker om en fatwa-avklaring?

Hadde det ikke vært for Gros ministere, ville hun selv skilt seg ut som en av verstingene i klassen. Det ville hun ikke like. Trusselen er at vi kan rammes av den konforme tanketomhet - av selvsensuren. Det ville ikke vi like, hvis vi oppdaget det.

Er det regjeringens ønske om en dialog/meklerrolle og Støres søken mot verdens oppmerksomhet som gjør at Sps forslag ikke ble skutt ned med en gang?

Jeg registrerer at Ap-bloggere som Tore O. Sandvik og Fredrik Mellem ikke tror at dette forslaget får Aps støtte. Jeg tror de tar feil.

Hvorfor skal en Ap-statsråd fronte et lovforslag som så skal stemmes ned av Ap i Stortinget? Hvorfor skal Jens Stoltenberg tillate det enorme prestisjenederlaget det vil gi både Sp og Ap (indirekte) ved å stille representantene fritt og få et voteringsnederlag? Dessverre tror jeg løpet er kjørt.

Problemet er at man har malt seg inn i et hjørne og på veien inn dit har man ofret ett av våre viktigste prinsipp, på ett eller annet alter. Hestehandlet det bort som om det var en veistubb på Vestlandet eller et signalanlegg på Dovrebanen.

Så da gjelder det å lage støy og skylde på noen. Men dette blir ingen god sak å gå til valg på.

"Free speech is the whole thing, the whole ball game. Free speech is life itself."
Salman Rushdie

Men vi kan i det minste si hva vi mener om regjeringens unnfallenhet. Sørg for å skrive under oppropet mot forslaget.


Oppdatert søndag 01.02 kl. 1945:
Sp får viljen sin. Se Dagsrevy-intervjuet med Jens Stoltenberg.

Relaterte poster:

Nei til straff for religionskritikk

Dagens beste innlegg i blasfemi-debatten

Vox leser fredagslyrikk - Din tanke er fri

En liten hilsen til Liv Signe Navarsete i dag. Dama som i følge henne selv har "tvunget AP i kne". Hun kunne funnet en bedre sak enn å innskrenke ytringsfriheten. Egentlig er dagens fredagslyrikk en gammel tysk sang som Alf Cranner har oversatt.

Din tanke er fri

Din tanke er fri,
Hvem tror du den finner?
Den flukter forbi,
Slik skygger forsvinner,
Den kan ikke brennes,
Av fiender kjennes
Og slik vil det alltid bli:
Din tanke er fri

Jeg tenker hva mitt ønske bestemmer i
Stillhet blir det til ukjente drømmer
Min tanke og lengsel vil bryte hver stengsel.
Og slik vill det alltid bli:

Min tanke er fri!

og tvinges vi inn bak jernslåttet dører,
Da flykter den vind som tankene fører,
Fordi våre tanker kan rive ned skranker
Og slik vill det alltid bli:
Våre tanker er fri

Dagens beste innlegg i blasfemidebatten

Debatten om en utvidet rasismeparagraf fortsetter om ikke med samme styrke. Vi har fått en merkelig utvikling, der det ser ut til at minipartiet Sp får gjennomslag for denne innstrammingen. På tross av at det er et flertall mot i Stortinget. Mye tyder på at Ap ikke kommer til å stille sine representanter fritt for å unngå prestisjetap for Sp. Slik fungerer også demokratiet til tider.

På vei til jobben i dag fikk jeg med meg et av de beste innleggene i debatten så langt. I form av morgenkåseriet til Are Kalvø. Noen ganger gjør humor/satire en langt større forskjell enn en kronikk i Aftenposten.

Lytt og nyt.

Tidligere post: Nei til straff for religionskritikk

Skriv under oppropet mot utvidet rasismeparagraf her.

Amok med dampveivals i regjeringskvartalet

Jeg beklager den tabloide tittelen. Fristelsen til å rappe en fra Dagbladet, ble for stor. Selv om jeg har refset Dagbladet for den. Men jeg synes den er mer dekkende for min sak, enn for Dagbladets.

Jeg er egentlig litt imponert over statsministeren. Først tar han med seg dissenskameratene til Brussel. Først litt hjernevask i EU-hovedkvarteret samtidig som Jens får vist EU-kommisjonen de rare "utenfor-menneskene" fra Norge. Så tar han dem en runde innom alle turistfellene på Grand Place, slik at både Kristin og Liv Signe stiller med innvendig pannebånd neste morgen, før taxfreekvoten fylles. Så er det rett i privatjet`en til en av de flådde rikingene og hjem. Det var i alle fall fri flyt av statsråder mellom Brussel og Oslo.

På et ukristelig tidlig tidspunkt har allerede Jens hatt gruppemøte med stortingsgruppa og sørget for at et solid flertall har sagt ja til tjenestedirektivet. Og han rekker en pressekonferanse før SV og Sp har fått sukk for seg.

Hvis ikke det er en oppvisning i veivalskjøring over regjeringskolleger, så vet ikke jeg. Nesten på kanten til sosial dumping.

Etterpå forsøker alle å vise frem sitt blideste åsyn og forsikre oss om at dissens ikke er så farlig. Bare vi blir vant til det. Heikki Holmås har dagens beste forklaring på hvordan det føles:

- La det være helt klart: Dissens er litt som utroskap. Det er vanskelig første gang, men så blir det lettere og lettere. Dissens er noe vi ikke liker, sa Holmås.

Holmås får snakke for seg selv. Jeg vil kanskje påstå at det er noe galt i et parforhold med gjentatt utroskap.

Jeg har i helgen tilbrakt noen svette timer med direktivet og tilhørende dokumenter. For å finne en bakgrunn for egne meninger. Og jeg forstår lite av oppstyret. Etter å ha lest direktivet og de fleste utredningene som er gjort, forstår jeg at debatten om dette forstummet i Europa for 3-4 år siden.

"Mye ståhei for ingenting", synes jeg er en passende tittel. Ikke kan jeg finne at det blir sosial dumping, heller ikke at det blir dårligere forbrukervern eller at firehundreårsnatten på nytt skal senke seg over landet. Og jeg er tydeligvis ikke alene om å undres.

Så jeg forstår godt at Jens mistet tålmodigheten og hentet den største veivalsen han fant.

Dessuten så forundres jeg litt over Senterpartiets plutselige omsorg for arbeidtagernes rettigheter. Spesielt utenlandske. 1. mai er vel den dagen det er tettest traktordekning på norske jorder. Og landbruket er i følge Arbeidstilsynet sosialdumping-verstingen.

Så det er en underlig sengekamerat SV har funnet seg. Men om man skal tro Holmås, så blir det litt lettere for hver gang.

Men det er ikke lett å være Jens heller. I dagens utgave av DN(ikke på nett) kritiserer SVs Inge Marte Thorkildsen og SPs Erling Sande regjeringen for å somle med å innføre EU-direktiv 2002/91. (som omhandler tekniske krav til bygg, energimerking av bygninger for å redusere energiforbruket i bygningsmassen).

Så kanskje Jens kan trøste seg med litt Peer Gynt: Om jeg hamrer eller hamres, ligefuldt så skal der jamres!

Fornuften seiret

På en pressekonferanse i dag ble det klart at regjeringen går for det omtalte tjenestedirektivet. Senterpartiet tar dissens, mens SV i skrivende stund ikke har gitt lyd fra seg. Det vil de nok, kjenner jeg de rett. Oppdatert: (takk til MortenM): SV tar dissens.

For de som så Dagsrevyen i går, og fulgte debatten på RedaksjonEN, ble det vel ganske klart at dette ikke handlet om Tjenestedirektivet, men EØS-avtalen.

Verken Lundteigen eller Lysbakken gikk av veien for en bløff om hva direktivet handler om. Når Lysbakken dro frem skremselen om at hjemmehjelpstjenester kunne bli overtatt av utenlandsk arbeidskraft, så vet han godt at disse tjenestene ikke omhandles av direktivet.

På Dagsrevyen fikk vi skrekkhistorien om at rumenske trikkeførere kunne overta jobben i Oslo Sporveier. Jeg er litt usikker på om alle oppfattet det som en trussel, men heller ikke dette reguleres av direktivet. Og innslaget gjorde tydeligvis Stoltenberg forbanna. Hvordan NRK i det hele tatt kan produsere ett innslag som til de grader er feil, bør undersøkes nærmere. Enten har man en politisk agenda, eller så har man ikke forstått direktivet. Begge deler er ille.

Senterpartiet er bekymret for lønns- og arbeidsvilkårene til utenlandske arbeidstagere. Navarsete skriver i pressemeldingen:

Senterpartiet er positive til at arbeidsfolk frå andre land skal komme til Noreg og kunne ta seg arbeid her, men det skal skje til norske løns- og arbeidsvilkår. Sikrar vi ikkje dette, bidreg vi til at lønsnivået også for norske arbeidstakarar over tid vert pressa nedover i utsette bransjar.

Dette er tydeligvis ikke en bekymring som alle i landbruket deler i alle fall. I følge Arbeidstilsynet er nettopp primærnæringene verstingene når det gjelder sosial dumping. Noe som også bekymrer Fellesforbundet.

Men nå får vi uansett det riktige vedtaket som både sikrer en sunn konkurranse samtidig som det også gir norske bedrifter enklere adgang til EU-markedet. Arbeidstagernes rettigheter har aldri vært problemet i det Tjenestedirektivet som er vedtatt og debatten rundt dette, gjorde europeisk fagbevegelse seg ferdig med for 3 år siden.

Makta rår

Med stor sannsynlighet kommer Jens Stoltenberg til å få gjennom Tjenestedirektivet i denne stortingsperioden. Selv om det kommer til å ende 10-9 i regjeringen og han må lene seg på opposisjonen i Stortinget.

Stoltenberg har ingen ting å tjene på å utsette vedtaket, med mindre Arbeiderpartiet har en plan B der de tenker å regjere som mindretallsregjering uten SV og SP. Da kunne han utsatt det hele og sluppet unna bråket som kommer. Selv om Arne Strand er uenig i dette og mener at Jens burde utsette vedtaket.

LO har truet med å trekke valgkampstøtte. En trussel som gir dårlige assosiasjoner. Det er sannsynligvis en tom trussel, fordi forbundene nok har kommet til at det vil være en for stor sjanse å ta. Å bidra til i verste fall for LO, å få en borgerlig regjering vil være et dårligere alternativ.

SP og SV vil protestere for all verden for så å bli med på ferden. Men SP ville ikke vært SP uten at hestehandlerne så sin mulighet:

"Flere kommunale Sp-topper har foreslått at Stoltenberg skal betale for en innføring av direktivet i form av økt pengestøtte til landbruk, samferdsel og distrikt. Men en slik hestehandel blir blankt avvist av ledelsen i partiet.

- Tjenestedirektivet er svært viktig for Sp og kan ikke forhandles bort i andre saker, sier partileder Liv Signe Navarsete til Dagsavisen. Hun er forberedt på at EU- og EØS-saker kan bli problematisk for partiet.

- Det er veldig viktig at vi ikke alltid taper i EU-saker, sier hun."

Jeg tror det når jeg ser det, noen milliarder vil i alle fall få kamelen til å gli lettere ned.

I SV tror jeg man bare resignerer og innser at kampen er tapt og Audun Lysbakken gir egentlig en god begrunnelse for hvorfor fagbevegelsen også til slutt kommer til å innse at det er taktisk dumt å ikke støtte regjeringen, selv om de misliker resultatet:

- Kampen mot høyrekreftene er viktig for valget neste år. For fagbevegelsen er det et skjebnevalg. Enten fortsatt rødgrønn kurs, eller nye angrep på arbeidsmiljøloven og videre deregulering av arbeidslivet, avslutter Lysbakken.

Så da blir det som Jens vil.

Nettavisen og regneferdigheter

Da Bård Vegard Solhjell la frem stortingsmeldingenom kvalitet i skolen, var en av visjonene at ingen skulle forlate grunnskolen uten å kunne de grunnleggende ferdigheter. Det var imidlertid for sent til å redde Nettavisen.

De spekulerer også i statsrådsemner i SP og har problemer med å telle til 4:

"Fredag får Olje- og energidepartementet ny sjef - som også kommer fra Senterpartiet, i tråd med Soria Moria-erklæringen.

Nettavisen har sett på fire kandidater:

Lars Peder Brekk (52) : Fungerende Sp-leder. Utdannelse: Sosialøkonom.

Liv Signe Navarsete (49): Samferdselsminister. Senterpartiets 2. nestleder og mange regnet som Hagas arvtaker. Utdannelse: cand.mag.

Marit Arnstad (46): Tidligere olje- og energiminister, advokat hos Schjødt og fungerende styreleder i StatoiHydro. Utdannelse: jurist."

Og det var det. Vi venter i åndeløs spenning på den 4.

Statsrådspekulasjoner

Det er alltid like morsomt for en med stor interesse for politikk, å gjette på statsrådsutnevninger. Denne gang er intet unntak. Jeg tror valget i hovedsak står mellom to: Marit Arnstad eller Ola Borten Moe.

Marit Arnstad har erfaringen og nyter stor tillit i partiet, men det er mulig hun ikke vil flytte tilbake til Oslo. Med tvillingsøsteren ute av Enova er det ingen familiære hindringer i veien.

Ola Borten Moe er en coming star i Senterpartiet og leder i dag den prestisjetunge næringskomitèen og har taklet de oppgavene han har fått, på en god måte. Han er 32 år, 2 år yngre enn Jens Stoltenberg var da han ble Nærings og energiminister.

Eller kanskje blir det en omrokkering først, der Liv Signe Navarsete overtar Olje og Energi og f. eks. Ola B. Moe samferdsel. Spennende blir det lell.

Spekulasjoner er alltid morsomt med store muligheter for feil.

Der ingen skulle tru at nokon kunne bu

Åslaug Haga setter pris på sentralisering. Nei, ikke i meningen at hun liker det. Tvert i mot. Hun vil vite hva det koster. Jeg er mer bekymret av hva hun vil med prosjektet.

Åslaug Haga har gitt NIBR i oppdrag å finne prisen på sentralisering. At hun bruker 5 mill på dette, gidder jeg ikke å hisse meg opp over. Det har vi råd til. Jeg er mer bekymret over hva hun har tenkt å bruke rapporten til. Hun vil tydeligvis finne kostnadene ved sentralisering, men ikke årsaken og verdien som sentralisering gir. Senterpartiet er Norgesmester i å få mye ut av lite.

Jeg er ingen distriktshater. Distriktet har vært mitt oppvekstområde og har mange kvaliteter. Når folk i stort omgang velger å flytte til sentrale strøk, så frykter jeg for tvangstiltak som skal snu folkestrømmen. Denne regjeringen er i stand til det.

Åslaug Haga mener det er en menneskerett å bo der en ønsker og få et likeverdig tilbud overalt. Der vi grunnleggende uenige. Jo da, man skal få lov til å bosette seg der en vil, men man kan ikke forvente at samfunnet skal tilby de samme løsninger overalt. Det har vi ikke råd til. Selv om det virker slik, så er ikke statskassen en Sareptas krukke. Men politikere har aldri mot til å si nei. Spesielt ikke i et valgår. Da er det bedre å vise til en utredning eller komité i arbeid. Når konklusjonen foreligger kan den legges nederst i skuffen.

En viktig verdi i vårt samfunn er at vi har en stor grad av valgfrihet. Den valgfriheten innebærer blant annet at vi kan selv velge hvor vi vil bo. Utviklingen av våre preferanser og ikke minst vårt økte utdannelsesnivå, har bidratt til at vi har andre krav og behov enn samfunnet hadde på 50-60-tallet. Dette har uten tvil bidratt til urbaniseringen og sentraliseringen. Samtidig har vi fortsatt noe av agraren i oss. Det forteller den eksplosive hyttebyggingen noe om. Vi ønsker å få litt av ”det gode liv” på landsbygda samtidig som bylivet foretrekkes i det daglige.

Selv om man pøser ut distriktspolitiske virkemidler på milliardnivå, så øker sentraliseringen. I perioden 1998 til 2006 var befolkningsveksten 5%. I samme periode økte befolkningsveksten i de meste sentrale kommuner med 8,6%. I rene tall er dette 200 000 innbyggere. På tross av dette, så tror fortsatt noen politikere på at man skal snu denne trenden ved å bredbåndere hele landet og servere caffe latte på Coopen. Det er nok ikke så enkelt.

Den største problemet ligger i kommunestrukturen. På tross av at vi ser hva som skjer med flytting til sentrale strøk, så har vi omtrent samme kommunestruktur i dag som i 1967, da Scheikomiteens arbeid førte til at antall kommuner ble redusert fra 744 i 1957 til 454 i 1967. I dag, 40 år senere er antall kommuner 431.

37% eller 161 kommuner har mindre enn 3000 innbyggere, 6% eller 280 000 innbyggere bor i disse kommunene. 75% av kommunene har færre enn 10 000 innbyggere. Dette forteller litt om problemet.

Stadig mer av kommunenes beslutningsgrunnlag er blitt bundet gjennom øremerkede tilskudd. Etter hvert som problemene i omsorgssektoren øker, så øker ropet som statlig styring, spesielt innen eldreomsorgen. FrP og Carl I Hagen er gjengangere, men flere henger seg på.

De små kommunene klarer ikke å henge med i den økende eldrebølgen. Selv om man jobber med interkommunale tiltak, løser ikke dette problemet. Små enheter er ikke attraktive blant arbeidstagere og man kommer fort i en ond sirkel. Omsorgsyrker er kvinnedominert og når kvinnene flytter, dør bygda. Dess flere reportasjer vi får om pasienter som dopes ned pga lav bemanning, dess kortere tid går det før noe skjer. Og det blir ikke færre eldre, tvert i mot.

Det viktigste grepet for å unngå økning i sentraliseringstakten er å opprette bærekraftige kommuner. Det innebærer kommuner med et befolkningsgrunnlag på 20-30 000 innbyggere. (ref. Jørn Rattsø) Det vil omtrent halvere antall kommuner og vi kommer ned på Sveriges nivå. De har i dag 290 kommuner fordelt på vel 8 mill. innbyggere. Danmark har tatt enda tøffere grep og gjennom den nye kommuneplanen nå 98 kommuner. Det er et urealistisk antall i Norge på grunn av geografiske forskjeller.

Skal man få til dette, må frivillighetsprinsippet som man innførte 1. juni 1995, fjernes. Jeg er sterk tilhenger av det lokale demokrati, men da må det være tuftet på realiteter, ikke bare ønsketenkning. Det er større skade for det lokale demokrati at Staten tar flere direkte beslutninger enn at man gjennom tvangstiltak reduserer antall kommuner. Det er skinndemokrati når man tror at man lar folket velge kommunestørrelse når Staten allikevel tar beslutningene gjennom økt øremerking av midler.

Noen må ta belastningen med å si fra at en kommune må i utgangspunktet ha 20 000 innbyggere. Dette er rammebetingelsene og så får kommunene selv finne ut hvem de vil samarbeide med. Alternativet er forvitring av lokalt selvstyre gjennom statlig styring.

Det hjelper ikke å strø milliarder over kommunene dersom de ikke er i stand til å forvalte disse på en mest mulig effektiv måte. Det blir ikke mer eldreomsorg av det. Skal Åslaug Haga få en mer balansert utvikling mellom distrikt og by, så er veien å gå gjennom større kommuner. Dropp i tillegg byråkratinivået som er kalt regioner. Det holder lenge med stat og kommune. En slik reform ville gi folk et bedre kommunalt tilbud og en større reell valgfrihet mellom å bli eller flytte til mer sentraliserte strøk. Selv om jeg er sterk motstander av tvangstiltak, så vil en endring av kommunestrukturen før eller senere være overmoden. Jeg tror den er det nå.

”I morgon skal eg byrja på eit nytt og betre liv, trur eg.
I morgon skal eg gjera noko med kommunestrukturen, trur eg.
Men ikkje i dag. I dag er det snart eit nytt val”

Fritt etter Jacob Sande.

Innlegget er opprinnelig publisert på Minerva.

Har Senterpartiet funnet Sareptas krukke?

Milliardene sitter løst når Sp har landsmøte. Alt i den gode saks hensikt selvsagt. En sak er at de ønsker et statlig fond som skal kjøpe aksjer hver gang Askeladd Røkke selger seg ut. Men de vil ha mer.

I et forsøk på å skaffe aktivitet til Åslaug Hagas regionreform har landsmøtet besluttet at hver region skal ha sitt eget Vegvesen. Paradoksalt nok til partifelle Liv Signe Navarsetes høylytte protester.

Navarsete har nettopp avsluttet rasjonaliseringen av det samme Vegvesenet, redusert til 5 regionkontorer, redusert med 720 medarbeidere og spart 270 millioner. Det distraherer ikke Senterpartiet. Det er bedre å bruke 300 mill på byråkrati enn trafikksikkerhet.

Åslaug Haga har en vid definisjon av hva som er desentralisering og distriktsutbygging. Det gjør at hun kjemper for å flytte Veterinærhøgskolen fra Oslo til Ås. Sånn ca. 3,5 mil. At det blir 1,2 milliarder dyrere enn nybygg i Oslo, betyr lite. Penger har vi nok av. At Ås er hjembygda til Åslaug Haga, er selvsagt tilfeldig og denne skribent skal ikke være så ufin at han antyder at det har hatt betydning.

Og snart er det landbruksforhandlinger. Hold på lommeboka, Kristin