Og bakom synger Midt-Østen?

Liv Signe Navarsete har fått mye og fortjent kritikk for forslaget til utvidet rasismeparagraf. Og ikke minst mediehåndeteringen i etterkant. Men hun og partiet burde ikke være ensomme om det.

Jeg er kanskje ikke alene om å undres over det som har skjedd. Både Sps behov for å fortelle at de har tvunget Ap i kne i en viktig sak om verdier i regjeringen og den nesten totale tausheten hos sentrale Ap-ledere.

Men SV og spesielt Arbeiderpartiet har sluppet billig unna bråket. Ufortjent billig. På tross av at det er justisminister Knut Storberget som legger frem forslaget. Kanskje man ikke helt forstod rekkevidden av hva man hestehandlet med Sp om og når man så reaksjonen i opinionen, så fikk man en smule angst.

Forslaget til den nye utvidelsen av rasismeparagrafen er ikke så veldig ulikt det forslaget som regjeringen påstår at de kjemper mot i DurbanII-forhandlingene.

Der forsøker de nye "menneskerettighetsfyrtårnene" som Iran, Syria, Libya og Saudi-Arabia å få vedtatt forbud mot kritikk av islam. Det skal bli interessant å høre hvordan Jonas Gahr Støre og Raymond Johansen skal argumentere når vi vedtar vår lov. Hykleri er et ord som ligger snublende nær.

Eller er det slik at dette forslaget passer noen i Ap ganske godt? Kikk litt på noen av formuleringene i begrunnelsen til justisministeren:

Et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan avverge alvorlige konflikter i samfunnet. Mange kan oppleve slike angrep krenkende. Angrep på trossetningene i religioner som ikke har mange tilhengere i Norge, kan lettere enn før oppleves som et angrep på en minoritetsgruppe med særskilt behov for vern.

Støres ønske om å være stor statsmann og løse problemene i Midt-Østen har så langt ikke gitt de store resultater. Bortsett fra at vi får lov til å betale gildet. Og at norske media er nesegrus, ukritisk heiagjeng. Teflon-Jonas.

Hans unnfallenhet når det gjaldt karikaturstriden var påfallende. Forsøket på å gi Vebjørn Selbekk skylden, var ikke spesielt elegant og vår utenriksminister fikk fortjent pepper. Vår statsminister var ikke bedre.

Det er ikke første gang Ap viser unnfallenhet mot å kritisere alvorlige angrep på ytringsfriheten. Når det passer inn i deres politiske agenda. Også tidligere har det sammenfalt med vårt ønske om å markere oss som fredsmeglere. Vi har kanskje glemt at Gro Harlem Brundtland aldri hadde tid (eller ville) møte Salman Rushdie på slutten av 90-tallet. Noe som fikk William Nygaard til å ytre seg slik i Dagbladet:

Vår statsminister har aldri uttalt seg med tyngde og klarhet om den iranske mordtrussel mot Salman Rushdie - aldri noen gang.

Ja, det er formodentlig med forskrekkelse at hun har mottatt invitasjoner til å møte mannen selv ved hans ulike Norges-besøk. Da har hun også tiet eller i beste fall høflig takket nei. Er det nødvendig - i dette landet?

Hun har skjøvet andre ministere foran seg. De har strukket seg til å uttale de obligatoriske beklagelser. Korrekt i det uforpliktende, men enhveraktiv politisk handling er uteblitt. Ja, hva gjør Norge nå med EUs prinsippløse tanker om en fatwa-avklaring?

Hadde det ikke vært for Gros ministere, ville hun selv skilt seg ut som en av verstingene i klassen. Det ville hun ikke like. Trusselen er at vi kan rammes av den konforme tanketomhet - av selvsensuren. Det ville ikke vi like, hvis vi oppdaget det.

Er det regjeringens ønske om en dialog/meklerrolle og Støres søken mot verdens oppmerksomhet som gjør at Sps forslag ikke ble skutt ned med en gang?

Jeg registrerer at Ap-bloggere som Tore O. Sandvik og Fredrik Mellem ikke tror at dette forslaget får Aps støtte. Jeg tror de tar feil.

Hvorfor skal en Ap-statsråd fronte et lovforslag som så skal stemmes ned av Ap i Stortinget? Hvorfor skal Jens Stoltenberg tillate det enorme prestisjenederlaget det vil gi både Sp og Ap (indirekte) ved å stille representantene fritt og få et voteringsnederlag? Dessverre tror jeg løpet er kjørt.

Problemet er at man har malt seg inn i et hjørne og på veien inn dit har man ofret ett av våre viktigste prinsipp, på ett eller annet alter. Hestehandlet det bort som om det var en veistubb på Vestlandet eller et signalanlegg på Dovrebanen.

Så da gjelder det å lage støy og skylde på noen. Men dette blir ingen god sak å gå til valg på.

"Free speech is the whole thing, the whole ball game. Free speech is life itself."
Salman Rushdie

Men vi kan i det minste si hva vi mener om regjeringens unnfallenhet. Sørg for å skrive under oppropet mot forslaget.


Oppdatert søndag 01.02 kl. 1945:
Sp får viljen sin. Se Dagsrevy-intervjuet med Jens Stoltenberg.

Relaterte poster:

Nei til straff for religionskritikk

Dagens beste innlegg i blasfemi-debatten

Makta rår

Med stor sannsynlighet kommer Jens Stoltenberg til å få gjennom Tjenestedirektivet i denne stortingsperioden. Selv om det kommer til å ende 10-9 i regjeringen og han må lene seg på opposisjonen i Stortinget.

Stoltenberg har ingen ting å tjene på å utsette vedtaket, med mindre Arbeiderpartiet har en plan B der de tenker å regjere som mindretallsregjering uten SV og SP. Da kunne han utsatt det hele og sluppet unna bråket som kommer. Selv om Arne Strand er uenig i dette og mener at Jens burde utsette vedtaket.

LO har truet med å trekke valgkampstøtte. En trussel som gir dårlige assosiasjoner. Det er sannsynligvis en tom trussel, fordi forbundene nok har kommet til at det vil være en for stor sjanse å ta. Å bidra til i verste fall for LO, å få en borgerlig regjering vil være et dårligere alternativ.

SP og SV vil protestere for all verden for så å bli med på ferden. Men SP ville ikke vært SP uten at hestehandlerne så sin mulighet:

"Flere kommunale Sp-topper har foreslått at Stoltenberg skal betale for en innføring av direktivet i form av økt pengestøtte til landbruk, samferdsel og distrikt. Men en slik hestehandel blir blankt avvist av ledelsen i partiet.

- Tjenestedirektivet er svært viktig for Sp og kan ikke forhandles bort i andre saker, sier partileder Liv Signe Navarsete til Dagsavisen. Hun er forberedt på at EU- og EØS-saker kan bli problematisk for partiet.

- Det er veldig viktig at vi ikke alltid taper i EU-saker, sier hun."

Jeg tror det når jeg ser det, noen milliarder vil i alle fall få kamelen til å gli lettere ned.

I SV tror jeg man bare resignerer og innser at kampen er tapt og Audun Lysbakken gir egentlig en god begrunnelse for hvorfor fagbevegelsen også til slutt kommer til å innse at det er taktisk dumt å ikke støtte regjeringen, selv om de misliker resultatet:

- Kampen mot høyrekreftene er viktig for valget neste år. For fagbevegelsen er det et skjebnevalg. Enten fortsatt rødgrønn kurs, eller nye angrep på arbeidsmiljøloven og videre deregulering av arbeidslivet, avslutter Lysbakken.

Så da blir det som Jens vil.