Kunnskapsmangel eller hukommelssvikt?

Det ble en lang dags ferd mot den fatale voteringen over datalagringsdirektivet i går. Jeg fulgte debatten og tidvis fremsto finsk tv-teater som en slapstick-komedie sammenlignet med det som foregikk i stortingssalen.

Men jeg og flere med meg (som f. eks. Jon Wessel-Aas) fikk med oss at noen av våre statsråder ser ut til å lide av en formidabel kunnskapsmangel når det gjelder dagens regelverk. Derfor skryter de hemningsløst av å innføre nye tiltak som allerede finnes.  Verst var statsråd Rigmor Aasrud. Hun er til alt overmål ansvarlig statsråd for Datatilsynet. Dette sa statsråden bl. a.:

Statsråd Rigmor Aasrud [20:41:45]: Jeg synes også at det har vært en interessant debatt. Det er brukt mange sterke ord her i dag, og det har vært stort fokus på personvernspørsmål.

Når en sitter og hører på denne debatten, kan en få inntrykk av at det ikke lagres en eneste data i dag. Men det er faktisk det som er tilfellet. Telekomtilbydere lagrer data i dag. Når vi vurderer om forslaget som behandles her i dag, er en styrking eller svekking av personvernet, må en ta utgangspunkt i situasjonen slik den er. Jeg mener altså at når vi nå innfører domstolskontroll, er det en betydelig styrking av personvernet.

Det at vi innfører strafferammer for når en skal kunne hente ut opplysninger, er en styrking av personvernet.

Det at det nå innføres en konsesjonsplikt for lagring og behandling av dataene, er en styrking av personvernet. 

Det at Datatilsynet skal kunne sette vilkår for hvordan en skal kunne gi konsesjon, er en styrking av personvernet.

Det at Datatilsynet får myndighet til å pålegge kryptering dersom det vurderes nødvendig, er en styrking av personvernet.

Det at dataene skal logges, er en styrking av personvernet. Til slutt er det noe som jeg tror er ganske viktig, og det er at vi innfører en sletteplikt. Det er også en styrking av personvernet.

Jeg skjønner ikke dem som mener at vi nå reduserer på personvernet. De forslagene som skal vedtas her i dag, vil styrke personvernet ut fra det som er dagens situasjon.

Hvordan er det mulig å lede et departement og ha så lite kunnskap om et av forvaltningsorganenes virke? Kanskje ligger forklaringen i at Aasrud i lang tid har vært dobbelarbeidende. Da Hanne Bjurstrøm var sykemeldt.  Det er sikkert en plausibel årsak til at statsråden sier "skal nå innføres" når det meste er innført allerede?

Litt voksenopplæring for statsråden:

• Konsesjonsplikt er allerede innført
• Datatilsynet har allerede i dag myndighet til å pålegge kryptering
• Det er allerede innført sletteplikt.
• Det er også plikt om loggføring i flere tilfeller. Bl. a. NAV 

Siden det er veldig alvorlig å lyve for Stortinget, kan jeg ikke tenke meg at ministeren har løyet. Derfor må vi anta at hun ikke vet bedre. Eller så kan det jo selvsagt være et utslag av en temporær hukommelssvikt. Mulighetene er legio.

Aasland var ikke alene. Justisminister Knut Storberget sa det samme om konsesjonsplikt og kryptering:

Lovforslaget la stor vekt på sikkerhet knyttet til data. Dette er ytterligere styrket og tydeliggjort i avtalen mellom Arbeiderpartiet og Høyre. Og det innføres en rekke krav for å styrke sikkerheten ved lagring av data, bl.a. konsesjonsplikten, og også det som framgår av forliket hva angår kryptering.

Nå har Knut Storberget nettopp kommet tilbake fra farspermisjon, så ammetåke kan være en fornuftig forklaring. Selv om han har hatt et lemfeldig forhold til fakta i DLD-debatten tidligere. 

Håkon Hauglie, Ap også en sentral debbatant ifbm DLD:

Det innføres konsesjonsplikt for tilbydere, det stilles krav til autorisering av personell, det kommer forskrifter om kryptering, og leverandørenes plikt til å slette data som ikke lenger er lagringspliktige, innskjerpes.

Listen kunne vært gjort lenger. Det er bare å skumme seg gjennom stortingsdebatten. Men jeg advarer mot sterke scener.

Nå kan det være at man har pugget pressemeldingene til personvernalliansen Høyre og Arbeiderpartiet. For også i det kunnskapsbaserte Høyre har man skrytt hemningsløst over hvor bra personvernet skal bli fordi man innfører tiltak som allerede er innført. Det er like imponerende som når en bilselger klarer å få ekstra betalt for standardutstyr på bilen. Men begge blir som regel avslørt.

Rett skal være rett. Det innføres noen nye tiltak. Domstolskontroll og loggingsregime. Som kunne vært innført uten direktiv.

Hva med oppfølgingen av lovforslaget? Det stilles store krav til at Datatilsynet i de nye lovforslagene. Kontroll og oppfølging ble nesten nevnt av alle talerne i går Klare føringer om prioritering av å følge opp aktørene i DLD-sammenheng. Men prioritering betyr at man må gjøre mindre av noe annet. Hva tenker politikerene på da? Personvern i helsevesenet/NAV? DNA-registeret? Private bedrifters personvern  ? Mitt lodd er kun at spørge.

Det skal legges mye ekstrakroner på bordet i budsjettbehandlingen for at Datatilsynet skal kunne oppfylle kravene. Hvis ikke, er besvergelsene om styrking av personvernet uten innhold.

Hvordan har politikerene tenkt at Datatilsynet skal operere utenlands. Hvordan skal vi få gjennomført samme regler når data lagres i land uten direktiv? Hvilke sanksjonsmuligheter har Datatilsynet da? Svært få. Da blir skrytet av innstramminger i personvernet illusorisk. For hva skjer med sikkerheten? NTNU stiller kritiske spørsmål.

Disse sentrale spørsmålene var nærmest fraværende i debatten i går. Kanskje like godt. Personvernkameratene i Høyre og Ap snakket om helt andre ting hver gang de fikk kritiske spørsmål. Kanskje bedre enn å innrømme at man ikke vet.

Hvor går grensen?

Etter at regjeringen la frem proposisjonen om datalagringsdirektivet, har debatten tatt av. Ikke minst i sosiale medier. Men også når Stortinget skulle diskutere Datatilsynets årsmelding barket debattanene sammen. En av de som har vært aktiv også på sosiale medier: Arbeidetspartiets Håkon Haugli holdt et innlegg som fikk meg til å reflektere over tilhengerenes tilnærming til direktivet. Fra innlegget: Håkon Haugli (A) [17:51:01]

Nylig fikk Kripos tips om en far som opererte som hallik for sin sju år gamle datter. Faren opplyste om at han selv misbrukte henne, la ved tre bilder og oppga e-postadresse og bosted. Da politiet fikk tipset, var opplysningene slettet hos nettleverandøren, i tråd med dagens lagringsregler.

Det skremmer meg at flere av dem som i dag angriper datalagringsdirektivet med henvisning til personvernet, kun er opptatt av eget ubehag ved lagring av trafikkdata og ser helt bort fra personvernet og rettssikkerheten for dem som utsettes for alvorlige, straffbare forhold.

Historien er selvsagt tragisk. Jeg har selv barn og det finnes knapt noe verre enn overgrep mot uskyldige barn.

Men Hauglis utsagn er ganske motbydelig. Siden vi ikke aksepterer Hauglis syn på datalagringsdirektivet, så innebærer det at vi av egoistiske årsaker setter vårt eget behov for personvern over denne jentas integritet og rettssikkerhet.

Dette er som å høre Helga Pedersens, "redder vi ett barn, er det verdt det". En fullstendig prinsippløs tilnærming til noe som går langt ut over den enkeltes "ubehag ved lagring av trafikkdata".

Det eksemplet som Haugli viser til, oppleves  hver dag.  Noen ganger tar man ikke overgriperen fordi trafikkdata er slettet. Enten fordi de er slettet etter 21 dager som i dag. Men det samme ville skjedd om vi hadde 12 mnd lagring, og politiet hadde brukt 12 mnd og 1 dag på etterforskningen. Men hva er Hauglis løsning da: Utvide lagringstiden? Eller akseptere at noen overgrep ikke kan straffes?

Overgrep mot barn skjer i hjemmet. Ja, de fleste skjer der. Uten trafikkdata. Uten at noen anmelder. Og de er like tragiske som anekdoten til Haugli. Hvorfor skal disse overgriperne slippe unna? Er det fordi en kontinuerlig overvåkning av alle hjem, er uakseptabelt for Haugli? Hvor går grensen hans?

Hvis Hauglis grense går akkurat ved proposisjonen grenser, så aksepterer også Haugli at man ser bort fra personvernet og rettsikkerheten for den som utsettes for alvorlige, straffbare forhold.

Haugli er i debatten veldig opptatt av at vi må lytte til politiet når det gjelder deres krav til metoder. Det er de som kan dette. Men politiets holdninger snakker han mindre om.
Riksadvokaten derimot er opptatt av det. Noe som kanskje henger sammen med de sjokkerende funnene som evalueringen av Lommemannensaken avdekket:

* Etterforskning av seksuelle overgrep mot barn har lav status internt i politiet
* De som først kommer i kontakt med barnet har sjelden de grunnleggende kunnskap de burde ha hatt
* For ofte er det uklart hvor ansvaret for etterforskningen ligger
* Få saker meldes til Kripos, for mange tror at Kripos tar ansvaret straks saken er meldt dit
* Etter å ha sett på 166 anmeldelser er konklusjonen at svært mange saker ble henlagt nær sagt uten at de i det hele tatt ble etterforsket
* Politiet evner ikke å kommunisere informasjon på tvers av landets 27 politidistrikt
* Dataverktøyet politiet bruker inneholder mye informasjon, men er dårlig egnet til effektiv etterforskning
* Politidirektoratet fokuserer på Internet i styringsdokumentet når de snakker om seksuelt misbruk av barn. Hatkriminalitet prioriteres høyere
* Sakene er ofte mer alvorlige enn det første melding går ut på. Spesielt gutter "underrapporterer" overgrep
* Dommeravhøret av barn kommer ofte for sent, og burde følges opp av nye dommeravhør

Så det er en sammensatt årsak til at overgrep mot barn ikke etterforskes. Det har liten effekt med lagring av trafikkdata dersom politiet ikke iverksetter etterforskning. Eller er det derfor man må ha lengre lagringstid?

Jeg skal ha meg frabedt å få mine motiver dratt i tvil av en prinsippløs stortingspolitiker. En politiker som må forstå at den viktigste grunnen til at overgripere slipper unna, er at vi har en LIBERAL RETTSTAT.  Den betaler vi en høy pris for hver dag. Derfor må den også voktes.

Den er blant annet basert på det grunnlaget at det er bedre at 10 skyldige slipper unna enn 1 uskyldig blir dømt. Vi kan nemlig ta alle forbrytere dersom vi vil. Innføring av politistaten og dens metoder vil bidra til det. Datalagringsdirektivet fører oss på ingen måte dit. Men den er et ledd i de små skritts tyranni. Og et lett offer for prinsippløse politikere som ikke evner å sette grenser.

Vi har også en uskyldspresumpsjon. At det ikke er du og jeg som skal bevise vår uskyld, men staten må bevise vår skyld. Derfor snur Datalagringsdirektivet dette på hodet. Spesielt når vi leser noen av begrunnelsene. Som denne fra PFs Arne Johannessen:

– Dessuten vil lenger lagring av trafikkdata øke rettssikkerheten, fordi det gir mulighet til å sjekke uskyldige raskt ut av saker, legger han til.

Har Johannessen også glemt det sentrale i den liberale rettstaten?

Dette er en av flere grunner til at jeg er i mot å innføre en statlig pålagt overvåkning av alle borgere. Fordi vi kan komme til å gjøre noe ulovlig. Vi samler ikke inn alles fingeravtrykk, heller ikke DNA og lagrer fordi det kan komme til nytte. Fordi det strider mot den liberale rettstatens idealer. Til tross for at det ville ha løst de fleste overgrepssaker. Men hvor går pragmatikerenes grenser.

Det er ingen skam å snu

Vi merker at valgkampen er i gang. En streik, selv om det er i private barnehager, er ingen god valgkampsak for regjeringen. Debatten gikk høyt og lavt. Ikke minst i bloggosfæren.

I dag meldte regjeringen om helomvendingen. Men det er en litt merkelig pressemelding som ligger ute hos regjeringen.no

-Full likeverdig behandling for private barnehager er noe jeg hele tiden har ønsket å få i stand. Jeg er derfor glad for at det foreligger en løsning for de økonomiske konsekvensene slik at vi kan få dette til. Halvparten av barnehagebarna går i ikke-kommunale barnehager og det er viktig å sikre de økonomiske rammene for at de skal ha et like godt tilbud som andre.

Private barnehager vil få like god finansiering som offentlige barnehager. Det slås nå fast i lovs form. Les mer her.

Når du trykker på linken, så havner du hos Arbeiderpartiets hjemmesider. Der man kan få mer informasjon. Er dette helt ryddig?

Man skulle nesten tro at Gunn Karin Gjul har tatt over jobben til Bård Vegar. Det er grenser for selvutslettende beskjedenhet. Eller vil han ikke kobles mot private løsninger?

Oppdatert 27.05 kl. 1940: Nå har departemenetet endret siden slik at de har lagt linker til alle regjeringspartiene. Men nå havner du hos SV uansett hvilken link du bruker. Bård Vegar strikes back.

Noen av oss har snakka sammen

Dårlige vaner i Arbeiderpartiet sitter tydeligvis godt fast i veggene på Youngstorget. På et møte i Oslo Journalistlag i går, kunne partileder Jens Stoltenberg fortelle at Haakon Lie hadde utpekt den nye partisekretæren.

- Og det blir den personen Haakon vil at det skal bli, avslørte Stoltenberg.

Haakon Lie selv vil jo for alt i verden ikke røpe hvem han har i tankene og for å gjøre det ekstra vanskelig å forstå hvem han mener, sier han bare:

- Det er etter min mening én person som skiller seg helt klart ut. Jeg vil ikke si hva han heter, men kan avsløre at første gang jeg møtte denne karen — da var han rørlegger, sier Haakon Lie til Dagbladet.

Siden Raymond Johansen er den eneste aktuelle kandidaten som er rørlegger, så blir det vel han da. Selv om det er landsmøtet i partiet som velger generalsekretær. Raymond Johansen var en ihuga SV-er til han forstod hvor makta befant seg. Sikkert godt assistert av sine onkler: Torbjørn Berntsen og Reiulf Steen.

Og når makta har snakka sammen, så blir det vel slik da.

Både Fredrik Mellem og Tore O. Sandvik er en smule sure for at partiledelsen foregriper landsmøtets beslutning. Det forstår jeg, men de bør også ha forståelse for at vaner som er innarbeidet over mange år, ikke er så lette å endre. Så får landsmøtet heller få lov til å strø litt sand.

Machiavelli i regjeringen?

"Avsløringen" i NRK i går kom beleilig. Etter å ha vært presset opp i et hjørne i flere dager, kan det hende Knut Storberget hadde behov for litt albuerom. Og det gjør mindre skade å ofre en statssekretær og en politisk rådgiver enn en minister. I så fall er det Machiavelli på sitt "ypperste". Staten er et maktapparat, og politikk er et maktspill, lyder Machiavellis realisme.

– Hele forfatterskapet har en grunnholdning: At alle bedrar alle. Derfor gjelder det å bli den som gjør andre til ofre, så man ikke gjøres til andres offer.
Trond Berg Eriksen til Klassekampen

Og "andres offer"- kjøret er i gang.

Så kanskje var det illusjonistene som slo til i går og fikk oss se noe vi annet enn det vi så. Sannheten får vi kanskje aldri.

....dersom fyrsten selv skulle være god, ville han gå under blant de som ikke er gode. Løgn, gjerrighet og grusomhet er blant tiltakene en må ty til når det kreves, men balansegangen er viktig. Fyrsten må for all del sørge for å ikke bli foraktet og hatet.

Det er nok noen i regjeringen som kan "Fyrsten" godt. Om de er gode i balansegang er ikke like sikkert. Det eneste som er sikkert er at denne saken ikke er død ennå. Og noen må sannsynligvis gå. Men hvem?

Og bakom synger Midt-Østen?

Liv Signe Navarsete har fått mye og fortjent kritikk for forslaget til utvidet rasismeparagraf. Og ikke minst mediehåndeteringen i etterkant. Men hun og partiet burde ikke være ensomme om det.

Jeg er kanskje ikke alene om å undres over det som har skjedd. Både Sps behov for å fortelle at de har tvunget Ap i kne i en viktig sak om verdier i regjeringen og den nesten totale tausheten hos sentrale Ap-ledere.

Men SV og spesielt Arbeiderpartiet har sluppet billig unna bråket. Ufortjent billig. På tross av at det er justisminister Knut Storberget som legger frem forslaget. Kanskje man ikke helt forstod rekkevidden av hva man hestehandlet med Sp om og når man så reaksjonen i opinionen, så fikk man en smule angst.

Forslaget til den nye utvidelsen av rasismeparagrafen er ikke så veldig ulikt det forslaget som regjeringen påstår at de kjemper mot i DurbanII-forhandlingene.

Der forsøker de nye "menneskerettighetsfyrtårnene" som Iran, Syria, Libya og Saudi-Arabia å få vedtatt forbud mot kritikk av islam. Det skal bli interessant å høre hvordan Jonas Gahr Støre og Raymond Johansen skal argumentere når vi vedtar vår lov. Hykleri er et ord som ligger snublende nær.

Eller er det slik at dette forslaget passer noen i Ap ganske godt? Kikk litt på noen av formuleringene i begrunnelsen til justisministeren:

Et straffansvar som verner ulike religioner og den enkeltes religiøse følelser kan avverge alvorlige konflikter i samfunnet. Mange kan oppleve slike angrep krenkende. Angrep på trossetningene i religioner som ikke har mange tilhengere i Norge, kan lettere enn før oppleves som et angrep på en minoritetsgruppe med særskilt behov for vern.

Støres ønske om å være stor statsmann og løse problemene i Midt-Østen har så langt ikke gitt de store resultater. Bortsett fra at vi får lov til å betale gildet. Og at norske media er nesegrus, ukritisk heiagjeng. Teflon-Jonas.

Hans unnfallenhet når det gjaldt karikaturstriden var påfallende. Forsøket på å gi Vebjørn Selbekk skylden, var ikke spesielt elegant og vår utenriksminister fikk fortjent pepper. Vår statsminister var ikke bedre.

Det er ikke første gang Ap viser unnfallenhet mot å kritisere alvorlige angrep på ytringsfriheten. Når det passer inn i deres politiske agenda. Også tidligere har det sammenfalt med vårt ønske om å markere oss som fredsmeglere. Vi har kanskje glemt at Gro Harlem Brundtland aldri hadde tid (eller ville) møte Salman Rushdie på slutten av 90-tallet. Noe som fikk William Nygaard til å ytre seg slik i Dagbladet:

Vår statsminister har aldri uttalt seg med tyngde og klarhet om den iranske mordtrussel mot Salman Rushdie - aldri noen gang.

Ja, det er formodentlig med forskrekkelse at hun har mottatt invitasjoner til å møte mannen selv ved hans ulike Norges-besøk. Da har hun også tiet eller i beste fall høflig takket nei. Er det nødvendig - i dette landet?

Hun har skjøvet andre ministere foran seg. De har strukket seg til å uttale de obligatoriske beklagelser. Korrekt i det uforpliktende, men enhveraktiv politisk handling er uteblitt. Ja, hva gjør Norge nå med EUs prinsippløse tanker om en fatwa-avklaring?

Hadde det ikke vært for Gros ministere, ville hun selv skilt seg ut som en av verstingene i klassen. Det ville hun ikke like. Trusselen er at vi kan rammes av den konforme tanketomhet - av selvsensuren. Det ville ikke vi like, hvis vi oppdaget det.

Er det regjeringens ønske om en dialog/meklerrolle og Støres søken mot verdens oppmerksomhet som gjør at Sps forslag ikke ble skutt ned med en gang?

Jeg registrerer at Ap-bloggere som Tore O. Sandvik og Fredrik Mellem ikke tror at dette forslaget får Aps støtte. Jeg tror de tar feil.

Hvorfor skal en Ap-statsråd fronte et lovforslag som så skal stemmes ned av Ap i Stortinget? Hvorfor skal Jens Stoltenberg tillate det enorme prestisjenederlaget det vil gi både Sp og Ap (indirekte) ved å stille representantene fritt og få et voteringsnederlag? Dessverre tror jeg løpet er kjørt.

Problemet er at man har malt seg inn i et hjørne og på veien inn dit har man ofret ett av våre viktigste prinsipp, på ett eller annet alter. Hestehandlet det bort som om det var en veistubb på Vestlandet eller et signalanlegg på Dovrebanen.

Så da gjelder det å lage støy og skylde på noen. Men dette blir ingen god sak å gå til valg på.

"Free speech is the whole thing, the whole ball game. Free speech is life itself."
Salman Rushdie

Men vi kan i det minste si hva vi mener om regjeringens unnfallenhet. Sørg for å skrive under oppropet mot forslaget.


Oppdatert søndag 01.02 kl. 1945:
Sp får viljen sin. Se Dagsrevy-intervjuet med Jens Stoltenberg.

Relaterte poster:

Nei til straff for religionskritikk

Dagens beste innlegg i blasfemi-debatten

Å stemme mot noe man er for

Sent torsdag kveld viste Arbeiderpartiet seg fra sin aller "beste" taktikk-side. Saken gjaldt forslag fra Frp, Høyre og KrF om fjerning av passasjertak og endret åpningstid på Moss Lufthavn Rygge. Siden Østfold AP har et vedtak om å støtte dette, så signaliserte AP at deres to representanter fra fylket: Svein Roald Hansen og Irene Johansen at de ville støtte forslaget:

Fra behandlingen i Stortinget kan vi lese:

Irene Johansen (A) [14:54:55]

Når det gjelder hvordan vi fra Østfold Arbeiderparti vil stemme, kan jeg berolige dem som er opptatt av det, med at vi vil stemme for, men saken vil få sin avklaring i Samferdselsdepartementet.

Arbeiderpartiet var nok sikre på at Venstre ville stemme mot, siden det var Venstres statsråd Torhild Skogsholm som gikk inn for passasjertaket på 774 000 passasjerer. AP hadde stilt sine Østfoldrepresentanter fritt og som vi ser i sitatet over, så ville de stemme for.

Men så gikk det opp for AP at Venstre ville stemme for. Da var det plutselig flertall for fjerning og de borgerlige ville få all kreditt for forslaget sitt. Da smalt partipisken høyt hos Arbeiderpartiet. Noe som kan leses under. 7 timer etter at de var for, var de nå i mot.

Presidenten: Irene Johansen har bedt om ordet til stemmeforklaring.

Irene Johansen (A) [22:12:02]: I debatten tidligere i dag signaliserte jeg at Østfold Arbeiderpartis representanter ville støtte forslag nr. 21. I løpet av kvelden har dette utviklet seg til et politisk spill som vi ikke vil delta i. Saken er til behandling i Samferdselsdepartementet og avgjøres i Regjeringen. Statsråden har i debatten i dag sagt at hun er i konstruktiv dialog med flyplassen og ser viktigheten av å opprettholde den. Vi vil derfor ikke støtte det framlagte forslaget.

Presidenten: Det er registrert.

Hvilket resulterte i følgende votering:

Presidenten: Det blir votert over forslag nr. 21, frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti. Forslaget lyder:

«Stortinget ber Regjeringen endre konsesjonsvilkårene for Moss Lufthavn Rygge slik at tak på antall passasjerer fjernes og åpningstid settes til kl. 06.00–24.00. Ved forsinket ankomst tillates landing etter kl. 24.00.»

Venstre har varsla støtte.

Votering:

Forslaget frå Framstegspartiet, Høgre og Kristeleg Folkeparti blei med 52 mot 49 røyster ikkje vedteke.

(Voteringsutskrift kl. 22.16.43)

Grunnen til at de borgerlige ikke kunne få denne seieren er nok rett og slett at Liv Signe Navarsete allerede har bestemt seg for å fjerne taket. Men siden det er de rødgrønne og ikke den borgerlige siden som skal fremstå som de som redder Rygge, var det viktig at det ikke ble flertall for forslaget.

Leser man AP-representantenes pressemelding, så kan man lese mye mellom linjene om at saken nok allerede er avgjort andre steder enn i Stortinget.

Alle vet jo at partipisken brukes, men sjelden har vi fått demonstrert spillet så godt som i denne saken. Så neste gang politikere klager på politikerforakt, så kan denne saken kanskje forklare hvorfor?

Folket i Østfold er ikke spesielt imponert over sine AP-reresentanter, så denne gangen kan det hende hukommelsen varer helt til september. Hvis ikke vil nok de borgerlige bistå med å minne om hva som skjedde.

Kommentarene i lokalavisene er ikke hyggelig lesning for Hansen og Johansen:

Jeg er ingen sviker
Det er en trist dag for Østfold
Presset til å si nei
Skuespillet avslørt

Oppdatert 21.12.08:

Navarsete åpen for utvidelse fjerning av passasjertaket på Rygge

For å si det sånn, jeg er ikke direkte overrasket!

Frp-koden er knekt

Martin E. Kolberg (E for Enigma) har brukt flere år i sin streven etter å knekke Frp-koden. Han har angrepet partiet på alle områder, men uten å lykkes. Frp har stadig tatt større steg på meningsmålingene.

Så har ett eller annet geni i Ap funnet ut at det enkleste er det beste. Vi rapper rett og slett Frps viktigste saker og gjør dem til våre egne. Som tenkt så gjort.

Det startet i går. Da la statsministeren frem en strengere asylpraksis. SV ble kvoteflyktninger i egen regjering og det spøker for familiegjenforeningen ved valget i 2009. Nok var nok, men ikke nok til å gå ut av regjeringen.

I dag kom Jens Stoltenberg med del 2 i "Vi rapper Frps klær". Nå skal regjeringen bruke "flere titalls milliarder til veibygging" i Nasjonal transportplan som legges frem senere i vinter.

Så gjenstår bare neste steg i strategien; å å foreslå milliarder i skattelette. Hvem vet hvor desperate Ap kan bli. Men da skulle Frp være tilnærmet nakne og satt ut av spill. Kanskje.

Problemet kan være at Ap har startet langspurten litt tidlig. Det er et år til valget og velgerne er et troløst folkeferd som glemmer fort. Hva skal man finne på da?