Katta ute av sekken

Jeg er vel ikke særlig overrasket. De fleste som så pressekonferansen der regjeringen presenterte beslutningen om å kjøpe F-35 JSF, fikk vel en følelse av at det var noe som ikke stemte. En ting er at man fremhever det produktet man har tenkt å kjøpe. Noe annet var den sterke betoningen av at JAS Gripen var et så elendig alternativ, både økonomisk og ytelsesmessig. Det er mye som tyder på at det ikke er helt riktig.

I dagens Aftenposten får vi langt på vei bekreftelsen på det man antok. Ola Borten Moe mer enn antyder at dette var nødvendig for å redde SV ut av ei lei knipe. Hadde ikke regjeringen gått så hardt ut mot Gripen, så hadde SV nok engang stått igjen som tapere. Ved å stille Gripen i et så dårlig lys som regjeringen gjorde, var det ingen grunn for SV til å ta en dissens. Noe som ville stilt deres regjeringsdeltagelse i et enda skarpere søkelys. SV fikk den flytevesten de sårt trengte.

SV er blitt fryktelig glad i statsrådsprivilegier og trives godt i sine fremskutte posisjoner. Kamelsluking på kryss og tvers ødelegger ikke apetitten i nevneverdig grad. Det ser heller ikke ut til å plage SV at regjeringens karakterdrap av Gripen, kanskje ødelegger svenskenes muligheter for salg av løsningen.

"Det blir aldri løyet så mye som før valget, under krigen og etter jakten.", sa Otto von Bismarck. Slik foregår det i politikkens verden.

Bind dem til masten

De svenske "sirenene" synger sin vakreste sang. Alt for å få overlistet våre politikere. I første omgang ikke for å seile på grunn, men for å få dem til å velge JAS Gripen som vårt neste jagerfly. Våre politikere bør gjøre som Odyssevs. Be om å bli bundet til masten. Så fast som mulig.

Selv om jeg har en dannet leserskare som kjenner sine klassikere, så finnes det unntak. For dere skal jeg bidra til å heve kunnskapsnivået og slik at dere lettere kan forstå mitt poeng:

I Homers Odysseen kom Odyssevs til sirenenes øy. Sirenene var kvinner som med sin sang forførte sjøfarere til å glemme styringen og seile på grunn. Etter å ha bli advart på forhånd, forberedte Odyssevs seg ved å be sitt sjømannskap binde ham til masten, for å gi ham mulighet til høre sangen uten å styre skuten sin på grunn. Mannskapet hadde voks i ørene for ikke å høre sangen. Da Odyssevs under sangens fortryllelse bad om å bli sluppet fri, gjorde mannskapet som de var instruert til og bandt ham enda fastere til masten.

Saab har gjort hjemmeleksen, sikkert godt sufflert av jagerflyselger Stein Ørnhøi. De har reist land og strand rundt og kartlagt alt som kan krype og gå av potensielle leverandører. De har besøkt 200 bedrifter og gjort avtale med 100 av dem. Verdien på avtalen er 50 milliarder. Dersom vi kjøper flyene, altså. At mange av disse er i distriktene passer nok godt inn i profilen de har utarbeidet.

Wallenbergene har tidligere gjort sine hoser grønne hos de rødgrønne gjennom investeringen i Aker Kværner. Det er nok ingen ulempe. Både industri og fagbevegelse trykker svenskene til sitt bryst. Bind dem fast.

Gjenkjøpsavtaler er en dårlig idè. Det betyr som regel ett av to. Enten er flyet ikke det beste valget og det må kamufleres med å tilby en fet gjenkjøpsavtale, eller så er det dyrere og da har man råd til å betale litt ekstra til norrbaggarne. Eller en blanding av de to.

Er de norske underleverandørene bare gode nok til en gjenkjøpsavtale? Ville de ikke blitt valgt i en fri konkurranse? I så fall ville jeg som pilot vært litt engstelig.

Forsvaret har inngått gjenkjøpsavtaler tidligere. Ikke alle har vært like vellykkede. Mange har nok fregattkjøpet i friskt minne.

Så bind politikerne knallhardt til masten og når de ber om å få komme løs for å inngå gjenkjøpsavtale med svenskene; bind dem enda hardere.

Regjeringens pressetalsmann sier det ganske treffende:

I Ap og Sp er meningene delte. Svenske selgere har reist land og strand rundt og lovet industrikontrakter over en lav sko. Den slags kontrakter frister enkle sjeler i Aps og Sps stortingsgrupper.

SV og deres forsvarspolitiske talsmann, Bjørn Jacobsen har tidligere vært forbilledlig klar på punktet om gjenkjøpsavtaler. Gjelder det han sa i oktober 2007, fortsatt?

Personlig har jeg vært (og er) involvert i forretninger med svensker i mange år. De er dyktige,
proffe, knallharde forhandlere og betaler aldri en krone for mye. (De av dere som har møtt svensker på after ski i Hemsedal skjønner hva jeg mener.) At de derfor skulle øse milde gaver over det norske næringsliv, tror jeg ikke på.

Derfor skal norske politikere kjøpe det beste flyet til den laveste prisen de kan få. Om norske bedrifter skulle leveranser, så er det en hyggelig bonus, men ingen forutsetning. I mellomtiden, bind dem til masten og hell voks i ørene.