Krisepakker

Det snekres krisepakker over en lav sko. Men uansett er det mandag som gjelder. Da legger regjeringen frem sin krisepakke. Og mange kommer til å bli såra og vonbrotne.

Det tidligere utstillingsvinduet for den rødgrønne regjeringen, Trondheim, venter seg 13 milliarder. Selv om de trenger det med den skakk-kjørte økonomien de har, blir det nok langt mindre på Rita & co.

"Bondevik-kameratene" la frem sin pakke først. Siv ble ikke invitert. Erna Solberg begrunner det slik:

- Vi tok utgangspunkt i at de alternative statsbudsjetter til Høyre, KrF og Venstre lå veldig tett opptil hverandre. I tillegg var også miljø- og klimaspørsmål et viktig utgangspunkt for oss når vi skulle sette oss ned å besvare regjeringens invitasjon til å komme med innspill til krisepakken, sa Erna Solberg.

Hun henviste også til at FrP ikke har ønsket å komme med innspill til regjeringen, men at Høyre, KrF og Venstre ønsket å bidra til å gi regjeringen gode innspill til den krisepakken som skal legges frem 21. januar.

En forklaring som jeg synes var tynnere enn Twiggy. De tok altså Siv på største alvor da hun "tvilte på om de gadd å levere noe forslag". De ble "lurt."

Forslaget fra de tre var ikke veldig imponerende. Nesten uten unntak var det uten konkrete tiltak og ingen ting var prissatt. Det var en stor svakhet. Totalt 7 sider, fordelt på en overordnet del, en klimadel og en del for næringsliv og arbeidsplasser. Det virket halvhjertet, nærmest en pliktøvelse uten det store engasjementet. Vel vitende at regjeringen gjør som de vil.

Siv Jensen fant selvsagt frem til Høyres svakeste punkt; fravær av personlig skattelette. Selv om Erna protesterte aldri så mye ved å vise til tidligere standpunkt og alternativt statsbudsjett, så måtte hun innrømme at hensynet til de to andre kom foran Høyres skattelettekrav. På en meget effektiv måte fikk Frp vist hva som kan bli Høyres problem i en trepartiregjering.

Selv om jeg har forsøkt så godt jeg kan, forstår jeg fortsatt ikke Høyres strategi med å presentere dette sammen med V og Krf.

Hun som ikke gadd å lage forslag, gjorde det allikevel. Og jeg synes Frp har gjort en god jobb. Ikke fordi jeg er enig i alt som står der, men de har tydeligvis jobbet meget seriøst med utarbeidelsen. Et 25 siders dokument som inneholder konkrete forslag som er konstnadsberegnet. Selvsagt er skattelette med både for privatpersoner, hovedsaklig gjennom økning av minstefradraget, men også næringslivet er tilgodesett. Til og med vern av kulturminner har man funnet plass til. Kontrasten til "Bondevik-kameratenes" dokument er stor.

Jeg tror også man kommer til å finne igjen flere forslag i regjeringens dokument på mandag. Politisk kommentator i NRK, Magnus Takvam karakteriserte da også Frps forslag som moderat, i Politisk kvarter i dag.

Høyres finanspolitiske talsmann, Jan Tore Sanner, mener Fremskrittspartiets krisepakke er et godt utgangspunkt for samarbeid.

- Det er mange gode forslag i Frps krisepakke. Høyre er helt enig i at det er nødvendig å redusere skattene for personer med vanlige lønnsinntekter og for bedriftene, sier Sanner til NTB.
Han er også fornøyd med forslagene om økt satsing på veibygging og fornybar energi.

Det er verdt å merke seg at Høyre ofret den personlige skatteletten på samarbeidets alter og nå omfavner Frp for sin tapte sak. Dette illustrerer da også problemet som Høyre nå har med Frp. Fordi H nødvendigvis må ta hensyn til sentrumspartiene, så kan Frp rappe godbitene som Høyre så gjerne skulle hatt med. Så lenge Frp står utenfor, kommer det til å bli mye av det fremover.

Kanskje man har installert svingdør i Høyres Hus?

Men det er mandag som gjelder. Det kan fort bli en blåmandag for regjeringen.

Bloggposten er oppdatert fredag 23.01. kl. 1055

Krise gir muligheter

Finanskrisen er sakte i ferd med å endre det politiske bildet. Og det utnyttes for alt det er verdt av noen. Som Høyre. Strategene i Stortingsgata har selvsagt sett det samme som de fleste andre. Når finansstormen uler, velger Ola og Kari Nordmann det sikre fremfor det usikre. Og FrP står nå for det usikre.

Høyre smir mens jernet er varmt. I lengre tid har vi fått høre om Frps uansvarlighet i økonomien. Jan Tore Sanner har gjentatt budskapet med jevne mellomrom.

- Dette er ikke tiden for eksperimenter, og jeg er overrasket over at Siv Jensen holder seg for øynene og bare fortsetter som før. Det er underlig at ikke Frp trekker lærdom av det skjer.

Og Erna har laget kravsliste som hun la frem under trontaledebatten:

Kravene er at handlingsregelen skal følges, at pengemarkedet skal reguleres strengt, at integrering er et satsingsområde og at kulturpolitikken skal være offensiv, også overfor ikke-kommersiell kultur.

De som hørte Siv Jensen og Per Kristian Foss i Dagsnytt 18 på torsdag, forsto at det ikke ble flate tangoer på Slottsmiddagen samme dag.

Og Høyre får drahjelp av meningsmålinger som viser nedgang for FrP. Kommer det flere med lignende utfall, så blir Siv Jensen langt mer medgjørlig. Tror jeg.

Vi har allerede sett signalene. Per Sandberg er allerede nå villig til å omformulere partiprogrammet når det gjelder frislipp av markedet:

Følgende formulering står å lese i andreutkastet til handlingsprogram:

«Regulering fra myndighetene burde i prinsippet være overflødig i en fri økonomi, siden konkurranse og innovasjon ville hindret monopoldannelse.»

Nå sier programkomiteens leder, partiets nestleder Per Sandberg, at det omstridte punktet skal ut.

– Dette er et prinsippspørsmål som ikke hører hjemme i et handlingsprogram for kommende stortingsperiode, sier Sandberg til nettstedet.

– Det er klart at regulering og kontroll må være på plass i den virkelige verden.

Han antyder samtidig at den omstridte formuleringen kanskje ikke bør være med i prinsipprogrammet heller.

– Vi kan ikke la alt flyte fritt i en verden med grenseløs økonomi, sier han.

Partiets forslag om å innføre lønnsdiktat og bonusregulering i krisepakken er heller ikke i tråd med partiets programformuleringer.

Samtidig kommer det signaler fra Frps velgermasse om at de kanskje har et annet syn enn partiet på flere områder. Så om man skal leve opp til å være populistiske og partiet for folk flest, så kan vi kanskje vente flere programendringer. Uten at protestelementet forsvinner. Det er en vanskelig balansegang for Siv.

I mellomtiden spiller man ut offer-rollen og furter litt. I følge Høyre.

Høyre har god tid. Finanskrisen gjør mye av jobben og kan kanskje bidra til at de når målet om en stor-borgerlig samling. Dersom Frp setter flere av sine kjepphester på stallen kan kanskje Venstre og Krf komme på talefot. 4 år til i skyggenes dal i opposisjon, frister ingen. "Politik er att vilja", sa Olof Palme. Makt er viktig. Det kan bli en konstellasjon som kan utfordre de rødgrønne.

Så spørs det om Frp vil ofre noe av sjela si for taburetter, eller om de vil være i "den virkelige verden".

Høyre balanserer på en slakk line. Man kan fort falle ned. Det kan gjøre vondt. Eller man kan nå den andre siden. Regjeringssiden.

Oppdatert: Tirsdag 28.10.08 kl. 1515:

Høyre gir seg ikke. Nå er også Inge Lønning sluppet fri: "Frp må bli voksne." Så kan man undres på hva som følger.

Tuppen og lillemor

Det har sakte gått opp for meg at den virkelige verden og politikernes er forskjellig. Hvis jeg ønsker å samarbeide med noen, så foretar jeg litt research, finner kanskje ett par alternativer og tar kontakt. Er det gjensidig interesse, så blir det som regel et møte. Som blir til flere møter. Som kanskje blir materialisert i et samarbeide/oppkjøp eller lignende.

Jeg har aldri startet samarbeidet med å skrive artikkel i Dagens Næringsliv (ikke på nett) der jeg gir motparten "gode råd" om hvordan de bør oppføre seg for å få lov til å leke med meg. Heller ikke har jeg svart med tilsvar og bloggpost om hvor dumt det er å gi meg gode råd i Dagens Næringsliv. Min erfaring tilsier at det ikke ville skape det beste klimaet for et samarbeide basert på tillit og forståelse. En telefonsamtale hadde ordnet mye.

Men Fremskrittspartiet og Høyre har tydeligvis funnet ut at et snurt innlegg i DN og en like snurt bloggpost er det som skal til for å skape et godt samarbeidsklima på høyre side av midtlinjen.

Det er kanskje en grunn til at jeg ikke er politiker?