En departemental skandale

Trond Giske har nedsatt et utvalg som skal utrede reguleringen av ansvarssystemet på medieområdet. I dette ligger også ansvar for ytringer i sosiale medier og på internett.

Dette er et tiltak som jeg tror mange ønsker velkommen. Om det ikke er lovløse tilstander på nettet, så tror jeg avklaring av ansvarsområdet er nødvendig.

For oss som ikke er en del av de etablerte mediene er punkt 10 i utvalgets mandat, av spesiell interesse:

10. Behovet for særskilte lovregler eller tjenester (offentlige eller i regi av mediene selv) som kan sikre enkeltpersoners personvern i møte med media. Utvalget bør særlig vurdere behovet for tiltak overfor nettmedier som ikke har en sentral redaktørfunksjon eller der en privatperson står bak, og der bransjens etablerte etiske tilsyns- og klagesystem ikke kommer til anvendelse.

Og vi som blogger, bør merke oss hva statssekretær Hallvard Ingebrigtsen sier til NRK

Blogger

Statssekretær i Kulturdepartementet, Hallvard Ingebrigtsen, påpeker at de aller fleste aviser og mediehus har et avklart syn på hvem som er ansvarlig for nettavisene.

- Men hva med de sidene som har linker til annet stoff som for eksempel blogger og debattsider? Dette er ting utvalget må vurdere, og se om det går an å finne et tydeligere ansvarssystem for, sier Ingebrigtsen.

Han mener det må være en ambisjon å klare å plassere ansvaret for ytringer som legges ut på nett.

Sett i lys av mandatets utvalg er det nærmest en skandale at ikke departementet klarer å få med en eneste representant for sosiale medier i utvalget. Det finnes mange oppegående mennesker som er kvalifisert for en slik rolle. Utvalgets medlemmer er forøvrig:

Leder: Janne Kristiansen, advokat, leder Gjenopptagelseskommisjonen
Gunnar Flikke, tidligere sjefredaktør, Adresseavisen
Lars Arve Røssland, førsteamanuensis, Universitetet i Bergen
Ragna Aarli, stipendiat, Universitetet i Bergen
Svein Harald Brurås, førsteamanuensis, Høgskolen i Volda
Guri Hjeltnes, professor Handelshøyskolen BI
Magne Lerø, redaktør Mentor Medier
Eli Skogerbø, professor Universitetet i Oslo
Christine Lie Ulrichsen, seniorrådgiver, Kredittilsynet
Rune Fløisbonn, medlem i personvernkommisjonen, avdelingsdirektør Kripos
Ann-Magrit Austenå, assisterende generalsekretær, Røde Kors, tidligere leder, Norsk Journalistlag

Siden utvalget også kan komme til å legge premissene for hvordan blogger og andre sosiale medier skal "ansvarliggjøres", er ikke dette godt nok. Kultur- og kirkedepartementet bør snarest vurdere å supplere utvalget for å bidra til utvalgets legitimitet overfor de medier de skal vurdere.

Farmor Gun

I Sverige fikk man i forbindelse med FRA-loven det som er kalt bloggbävningen. En massiv bloggstorm mot politikerne. Og som bidro til at deler av innholdet i loven ble endret.

En av de som har vært svært aktiv er Gun Svensson. En tøff svensk dame på 72 år. I den svenske bloggosfæren bedre kjent som Farmor Gun. Hun er også en av deltagerne i riksdagssvar.se, et nettsted som et ti-talls bloggere står bak. Yngstemann er 22 år. Gun er den eldste. DN.se har intervjuet Gun. Og det er anbefalt lesning.

- Jag har landat i en humanistisk livshållning och en socialliberal ståndpunkt i politiken. Men det är svårt att hitta ett parti som tar demokratin på allvar. Vi är många som känner oss vilsna, säger Gun.

Når det gjelder nettet og telekommunikasjon, så tror jeg det er flere som føler som Gun. Denne blogger inklusiv.

- Jag bestämde mig för att vi måste ha mänskliga rättigheter och få vara medborgare när vi är på nätet. Jag utgick från nätet, och kom fram till att det är inget internet om vi ska ha olika regler i olika länder. Så övervann jag mitt motstånd mot överstatlighet.

Jeg har funnet meg en svensk sjelsfrende som er opptatt av saker som også engasjerer meg. Så jeg blir fast leser.

Når man leser bloggen hennes skulle man ikke tro at det er autodidakt menneske som skriver. Hun er langt mer reflektert enn mange akademikere.

Jeg synes det er fint at flere "godt voksne" finner veien til bloggsfæren. Her hjemme leser jeg fast to av dem. Bore-aktuelt og Oddbjørn Evenshaug. De har en yrkes- og livserfaring som bidrar til nye vinklinger.

Blått til lyst

Høyre har invitert bloggere på landsmøtet. Også slike som meg. Som stiller i åpen klasse. Dessverre får jeg ikke være tilstede så mye, fordi det kolliderer med familiesammenkomst.

Som partiløs er landsmøter upløyd mark, så jeg har vandret litt rundt for å "snuse" inn litt landsmøteatmosfære. Og etter en lang dag med stinn brakke, så blir det det.

Her er Unge Høyre-spirer i ivrig ideologidiskusjon. Hvorfor snakker unge politikere så jævlig fort? Som om de er livredd for at de skal begynne å tenke seg om. Skole er et viktig punkt, høres det ut som.

Jan Petersen er i sveisen samtale med en yngre, ambisiøs journalist. Og plutselig befinner jeg meg midt mellom Arne Strand og Kyrre Nakkim. Bakgårdskatten mellom hermelinerne.

Dirigenten virker ikke å holde Høyreklasse, surrer aldri så mye og "noen" antyder utskiftning om ikke så brått.

Herman Friele, den lavmælte bergenser, er elegant skreddersydd tilstede. Sobert nippende til ett glass vann, mens han balanserer en mobiltelefon til øret. Jeg mistenker SAS-hotellet for å holde seg med feil kaffemerke.

Vampus dukker opp feiende flott og rekker en kjapp ordveksling. Hun skal snart på talerstolen. Godt at Høyre har plass til en egne meninger.

Nettet er nede. Ikke Høyres skyld. En hektisk tekniker stikker innom bloggerommet og unnskylder seg så godt han kan. Dessverre har jeg glemt mobil kontor-dongelen, så jeg er nettstum. Og døv. Utenfor toger et utdrikkingslag forbi, kontrasterende alvoret i landsmøtesalen.

Det stemmes og telles og telles på nytt. Noen stemmegivere er så ivrige at det smeller høylydt i stemmetegnene. NRK-lisensen forsvant rett ut til høyre. Og russen må begynne å tro på et liv før 17. mai. Ikke alle talere klarer å følge med på taletiden og blir avbrutt før poenget. Hvilken skjebne. Her har man kanskje reist i kilometre etter kilometre for å markere seg som coming man eller coming woman og så, touchè, er det over.

Bloggerne deler rom med fylkessekretærer som har et høyere aktivitetsnivå enn oss. Tilsynelatende i alle fall. Fra mitt fødefylke, Sogn og Fjordane treffer jeg "omreisande fylkespartisekretær", en tittel som garantert ikke er approbert av partikontoret. Og får utvekslet litt politisk sladder fra gamlefylket. Man følger da litt med. I Firdaposten. Eller Høljeposten for innvidde. Partisekretæren blir tilgitt for å titulere bloggen "Lex populi". Egentlig ikke så ueffent, Ingvar.

Ingen snakker stygt om Erna. Ikke høyt i alle fall. Dannelsen er i alle fall sterkt tilstedeværende.

Det blir ikke mye politikk av dette, men det kommer. Eller dere kan finne den her. Eller på twitter: #hlm

Jeg synes Høyre har lagt det godt til rette for oss som "bare blogger" dypt der nede i kloakken, for å sitere Anne Holt. Litt ros er på sin plass.

Norges mest populære blogger

Twingly har rangert de 100 mest populære bloggene. En naturlig beskjedenhet hindrer meg i å nevne at denne bloggen havnet på en hederlig 12. plass. :-)

Det er viktig å merke seg at popularitet og kvalitet ikke nødvendigvis henger sammen. Det forstår man når man scroller gjennom de 100 bloggene det er snakk om. Digi.no har en artikkel om hvordan Twingly bruker sin BlogRank.

Verdens eldste blogger - in memoriam

Det er ikke mange bloggere forunt å bli tildelt nyhetsflash og omtale på CNN. Olive Riley fikk det i dag. Damen fra Australia som ville fylt 109 år 2o. oktober har trykket på "publish"-knappen for siste gang. Lørdag sovnet hun inn på et sykehjem i New South Wales. Etter ett års blogging og 70 poster var det slutt.

Hennes opprinnelige blogg, www.allaboutolive.com.au ser ut til å knele på grunn av trafikk, men du finner henne også her på; http://worldsoldestblogger.blogspot.com.

Hennes respektable alder gir håp for oss som har fremtiden bak oss. Det er med megen skadefryd jeg tenker på at om alt klaffer, så skal jeg fortsette å plage mine lesere i mer enn 50 år til. Det gir en god følelse. :-)

Nytt verktøy for late bloggere

Jeg fikk en hyggelig mail fra en av gründerne av Imooty som anbefalte en titt på hjemmesiden deres. Imooty.eu. Det har jeg gjort og liker det jeg ser. Imooty er en nyhetsportal som passer perfekt for late bloggere. Og for nyhetsnerder som meg. Her har du oversikt over nyhetsbildet med noe få klikk. Spesielt om du vil holde deg oppdatert på nyheter i Europa.

Imooty gir deg på en enkel og rask måte et overblikk og du kan velge hvilket land du vil fokusere på. Det som tiltaler meg er at blogger for hvert land er med. Det gjør at vi nå likestilles med andre medier og er liten, men viktig milepæl.

En annen fiffig ting med Imooty er at du kan søke og finne artikler som omtaler spesifikke personer eller hendelser, land for land, publikasjon for publikasjon.

Jeg anbefaler et besøk.

Farlige ord

Vi sitter trygt og godt i vår lille bloggeandedam. Vi tror vi er usedvanlig modige når vi kan kritisere myndighetene. Gjerne anonymt. Skulle vi våge å utfordre islam er veien til heltestatus kort. Men det er så ufarlig, så trygt. Det koster ingen ting.

Det gjelder ikke alle. I Egypt sitter en blogger og venter på sin dom som faller torsdag. Han risikerer 11 års fengsel. Det må man være morder for å oppnå i Norge.

Bloggeren Kareem Amer, eller Abdul Kareem Suleiman Amer, som er hans virkelige navn har begått uhyrligheter som å forlange at kvinner og menn behandles likt. Han skal ha fornærmet egypts president Mubarak og uttrykt krav om at ytringsfrihet bør respekteres. I tillegg til at han mener at islamsk ekstremisme skader det egyptiske samfunnet.

For disse grove forbrytelser kan altså Kareem vente 11 års fengsel. Ikke på Ullersmo, men i et fengsel med egyptisk standard.

Hans far krever at sønnen dømmes i henhold til sharia-lover. Det innebærer at om han ikke innen 3 dager angrer sine uttalelser, bør han dø! Stammen vedkjenner seg ikke eplet.

Denne uretten må ikke vi bloggere akseptere. Jeg følger derfor oppfordringen fra Jan Arild Snoen og sender utfordringen videre. Blogg om Kareem. Les mer om aksjonen som er i gang på: www.freekareem.org

Jeg oppfordrer også flest mulig til å sende en mail til Egypts ambassadør i Norge. Jeg har akkurat gjort det og har forslag til følgende tekst (som forøvrig er hentet fra http://www.petitiononline.com/KAmer/

Jeg har også lagt ut tilsvarende på opprop.no

Oppdatert: Kareem er dømt til 4 års fengsel!!!

Send mailen til: information@egypt-embassy.no

To the Egyptian ambassador to Norway, H. E. Mr. Waguih Hanafi

I, the undersigned, are deeply concerned for 22-year-old Egyptian blogger and former law student Abdul Kareem Nabeel Suleiman (better known by his Internet pseudonym, Kareem Amer), who faces up to nine years in prison if convicted for personal opinions he expressed on his Weblog ( http://karam903.blogspot.com/ ).

As you are probably aware, Mr. Amer has been arrested twice, and is currently detained and charged with “spreading information and malicious rumors that disrupt public security”, “defaming the president of Egypt”, “incitement to overthrow the regime based upon hatred and contempt”, “incitement to hate ‘Islam’ and to breach public peace standards”, and “highlighting inappropriate issues that harm the reputation of Egypt and spreading these publicly”.

The interrogation process has allegedly involved certain irregularities by the Public Prosecutor's Office, according to the human rights lawyer of The Arabic Network for Human Rights Information who represented Kareem Amer before the Prosecutor. The observed irregularities include the illegal attendance of three interrogators, their laughing at Kareem Amer while interrogating him, and their addressing unwarranted questions to him, such as “Do you fast during Ramadan?”, and “Do you practice prayer?”.

The Public Prosecutor informed Kareem Amer that if he did not abandon his views, even though personal, he may be imprisoned. Nevertheless, Mr. Amer insisted on his right to freedom of expression, and was consequently detained pending investigation. His detention was renewed four times before his trial opened in an Alexandria court in January 25, 2007. The trial was adjourned to February 1, 2007, during which the judge is expected to rule on the case.

Mr. Amer's detention is considered a violation of his right to hold opinions without interference, which is stipulated in the Egyptian constitution.

Moreover, Egypt has been a signatory to the International Covenant on Civil and Political Rights (ICCPR) since 1982. Article 19 of the ICCPR states that:

Article 19 (1): “Everyone shall have the right to hold opinions without interference.”

Article 19 (2): “Everyone shall have the right to freedom of expression; this right shall include freedom to seek, receive and impart information and ideas of all kinds, regardless of frontiers, either orally, in writing or in print, in the form of art, or through any other media of his choice.”

Furthermore, Articles 18 and 19 of the Universal Declaration of Human Rights (UNDHR), adopted by the UN General Assembly on 10 December 1948, state that:

Article 18: "Everyone has the right to freedom of thought, conscience and religion; this right includes freedom to change religion or belief, the freedom to manifest religion or belief in worship, observance, practice, and teaching either alone or in community with others and in public or private."

Article 19: "Everyone has the right to freedom of opinion and expression; this right includes freedom to hold opinions without interference and to seek, receive and impart information and ideas through any media and regardless of frontiers."

Because the rights to freedom of thought and freedom of expression are basic human rights that should never be undermined, and in light of the aforementioned international law articles:

We, the undersigned individuals, call upon the Egyptian government to honor its commitments to the ICCPR and the UNDHR;

We appeal to the Egyptian government to immediately drop charges against Kareem Amer for his personal online writings;

We urge the Egyptian government to release Kareem Amer without delay, protect him against more harassment, and guarantee his right to freedom of expression; and

We appeal to the Egyptian government to amend Egyptian laws that contradict the individual’s right to free expression under international law.

Sincerely,