Statlig eierskap: Vi selger ikke - jo, det gjør vi.

Jeg har ved en rekke anledninger kritisert statlig eierskap. Spesielt i selskaper det ikke er verken mål eller mening med eierskapet. Den statlige verktøykassen for eierskap har vært smekkfull. Av store ord. Og lite annet. Som dette:

Eierskap er mer enn et spørsmål om eierandeler og inntekter - det er også et spørsmål om vilje. Vi vil noe mer med eierskapet i de selskapene som hele den norske befolkning har eierandeler i.

Næringsminister Sylvia Brustads kronikk i Aftenposten.

SAS er et av selskapene Staten har eierandeler i. 14,3% av selskapet er på statens hender.

SAS har vært i trøbbel lenge. Pengene har rent ut av selskapet langt raskere enn inn. I tillegg har en armada av fagforeninger klart å gjøre livet surt for både passasjerer og seg selv. Derfor må SAS nødlande hos noen, ellers går det rett i bakken.

Da alliansen overtok regjeringsansvaret i Sverige, var salg av statlige selskap på agendaen og eierandelen i SAS var nevnt. Men Norge skulle ikke selge noe som helst.

– Vårt mål er å opprettholde SAS som i dag og den norske stat skal beholde sitt eierskap. Det er uaktuelt å selge.

Sa statsminister Jens Stoltenberg til Dagsavisen i 2006. Han sa også:

– Eierskapet kan brukes til å sikre hovedkontorfunksjoner og at strategiske beslutninger tas i Skandinavia. Det er viktig for Norden og for Norge som er en utkant i Europa. Men det er ikke et eierskap som gjennom 14 prosent kan styre den daglige driften eller enkeltbeslutninger i selskapet understreker han.

Derfor foreslo blant annet samferdselspolitisk talsmann Torstein Rudihagen at de skulle kjøpe Sverige og Danmarks eierandel. Heldigvis ble det med tanken.

Nå sier han derimot at det er ikke så viktig hvem som eier selskapet. Så mye for det statlige eierskapet. Og viljen til Sylvia Brustad.

SP og Ola Borten Moe er bare opptatt av at rutenettet ikke blir dårligere. Han kan jo høre med samferdelsesministeren om hvor mye Staten betaler SAS-datteren Widerøe, for at de skal fly dit "ingen skulle tro at nokon kunne bu". Så det blir akkurat så dårlig som regjeringen vil.

Nå er imidlertid "høna" SAS blitt skikkelig våt i regnværet. Og da vet de fleste at prisen ikke blir den beste. Hadde Staten solgt i 2006, hadde de fått ca 40%, eller 11-12 milliarder mer enn i dag. Det kunne man jo bygd noen veier for, eller pusset opp noen skoler.