lørdag, januar 10, 2009

"Julebordbråk" eller politisk vold

Det er selvsagt mulig å karakterisere bråket i Oslos gater på forskjellige måter. Det avhenger litt av hva man ser og vil se. Men noen er tydeligvis mer svaksynt enn de fleste andre.

Det er derfor med stor interesse jeg leser Anders Hegers kronikk i Dagsavisen i dag. I "sitrondrops og sensur" har skribenten en beskrivelse av bråket som får meg til å undres.

Likevel sier de noe, fortellingene om «opptøyene» i Oslo. (Og det er med velberådd hu jeg setter urolighetene – som mest er å sammenlikne med post-julebord-bråk – i anførselstegn.) De forteller om en fortvilelse som også fant sitt utslag i alvorlige blikk bak faklene i den verdige marsjen som var kveldens hovedbudskap, i utallige nettinnlegg, leserbrev og stille bønner, i kafédiskusjoner, avisartikler og kulturarrangementer, og først og fremst i den nagende uro vi alle kjenner.

Vi har nemlig tatt inn over oss meldingen vi fikk – mer eller mindre indirekte fra Gaza: GJØR NOE, GJØR MER. Vi har sett den, og vi har tenkt: Ja. Gjerne. Vi gjør gjerne noe, og vi gjør gjerne mer. Men hva? Vårt problem er ikke manglende handlingsvilje. Det er hjelpeløshet.

Vi vet ikke hva dette «noe» vi bør gjøre er. Og følgelig vet vi ikke hva mer av det er, heller. Antakeligvis er det denne drivkraften mot å gjøre «noe» som får overivrige gutter til å kaste en flaske etter Siv Jensen.

De fleste som var i Oslo sentrum torsdag kveld, så vel noe mer enn noen "overivrige gutter" som kastet en flaske mot Siv Jensen?

Dagbladet på sin side er krystallklar på hva dette er: Politisk vold. Og det skal vi ikke ha i Norge.

Et viktig mål for aktivistene var den Israel-vennlige demonstrasjonen der FrP-lederen Siv Jensen var hovedtaler. At mange misliker både standpunktet og taleren, er forståelig. Det er også deres fulle rett. Men Siv Jensen og hennes flokk har like selvfølgelig rett til å stå fram med sine synspunkter på krigen uten å bli utsatt for trakassering eller voldelige angrep. Her er problemets kjerne, og det er mer alvorlig enn ødeleggelsene på Karl Johan. Opptøyer som dette er ment å skremme annerledes tenkende og fortelle at de utsetter seg for fysisk fare om de flagger sine standpunkter. Slikt stanser den offentlige samtalen og blokkerer enhver dialog. Det svekker også motstanden mot krigen i Gaza.

Det er dette Anders Heger ikke ønsker å forholde seg til. Derfor er det viktig for ham å desimere bråket til noe han definerer som "post-julebord-bråk".

Nå vet jo ikke jeg hva man gjør etter julebordene i Hegers omgangskrets. Siden jeg er jevngammel med Heger, så har jeg vært på noen julebord.

Aldri har jeg og min krets brukt slagvåpen, molotov-coctails, brostein eller fyrverkeri for å markere at julebordet er over. Vi har heller aldri skadet 5 politifolk og 2 journalister fordi vi fikk for lite å drikke. Vi har heller ikke knust alle vindusruter på nedre del av Karl Johan. Rett skal være rett. En av oss knuste en rute på Tostrupkjelleren på 80-tallet. Den ble gjort opp på stedet og alt var glemt.

Men hvorfor er det så viktig for Heger å late som om dette er noe annet. Kan det være at det å forholde seg til virkeligheten er litt besværlig for Heger. I tillegg til å være skribent og forlagsdirektør, så er Anders Heger styreformann i den norske delen av PEN Og om det er noen som ikke vet hva PEN er:

Norsk PEN er den norske avdelingen av International PEN, verdens største skribent- og ytringsfrihetsorganisasjon, stiftet i 1921. Det finnes ca. 150 PEN-sentre verden over med tilsammen drøyt 15.000 medlemmer. Alle skjønn- og faglitterære forfattere, oversettere, kritikere, forleggere, journalister og redaktører – det vil si alle som benytter seg profesjonelt av retten til ytringsfrihet og er avhengig av den – kan bli medlem i Norsk PEN.

Norsk PEN arbeider for den retten til ytringsfrihet som er nedfelt i FNs Universelle Menneskerettighetserklærings paragraf 19, i den norske Grunnlovens paragraf 100 og i Den internasjonale konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, som Norge er tilsluttet. I tillegg er både Norsk PEN og alle øvrige PEN-sentre underlagt International PENs charter der organisasjonens overordnede målsetting er nedfelt.
Men siden Heger definerer opptøyene som litt bråk etter et julebord, så slipper han å forholde seg til den virkeligheten som de fleste andre opplevde. Da slipper han å ta stilling til at fotograf Jon Rosenberg Hagen ble slått ned med slagvåpen. Eller at noen kastet stein på TV2-reporter Anders Lyche. Begge var tydelig merket med "Presse". Eller at en demonstrant med Israel-flagg blir slått ned av pøbelen.

Ringer det ingen bjeller hos styreformannen i P.E.N når norske pressefolk må utstyres med verneutstyr som hjelm og gassmasker på jobb i Oslo? Det er vel ikke vanlig arbeidsantrekk for pressefolk i julebordstiden?

At Blitz oppfordrer til opprør er kanskje ikke egnet til å forundre, men at ikke støtteorganisasjoner for palestinere klarer å ta avstand fra volden, er merkelig:

Olaf Svorstøl, leder av Fellesutvalget for Palestina, legger noe av skylden for opptøyene for Siv Jensen.

- Vi setter oss ikke til dommere over dem som velger å aksjonere på en annen måte. Siv Jensens provokasjoner utløste forbannelse. Vi skiller ikke mellom verdige og uverdige demonstrasjoner, sier Svorstøl til Dagbladet.

Han mener at Israels støttespillere spiller en stor rolle når det gjelder å skape bråk i Oslo, og at dette ikke har kommet ordentlig fram.

Siv Jensens ytringer kan altså møtes med vold. En som imidlertid har forstått at dette ikke tjener palestinerenes sak er Mads Gilbert. I motsetning til Heger, forstår faktisk Gilbert at dette handler om ytringsfrihet:

- Vi er veldig lei oss for det som skjedde. Jeg synes Siv Jensen og hennes venner skal få lov til å demonstrere i fred, og vi i Norge må respektere de forskjellige meningene. Den slags type aksjoner stiller den alvorlige situasjonen i Gaza i skyggen, og det er kontraproduktivt, sier lege Mads Gilbert til Nettavisen på telefon fra Gaza by.


Det som bekymrer er at når Anders Heger møter noe som kan kollidere med hans funksjon som en av ytringsfrihetens forkjempere, så lukker han øynene og kaller det han ser, noe annet. Da trenger han ikke ta stilling. Det har vel ingen sammenheng med at de ytringer som nå bør beskyttes, er ytringer Heger ikke liker?

Han avslører seg når han kritiserer redaksjonene for at de vektlegger bråket i gatene mer enn det "uhyrlige" i Siv Jensens budskap:

Og som gir henne rett, liksom, til å fremstå med en snurt og furten mine på TV, grenseløst fornøyd med at hun nok en gang har klart å komme i posisjon som den fornærmede part. Det er norsk offentlighet på sitt dårligste, som lar protestene mot Siv Jensens tale få førstesidene og firefargebildene, mens det uhyrlige i hennes budskap i beste fall får en lett nedlatende slengbemerkning i en redaksjonell kommentar.

Altså er det viktig for ytringsfrihetens øverste forkjemper i Norge, at det offentlige ikke vektlegger det Dagbladet beskriver som:

"Opptøyer som dette er ment å skremme annerledes tenkende og fortelle at de utsetter seg for fysisk fare om de flagger sine standpunkter. Slikt stanser den offentlige samtalen og blokkerer enhver dialog."
Norske PEN får selv vurdere om det er slik ytringsfriheten skal holdes i hevd. Ved å akseptere opptøyene, har Heger vært med på å trekke en grense for hvor langt ytringsfriheten går i Norge.

Så får vi håpe at det ikke blir mer "post-julebord-bråk" i dag.

Oppdatert lørdag 10. jan. kl. 1600:
Igjen har en i utgangspunktet lovlig ytring blitt ødelagt av voldelige demonstranter. Selv om arrangørene først ikke ville gå til Israels ambassade, så gjorde man dette. Og på nytt ble det bråk.

Jeg reagerer på følgende beskrivelse i Dagsavisen

– Toget har nå kommet opp forbi slottet. Her står vaktene og siler ut alle som er enten maskerte eller som har steiner og andre våpen. Vaktene ønsker å hindre at denne typen demonstranter kommer først til ambassaden. De blir derfor holdt tilbake og blandet med de andre demonstrantene, sier Dagsavisens reporter.

"Holdt tilbake og blandet med de andre demonstrantene" høres ikke ut som en intelligent måte å forhindre bråk på. Hvis disse menneskene har vært utstyrt med masker og våpen, burde vel politet tatt hånd om dem.

Oppdatert lørdag 10. jan. kl 2355:
"Post-julebord-bråket" til Anders Heger, ser ut til å være langt mer organisert enn vi liker å innse. To forhold peker i den retning.

1. Politiets samband kan ha vært "jammet" med en form for støysender. I alle fall ble sambandet kraftig forstyrret i den mest hektiske fasen av opptøyene. Det samme skjedde forøvrig under EU-toppmøtet i Gøteborg i 2001.

2. Man organiserte en SMS-aksjon mot tilsammen 5 McDonaldsrestauranter som ble utsatt for hærverk.

Dette tyder på en organisering som ikke stemmer med inntrykket av reaksjoner fra tilfeldig frustrerte unge innvandrermenn/gutter. Det gjør at opptøyene får en langt mer alvorlig undertone. Kanskje Heger også snart innser at dette er noe mer enn julebordsbråk.

17 kommentarer:

Fredrik Mellem sa...

Tiltredes.

Jeg fatter ikke hvorfor disse politiske neandertalerne skal omtales som hverken fredsaktivister eller venstreaktivister. De jobber jo de facto med å skape tilslutning til FrP.

Anonym sa...

Meget bra, denne bloggen begynner etterhvert å holde et høyere nivå enn det meste norske på nett.

Høyere frekvens på innleggene hadde vært ønskelig, men ikke om det reduserer kvaliteten.

Anonym sa...

Appluderer og sier meg helt enig med bloggeier.

Olds69

Anonym sa...

Mange takk for god lesning! Interessant, og godt skrevet!

Anonym sa...

Ja, der er nok uhyrlig at Siv Jensen har andre meninger enn de pent møblerte hjem- og gir uttrykk for det. Slikt kan ikke tolereres.

kjell

Anonym sa...

Julebordsbråk ja. Det er jo nettopp hva dette er. Det er egentlig utrolig hvor mange det er som er villige til å unnskylde dette bråket fordi de støtter den siden de ser på som den riktige. Mange som støtter den ene eller den andre siden er jo heller ikke i stand til å se at de selv er med på å skape denne formen for "julebordsbråk" når de påstår at det er en riktig side og en gal side og ingenting innimellom.

Fredrik Mellem som sammen med andre fra et parti jeg også er medlem av har stilt seg opp i en heiagjeng som minner mer om supportergrupper for fotballlag enn noen som ønsker fred eller som er intressert i løsninger i midtøsten. Det er jo tydelig at når vi har så mange støttedemonstrasjoner her og der med det raseriet som vi ser i disse demonstrasjonene.

I Florø ble jo en ung fpu politiker drapstruet fordi han ønsket å ha en fredlig motdeomnstrasjon mot et palestinastøtte tog.

At folk i tillegg er villig til å unnskylde volden, unnskylde trusslene og forstå raseriet opp og ned i mente eller bare late som det ikke har noe med det at folk velger side å gjøre bare fordi det kommer fra deres meningsside viser jo bare hvor uffatlig meningsløst det er å lage heiagjenger for partene i en konflikt.

Anonym sa...

LITT mer enn julebordbråk ja.. Jeg skjønner egentlig ikke hvorfor folk er interessert i eller villige til å undervurdere hvor alvorlig dette faktisk var/er og ta avstand fra bråket ~ uavhengig av politiske standpunkt i saken.

Anonym sa...

jeg synes det er så rart at disse idiotene (for de kan da virkelig ikke være annet?) ikke forstår at de ved å bli voldelige i en fredsmarsj, så skader de saken?

Til det er det vel bare to slutninger; enten er de 1) mindre intelligente, eller så 2) er de kun ute etter et adrenalinkick og bråke med autoritetene.

Anonym sa...

Dr Gilbert og Dr Fosse er ute av Gaza etter a de reddet mange liv og tegnet ett fredelig og medmenneskelig bildet av Norge. Takk og lov at de er uskadede.
Vox populi og Siv Jensen ser annerledes enn meg på saken !!!

Anonym sa...

Ali.
Innlegget til Vox handler ikke om Gilbert og Fosse men om ytringsfrihetens grenser, og hvem som definerer den. Skulle ikke være så vanskelig å forstå om du har lest hele kommentaren

Knut Johannessen sa...

Ali: Jeg er normalt en robust person som tåler mye, men jeg ble faktisk litt lei meg over kommentaren din.

1. Om du leste posten min og kommentarene mine om Gilbert, så vil du se at jeg skiller mellom legen Gilbert og observatøren/rapportøren Gilbert. Jeg skrev i en kommentar og sier det igjen: Gilbert og Fosse har gjort en fantastisk innsats som jeg har meget stor respekt for.

Jeg skjønner at ikke alle klarer å skille mellom de to rollene. Jeg har ingen problemer med det.

2. Når du slår meg i hartkorn med Siv Jensen, så har du forstått lite. Siv Jensen mente tydeligvis at Gilbert burde sensureres. Det har jeg aldri ment.

Mitt poeng var at det er problematisk at en person med Gilberts politiske standpunkt og levnetsløp får rapportere uten at noen får stille kritiske spørsmål eller nesten uten kommentarer i de media han rapporterer gjennom.

Jeg har aldri eller kommer aldri til å foreslå at journalister skal sensureres. Det ligger så langt fra mitt ståsted at det gjør meg opprørt. Det er forskjell på å sensurere og stille kritiske spørsmål til det man får servert.

Jeg er i motsetning til Siv Jensen kritisk til Israel og hvordan de turer frem på Gaza-stripen. Men jeg forsøker å se hele bildet, noe som er vanskelig å målbære i debatter i Norge. Her må det tydeligvis være enten sort eller hvitt.

Anonym sa...

Interessant...
Dette sier vel - mere enn noe som helst annet - en god del om norsk presses (eller i det minste en del av den's) evne til selvransakelse og objektivitet....

Det finnes ingen fullgod norsk oversettelse av dette, med ref. til Heger, men: "It always feels good when apologets wet themselves without even realizing it".

På godt norsk kan vi vel si "Tråkker du i salaten får du finne deg i å få dressing på beina!"

Her fikk vi se "first hand" hva Israel har å stri med. Både i hjemmet og eksternt.

Anonym sa...

Meget bra skrevet artikkel. Du er blant de aller viktigste motdebattantene mot en autoritetsstat, hvor ytringsfriheten begrenses til de som skriker høyest eller hvor datatrafikken din blir lagret i flere år.

Det er mange på venstresiden jeg ikke liker meningene til, men Anders Heger er nok den personen jeg aldri har vært det minste enig i. Hans meninger er de mest svart/hvite jeg har sett, og at han ikke klarer å forsvare MIFF retten til å demonstrere, men urokråer, som desverre aldri før, eller aldri senere, kommer til å involvere seg i politikk, som ødelegger store deler av Karl Johan er svært skummelt

Anonym sa...

Deilig å for en gangs skyld lese en balansert kommentar om all galskapen.

Anonym sa...

utrolig bra skrevet!

Anonym sa...

http://vgd.no/samfunn/midtoesten/tema/1440753/tittel/hykleriske-venstreside

absolutt lesverdig, med mindre man er offer for venstresiden sin hjernevasking fra barnehage og oppover

Anonym sa...

Takk for glitrende kommentar. Hegers forsøk på bagatellisering og bortforklaring er jo så gjennomskuelig at det blir pinlig.

Gilbert er jo interessant som øyenvitne, men må jo også tolke hans rapport fra Gaza utfra hans politisk ståtsted samt at han som lege på Gaza ser en side av saken.