If it ain't broke, don't fix it

Etter at Bjarne Håkon Hanssens selvmål har preget barnehagedebatten en stund, diskuteres endelig saken. Men det er skuffende å registrere journalister og kommentatorers mangel på innsikt i saken. Spesielt overrasket ble jeg over debatten i går på Dagsnytt 18, mellom Dagsavisens Arne Strand og Aftenpostens Ola Storeng.

Arne Strand forsøker å gjøre dette til en venstre/høyre konflikt i god gammel stil. Det er for enkelt. Samtidig som han hevder at det i utgangspunktet var de idealistiske organisasjonene som ble invitert til "dugnaden" gjennom barnehageforliket. Det er heller ikke korrekt.

Hans påstand om at dette nærmest er en storm i vannglass og at saken ikke hadde blitt debattert uten BHHs inntreden er jo det rene tøv. Debatten var i gang, men PR-Hansens inntreden ble svært beleilig grepet av spesielt Arbeiderpartiet. Kanskje ikke uten grunn. Det er god grunn til å  tro at forslagene om utbyttereduksjon og verditilbakeføring ikke er noe Ap trykker til sitt bryst. Kan jo minne om hva Trond Giske sa i Odelstinget da Barnehageloven ble debattert i 2005:

Så går vi ikke sammen med SV når det gjelder begrensninger i mulighetene til – jeg forstår også fra mediene forbudet mot – å ta ut utbytte i private barnehager. Når det gjelder privatskolene, har vi et felles ønske sammen med regjeringspartiene, så lenge det varer, om å si nei til å ta ut utbytte fra private skoler. Det er fordi vi ikke har noe innslag av kommersielle skoler i den private skolesektoren foreløpig.

 Når det gjelder de private barnehagers arena derimot, har vi allerede der et ganske stort omfang av private aktører som har investert midler i barnehagesektoren, slik at situasjonen i utgangspunktet er annerledes. Vi tror at det midt i en fase hvor vi kjemper hardt for å få full barnehagedekning og for å få bygd ut flere barnehager, vil være svært uheldig å endre rammebetingelsene og skape ny usikkerhet, så vi er ikke med på det forslaget fra SV.

Dette er forøvrig i tråd med en tidvis relativt pragmatisk holdning i Ap når det gjelder privat vs offentlig eierskap. Derfor kunne nok Bjarne Håkon Hanssen med høy sigarføring gå ut og flagge at forslaget om å redusere utbyttebetaling og verditilbakeføring var håpløse vedtak. I trygg forvissning om at han ikke var alene i Ap om å mene det. 

Så lenge Kristin Halvorsen var opptatt å få løfte hun gav om at hun ville gå av uten full barnehagedekning i 2007, var det greitt å ha de private med, uten begrensninger når det gjaldt økonomiske betingelser. De foreslo riktignok utbytteregulering i 2005, men visste nok at det var spill for galleriet. Private barnehager har vært helt nødvendig. Også for SV. 

Derfor kan det synes som man innad i regjeringen har villet kompensere SV for alle deres nederlag, med en aldri så liten seier i denne saken. Ap kunne nesten ikke ta dissens på utbytteregulering og verditilbakeføring. Det ville ikke sett bra ut. 

Dette er stridens kjerne:

Departementet foreslår følgende regler som begrenser adgangen til å ta ut verdier fra barnehagevirksomheten:

• forbud mot uttak utover rimelig avkastning på investert kapital

• rett for kommunen til å kreve at barnehager der driften opphører, skal betale tilbake verdier akkumulert ved offentlige tilskudd eller foreldrebetaling

• transaksjoner mellom barnehage og eier eller nærstående skal foretas på markedsmessige vilkår

I debatten glemmes ofte det største problemet. Verditilbakeføring. Selv om utbyttereguleringen kan ha problematiske sider, tror jeg den er enkleste å løse. Verditilbakeføring er verre for de fleste og denne er ikke nevnt i media eller debattene. 

Grunnen til at den er verre, er ganske enkel. En kvinnelig gründer (de er i flertall) har f. eks jobbet tilnærmet i dag og natt i mange år for å skape arbeidsplasser og bygge opp noe av verdi for seg og sine, samtidig som hun har  vært nøktern og pløyd alt overskudd tilbake til bedriften. Fordi hun ikke har tatt ut utbytte så vil hun straffes ved et salg, fordi verdiene hun har bygget opp (ut over egne innskutte midler) skal tilbake til kommunen. Det nærmer seg ren konfiskering. Hvem gidder å bruke tid og krefter på sånt?

Hvordan det skal løses er også en gåte. Hvordan finner man igjen hva som er privat og offentlig i barnehagens balanse når man skal selge? Det er sikkert mulig, men hvilket kontrollregime skal til?  Det må jo være et paradoks for regjeringen at kommunenes representant KS i sitt høringsnotat går i mot dette:

KS ønsker at kommunene skal ha ansvaret for at det ikke blir utbetalt tilskudd i strid med reglene for offentlig støtte. Dette synes å være en mye bedre løsning enn å lovregulere uttak av verdier. KS vil dessuten peke på at den generelle konkurransen mellom barnehagene uansett vil begrense muligheten for å ta ut urimelig store verdier fra barnehagedriften i årene fremover

Regjeringen fremstiller det at noen svært få aktører har tatt ut et ganske stort utbytte som et så stort problem at de må innføre restriksjoner. Totalt er det tatt ut 80 mill i utbytte som utgjør 0,7% av samlet tilskudd.  Dette kunne de løst på en  langt enklere måte ved å stille strengere krav til kvalitet og lønns/pensjonsbetingelser i de private barnehagene. 

Ikke for det. Kvaliteten ser ut til å være i orden. Både Epsi og Synovate konkluderer med at private barnehager gjør det bedre enn kommunale. I tillegg ser de ut til å være mer effektive. Så da så. 

Det fremstilles som noe tilnærmet kriminelt å tjene penger i Norge. Spesielt når det gjelder velferd. Så da kan vi jo vente begrensninger for private sykehus, hjemmehjelpstjenester, fastleger, advokater oppnevnt av det offentlige etc. Listen kan bli lang. De får alle store tilskudd fra det offentlige. 

Går forslaget igjennom vil vi se en tilpasning til regelverket. Lederlønninger i private barnehager går opp, spesielt der eier er engasjert i daglig drift. I tillegg kommer de store aktørene til å opprette eiendomsselskaper for å ta ut en høyere husleie. 

Sannheten er at man ikke hadde kommet så langt med barnehageutbyggingen uten de private. De står for vel halvparten av alle plassene. Og fordi spesielt SV vil ramme noen ytterst få, er de villig til å sette dette i spill. 

Jeg synes uttrykket "If it ain't broken, don't fix it." passer særdeles godt i denne saken. Barnehageløsningen vi har nå fungerer godt. Uten de private vil det ikke fungere. Hold fingrene av fatet. 

Andre som har blogget om saken:

Paul Chaffey

Vampus

Are Slettan

PR-Hanssens selvmål

Bjarne Håkon Hanssen har fått mye pepper for sin opptreden i barnehagesaken. Han fortjener hvert eneste korn. Og da tenker jeg ikke i første omgang på den moralske fordømmingen og sorgreaksjonene fra tidligere kolleger.

Espira, landets største barnehagekjede, ønsker å påvirke regjeringens arbeid med å legge frem nye lover til finansierng av barnehager. De to punktene i søkelyset, er forslaget om utbyttebegrensning og verditilbakeføring ved salg av barnehager.

Om First House velges fordi Bjarne Håkon Hanssen jobber der, er vel relativt sannsynlig. Hans bakgrunn skulle tilsi at han hadde kjennskap til prosessen. Og skal vi tro Dagbladet hadde han det. Ikke minst at det fantes en viss uenighet om disse to kontroversielle punktene. Derfor ble strategien at man skulle forsøke å slå en kile i uenigheten. Splitt og hersk. Det ble det fremstilt som SVs forslag som ikke hadde full støtte i Ap. Det er stor sannsynlighetsoververkt for en slik analyse. Ap har ofte hatt et mer pragmatisk syn når det gjelder samarbeid med private og privates mulighet til å tjene penger.

Det er helt legitimt for et selskap som Espira å gjøre dette. De valgte bare feil rådgiver.

Fordi Bjarne Håkon Hanssen/First House (stryk det som ikke passer) ikke hadde dømmekraft til å forstå konsekvensene av kun en telefon til en partikolllega. Kontrollspørsmålet om hva som var det verste som kunne skje dersom dette ble offentlig kjent, ble tydeligvis ikke stilt. Eller noen har svart feil på det. First House solgte skinnet før pølsa var produsert. Bjarne Håkon Hanssen av alle, burde vite at du trenger ikke gjøre noe galt for å finne veien til avisenes førstesider.

Jeg ser at Are Slettan i NA24 anklager de rødgrønne for å utnytte Hanssen til å avspore debatten. Det er å snu saken på hodet. Takke f... for at de avsporer debatten. De ville jo vært enda større amatører enn First House om de ikke hadde gjort det. Men den som har virkelig har avsporet debatten, er deres tidligere partikamerat: Bjarne Håkon Hanssen. Ikke nødvendigvis fordi han har gjort noe galt, men fordi han har vært utillatelig klønete.

Espira må ha trodd at de skulle få en politisk tungvekter med innflytelse nok til å bidra til å endre beslutningene om utbytte og verditilbakeføring. Bak lukkede dører. I stedet sørget First House/BHH for at den smule uenighet som kan ha vært tilstede, forduftet. Plutselig gikk det prestisje i saken og nå er de rødgrønne tro og enig til Dovre faller. Det er så dårlig håndverk at man nesten skulle tro at BHH var leid inn av de rødgrønne.

Har Espira betalt 3500 kr. pr time som er antydet for BHHs tjenester, vet de nå hvordan det er å bli ranet på høylys dag. I tillegg til kostnadene av at forslaget med stor sannsynlighet nå gjennomføres. First House er nok ikke førstevalget deres lenger.

Personlig tror jeg de nye reglene er feil. Hvorfor er penger brukt til barnehager mer høyverdig enn penger brukt til veier. Skal Veidekkes aksjonærer få redusert utbytte eller skal verdien av selskapet ved salg reduseres for offentlige midler til veibygging? Men den debatten blir vi nok snytt for fordi Bjarne Håkon Hanssen satte ballen i eget mål. Og snart blåses kampen av.

Om moral, umoral, rett/galt og de etiske ved denne saken er også interessante, men det blir i en annen bloggpost.

Ventelister og ventelister er to forskjellige ting

Offentlige ventelister har ulik verdi. Noen må være 100% oppnådd til enhver tid. Andre er det ikke så farlig med. Det er vanskelig å tolke de forskjellige utspillene de siste dager, annerledes.

Tora Aasland, forsknings- og høyere utdanningsminister, vikarierer også som kunnskapsminister om dagen. Det har medført at hun refser kommuner som ikke har oppfylt Kristin Halvorsens løfte. Nå er det slutt på tålmodigheten og gulrøttene. Pisken skal frem. Pisk er tydeligvis et underkjent middel til å få folk til å yte noe.

Jeg trodde Tora Aasland hadde hendene fulle med å skaffe forskningen bedre kår.

Det er selvsagt de borgerlige styrte Oslo og Bergen som får gjennomgå. "Englebarna" Tromsø og Trondheim fremheves. Uten at Aasland klarer å reflektere over at det i perioden 2003-2008 har vært en vekst i antall barn i aldersgruppen 0-5 år på nesten 11% i Oslo. Fra 62 974 i 2003 til 69 761 i 2005. (Kilde SSB).Vi vet at byggemarkedet og tomtearealet i Oslo er sterkt presset og de fleste fornuftige mennesker ser at det er en nærmest umulig oppgave for kommunen å nå målet. Ingen andre kommuner er i nærheten av den vekstraten.

VG henger seg på i lederartikkelen i går og har vanskelig for å forstå at f. eks. Oslo ikke klarer å gi alle barn plass i barnehagen. Nå er det mye VG ikke forstår, så det får ligge.

Men det paradoksale er at regjeringen har en annen venteliste som de har 100% kontroll over. Ventelisten til helseforetakene. Den øker kraftig på de aller fleste sykdomsområder. Hvorfor ikke piske Bjarne Håkon Hansen og gjerne Sylvia Brustad?

Det er altså viktigere for denne regjeringen at det ikke står friske barn i kø til en barnehage enn at det står syke barn i kø for å få en psykologitime. Hva det koster av lidelser og i kroner og ører for samfunnet, er kanskje ikke fullt så viktig? For det er vel like enkelt å ordne opp i denne køen som i barnehagekøen?

Men paradoksene er flere. I sin iver etter å nå 100% barnehagedekning har man ingen skrupler med å overlate barna i privatkapitalismens hender. Men de samme private løsningene er en vederstyggelighet når det kommer til barnevernsinstitusjoner eller som en avlastning av det offentlige helsetilbudet. Da får heller noen vente i lidelse og smert. Noen som vil forklare?

Men en ting er sikker. Du vet at du bor i verdens rikeste land, når statministerens viktigste oppgave er å sørge for at "gullungen" får det rette navnet.

Og ennå strever Martin Kolberg med å knekke Frp-koden.

Gratulerer med dagen

Unnfangelsen skjedde i 1949, men et usedvanlig langt svangerskap varte til januar 1958. Da så jubilanten dagens lys. Og den har gitt flere generasjoner mange fine stunder. Foreldre har kanskje fått både en liten fristund, men også deltatt med liv og lyst. Barna har boblet over av glede. Ofte skaperglede. Både i barnehage og hjemme. Hva jeg snakker om?

Legoklossen selvsagt.

Jeg er bittelitte grann eldre og hadde først et forhold til LEGO selv, siden overtok barna og vi har fortsatt flere kasser på loftet, til glede for neste generasjon.

Ole Kirk Christiansen startet egentlig med treleker i 1932 og etablerte selskapet LEGO utledet av ordene "Leg godt." Han oppdaget så plasten og dens muligheter i 1948. Prototypen til legoklossen ble laget i 1949, men ble først markedsklar i 1958. Selv om legoklossen har utviklet seg mye på 50 år, så kan du faktisk sette sammen klosser fra 58 med dagens.

Det er nesten ufattelig at noen klosser med knotter på, kan gi rom for så mye kreativitet og lek. Hvem husker ikke stolte barn som absolutt måtte vise hva de hadde fått til, strålende fornøyde. De fleste som blogger er jo ikke eldre enn at de godt husker sine egne byggverk.

Selv om elektroniske leker nå har gitt LEGO problemer og redusert salg, så er det fortsatt mange barn som setter sammen klosser med samme barnslige glede som jeg gjorde for for en steinalder siden.

Gratulerer med dagen. Gid du lenge, lenge, leve må!

Hvorfor velger de rødgrønne private løsninger?

The heat is on. Daglig fores vi med skrekkscenarier om hvilke ulykker som vil vederfares den norske borger og vårt land, dersom man i det kommende valg stemmer på partier som går inn for private løsninger innen omsorgstjenester. Martin Kolberg er korstogets fanebærer. Det store paradokset er at de rødgrønne velger private løsninger til å ta hånd om våre kjære små.

Nå bør man kanskje ikke overraskes over at sosialister ønsker offentlige løsninger. Det som imidlertid overrasker er at så fort en tjeneste er privat så er den pr. definisjon dårligere enn en offentlig. For å få en indikasjon på om dette stemmer, så kan man jo lese Helsetilsynets diverse tilsynsrapporter fra det offentlige tjenestetilbudet.

Men det store paradokset er at når man snakker om ”bestemor på anbud” og fordømmer at private tilbyr tjenester innen eldreomsorg, så snakker ikke Martin Kolberg om ”barn på anbud”.

Pr. 15. desember 2006 var det 235 000 barnehagebarn i Norge. Av disse befant 46% eller 108 000 seg i private barnehager. Private barnehager hadde desidert sterkest vekst fra 2005 til 2006 med 63%. Offentlige barnehager økte med 37%. I følge SSB.

I Soria Moria-erklæringen har Regjeringen løfter om felleskap, velferdsstat og det offentliges ansvar. På tross av dette beholdt de den forrige regjeringens målsetning om at 70% av utbyggingen skal skje i privat regi. Et aldri så lite paradoks.

Øystein Djupedal har gått mot private skoler fordi "kommersielle skoler" truer den offentlige skolen. Jeg har ikke hørt noe om at private barnehager truer de offentlige. I denne sammenhengen kan vi trygt si at "hensikten helliger middelet"

Kan noen gi meg en god forklaring på at det er helt ok at private tar seg av våre kjære småbarn og tjene penger på dette, men skal holde seg langt unna bestemor?